Vendelrotslekta
| Vendelrotslekta | |
| |
| Systematikk | |
| Rike: | Planteriket Plantae |
| Infrarike: | Streptophyta |
| Overrekkje: | Landplantar Embryophytes |
| Rekkje: | Karplantar Tracheophytes |
| Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
| Orden: | Dipsacales |
| Familie: | Kaprifolfamilien Caprifoliaceae |
| Slekt: | Vendelrotslekta Valeriana L., 1753 |
Vendelrotslekta (Valeriana) er ei planteslekt i kaprifolfamilien. Utbreiingsområdet for artane er på alle kontinent bortsett frå Antarktis, med sentrum for artsmangfald i Eurasia og Sør-Amerika, spesielt i Andesfjella. Slekta inneheld mange artar, inkludert to som finst i Noreg: legevendelrot, Valeriana officinalis L, og vendelrot, Valeriana sambucifolia.[1] Småvendelrot, Valeriana dioica L. er truleg utrydda frå Noreg.
Taksonomi
[endre | endre wikiteksten]Slekta fekk namn av Carl von Linné etter den romerske keisaren Publius Licinius Valerianus som vart sagt å bruke planten som medisin.[2] Personnamnet til keisaren kjem frå Valeria og det latinske verbet valeo som betyr «å vere sterk», jamfør bruken i folkemedisin for behandling av nervøsitet og uro.[3]
32 tidlegare anerkjende slekter, inkludert Centranthus, Fedia og Plectritis, blir no rekna som synonym av Valeriana.[4] Artar i den tidlegare slekta Centranthus er uvanlege når dei har blomstrar med «vridingsretning», det vil seie at dei korkje har radiær eller bilateral symmetri.[5]
Botanikk
[endre | endre wikiteksten]Artane i denne slekta er urteaktige og har vedaktige røter. Dei veks som klatreplantar med fine hår og trekopla, fjørforma blad med taggete kantar. Dei gjev ei sterk lukt når dei tørkar. Blomstrane deira blomstrar i kvastar.[6]
Artar
[endre | endre wikiteksten]Per juli 2024 har Plants of the World Online godkjent over 435 artar og hybridar.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen er ei omsetjing av «Valeriana» frå Wikipedia på engelsk, den 23. september 2024
- ↑ Vendelrotslekta, Artsdatabanken, Trondheim. Henta 23. september 2024
- ↑ Ilieva, Iliana (30. mars 2021). «Names of botanical genera inspired by mythology». GSC Biological and Pharmaceutical Sciences 14 (3): 8–18. doi:10.30574/gscbps.2021.14.3.0050.
- ↑ Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879). «vălĕo». A Latin Dictionary. Perseus Digital Library.
- ↑ «Valeriana L.». Plants of the World Online. Royal Botanic Gardens, Kew. Henta 23. september 2024.
- ↑ Weberling, Focko (1992). Morphology of Flowers and Inflorescences. Cambridge University Press. s. 19. ISBN 0-521-25134-6.
- ↑ Acevedo-Rodríguez, Pedro (April 2020). «Caprifoliaceae» (PDF). Guide to the Genera of Lianas and Climbing Plants of the Neotropics. National Museum of Natural History, Smithsonian Institution.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
- (no) Vendelrotslekta hos Artsdatabanken
- (en) Vendelrotslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Vendelrotslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Vendelrotslekta hos Dyntaxa
- (en) Vendelrotslekta hos ITIS
- (en) Vendelrotslekta hos NCBI
- (en) Vendelrotslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Vendelrotslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Valeriana – bilete, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Valeriana – detaljert informasjon på Wikispecies
