Vilhelm Krag

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Vilhelm Krag

Statsborgarskap Noreg
Fødd 24. desember 1871
Kristiansand kommune
Død

10. juli 1933 (61 år)
Søgne

Yrke skribent, lyrikar
Far Peter Rasmus Krag
Ektefelle Beate Kielland
Born Preben Krag
Vilhelm Krag på Commons

Vilhelm Andreas Wexels Krag (24. desember 187110. juli 1933) var ein norsk forfattar frå Kristiansand. Han er best kjend for lyrikken sin, men skreiv også ei rad romanar og forteljingar, samt skodespel. I dag er Krag kanskje aller best kjend som opphavsmann til den geografiske og sosiologiske nemninga Sørlandet. Peter Krag var far hans, Thomas Krag ein eldre bror.

Liv og gjerning[endre | endre wikiteksten]

Krag byrja i 1889 på latingymnas i Kristiania. Her skreiv han diktet Fandango som vart offentleg framført hausten 1890. Litteraturhistorisk har diktet fått plass som innleiaren til den norske nyromantikken. Frå 1891 til 1897 gav han ut tre samlingar med nyromantisk lyrikk. I 1898 kom samlinga Vestlandsviser, med eit innhald prega av «frisk folkelighet», seinare kom nye diktsamlingar med same tema og form.

Også som forteljar gjekk Krag gjennom dei same fasane som han gjorde i lyrikken. Dei fyrste romanane formidla mykje den same stemninga som i dei nyromantisk dikta. Mellom 1897 og 1918 skreiv han derimot mange fortlejingar med innhald frå det historiske og folkelege i den landsdelen han hadde vokse opp i.

Krag forfatta ei rad skodespel i åra frå 1894 til 1914. Han var sjølv teatersjef ved Nationaltheatret i Kristiania 1908-11. Omtrent samstundes, 1907-09, var han redaktør for tidsskriftet Kringsjaa.

I 1926 kom den fyrste av fire minnebøker, den siste kom ut i 1931. Krag skreiv i alt 43 bøker, dikt, prosa og skodespel. Nest etter Bjørnstjerne Bjørnson skal han vere den mest tonesette, norske lyrikaren. Nærare hundre komponistar har laga meir enn 300 melodiar til dikta hans.

Sørlandet[endre | endre wikiteksten]

Vilhelm Krag presenterte nemninga Sørlandet i ein avisartikkel i Morgenbladet si utgåve for 16. mars 1902.

Krag døydde i Ny-Hellesund i Søgne, der han hadde fritidsbustad i mange år.

Verk[endre | endre wikiteksten]

Dikt
  • Digte, 1891
  • Nat. Digte i prosa, 1892
  • Sange fra syden: Reiseindtryk og stemninger, 1893
  • Nye Digte, 1897
  • Vestlandsviser, 1898
  • Norge: Dikt, 1903
  • Sange. Et Udvalg, 1917
  • Sange fra min Ø, 1919
  • Viser og Vers, 1919
Skodespel
  • Vester i Blaafjeldet, 1893
  • De gode gamle: To enaktere: De gamles juleaften – Solnedgang, 1895
  • Den sidste Dag, 1897
  • Baldevins bryllup, 1900
  • Livet en Leg, 1901
  • Situationens herre, 1903
  • Sangen om Florens, 1906
  • Jomfru Trofast, 1906
  • Slangen i Paradis, 1914
  • Vanitas, 1915

Prosa
  • Hjemve, 1895
  • Den glade løitnant (roman), 1896
  • Fra de lave Stuer, 1897
  • Rachel Strømme Kristiania, 1898
  • Jul i skrivergaarden (noveller), 1899
  • Marianne (roman), 1899
  • Isaac Seehusen (roman), 1900
  • Isaac Kapergast (roman), 1901
  • Lille Bodil (roman), 1902
  • Den gamle Garde (roman), 1903
  • Thea Marie (roman), 1904
  • Hos Maarten og Silius, 1906
  • Major von Knarren og hans Venner (noveller/roman), 1906
  • Krøniken om Hr. Villum (roman), 1913
  • Stenansigtet (roman), 1918
  • Verdensbarn (roman), 1920

Memoarar
  • Min Barndoms Have, erindringer Oslo, 1926
  • Dengang vi var tyve Aar, erindringer Oslo, 1927
  • Heirefjæren, erindringer Oslo, 1928
  • De skinnende hvide Seil, erindringer Oslo, 1931
Andre verk
  • Holmerne de graa (vandringsbok) Kristiania, 1905
  • Vandringsmand (vandringsbok) Kristiania, 1907 (2 opplag)
  • Fra det blaa Bryggerhus: Af en Digters Optegnelser (vandringsbok) Kristiania, 1911 (2 opplag)
  • Hos Maarten og Silius (vandringsbok) Kristiania, 1912 (2 opplag)
  • Sange fra min Ø (dikt) Kristiania, 1918
  • Christianssands Sparebank 18241924: Et jubilæumsskrift (bedriftshistorie) Kristiania, 1924
  • Baldevin. To idyller: Baldevins bryllup. Slangen i Paradis (skuespill) Oslo, 1925
  • Baldevins bryllup, filmatisert og hadde premiere i 1926.
  • Skrifter i utvalg I–IV, Oslo, 1930
I Major von Knarren
II Thea Marie og Stenansiktet
III Maarten og Silius og andre noveller fra Holmerne de graa, Vandringsmann, Fra det blå bryggerhus, Fra de lave stuer og Marianne
IV Dikt fra Digte, Nye digte, Vestlandsviser, Sange fra min ø og Viser og vers

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Herman Smitt Ingebretsen: En dikter og en herre. Vilhelm Krags liv og diktning, Ascehoug 1942.
  • Gunvald Opstad: Fandango. En biografi om Vilhelm Krag. Vigmostad og Bjørke 2002.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]