Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2010

Arkiv
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Kjellar for 2006 Kjellar for 2007 Kjellar for 2008

Godt Nyttår!

Det nærmar seg den siste timen av dette året. Vil ynska alle wikipedantar (eller var det wikipedianarar?) eit godt nyttår! Det skal bli spanande å sjå kva det nye året har i vente for det frie oppslagsverket vårt. Anders 31. desember 2009 kl. 22:32 (CET)

Godt nytt år frå meg også! Trondtr 31. desember 2009 kl. 22:54 (CET).

Godt nytt år alle saman! --Frokor 1. januar 2010 kl. 01:12 (CET)

Godt nyttår, ja. Med håp om eit produktivt wikiår. --EIRIK\^diskusjon 1. januar 2010 kl. 01:29 (CET)

Godt nytt år til alle dykk her på nynorskwikipediaen! --Oddeivind 1. januar 2010 kl. 01:39 (CET)

Til lykke med nyåret! --Knut 1. januar 2010 kl. 10:09 (CET)

Nyttårsønske: 1) Mange fleire personar skriv her, dvs. startar nye, utvidar og korrigerer artiklar her på nynorsk Wikipedia. 2) få til praksis med betre samsvar mellom dei nedteina vilkåra som alle wikipedianarar skriv under, reglar for gjenbruk, i teorien, og det som er praksis ved gjenbruk av artiklar frå Wikipedia. Første bidraget mitt er framlegg om at alle artiklar under Kategori:Omsett med Apertium blir merka på ein slik måte at lesaren ser kva som er originalen – slik som lisenstekstane krev. Godt år til alle lesarar og skribentar frå meg òg! -- Roar 1. januar 2010 kl. 10:47 (CET)

Perlscript for postprosessering av Apertium-output

Eg laga ein ny versjon av perlscriptet som prosesserer Apertium-output. Kommentarar velkomne. Trondtr 1. januar 2010 kl. 16:04 (CET).

Eg gjorde ei lita endring, Trond. Elles føreslår eg å fjerne dagnamn og klokkeslett. Går det an å lage til eit val i skriptet slik at ein kan oppgje originalartikkel, t.d. «--orig "Espen Lind"», og få «Artikkelen er basert på ‘Espen Lind’ frå Wikipedia på bokmål og riksmål, innhenta 1. januar 2009»? Det er iallfall slik eg føretrekk å skrive det. Fiksar skriptet referanseproblemet? Eg har til no berre brukt nettmotoren, men referansar skaper iallfall problem der ... --EIRIK\^diskusjon 1. januar 2010 kl. 16:24 (CET)

Det med klokkeslett er faktisk eit poeng for referansen, mykje kan skje på 24 5imar. Vekedag kom med i farta, berre, når eg leita etter måtar å gjere det på. Det der med å ikkje vise direkte til artikkelen var latskap frå mi side, eg ville ha eit skript der eg kunne lime teksten direkte inn i inputfila utan å skrive inn namnet manuelt (noko script-brukaren må gjere viss vi skal ha ein slik funksjon). La meg tenkje på det. Trondtr 1. januar 2010 kl. 16:45 (CET).

Henvis til revisjonen som er brukt for oversetjinga, ikkje til eit tidspunkt for det er ikkje gitt at siste revisjon er utgangspunktet. Jeblad 1. januar 2010 kl. 17:02 (CET)

Ja, det er sikkert lurt. Trond: OK, eg trudde skriptet vart køyrt på ei fil. Kanskje noko slikt som «skriptnamn --orig "Espen Lind" --rev 1234567 --tekst "Espen Lind bla bla bla bla"». Men med eit alternativ for berre å lime inn teksten også, kanskje? Er dette noko du kan få til, Jeblad? --EIRIK\^diskusjon 1. januar 2010 kl. 18:22 (CET)

Eg eg ikkje så lysten på dette, i og med at det inneber ekstraarbeid til liten nytte. Her er korleis eg omset ein artikkel no, la oss ta Bragerevyen som døme:

1. Opne Bragerevyen på nb for redigering, og skriv inn [[nn:Bragerevyen]]
2. Kopiere innhaldet (inkludert nn-referansen) over på ei lokal fil i apertium-nn-nb-katalogen på mi maskin
3. Lukke fila på nb (eg skriv som regel nn iw som redigeringsmelding)
4. Klikk på nn-lenkja, og få opp eit redigeringsvindauge på nn
5. i Apertium-nn-nb-katalogen min, køyr kommandoen cat nb-inputfil | apertium -d . -u nb-nn | ./wikifix-nb-nn.pl
6. lim output frå Apertium og perlscript-kommandoen direkte på nn (for å dokumentere output frå Apertium). Det hendar eg ikkje limer inn alt, t.d. tar eg litteraturlister frå originalen, for å unngå maskinomsette boktitlar.

Eg kan sjølvsagt lime inn revisjonsnummeret manuelt, eller eg kan gje det som argument på kommandolina. Eg kan for så vidt endre framgangsmåte: Setje inn nn iw, lagre, opne historikken og få url med versjonsnummer, og så gje den til perlscriptet (med ein LWP-modul eller noko), eller nokon annan kan gjere det. Sjølv har eg likevel fokus andre stader enn på denne referansen. Etter mitt syn hadde det vore nok å ha dette i historikken, ein referanse til nb, eller til kva Wikipedia-versjon som helst, kan ikkje erstatte ein referanse til publiserte referansar. Den verkelege referansen er den referanselista som evt. står på nb., og som vi flyttar over til nn, verken nøyaktig eller omtrentleg referanse til nb kan erstatte det. Trondtr 1. januar 2010 kl. 21:15 (CET).

Nei då, det var ikkje så veldig viktig, det er jo ikkje noko problem å leggje det inn manuelt. Når eg snakka om referanseproblem i stad, meinte eg at <ref>-taggane skaper problem når ein køyrer tekst gjennom programmet (iallfall med nettmotoren). --EIRIK\^diskusjon 1. januar 2010 kl. 23:44 (CET)

Går det å få Apertium til å forstå at «en:», «de:» og så bortetter ikkje skal omsetjast? Elles er det best å ikkje køyre interwikilenkjene gjennom omsetjinga og heller lime dei inn separat etterpå, for det vert berre ekstraarbeid av å omsetje dei. --Jorunn 3. januar 2010 kl. 14:29 (CET)

Viss du køyrer den omsette teksten gjennom perl-skriptet som Trond lenkjar til lenger oppe, så vert dette retta tilbake. Omsetjinga gjer også til dømes til at «[[politi]]et» vert til «[[politi]]eit», og det er også noko som skriptet rettar tilbake. --EIRIK\^diskusjon 3. januar 2010 kl. 14:33 (CET)

Finnes det noen (brukervennlig) beskrivelse av hvordan man installerer dette programmet? Jeg fulgte instruksene på wiki.apertium.org og installerte Apertium på Ubuntu 9.10 fra SVN, men kommandoen

echo "Mon tro om Apertium klarer å oversette denne setningen." | apertium nb-nn

gir meg det snodige resultatet

MONNAR @troꋴ @om혢 *Apertium klarar @åস镾ⶕ omsetje denne @setningষᑘ@..혢

Hilsen Kåre-Olav 3. januar 2010 kl. 19:58 (CET)

Flott at du prøver deg fram! Det er mange som står klar til å hjelpe deg med problem. Men du har no klart å kompilere apertium, så du er i mål. Det ser ut til at det er eit kodingsproblem. Du må stille shellet ditt inn på UTF-8. Sjøv har eg i .bashrc-fila mi (Mac 10.6) denne setninga:

• export LC_ALL=no_NO.UTF-8

Eg ser at eg tidlegare har hatt

• export LANG=no_NO.UTF-8
• export LOCALE=UTF-8

Prøv deg fram, og ta gjerne kontakt med meg på Skype eller liknande. Trondtr 3. januar 2010 kl. 20:55 (CET).

Eg får:

echo "Mon tro om Apertium klarer å oversette denne setningen." | apertium -d . nb-nn
Monnar tru om *Apertium klarar å omsetje denne setninga.

Stjerna viser til at "Apertium", pinleg nok, ikkje ligg inne i transferleksikonet (men det gjer ingenting, det blir rett lell). Du for transfer-feil (markert med @) fordi du har kodingsproblem (berre prøv med ei setning utan æøå, eller betre, skift shellet til UTF-8). Vil du ha bort stjernene, legg til -u før nb-nn. Elles ser du at vi ikkje har regel for "mon tro", det må vi ha. Trondtr 3. januar 2010 kl. 21:02 (CET).

Det var nok ikke det som var galt; problemet lå visst i VISL CG-3. Jeg har nå fått det til å fungere etter å ha installert versjonen fra den siste tarballen, i stedet for versjonen som lå i SVN. Kåre-Olav 4. januar 2010 kl. 00:52 (CET)

Så lenge vislcg3-versjonen er minst 0.9.7.5129 bør det fungere med apertium-nn-nb – det kan godt hende at du rett og slett hadde uflaks og fekk ei SVN-utgåve som hadde feil i seg (av og til gløymer ein jo å teste alt…) Kiwibird 4. januar 2010 kl. 08:54 (CET)

Riksveier og fylkesveier

Fra 1. januar 2010 byttet en rekke veier eierskap og dermed også navn. Se no:Wikipedia:Dugnadskontor/Forvaltningsreformen av veinettet i Norge og siste endringer på din favorittvei! ZorroIII 3. januar 2010 kl. 11:59 (CET)

Fylkesvegar og endel internlenkjer i Nordland er retta. --Knut 3. januar 2010 kl. 12:47 (CET)

Fylkesvegane som har fått endra nummer er flytte og lenkjene til dei er endra.

Største delen av arbeidet, å flytte alle tidlegare riksvegar som ikkje er stamvegar til nytt namn og nummer, og endre alle internlenkjer til dei, attstår. --Jorunn 5. januar 2010 kl. 01:43 (CET)

Frist for betaling tå medlemsavgift i Wikimedia Norge

Årsmøtet i Wikimedia Noreg er planlagd i midten tå april, noko som gjer at frist for betaling tå medlemsavgifta for dei som ynskjer stemmerett er 15. januar. — Jeblad 1. jan 2010 kl. 16:59 (CET)

Eg oppfattar det som om Wikimedia Noreg talar med kløyvd tunge. Sjå [1] kontra [2]. Det vert såleis lite med pengar frå meg i denne omgang(forøvrig vart det ikkje opplyst kor mykje). Dette med at bokmålsutgava profilerer seg som "den norskspråklige", har vi jo diskutert før også, så det er ikkje noko nytt heller... Anders 2. januar 2010 kl. 02:49 (CET)

Eg hev lit vanskeleg for å sjå at det her høyrer heime i denne tråden, men du kan få ein forklaring på det du spør om. Det krev ein del arbeid å setja opp ein slik test som DM-aksjonen og ingen tå dei me kontakta som er involvert på nynorsk svarde i tide. Eg og dei involverte frå Ernö diskuterte saka og konkluderte med at me droppa nynorsk då me måtte få folk frå bokmålsutgåva til å gjera jobben for nynorsk, og noko slikt trudde me at ville verta vanskeleg i praksis, eller så måtte folka frå Ernö gjera jobben noko som ville drive kostnaden kraftig i været. Det var to løysingar for aksjonen som ble vurdert, ei med ein eigen aksjon for nynorsk og ei med same artiklane på nynorsk og bokmål på kvar si side tå arket. Teksten i botnen tå arket ville vere den same på båe prosjekta. Den teksten som blei ståande er kort og godt siste utkast på teksten og siste forslag på aksjonsform var med nynorsk på andre sida tå arket. Kjem nok fleire slike prosjekt, så får folk frå nynorsk heller vera meir på frampå då. Jeblad 2. januar 2010 kl. 13:11 (CET)

Eg sitt i Wikimedia Noreg-styret, og representerer naturleg nok nn wp der. Både kollegene mine i WM-styret og folk som har delteke i WM-diskusjonar er positive til nn wp. Vi har rett nok ei uløyst sak, framtida til wikipedia.no-domenenamnet (der problemet dels er motvilje frå ein del folk på nb wp, og dels teknisk), men generelt ser eg at vi på nn får støtte for arbeidet vårt. Slik eg ser det har startvanskane til WM Noreg dei første åra komme av ein kollisjon mellom tre ulike kulturar: ad hoc-dugnadskulturen på Wikipedia, organisasjonskulturen i Wikimedia internasjonalt, og organisasjonskulturen vi har her i Noreg (stikkord: Gerhardsens Tillitsmannen). Alle vi som sitt i WM-styret har sett at nb wp no og då marknadsfører seg som "norskspråkleg", men det er ikkje WM sin politikk. WM-styret sin politikk når det gjeld nn og se-wikipediane er å arbeide for dei. Sett frå vår ståstad her på nn wp er det i vår interesse som ein mindre wp at vi har ein fungerande WM-organisasjon. Situasjonen med at nb wp får lesarane og SNL pengane er ein situasjon vi også kan kjenne oss att i, og løysinga på problemet er i begge tilfelle å ha ein fungerande organisasjon i ryggen. At vi som utgjer WP-samfunnet i hovudsak står attom WM (trass i usemje i sak no og då) er viktigare enn at han har mange medlemmer (sjølv om det låge medlemstalet inneber at vi i styret legg ut reise- og telefonutgifter av eiga lomme). Men altså: Poenget er at wp treng ein organisasjon til å tale si sak, og den organisasjonen er WM. Trondtr 2. januar 2010 kl. 15:53 (CET).

Du gjer ein viktig innsats for WP, Trond, og du argumenterer godt her. Eg skal betale kontigent, men kor og kor mykje?

Tekniske problem må ein finne løysingar på, men kva gjer vi med riksmålsfolk som blokkerer for felles bruk av www.wikipedia.no-domenet, veit eg ikkje. Kanskje har eg større påvirkingskraft som medlem? -Knut 2. januar 2010 kl. 16:07 (CET)

Av manglande passande siteringsfunksjon:"Alle vi som sitt i WM-styret har sett at nb wp no og då marknadsfører seg som "norskspråkleg", men det er ikkje WM sin politikk."

Les ein kommentaren til Kristaga, ser ein at det ikkje er samsvar mellom det Trond seier er vedteken politikk og faktisk politik. Eg går då ut ifrå at styret i Wikimedia Noreg går god for det materiale styret sjølv lastar opp på heimesidene sine??? Anders 3. januar 2010 kl. 00:03 (CET)

Svært godt spørsmål, Anders. Dette brevet har ikkje eg sett før, så her er det eg som har vore for slapp med å passe på WM sin språkpolitikk. Eg har vore med på diskusjonane rundt saka, men ikkje sett på brevet som vart sendt ut. Dette er sjølvsagt ikkje akseptabelt. Filhistorikken seier at forfattarane av brevet er "Ulrik Solum Waagseter og Sindre Veseth Foss hos reklamefirmaet Ernö". Det forklarer korfor brevet har vorte sjåande ut som det gjer, men det gjer ikkje saka betre for det. Eg skal ta opp dette som sak på neste styremøte, og i det heile vere meir på vakt framover. Trondtr 3. januar 2010 kl. 00:31 (CET).

Sitat Trondtr om bruken av wikipedia.no: "... der problemet dels er motvilje frå ein del folk på nb wp, og dels teknisk". Eg trudde Wikimedia Noreg var ein sjølvstendig organisasjon, og det tekniske argumentet held ikkje vatn (ei statisk peikarside skal eg sjølv greie å lage på 30 sekundar). Å dra denne saka ut over fleire år bles ikkje særleg gode signal. --Bep 3. januar 2010 kl. 02:43 (CET)

Ja, WMN er sjølvstendig, men medlemmane våre kjem frå WP-samfunnet. Så ein viss grad av konsensus må vi ha. Til det tekniske: Ja, det går greit å lage ei statisk side, men ei side med lenkje til nb, nn, se er ikkje det vi vil ha (det var det som spora denne saka av sist, då Olve laga ei side ad absurdum). Det vi treng er ei side som er noko meir enn ei omdirigeringsside, nemleg eit fellessøk for alle språka, gjerne også med maskinomsetjing av nøkkelord (med treff på maskinomsetjing viss du skriv maskinoversettelse i søkefeltet). Der er vi ikkje. Grunnen til det er at vi som vil ha ei slik side ikkje har gjort noko for det, og dei som ikkje vil ha det er nøgd med status quo. Vi vil aldri få gjennomslag for ei reint statisk side, også nb-folk som elles stør oss vil vere mot det, og eg er samd med dei i at vi bør få til noko betre: Ei side med fellesnorsk (fellesskandinavisk?) søk, kombinert med det frå forsida som er mest interessant for insidarar. Kanskje ei slags ekspert-side (mindre trivia, mindre nyhende og vekas artikkel, men utvida søkefunksjon i staden for det som finst i dag. Trondtr 3. januar 2010 kl. 14:02 (CET).

Var tilfeldigvis innom denne sida og fann det siste innlegget ditt, Trond. Synest det er trist å bli dregen inn som «[den] som spora av saka sist» og med ordbruk som «ad absurdum». Såvidt eg minnest frå den gongen, prøvde eg å laga noko liknande som det som da låg på wikipedia.dk. Kan du, Trond, seie oss kva du synest om http://wikipedia.dk/ slik den sida ser ut no? Dei daverande skissene mine (ei av dei ligg stadig her) inneheld 12 språk (og det kan sikkert reduserast) — og den noverande danske sida inneheld faktisk 13. Er den danske sida enda meir ad absurdum enn mi tidlegare skisse da? :] At verken mine forslag eller den noverande danske sida er den perfekte sida enno kan vi nok vera hjartans einige om. Men om du synest at eg har gjort noko destruktivt innanfor Wikipedia, så håpar eg du kan ta det opp (eller kunne ha teke det opp før?) med meg — gjerne på e-post, skype eller telefon, slik at eg får mulegheit til å rette opp att ting eg måtte ha gjort feil. -- Olve Utne 3. januar 2010 kl. 18:17 (CET)

Det som skjedde var at dei velmeinte skissene dine straks vart utnytta av motstandarar for det dei var verdt. Så feilen var ikkje din, men dei som utnytta det du hadde laga til å spore debatten av. Om det hadde hjulpe med meir disiplin og betre framlegg veit vi ikkje, motstandarane våre var mot å dele på wikipedia.no uansett, men fekk altså litt for lett match den gongen. Skilnaden mellom ditt og .dk var nettop 12 vs. 4 språk, og for dei som syntes 4 språk var 3 for mykje var dine 12 sjølvsagt nett det dei hadde håpa på å få slåss mot. Det vi må gjere framover er å få denne saka på sporet, med å lage noko betre enn det som er på wikipedia.dk. Trondtr 3. januar 2010 kl. 20:49 (CET).

Kva eg syns om http://wikipedia.dk? Eg liker den (sjølv om det er rettare å karakterisere det som 4 + 8 enn som 12), men det språkpolitiske miljøet i Noreg er ikkje like tolerant som i Danmark, så her får vi ikkje gjennomslag for den. Det vi etter mitt syn bør kunne få til er den same sida som denne (kanskje med meir dynamiske boksar for dei 4 språka; for oss 3+WM), men der vi slår saman dei 4 "søk"-boksane til eit fellessøk. Kanskje tredelt slik: søkefelt - boks for søk på nb/nn/se - boks for søk på nb/nn/sv/da. Trondtr 3. januar 2010 kl. 21:10 (CET).

Vi har sett på flere løsninger på portalproblemet, noen er mer attraktive enn andre. Det er nokså viktig at vi får til en tjeneste som faktisk viser bredden på tvers av de eksisterende prosjektene, at tjenesten er slik at folk bruker den, at alle (eller flest mulig) eksisterende lenker fortsetter å fungere og at alle (eller flest mulig) nye lenker fortsetter å fungere. Det store problemet er å få folk til å bruke en slik side, for brukes den ikke så gir den ingen positiv effekt for noen av prosjektene. Dermed er vi tilbake til hvordan gjøre den attraktiv. De andre problemene er mindre og vi har noen omtrentlige idéer om hvordan de kan løses. Jeblad 7. januar 2010 kl. 18:08 (CET)

Mitt syn: Vi treng eitt felles tverrsøk:

1. Til (default) sv-da-nb-nn (evt. andre kombinasjonar av færre/fleire språk, etter konfigurasjon) går søkestrengar, mindre eller meir manipulert, slik:
   1. same søkestreng (t.d. eigennamn)
   2. modifiserte søkestrengar (via oppslag i tverrskandinaviske ordbøker)
2. Svara blir ordna etter artikkellengde (største artikkel først), eller etter språk (konfigurerbart)

Elles inneheld wikipedia.no lenkjer til dei ulike språkversjonane, til WMN, og til det viktigaste av det vi har på dagens forsider. Resultatet blir ein nettstad som skil seg frå dagens forsider med å vere vidare. Allereie i dag har eg meir sans for nn-nb-sv-da, pga skanwiki-artiklane, enn eg har for den finske, som "berre" har finsk (eg ville ha hatt vekas artikkel på estisk også); det vi gjer er at vi har wikiressursar for eit språkområde på 20 millionar, heller enn eitt for kvart språkområde. Trondtr 7. januar 2010 kl. 19:07 (CET).

Eg likar idéane dine godt, Trond. Vi treng vel ikkje eingong noka eiga ordbok mellom språka, for det kan vel fungere slik:

1. Ein person søkjer på «Kviterussland», eit ord som får treff på Nynorsk Wikipedia.
2. Motoren søkjer i artikkelen etter lenkjer som går til no:, sv: og da:
3. Dei ev. andre artiklane dukkar opp i den rekkjefølgja nedanfor nynorskartikkelen.

I dei tilfella der nynorskartikkelen heiter det same som bokmålsartikkelen, trur eg vi her på nn: kan leve med at det er bokmålsartikkelen som dukkar opp øvst. Det må då vere ein relativt enkel måte å gjere det på (for dei som kan å programmere slikt)? --EIRIK\^diskusjon 7. januar 2010 kl. 19:23 (CET)

Det er drodlet på en løsnng med en statisk side som bruker Javascript for å aksessere søkefunksjonen i de enkelte språkene, og som så bruker IW-lenker for å finne artikler på de andre språkene utfra det eller de språkene hvor det er treff. Det gjør at selv om det søkes på ett språk så kan en få treff på andre språk. Hvis det kun er ett treff så kan brukeren omdirigeres til riktig side. Hvis det er treff på flere sider så må noe vises frem på en aggregert form, det er noe vanskeligere. Hvis vi skal åpne for fritekstsøk og ikke bare søk på titler så er det vanskelig, fornuftig samsortering er veldig vanskelig. Skal vi ha en dropdown-liste slik som i søkeboksen til Wikipedia så er det vanskelig. Ved å bruke Javascript for å drive siden oppnår vi noen nokså elegante fordeler, vi kan med en enkelt nokså råtten server ta unna et høyt trafikktrykk, den gjør jo egentlig veldig lite, mens all tung trafikk havner på Foundations servere. Jeblad 7. januar 2010 kl. 19:53 (CET)

Eg likte ikkje at ei konstruktivt framlegg vert karakterisert med ord som «in absurdum», men orsakinga ovanfor er vel god nok. Diskusjonen om tekniske løysingar forstår eg ikkje, og ikkje vil eg bruke tid på å forstå han. Men eg veit at ei felles søkjeside er mogleg å få til. Ikkje er perfekt side, men ei side som er så god som det er mogleg å få ho. Nokre bokmålsfolk er så vrange at dei vil vere mot uansett; dei kan vi ikkje ta omsyn til. Eg har tillit til at eit fleital av bok-og riksmålsbrukarar prioriterer Wikipedias beste framfor kampen mot nynorsken.

Og enno har ingen sagt kva kontigenten er, og kva for kontonummer.....--Knut 7. januar 2010 kl. 22:25 (CET)

Du finner infoen du spør om på Wikimedia Norge: Bli medlem. Jeblad 8. januar 2010 kl. 02:53 (CET) (Problemet vi sliter med er at vi gjerne vil gjøre så mye og har så alt for lite tid.)

Dugnaden...

Som de ser rasa eg gjennom artikkellista, eg er vel litt over halvvegs i B. Spørsmålet mitt er om det er greitt at eg gjer det sånn, vips gjennom alle, og så tar vi oppryddinga etterpå (eller undervegs, for all del). Evt. kan eg stoppe her. Trondtr 4. januar 2010 kl. 20:35 (CET)

Så lenge dugnaden er så kontrollert (med avstemming med OK-merke for kvar artikkel), tykkjer eg du berre kan rase vidare. Men eg tykkjer du bør gjere deg opp eit inntrykk over kvaliteten før du omset dei ukritisk. Ein dårleg artikkel blir ikkje særleg betre av at han står på nynorsk. Eg har fått meg 8-4-jobb (konsulentoppdrag) no, så eg skal bidra med litt språkvasking framover. --Bep 4. januar 2010 kl. 20:52 (CET)

Eg hoppar over artiklane der det står treng opprydding og liknande. Trondtr 4. januar 2010 kl. 21:09 (CET).

Eg legg inn C og D også, men etter det trur eg vi må bremse opp litt viss vi skal greie å hente oss inn att, eller kva seier de? --EIRIK\^diskusjon 4. januar 2010 kl. 21:51 (CET)

Ja, absolutt. Trondtr 4. januar 2010 kl. 22:32 (CET).

Trond: Det gjer ikkje noko om du legg inn frå Brukar:Eirik/K–O òg, men dei er del av eit anna prosjekt, og ikkje eigentleg med på dugnaden. Men no er C og D på plass. --EIRIK\^diskusjon 4. januar 2010 kl. 22:42 (CET)

Der vart det både K-O og C-D, men no får vi ta Apertium-pause og opprydding... Trondtr 5. januar 2010 kl. 00:05 (CET).

Næmmen, jeg fant jo artikler jeg har skrevet på listene deres! :) Et forslag til dere, lag et script som påviser hvilken artikler på bokmål som har stor trafikk og som mangler på nynorsk. Disse artiklene er viktige å få oversatt slik at trafikk, og ranking, øker fra dagens nivå. Det er vanskelig å respondere på trafikkspikere, men månedstall er helt greit for å ta gjengangerne. Muligens kan jeg ha noe liggende som kan brukes. Jeblad 7. januar 2010 kl. 18:28 (CET)

Resultat for sist måned, Brukar:Jeblad/Toppliste. Jeblad 7. januar 2010 kl. 19:01 (CET)

Interessant resultat, med enkelte overraskande artiklar. Rart at artiklar som spiss fleinsopp, Episodar i Mot i brøstet og Anette Bøe er på toppen. Det er derimot ikkje rart at artiklar som Twilight-serien er på topp. --KRISTAGA^α-ω 8. januar 2010 kl. 12:55 (CET)

Neste tråd viser kor viktig denne dugnaden er (altså å lage artiklar for dei mest populære oppslagsorda). Viss den nynorsk 1/40 er rett, og viss forklaringa er mekanisk (1/10 av brukarane har 1/4 av artiklane å lese), inneber dette at vi må satse på å få fleire toppartiklar, som dei på Jeblad si liste. Statistikken blir sjølvsagt også styrt av andre faktorar (jf. t.d. en wp sin posisjon på dei ulike landa i den internasjonale statistikken). Men altså: Fleire artiklar, ja. Trondtr 15. januar 2010 kl. 14:51 (CET).

Statistikk over wikipediabruk

Representerer dette røyndomen? Eller kan det vere at utvalet er for spinkelt?:

http://stats.wikimedia.org/wikimedia/squids/SquidReportPageViewsPerCountryBreakdown.htm

Norway (0.6% share of global total)

Wikipediaspråk	Andel av sidevisningane i Noreg
English Wp	46.8%
Norwegian Wp	38.9%
Portal	4.8%
Russian Wp	2.1%
German Wp	1.1%
Swedish Wp	1.0%
Nynorsk Wp	1.0%
Other	4.3%

Kanskje skal vi nøye oss med å feire at vi er på lista? nnwiki er trass alt meir nytta enn islandsk, latin og ei heil rekkje andre språk.

Eller skal vi sette oss eit mål om å bli den tredje mest nytta wikien i Norge (større enn russisk og tysk) og minst 10% så mykje nytta som nbwiki? -- Hogne 14. januar 2010 kl. 15:07 (CET)

Meget interessante tall, av flere grunner. I tillegg til å vise at Wikipedia på nynorsk har et stykke vei å gå før det får en bruk som står i samsvar med antall nynorskbrukere i landet så underbygger det min påstand om hvem som er Wikipedia på bokmål/riksmåls største konkurrent, nemlig Wikipedia på engelsk!

Noen vil vel si "Javel - og hva så?", men jeg mener dette er litt av en bombe - og det bør få politikerne til å hoppe i stolene. Satt på spissen så mener jeg at dette viser en utvikling hvor et par generasjoner til vil føre til at engelsk i praksis har fortrengt både nynorsk og bokmål/riksmål.

Hadde jeg vært norsk politiker og opptatt av språk så hadde jeg brukt dette som en brekkstang for å få store ressurser til Wikipedia på norske språk; samisk, nynorsk og bokmål/riksmål. Og med store ressurser her så snakker vi hundretalls millioner i året. Dessverre vil nok dette neppe skje over natten, men om jeg har rett så har vi her meget gode argumenter for en dramatisk oppgradering av det offentliges involvering i Wikipedia på norske språk. Hva hjelper det vel om vi er verdens rikeste land om vi har gitt våre nasjonale språk på båten og snikinnført engelsk? Ulflarsen 15. januar 2010 kl. 06:02 (CET)

Eg kjenner meg viss på at dei færraste norske lesarane i utgangspunktet prioriterer språkpreferansar mellom nb og nn. Dei oppsøkjer wikipedia gjennom portalsida eller gjenom google. Portalsida koplar vidare til nb, det kan gjerast noko med. Google set nb-artiklar langt framom tilsvarande frå nn, utan at eg veit kvifor.

Vi må arbeide for å bli meir synlege, så vil fleire sjå at det er vel verd å sjekke både nynorsk, bokmål og svensk wikipedia om dei vil hente lettilgjengeleg info om eit emne. --Knut 15. januar 2010 kl. 07:27 (CET)

Det er fleire tal som nok vekkjer mistanke om at ikkje alt er heilt korrekt i statistikken, samtidig som enkelte tal gir grunn til ettertanke. Det som kallast «portal» er trafikk på www.wikipedia.org, ikkje wikipedia.no. Statistikken er lagd på bakgrunn tå proxyloggen og wikipedia.no er ikkje innom der så blir ikkje med. Den diskusjonen kan difor avsluttast her og no. Tala «share» er relative tal for trafikk til engelsk Wikipedia, kor stor andel tå trafikken til akkurat denne wikien kjem frå dette landet. Så langt nokså enkelt det heile.

Når det gjeld kvifor så mykje trafikk går til engelsk så kjem det i hovudsak tå at nordmenn er flinke på engelsk. Det er ikkje enkeltpersonar og kor flinke dei er som er bestemmande her men kor flinke heile språkgruppa er på engelsk. Det er kjent at svenskar er mindre villige enn nordmenn til å gjera seg forstått på andre språk og det kan forklare forskjellen mellom Noreg og Sverige. Ein annan ting som kan forklare ein del tå forskjellen er at det finnest ein handfull personar som har vert veldig verbale med å anbefale engelsk Wikipedia i Noreg og hevda at bokmålsutgåva er dårleg og nynorskutgåva er sers dårleg. Slikt vil over tid spreie seg og får konsekvensar. Eit tredje forhold er at mange aviser lekkjer til engelsk Wikipedia og øyker dermed fokus på dette prosjektet. Tilsvarande lekkjer dei lite til nynorsk.

Så er det nokon mogelege feilkjelder. Tidligare var det kjent at enkelte nettleverandørar brukte nummerseriar som blei tolka som om dei kom frå andre land. Eg veit at dette gjorde at nokon nettleverandørar blei plasserte i Nederland, kanskje me kan sjekke våre eigne IP-nummer og sjå om dei hamnar utanskjærs. Tidligare var det også ein teleoperatør som opererte i Murmansk som var kopla til det norske telenettet, om dette fortsatt gjeld og om det inkluderer nettleveransar så kan det forklare den store russiskandelen.

Trafikk er ikkje bare snakk om andel brukarar tå språket, det er også snakk om kva artiklar som er tilgjengelig på dei enkelte prosjektane. Går talet på artiklar opp for eit prosjekt så vil ein forholdsvis større andel av trafikken gå til dette prosjektet. Brukar me eit litt konservativt tal på nynorskbrukarane, for eksempel 10%, og set storleiken til omtrent 25% tå bokmålsutgåva, så skulle nynorsk hamne på 1/40 -del tå bokmål. Det er nokså dead on for å bruke «nynorsk», relativ trafikk i Noreg på bokmål er 38,9% og nynorsk er 1.0%.

Så kva kan gjerast? Økt synlighet på viktige artiklar, er noko ofte i nyheitene så må det lagast artiklar på nynorsk. Kontakt lokalaviser og forklar at det fins eit nynorskprosjekt, alt for ofte må eg og andre som snakkar med avisfolk fortelje dei at det fins ein nynorsk Wikipedia. Eit kjempeproblem er at der nynorsk har unike artiklar som ikkje fins på bokmål så vil rett og slett ikkje nynorskartikkelen ranke bra. Korleis me skal løyse dette problemet veit eg ikkje.

Sjå også Eiriks forfatterblogg: Wikipedia-statistikk og språk. Jeblad 15. januar 2010 kl. 13:18 (CET)

Namn på språk

Her på nn: har meg lenge følgd engelskutgåva i det å tilføya «språk» etter namn på språk som også kan vera adjektiv. Dette meiner eg er ein unødvendig regel som gjer titlane unødig kompliserte. Eg ser at både sv: og no: er einige i dette, og skriv om språk som t.d. no:fransk og sv:franska. Også Språkrådet oppgjev namn på språk utan noko «språk» bak. Me hadde ein diskusjon om dette for nokre år sidan, men då var me få har, og no har til og med ein av forkjemparane for bruken av språk-leddet ymta om at han har skifta meining. Er det ikkje på tide med ein ny flytteaksjon? Eller finst det nokon grunn til å halda på slike fordyrande mellomledd? --Ranveig 16. januar 2010 kl. 17:58 (CET)

Samd. --Frokor 16. januar 2010 kl. 18:31 (CET)

Det enklaste er det beste, også her. «Svensk» er enklare enn «Svensk språk» , men om forenklinga er så stor at det er verd den store ryddejobben, det er eg usikker på. -Knut 17. januar 2010 kl. 09:34 (CET)

For viss vi gjer det til ein fast regel å leggje til «Sjå òg Sverige og svenskar.» øvst i desse språkartiklane. --EIRIK\^diskusjon 17. januar 2010 kl. 15:25 (CET)

Ei slik endring skapar ein god del tvetydigheiter som må løysast opp i de enkelte artiklane. — Jeblad 17. januar 2010 kl. 15:42 (CET)

Sjå og-tilvisingane til land og folk som bruker språket kan kanskje like godt flettast inn tidleg i innleiinga, eller i infoboks? I noverande «svensk språk» står jo Sverige (og Finland) der allereie. Vil ei linje for talarar der me nemner svenskar, finlandssvenskar og eventuelle andre. Eller må dei stå før artikkelen? --Ranveig 20. januar 2010 kl. 13:51 (CET)

Nei, ikkje nødvendigvis, berre det ikkje vert for «vanskeleg» for dei som ikkje hadde tenkt å lese om svensk språk. --EIRIK\^diskusjon 20. januar 2010 kl. 15:42 (CET)

Noe statistikk

Norsk (nynorsk) Wikipedia hadde i august 82Khits/dg, med forholdstallet til bokmål på 3,1 gir dette 26Ksesjoner/dg, som tilsvarer 45-55 på TNS-Gallup (litt optimistisk). Ranking på 45-55 på TNS-Gallup tilsvarer noe ala Lommelegen, Biip.no, Dagsvaisen, Romsdal budstikke og Agderposten. Wikistics og dataene fra Foundation stemmer ikke helt overens, Wikisticks gir mer trafikk på nynorsk. Som bokmålsmann tror jeg at jeg må legge inn en protest på det her! — Jeblad 18. januar 2010 kl. 15:43 (CET)

Det kan se ut som om Norsk (nynorsk) Wikipedia har omtrent de samme tallene som Store Norske. Interessant! — Jeblad 18. januar 2010 kl. 16:54 (CET)

Interessant, men det høyrest mykje ut. Finst det nokon historikk som fortel om me blir meir brukt enn før? --Bep 18. januar 2010 kl. 18:46 (CET)

Tallene på 82Khits/dg kommer fra Wikisticks traffic statistics som igjen er fra loggene til proxyserverene. Jeg tror ikke det er feil på dette tallet. Forholdstallet mellom sidevisninger og sesjoner ble beregnet sist vinter og er fra bokmålsutgaven. (Javascriptet det ble så mye bråk om…) Dette tallet er det knyttet en del usikkerhet til for grunnlaget er litt lite, men jeg tror tallet er likt for bokmål og nynorsk. Antall sesjoner er så sammenlignet med tilsvarende tall på topplista til TNS-Gallup. I dagens artikkel i Aftenposten sies det at SNL har 130Kbesøkende i løpet av en uke. Tall for antall sesjoner over en uke på et leksikon er sammenlignbart da relativt få har flere sesjoner innenfor et såvidt kort tidsrom.

Hvorfor 1/10 og ikke 1/40 -del? Jeg antok i et innlegg jeg skrev tidligere at fordelingen av treff på artikler er flat. Det er den nok ikke. Spørsmålet er om nynorsk har dekket tilstrekkelig mye av «long tail» for bokmål til at det kun er antall nynorskbrukere vs bokmålsbrukere som er bestemmende, hvilket jeg tror er tilfelle eller er veldig tett på virkeligheten. — Jeblad 18. januar 2010 kl. 21:11 (CET)

Deleknappar på nynorskutgåva

Deleknappar vist oppe til høgre. Idé for utforminga er henta frå NRKbeta.

Arkfanen «dele» opnar ein eigen boks med deleknappar. Dette gjev langt fleire delemogelegheitar, noko som er kjekt då det fins svært mange sosiale nettstadar.

Eg har litt blanda meiningar om deleknappar (del på Twitter, Facebook, YouNameIt), men kanskje kan det være eit aktuelt verkemiddel for å få opp ranking på artiklar. Det som skjer er at folk når dei bruker knappane så postes det ein notis på ei tå dei lista nettsidane. Når Google og andre søkemotorer indekserer sida så finn dei lekkjer til nynorskartikkelen og vil ranke den opp. Rent praktisk vil deleknappane bli plassert oppe til venstre under der det står «logg ut». Knappane vil bli lagt til med Javascript så dei vil dukke opp uten at noko trengs endrast i wikikoden for artiklane. Visuelt vil knappane skli opp og forstørres når det blir peika på dem. Dette er fordi plassen er begrensa, samtidig som ein gjerne vil ha med fleire mogelege val og ynskjer betre lesbarhet. — Jeblad 16. januar 2010 kl. 16:26 (CET)

Eg er også litt skeptisk til det der. Slike deleknappar har dei mellom anna på SNL, og det er irriterande ofte ein uønska boks opnar seg fordi ein tilfeldigvis sneiar borti med musepeikaren. Og så skaper dei visuell støy. Sjølvsagt hadde det vore fint å få folk til å dela artiklane meir, men det finst nå dei som får det til allereie--ikkje dei mest teknofrelste heller, etter det eg har sett. --Ranveig

Er det forslaget om deleknapper du argumenterer imot, den foreslåtte plasseringen eller SNL sin implementering? — Jeblad 16. januar 2010 kl. 17:00 (CET)

Alt. Men eg ser at dei kan vera nyttige, og viss me fekk til ei mindre iaugefallande og betre fungerande løysing enn t.d. SNL, ville eg ha mindre imot dei. --Ranveig 16. januar 2010 kl. 17:19 (CET)

Nytt forslag til høgre. Dette er ikkje berre eit eksempel, dette er no ein fungerande tilleggsfunksjon på bokmålsutgåva. Det er ikkje noko i vegen for å la alle få ein slik ekstra arkfane. Det er i tillegg til ikoner brukt tekstlekkjer. Dette gjer det mogeleg å få med fleir tå dei mange hundre slike nettstadar som fins. — Jeblad 17. januar 2010 kl. 15:19 (CET)

Eg forsøkte å installere funksjonen på nb-kontoen min, utan å forstå korleis dette er meint å fungere. Men uansett: Så lenge dette er ein valfri tilleggsfunksjon, er det vel ingen fare å installere han? Så kan vi sidan ta stilling til om knappen skal bli standardutrusting. --Knut 17. januar 2010 kl. 16:38 (CET)

Gå til no:Spesial:Innstillinger og velg arkfanen «Tilleggsfunksjoner». I gruppen «Verktøy» vil du finne valget «Dele: Velge alternative nettsteder for å dele en lenke til artikkelen». Huk av i avhukningsboksen og trykk «Lagre» nederst på siden. Gå til en tilfeldig artikkel, for eksempel no:Hardrock, det vil da dukke opp en ekstra arkfane «dele». Ved å trykke på denne vil det komme en egen boks med lenker i toppen av siden. Hvis arkfanen ikke dukker opp så må nettleserens mellomlager tømmes. I nettleserne Mozilla og Firefox: trykk Ctrl-Shift-R, Internet Explorer: Ctrl-F5, Safari: Cmd-Shift-R i engelskspråklig versjon, Cmd-Alt-E i norskspråklig versjon, Konqueror og Opera: trykk F5. Husk også på at dette er en funksjon som er implementert med Javascript slik at om script er slått av i nettleseren så vil det ikke dukke opp noen ekstra arkfane.

Hvis tilleggsfunksjonen skal settes opp her så må det legges til en oppføring i MediaWiki:Gadgets-definition (no), og om navn på funksjonen er det samme som på bokmålsutgåva så må også MediaWiki:Gadget-share-article (no), MediaWiki:Gadget-share-article.js (no) og MediaWiki:Gadget-share-article.css (no) opprettes. Ei hjelpeside er på Hjelp:Dele artiklar (no). Selve definisjonene ligger på siden MediaWiki:Share-article (no). Grunnen til at denne siden ikke er i det ordinære malrommet er at dette kan åpne for et sikkerhetsproblem. Normalt skal ikke dette være et problem, men better safe than sorry.

Det vil bli lagt til en del flere definisjoner, men det kan ta noe tid før alle er på plass. — Jeblad 17. januar 2010 kl. 21:08 (CET) — Jeblad 17. januar 2010 kl. 21:08 (CET)

Dette ser ut som ei svært god løysing. For! --Ranveig 17. januar 2010 kl. 21:15 (CET)

Da er det noe som fungerer akseptabelt, men uten at det er testet for samtlige listede nettsteder. I tillegg til denne funksjonaliteten så tror jeg det kan være lurt å lage noe som gjør det synlig for brukere når en artikkel ranker dårlig på Google og andre søkemotorer. Akkurat hvordan dette skal løses er litt tricky da det er uaktuelt å gjøre en kontroll mot en søkemotor hver eneste gang en artikkel aksesseres. — Jeblad 18. januar 2010 kl. 04:21 (CET)

Dette er ein god ide. Støttes stykkjet 27. januar 2010 kl. 00:29 (CET)

Ser ut som det fungerer greit på bokmålsutgåva, men da som tilleggsfunksjon. Eg kan ikkje sjølv legge til slikt på nynorskutgåva, så enten må nokon andre gjere det eller så må eg ha meir rettighetar. — Jeblad 31. januar 2010 kl. 15:18 (CET)

Takk for arbeidet og oppskrifta! Dei ser ut til å verka for meg (men eg har ikkje testa alle nettstadene). --Ranveig 31. januar 2010 kl. 18:12 (CET)

Felles dugnad med bokmål?

Er det mulig å få til en felles dugnad med bokmål på tilpassing av Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845? Det blir vel en del oversetting begge veier, men håpet er at vi kan trekke på de som kan noe om de enkelte personene på begge prosjektene. Se også Digitalisert norsk litteratur på Tinget. — Jeblad 3. februar 2010 kl. 01:30 (CET)

Stilig! Håpar noen får tid, eg har dessverre ikkje det nå... Det blir litt av ein jobb å skrive ut teksten fra dei innskanna sidene. Fins det eit tekstgjenkjenningsprogram som taklar frakturskrift? --KRISTAGA^α-ω 3. februar 2010 kl. 08:56 (CET)

Tror det finnes noe, men teksten er nokså komprimert så den må nok uansett skrives om. En første tilnærming blir vel å finne ut hva som er navnene som er brukt på bokmål og nynorsk, sjekke hva som kan oversettes mellom prosjektene, og så få på plass eksternlenker til sidene på Runeberg. — Jeblad 3. februar 2010 kl. 12:29 (CET)

Det er allereie køyrt OCR på tekstane på Projekt Runeberg, men dei treng korrekturlesing. Slik eg ser det, er vel det fyrste steg i prosessen? (Ev. kan det òg leggjast inn på norske Wikisource.) --EIRIK\^diskusjon 3. februar 2010 kl. 14:30 (CET)

Morsomt, der går det unna! :D — Jeblad 3. februar 2010 kl. 15:34 (CET)

Korleis endre på innhaldsboksar

Eg har nett oppdatert artikkelen Dagbladet med rett redaktør etter at Anne Aasheim trekte seg 21. januar i år, men eg får ikke gjort rettinga i innhaldsboksen til høgre på sida. Nokon som har tips eller råd? --195.139.16.34 8. februar 2010 kl. 12:12 (CET)

Boksen ligg som ein eigen mal, Mal:Dagbladet, som ein må gå inn og redigera for seg. Eigentleg burde malen vera såpass enkel at han kan brukast saman med artikkelen -- men akkurat no er han altså ikkje det. --Ranveig 8. februar 2010 kl. 12:24 (CET)

Testing av Atekst

Wikimedia Norge har hatt noen diskusjoner med Retriever om tilgang til Atekst (no). Dette er et redaksjonsarkiv for flere av avisene i Norge. Vi diskuterer alternative løsninger for å lenke direkte til artikler, muligens vil lesere få gratis adgang til artikler som er brukt som referanse hos oss. Mange kjenner denne tjenesten, men for mange er den ukjent. For å få et inntrykk av tjenesten er det mulig å få tildelt bruker og passord for en kortere tid, foreløpig en måned. For å få oversikt over bruken, samtidig som vi får litt statistikk, vil skribenter bli plassert i en av fem grupper; Medlem i Wikimedia Norge, Administratorer på bokmål, Administratorer på nynorsk, Skribenter på bokmål og Skribenter på nynorsk. Husk å oppgi brukernavn. I utgangspunktet setter vi en grense på 500 bidrag for skribenter før de får tilgang, men grensa blir fleksibel om du har mange bidrag siste måned og tilsvarende høy om du er tatt for trolling. Hvis du synes det er skummelt å sende epost direkte til undertegnede kan du bruke Special:E-post/jeblad, men da må du passe på å skrive om du er administrator eller vanlig skribent. Er du aktiv på et annet prosjekt så skriv hvilket det er. Det kan ta noe tid å sende ut svar om det blir mange forespørsler. — Jeblad 10. feb 2010 kl. 18:37 (CET)

Eit spennande tiltak frå Wikimedia Noreg som eg håpar så mange som mogleg nyttar seg av! --EIRIK\^diskusjon 10. februar 2010 kl. 22:05 (CET)

Epostvarsling av endringer på overvåkingslista

Det er en diskusjon på bokmålsutgaven om å slå på epostvarsling av endringer på artikler som står på overvåkingslista, Tinget: Epostvarsling av endringer på overvåkingslista. Jeg kommer til å poste en forespørsel på Bugzilla om dette og tar med nynorsk samtidig, det tar vel litt tid å få gjort endringen så det bør være tid til å si ifra om nynorsk ønsker en annen løsning enn bokmål. Det blir vel også litt diskusjon om hva som er mulig å få til. Hvis brukere skal få eposter så må de selv huke av for dette på Spesial:Innstillingar, men nødvendig valgboks er ikke tilgjengelig i dag. Se også Bugzilla: Bug 22497 - Enable email notification at Norwegian Bokmål and Nynorsk Wikipedia. — Jeblad 12. februar 2010 kl. 14:34 (CET)

Skal vi få til dette må antakelig flere si om dette er ønsket eller ikke. — Jeblad 14. februar 2010 kl. 11:07 (CET)

Berre interessert om det er slik at overvakingslista vert todelt. Eg har alle artiklar eg har oppretta på overvakingslista mi, og er ikkje interessert i epostvarsling om alle desse. --Frokor 14. februar 2010 kl. 11:53 (CET)

Ja Eg synst vi skal få installert denne funksjonen. Per dato er eg ikkje interessert i å aktivere ein slik funksjon sjølv, men det kan endre seg, og det er ingenting å tape på at vi får ein slik valboks på funksjonslita. --Knut 14. februar 2010 kl. 12:15 (CET)

Ja. Presisering: Eg er samd med Frokor: eg vil helst ha ei todeling, der eg kan ha alle artiklar eg bidreg til på overvåkingslista, men ei mindre gruppe med e-postvarsling. Går ikkje det vil eg likevel at funksjonen skal bli implementert, så får dei som finn ho nyttig bruke henne (eg kjem nok til å prøve om det er nyttig). Trondtr 14. februar 2010 kl. 12:34 (CET).

Ja herfrå og. --Ranveig 14. februar 2010 kl. 12:36 (CET)

• kommentar, eg er ikkje sikker på om det er mogeleg å få varsling på berre nokre artiklar, men det er ein interessant tanke. Det er mogeleg å setje opp utvidinga slik at den berre fungerer på diskusjonsrom. — Jeblad 16. februar 2010 kl. 21:31 (CET)

Å skilje artikkelrom og diskusjonsrom frå kvarandre er ikkje interessant. Har ein 3 000 artiklar på overvakingslista si, så er ein kanskje berre interessert i epostvarsling for 100 av dei (om det er arikkel eller diskusjon). --Bep 17. februar 2010 kl. 00:22 (CET)

Referat frå møtet i Val- og kontrollkomiteen i WM Noreg, 2010-02-01

Referatet frå møtet i Val- og kontrollkomiteen i Wikimedia Noreg den 1. februar er no lagt ut på nettstaden til foreininga. For Val- og kontrollkomiteen, --Kjetil_r 12. februar 2010 kl. 14:50 (CET)

Flagging

Korleis kan ein flagge artiklar?

--Huffameg 17. februar 2010 kl. 12:59 (CET)

Du kan leggja inn slettemal ved å skriva inn {{slett}}, du kan merkja for mangel på objektivitet gjenn om å skriva inn {{objektivitet}} osb. Om det finst eit oversyn her ein staden over merke, anar eg ikkje. --Harald Khan Ճ 18. februar 2010 kl. 19:38 (CET)

Her er ei oversikt over alle malar.--Andreasv 19. februar 2010 kl. 08:35 (CET)

Folketalet i kommuneartiklane

Har blitt borte i dei kommunane i Møre og Romsdal som eg har sjekka. Kan nokon fikse dette? --Egil Arne 17. februar 2010 kl. 23:31 (CET)

Me har ordna ein ny mal som handsamar innbyggjartal for kommunane, og nokre av tala vert ikkje syna grunna noko manglande info for denne nye malen. Eg har fiksa dette for fylka Østfold til Rogaland so langt, og skal rette på Hordaland og M&R i kveld.--Fleinn 18. februar 2010 kl. 20:15 (CET)

Takk! Svært godt jobba! --Egil Arne 25. februar 2010 kl. 23:33 (CET)

Veni, vidi, Wiki

Gjer merksam på denne, som og var å finne i papirutgåva av Vårt Land. Forfattaren er kulturjournalist i avisa.--Andreasv 20. januar 2010 kl. 08:33 (CET)

Erketypisk, uopplyst artikkel. SNL bør nok få millionane sine, men ikkje på dette grunnlaget … --EIRIK\^diskusjon 20. januar 2010 kl. 15:55 (CET)

Eg har enno til gode å høyre eller lese ein Wikipedia-kritikar som har kunnskap om Wikipedia. Det er trist, for kunnskapsbasert og konstruktiv kritikk hadde vi (som alle andre) hatt god bruk for. Trondtr 22. januar 2010 kl. 09:28 (CET).

Skal me få god kritikk, må me nok gjera det sjølve -- som med alt anna på Wikipedia! --Ranveig 22. januar 2010 kl. 09:42 (CET)

Duverda for ein grenselaus arroganse! Eg meiner sjølv at eg var rimeleg konkret i kritikken min då eg slutta her, men han var altså ikkje «kunnskapsbasert, konstruktiv eller god». Og då kan de altså berre sjå bort frå han? Etter fleire års arbeide her meiner eg at eg hadde nok av bakgrunn for eigne meiningar. --Ekko 22. februar 2010 kl. 12:00 (CET)

Du skal ikkje sjå bort frå at nokon kvar har teke kritikken til seg, men han har ikkje alltid vore lagt fram slik at ein kan svara på ein god måte. --Ranveig 22. februar 2010 kl. 12:27 (CET)

«Eg har enno til gode å høyre eller lese ein Wikipedia-kritikar som har kunnskap om Wikipedia» skreiv Trond. Jaja. Men det siste poenget ditt tek eg til meg, eg ser du kan ha rett der. --Ekko 26. februar 2010 kl. 09:17 (CET)

Eg hoppar inn med ein kommentar til Ekko midt i tråden her: Kommentaren min frå 22.1. ovafor var til kritikarar utanfrå som kommenterer/kritiserer oss, t.d. i pressa, ting eg høyrer blant kolleger på universitetet, eller på Wikipedia Akademi, der eg var i haust. Det er fullt mogleg å skaffe seg kunnskap om wp, som om andre objekt (akademikarar og pressefolk gjer slikt til dagleg), men så vidt eg ser skjer det altså ikkje når det gjeld wp (historikarar finn ikkje "historikk"-knappen og statistikarar ikkje wp-statistikk-sidene). Noko heilt anna er den kritikken / debatten vi har wikipediaskribentar i mellom. Vi som skriv her veit sjølvsagt kva wp er og korleis det fungerer, vi skriv jo her. Trondtr 26. februar 2010 kl. 20:56 (CET).

«Først og fremst er det eit tap for det norske perspektivet», seier Jon Bing i Dag og Tid 22. januar, om faren for å miste SNL. Den kritikken er ikkje kunnskapslaus. «Alle som er spesialistar på eit fagfelt, ser at det kan vere ei nokså tilfeldig blanding av høg og låg kvalitet på Wikipedia-artiklane», seier han vidare. Utfordringa for skolen vert å lære folk å vere kritiske til kjelder, akkurat som folk har lært å vere kritiske til avisartiklar. Sjekk interwikilenkjene, om ikkje anna, for å sjå om ulike språk har ulike vinklingar. --Knut 24. januar 2010 kl. 18:23 (CET)

Eg kallar WP-kritikarane kunnskapslaus fordi dei ikkje har kunnskap om Wikipedia. Dei trur t.d. (eller vil at lesarane deira skal tru) at WP-artiklar er eller må vere anonyme, og dei veit rett og slett ikkje korleis WP fungerer. Så lenge kritikarane held seg til å kritisere teksten i einskildartiklar er det større grunn til å høyre på dei, dei er jamnt over flinkare til å lese tekst enn til å forstå tekstproduksjon. Jon Bing er ikkje den prototypiske kritikaren, til det er han for kunnskapsrik. Men konstruktivt er det framleis ikkje: At artiklane våre er av vekslande kvalitet veit vi (mange av dei er nemleg uferdige, og andre er, ja, nettopp, dårleg skrive), det vi treng meir presis kunnskap om er m.a. kva slags artiklar som er dårlege, på kva felt vi er dårlege, kva aspekt ved artiklane, osb. Når det gjeld det "å miste SNL", er det litt uklårt kva det refererer til. Mine to eksemplar av SNL står i alle fall trygt i hyllene sine, og blir ikkje mista. Den reklamefinansierte Nupedia-modellen dei har halde seg med det siste året står i fare for å forsvinne, ja, men det er til no ingen ting som tyder på at dette er ein modell som er liv laga, verken her til lands eller andre stader. Trondtr 24. januar 2010 kl. 23:34 (CET).

Det er ein del som ikkje er klar over at det fins ei eigen brukargruppe confirmed users og at det også er mogeleg å liste kven som har bidrege på ein artikkel. Listing tå forfattarar er litt unøyaktig så det er ein betydelig aktivitet på å finne betre løysingar. Eg trur nok at me i framtida kjem til å identifisere skribentar i langt større grad enn i dag og at me også får verkty for å sjekke tekst for sitatfusk og faktafeil. — Jeblad 25. januar 2010 kl. 07:58 (CET)

Wikipedia, encyklopedien alle som vil kan redigere, så lenge de sender kopi av passet sitt til WMF først. ZorroIII 25. januar 2010 kl. 19:43 (CET)

Identifisering betyr ikke nødvendigvis kopi av passet og publisering av persondata, det er like mye å kunne si at «denne brukerkontoen tilhører en bestemt person og ingen annen». Utveksling av tilstrekkelige data om en bruker blir omtalt som federated identity (ofte bare federation) og blir gjort i systemer slik som FEIDE og MinSide. — Jeblad 3. februar 2010 kl. 12:35 (CET)

Ein kvart million!

La nett merke til at Wikipedia på bokmål og riksmål har passert 250 000 artiklar. Godt jobba! --Ranveig 3. mars 2010 kl. 15:07 (CET)

Mindre rettingar klønete med tvungen førehandsvisning

Eg korrekturles ein del, og retter gjerne småfeil eg finn når eg les i Wikipedia. Eg les engelsk og nynorsk.

I engelsk kan eg utan vidare rette direkte, i nynorsk må eg først rulle ned til Førehandsvis, og etter lasting av ny side rulle ned att til Lagre. Dette er mykje administrasjon for å endre ein einskild bokstav, og eg ber om at ein også må kunne lagre direkte etter rettinga på nynorsk.

Merk at eg til og med må bruke Førehandsvis før eg kan Lagre dette innlegget. Eg kjenner at eg gradvis utvikler uvilje mot å retta noko på nynorsk - i motsetnad til på engelsk. — Dette usignerte innlegget vart skrive av 84.210.46.118 (diskusjon · bidrag) 18. februar 2010 kl. 09:24

Det er beklageleg om du har fått motvilje til å redigere på nynorsk wikipedia, men det er verkeleg ikkje vanskelegare enn å registrere seg - så slepp du tvungen førehandsvisning og me kan lettare kommunisere med deg. Det er faktisk eit problem at ip-adresser skiftar heile tida, det gjer det vanskeleg å ha diskusjonar med anonyme brukarar. Om du alt hart konto på engelsk wp eller eit anna språk, kan du med single user login logge deg inn i alle språk-utgåver samstundes. Anders 18. februar 2010 kl. 09:42 (CET)

Einig i at det kan vera irriterande bli send til "Førehandsvis" når ein av ein eller annan grunn ikkje er innlogga. På den andre sida vil eg tru ordninga hindrar ein del umedvitne feilredigeringar. Visinga kan kanskje til og med hjelpe ein til å sjå at artikkelen treng ei retting til før ein lagrer? Eg førehandsviser ofte sjølv om eg er innlogga. --Ranveig 18. februar 2010 kl. 13:59 (CET)

Er det verkeleg behov for dette på nynorsk wikipedia. Har ein ikkje ganske bra kontroll på dei endringane som kjem uansett. Eg har vore utsett for dette på andre språkversjoner når eg har lagt til mellom anna bilete og det har irritert meg. Eg synast heller ikkje at "det er lett å registrere seg" er noko godt argument for å gjere det vanskelegare for dei som berre vil gjere ei lita endring. Vi har vel alle begynt som anonyme. Om vi skulle gjera noko burde det heller vera enklare å gjere endringar. Rettetast 27. februar 2010 kl. 01:06 (CET)

Eg har ikkje noko minne av at dette vart innført etter eit aktivt val her, det verkar berre ha kome frå oven. Moglegvis har det vorte innført som standard ei gong (for fleire år sidan) og så har t.d. en.wikipedia «opta out». Viss en.wikipedia klarar seg utan gjer nok me det også. Truleg stoggar det eit og anna rableri eller testing, men når det også stoggar gode redigeringar, slik det fyrste innlegget i denne diskusjonen fortel, er det veldig uheldig. Ei bra redigering oppveg ganske mykje testing og rabling, og IP-redigeringar er like velkomne og verdifulle som innlogga redigeringar. --Jorunn 4. mars 2010 kl. 09:45 (CET)

Sletting av sider

Kan noen slette sidene Spesial:Prefixindex/Brukar:Jeblad/Samiske geografiske namn da de ikke har noen funksjon som undersider hos meg. Det medfører såvidt mye arbeid å sette opp og vedlikeholde lemmalister at når de ikke er i bruk, og ikke dekker tiltenkt funksjon, så blir det rett og slett for arbeidskrevende. Formålet med sidene var å påvise hvorvidt det finnes aktuelt stoff for gjenbruk på denne wikien, hvorvidt det er aktuelt med omdirigeringer for å fange opp alternative navn på samisk og hvorvidt vesentlige stedsnavn mangler. Jeg kommer isteden til å fokusere på bruk av materiale på bokmålsutgaven. — Jeblad 3. mars 2010 kl. 16:55 (CET)

Kan du ikkje fyrst forklare kva for nokre av desse funksjonane som vert øydelagde eller ubrukelege på grunn av at listene ligg som undersider hjå deg i staden for i hovudnamnerommet? Sjølvsagt er vi interesserte i slike artiklar, men eg forstår berre ikkje kva som er problemet med den noverande plasseringa av artiklane ... --EIRIK\^diskusjon 3. mars 2010 kl. 17:14 (CET)

Artiklene gir ikke treff på søkemotorer, språklenking mellom prosjekter vil ikke fungere (lenking mellom navnerom blir fjernet da de plasseres i hovedrom på samisk og bokmål), de vil ikke bli brukt av målgruppen, osv. Jeg setter opp sidene på bokmålsutgaven og dropper nynorsk, det medfører for mye ekstraarbeid og gir bare rundt 100-200 ekstra artikler og mange av disse finnes på bokmålsuttgaven. All lenking til nynorsk på disse listene er nå fjernet på de nye versjonene som lastes opp på bokmål og senere på samisk. — Jeblad 3. mars 2010 kl. 17:21 (CET)

Har noen spurt Trond, som vel er administrator på samisk wiki, om dette prosjektet (som eg ikkje forstår) er tenleg for samisk wikipedia på nokon som helst måte? I så fall burde vi strekkje oss langt, for å tene samarbeidet - med lillebror. --Knut 3. mars 2010 kl. 20:24 (CET)

Dette prosjektet er i liten grad nyttig for samisk wikipedia. Derimot kan det vere nyttig for oss her. Bakgrunnen er dette. På Giellatekno sine nettsider har vi oversikter over fleirspråklege namn, som vi har fått frå Statens Kartverk. Etter kvart som vi skriv artiklar om desse namna på nn wp kan vi sjekke at vi har oppgjeve samiske namn for dei i nn-artikkelen (jf. innsjekkinga eg nett gjorde). Etter mitt syn kan dermed desse sidene ligge (med mindre Jeblad har noko i mot det, då må vi i tilfelle flytte dei. Trondtr 3. mars 2010 kl. 22:21 (CET). Jf:. namneautomat og namnelister. Trondtr 3. mars 2010 kl. 22:23 (CET).

Om listene skal brukast til å finne samiske namn til artiklar her kan dei liggje i Wikipedia-namnerommet, slik Manglar interwiki-listene gjer.

Om det var slik at listene var laga for å finne stoff til se.wikipedia verkar det ikkje som rasjonell framferd å fjerne nn-lenkjene frå listene på nb.wikipedia og så be om at listene vert sletta her. Det gjer at nn-tilfanget vert gjort utilgjengeleg. Men utsegner som «Artiklene gir ikke treff på søkemotorer» set jo ein ekstra spinn på ting.

Slike artiklar som er genererte frå databasar kan verte svært bra og nyttige artiklar/start på artiklar om det er lagt ned grundig forarbeid. Men når artiklar genererte frå databasedumpar vert sprøyta ut nærast utan å ha vorte utsett frå gjennomgang frå menneskehjerne/r skaper dei fort store mengder ekstraarbeid og frustrasjon på prosjekta. Gjer vel å vurder all masseinnlegging av stoff på se.wikipedia veldig grundig før det vert starta. Ei stutt spire om eit av emna på lista over artiklar som alle Wikipedia-utgåver skal ha er gjerne vel så nyttig som alle desse listene. --Jorunn 4. mars 2010 kl. 09:33 (CET)

Slike navnelister har flere funksjoner; de tiltrekker seg trafikk på grunn av treff i søkemotorer (søk gir kun treff på ord som spidere har funnet på nettsteder – finnes ikke «Divtasvuodna» så vil ikke et søk på dette gi treff), de leder brukerne til innholdssider (finnes en artikkel om «Tysfjord» på nynorsk vs finnes den på samisk som «Divtasvuodna») og de gjør det mulig å sjekke hva som finnes av relasjoner før artikler er opprettet (oppføringer kan listes på oversikter før det finnes artikler og relasjoner mellom «Tysfjord» og «Divtasvuodna» kan defineres). Hvordan Trondtr kan mene at samisk Wikipedia ikke har nytte av trafikk og synlighet vet jeg ikke, er det noe som er et kjempeproblem for samisk Wikipedia så er det manglende synlighet. Listene lagt inn på samisk Wikipedia representerer noe slikt som 2-3x økning av antall søkeord som gir treff på utgaven. Det er også noen nokså tydelige indikasjoner på at treff i forbindelse med søk påvirker antall nye brukere, og også forskyver skribentmassen.

Rene lemmalister har funksjon for de som skriver artikler (etablerte skribenter), men da de ligger i prosjektrommet vil de ikke få treff fra søkemotorer (ingen nye skribenter). Selv vil jeg ikke ha disse sidene som undersider hos meg da de ikke lengre har noen reell funksjon for meg, jeg har hentet ut informasjonen jeg trengte på annet vis. I tillegg er det svært få oppføringer som kun finnes på nynorskutgaven, dermed blir det relativt mye arbeid for å utvide informasjonsbasen med noen få titalls artikler (41 artikler er bare på nynorsk, 670 artikler er på bokmål). Når listene også utløser såvidt mye diskusjon blir det nokså kontraproduktivt å fokusere på en såvidt liten tilvekst fra nynorsk. — Jeblad 4. mars 2010 kl. 16:15 (CET)

Eg gjer eit nytt forsøk på å forklare kva eg meinte: Denne lista er nyttig for oss på nn fordi vi kan lese gjennom henne og sjå på dei norske stadnamna på nn som har samiske parallellar, så vi kan leggje inn namna i artiklane. Eg tenkte ikkje på søkjemotorar. Når eg sa at dei fleirspråklege listene ikkje var nyttige for samisk er det fordi viss ein evt. samiskskribent vil skrive ein geografisk artikkel om ein stad med samisk-norske parallelle namn vil ho eller han sannsynlegvis kjenne det norske namnet på staden (der det eksisterer). Eg forstår ikkje heilt argumenta for å ha lista berre på nb, fjerne henne frå nn, eller kva det no er. Eg har sett på lista som det er vist til her, og ser at ho er nyttig viss nokon vil skrive på nn. Trondtr 4. mars 2010 kl. 22:37 (CET).

Kjelde manglar …

Så store mengder artiklar her er merkte med kjelde manglar-malen at eg meiner det er til skade for nynorsk Wikipedia. Då ikkje fyrst og fremst fordi dei manglar kjelder, men fordi dei skrik: «Dette er stoff med dårleg kvalitet!» Eg trur ikkje så mange av artiklane våre er så dårlege – det eg trur, er at det har gått føre seg eit misbruk av malen; sjølv ville eg ha brukt han i tilfelle der ein artikkel er tvilsam, men slik det er no, er han klistra utover … bokstavleg tala – hundrevis av sider.

Eg prøver ikkje å seie at vi skal ta lettare på kjeldebruken, snarare tvert imot, men undersøkingar ville nok ha vist at denne malen ikkje er vegen å gå for å betre artiklane. Men noko må iallfall gjerast for å «utrydde» den altfor utbreidde bruken vi har av denne malen no. Spørsmålet er korleis ein kan gå systematisk til verks med vurdering av dei artiklane som er merkte osb. Eit fyrste skritt vil nok vere å gjere dette til dugnad denne månaden, men er det nok? Håpar de andre som er mest aktive har synspunkt på dette … --EIRIK\^diskusjon 5. mars 2010 kl. 13:20 (CET)

Sjå Maldiskusjon:Kjelder manglar for diskusjon om dette (til frustrasjon glede for nye lesarar). Eit viktig spørsmål er vel kva me vil og kva me oppnår med malar som dette. For mange vil han vel oppfattast som ei åtvaring om at heile artikkelen utan kjelder er upåliteleg. Det kan sjølvsagt vera rett, men det same gjeld vel artiklar med oppgjevne kjelder -- forfattaren kan ha feiltolka stoffet, omsett eller skrive feil, eller rett og slett funne på noko som ikkje står i kjeldane. Dette kan me gjerne ha ei generell åtvaring om, t.d. i Wikipedia:Om (og gjerne få med at problemet ikkje berre gjeld Wikipedia, andre generelle oppslagsverk har også ofte ei rekkje feil).

Det andre spørsmålet er om slike malar oppmuntrer ein til å finna kjelder. Det kan stillast for andre malar også, t.d. mal:spire. Sporer synet av ein mal til innsats, eller er den viktigaste funksjonen deira å putta artiklar i vedlikehaldskategoriar? I så fall treng me kanskje ikkje den synlege malen. --Ranveig 5. mars 2010 kl. 14:43 (CET)

Engelsk Wikipedia har eit stort problem med det som verkar som ein heilt urkitisk bruk av malar som {{Kjelde manglar}}. Dette gjer at artiklar som i og for seg er heilt uproblematiske med tanke på innhald ser dårlegare ut enn det dei faktisk er. Eg meiner at denne type malar berre bør brukast i artiklar der det er problematisk/vanskeleg tilgjengeleg informasjon. For å ha ein reiskap for å finne dei mest elementære artiklane (der det også er grellast med slike malar) som treng kjelder, trur eg det er best med skjulte kategoriar som dei som vil kan gå inn i for å finne dei artiklane det gjeld. At ein artikkel som Frasier, som ikkje på nokon måte er ein særleg viktig artikkel, har denne malen er tøysete. Den er heilt ukontroversiell slik den står, men malen gjer at den ser tvilsam ut. mvh 3s 5. mars 2010 kl. 15:15 (CET)

Der trefte du spikaren på hovudet med Frasier-dømet ditt, 3s! Det er akkurat det eg meiner med «den altfor utbreidde bruken». --EIRIK\^diskusjon 5. mars 2010 kl. 15:20 (CET)

Eg sluttar meg til det som har blitt sagt her. Det er også eit poeng, at artiklar på nynorsk wikipedia ofte har lenkjer til tilsvarande artiklar på andre språk, som kan brukast til å sjekke innhald og kjelder. Vanleg oppegåande lesarar vil uansett fint klare å sjå om ein artikkel har kjelder eller ikkje, og klarar også å vurdere behovet for kjelder, kvaliteten av kjeldene osv. Eg synest såleis malen:Kjelder manglar skal nyttast med ei viss varsemd. --Egil Arne 5. mars 2010 kl. 15:33 (CET)

Same her. --Frokor 5. mars 2010 kl. 15:34 (CET)

Å legga inn kjelder på dugnad er ingen god ide. Berre dei som kjenner stoffet godt er i stand til å velga ut høvelege kjelder. (Eit problem med mange artikklar på WP er at dei som har skrive dei har for lite kunnskapar om det dei skriv om.) Føremålet med kjelder er å syna lesaren kvar han kan finna meir utfyllande stoff og/eller forvissa seg om at forfattarane av ein artikkel har tolka stoffet rett. At mange som skriv på WP ikkje ser forskjel på fotnotar og referansar syner tydeleg at dei ikkje har skjøna kva ei kjelde er. Det heng truleg saman med at det ikkje vert undervist i skulesystemet før på Bachelornivå og mange lærer fyst rett bruk av kjelder når dei skriv ein mastergrad. Det er ingen grunn til at det skal vera slik. Etter mi meining burde det undervisast på visaregåande skule (ei oppnoing til dei som er lærarar i den vidaregåande skulen...). Eg er sterkt i mot at vi kan slappa av med å syna til kjelder. Kjelder er svært viktig i artikklar som handlar om kontroversielle emne, som historie, politikk osv., men òg i teknologi- og vitskapsartikklar. Kvalitet er viktigare enn kvantitet! --Sigmundg 5. mars 2010 kl. 17:13 (CET)

(redigeringsonflikt)Ein mal utan banner, som berre kategoriserer, har vi ikkje bruk for. Banneret har vi mest bruk for når vi vil varsle om at innhaldet i artikkelen er tvilsamt eller så oppsiktsvekkande at nokon bør slette innhaldet om det ikkje dukkar opp gode kjelder. Viktige artiklar bør alltid opplyse om kjelder. Men mi røynsle er at det ofte vil vere enklare å skrive ein ny artikkel, enn å finne ut kva for kjelder som er brukt i ein artikkel som alt er skriven. Artiklar i t.d. Kategori:Primstaven og Kategori:Gamle måleiningar bør alltid vise til kjelder, sidan ulike kjelder her gir ulike opplysningar. Det kan finnast fleire tilsvarande døme. I så fall kan det høve å plassere ein vedlikehaldsmal som ber folk hjelpe til å finne kjelder, nedst i artikkelen. --Knut 5. mars 2010 kl. 17:32 (CET)

Her nemner Brukar:Knut ein viktig grunn for å referera til kjelder. Spesielt i samband med historiske artikklar er det eit problem at ulike kjelder ikkje stemmer med kvarandre og då er det viktig at lesarane får vita kvar opplysningane er henta frå, slik at dei sjølve kan gå til kjeldene. I artikklar om gamal skikk og bruk, gamle vertøy og liknande er det òg ofte stor sprik mellom ulike landsdelar og då spelar referansar til kjelder ein viktig rolle for dei som ynskjer å setta seg grundig inn i emnet. --Sigmundg 5. mars 2010 kl. 18:02 (CET)

Eg er einig i at kjeldedugnad ikkje er nokon god ide. Kjelda må koma frå den som skriv artikkelen. Kva med ei påminning i diskusjonssida til artikkelforfattaren? Kanskje ein mal som kan minne forfattar/utvidar om at det trengs kjelder til artikkelen dei har skreve ?--Andreasv 7. mars 2010 kl. 09:54 (CET)

Dersom eit banner innan rimeleg tid ikkje har lokka fram kjeldene, bør vi vurdere om a) informasjon bør slettast~/ i verste fall artikkelen bør slettast eller b) banneret kan fjernast evt flyttast ned til ein mindre synleg plass. Sjå elles bokmålsdiskusjonen no:Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-07#Malen "Trenger referanse".--Knut 9. mars 2010 kl. 22:41 (CET)

Korkje dårleg eller kvalitet er ord som er nemnd i kjelder manglar-malen. Det må såleis vere eit subjektivt rop Eirik høyrer. Malen går ikkje på kvaliteten på stoffet(om det er lettlest,informativt, osb), men kvalitsikring av kjeldene til stoffet (Om ein kan lese meir stoff andre stader eller sjekke at ein påstand er rett).

Eirik vil ikkje ta lett på kjeldebruken, seier han. Likevel får han panikk når malen blir lagt til fleire sider. Men eit Wikipedia som veks i størrelse, vil jo sjølvsagd få fleire vedlikehaldsmalar enn då det var mindre og hadde færre artiklar. Særleg om ein er meir oppteken av å opprette, enn å halde vedlike. det er såleis berre tull å setja eit tak over kor mange artiklar som skal kunnast merkast med ein mal. Er ein artikkel tvilsam for nokon, så er ein artikkel tvilsam. Det gjeld sjølvsagd om ein anten har tjue tusen, femti tusen, eller hundre tusen artiklar.

Som Sigmund seier, er det jo eit problem at folk ikkje heilt har greie på det dei skriv om(i tillegg til dei som hevdar å ha meir greie enn andre).Det er sikkert korrekt det dei skriv, men vem vet inte du, vem vet inte jag. Det me derimot veit, er at kjelder er grunnsteinen Wikipedia er meint å vere bygd på. At engelsk Wikipedia er så sta på det, er berre til deira eiga fordel. Det aller meste som står der er korrekt og ein finn stoff til til eige studium. Det er ikkje alltid ein kan seie det om nynorsk wp (eller bokmål for den del), der mange ser ut til å skrive etter eige hovud.

Sjølvsagd finnes det også dårlege kjelder som Ranveig seier, men dårlegt kjeldebelagt stoff kan ein i det minste vurdere kvaliteten av. Anders 16. mars 2010 kl. 22:14 (CET)

Eg trur eigentleg ikkje vi som diskuterer er så usamde når det gjeld kjernen i saka, nemleg om artiklar bør vise til kjeldene som er brukt. «Er ein artikkel tvilsam for nokon, så er ein artikkel tvilsam», skriv Anders, og det er vel ein korrekt konstatering. Om vi avgrensar bruken av kjelde-banneret til artiklar nokon meiner er tvilsame, vil mykje vere vunne. --Knut 17. mars 2010 kl. 07:09 (CET)

Photoworkshop i Nyköping

Det er Photoworkshop i Nyköping 2. til 5. april. Løp og meld dere på! — Jeblad 7. mar 2010 kl. 16:57 (CET)

Massesletting av sider

Eg trur ikkje dette har vore oppe tidlegare - I alle høve har det kome eit nytt verkty som det kan vera nyttig å veta om: nemleg Spesial:Nuke. Denne sida mogleggjer massesletting av sider lagde inn av ein viss brukar berre med nokre få kjappe klikk (spesialsidenamnet er alt sett om, og sida vil etter kvart liggja på Spesial:Massesletting). --Harald Khan Ճ 7. mars 2010 kl. 21:56 (CET)

Referansar og fotnotar (igjen)

Eg starta denne diskusjonen på diskusjonssida til Brukar:Ranveig, Brukardiskusjon:Ranveig#Referansar, men etter som dette truleg er av interesse for fleire fortset eg han her.

Ulik praksis

Det er ikkje vanskeleg å finna døme på mange ulike måtar å syna til referansar på. Brukar:Ranveig synte til UD, men om ein ser på står referansenummeret før punkturm. Dei fleste organisasjonar og tidsskrift har sine eigne normer på dette området. Innan teknologi (det området eg kjenner best) er det vanleg å setta referansenummeret før punktum. Til dømes, i , under "Reference style", finn ein dette dømet: Example: "..... as demonstrated [3,6]. Barnaby and Jones [8] obtained a different result ....". Her står referansenummerera før punktum, slik at det ikkje er tvil om kva setning referanse høyrer til (innan ingeniørfag og teknologi legg ein stor vekt på å unngå tvedydig språk).

Forskjell på referansar og notar

I vert forskjellen mellom referansar (Bruk av kilder) og notar (Noter i fremstillingen) dirkutert. Døme på bruk av notar (End notes) finn ein til dømes i , i avsnittet Annotated example: end notes.

Så vidt eg har klart å finna ut har ikkje WP ei eintydig norm på dette området. Situasjonen minner mykje om den vi har når det gjeld språkstil; konservativt eller bokmålsliknande nynorsk. På dette området er det vanleg at den som startar ein artikkel legg føringa for kva stil artikkelen skal ha. Eg vil difor koma med framlegg om at vi nyttar same politikk når det gjeld referansar. Då slepp vi desse evindelege diskusjonane, der ulike wikipedantar instisterer på den forma dei er vane med.

--Sigmundg 14. mars 2010 kl. 16:16 (CET)

For å klargjera: Diskusjonen oppstod då eg i vanvare kom til å endra fotnoter som stod slik: ¹. til nokre som stod slik.¹ Altså mellomrom, note, punktum til ikkje mellomrom, punktum, note. Eg synte ikkje til UD, men til retningsliner utarbeidde for UDI og presenterte av Språkrådet (PDF-fil her). Når me er usamde om ein fast praksis er det altså dette rådet me plar følgja.

I tekstane Sigmundg (gode døme, takk!) viser til er det fleire måtar å referera på. I Optikeren og Signal Processing bruker dei tal i klammeparentes med vanleg tekststorleik og stilling. Dei blir då ein del av teksten, slik: [1]. Då kan det passa med mellomrom framfor dei, akkurat som i stilar der ein bruker vanlege parentesar til å oppgje referansar, som (Bing, 1993). Men denne måten er ikkje særleg viktig for oss, ettersom alle referansar laga med ref-taggar blir viste med heva skrift. Poenget med denne typografien er å heva nota ut av teksten. Ho treng då ikkje noko mellomrom framfor seg.

I Nature, siste dømet til Sigmund, bruker dei heva skrift til referansane sine, og desse har ikkje mellomrom framfor seg. Dei står derimot før teiknsetjinga. Om måten Nature gjer det på er utbreidd og tilrådd også i norskspråkleg litteratur, kan eg gå med på at det er to ulike praksisar som kan brukast om kvarandre på Nynorsk Wikipedia. Men innføringa av eit mellomrom før heva skrift ser eg på som ei unødvendig samanblanding av stilar. --Ranveig 14. mars 2010 kl. 17:30 (CET)

Så vidt eg kan sjå er ikkje utgjeve av Språlrådet, men av Utanriksdirektoratet. Eg finn heller ingen ting om referansar i dette dokumentet. Fotnotar er nemnt, men det er noko heilt anna.

Om det står mellomrom før referansenumret tykkjer eg ikkje er viktig. Derimot tykkjer eg det er viktig at referansnummret står før punktum, slik at det ikkje er tvil om kva setning referansen høyrer til. Om nummret står mellom to setningar er det uklårt (i alle fall for meg) kva setning referansen høyrer til. Tvetydigheiter høyrer ikkje heime i eit leksikon. --Sigmundg 14. mars 2010 kl. 23:46 (CET)

Det er mange måtar å oppgje kjelder, å oppgje referansar og bruke fotnotar. Ulike land og ulike fag har ulike tradisjonar. Det vesentlege er likevel å vere tydeleg og enkel å forstå - for lesaren. Eg har ikkje noko problem med at her er litt ulik praksis, så lenge eg forstår kva forfattarane av artiklane gjer når dei oppgjev kjelder og referansar. --Egil Arne 15. mars 2010 kl. 00:15 (CET)

Det har du rett i. Eg trur til og med at det kan vera fornuftig å nytta praksisen som er vanleg innan det fagfeltet ein skriv om. Dette på grunn av at mange studentar nyttar WP og då kan det vera ein føremon at deu venner seg til å oppgje referansar slik det er vanleg innan fagfeltet. --Sigmundg 15. mars 2010 kl. 00:41 (CET)

Anten fotnotemarkøren (eg veit ikkje kva det vesle talet heiter) står før eller etter punktum, så har vi berre to system for å gje tilleggsopplysningar til teksten: (parentesar) og <ref>-taggar. Vi er vel samde om at opplysningar om kjelder og referansar ikkje bør plasserast i parentesar. Det gjer at vi må plassere dei mellom <ref>-taggar, og liste dei opp som fotnotar=sluttnotar nedst i artikkelen. Det gjer at referansar og andre fotnoteopplysningar vert blanda saman i ei liste. Eg har ikkje sett wiki-døme på at det er noko problem. --Knut 15. mars 2010 kl. 07:35 (CET)

At ting er royete og tvetyding er eit problem. Fotnotar trengst ikkje på WP. Dei gjer berre teksten uoversiktleg. Det er betre å nytta parantesar. --Sigmundg 15. mars 2010 kl. 16:43 (CET)

Det er eg ikkje samd i. Parentesar syns eg vert meir rotete enn fotnotar. --Frokor 15. mars 2010 kl. 20:42 (CET)

Ja, du kann ha rett i at parantesar òg kan vera rotete. I ei bok kan eg vera samd i at fotnotar er greit, men på WP tykkjer eg det er eit slit å heile tida vera nøydd til å gå til slutten av artikkelen for å lesa fotnotar. Det bryt flyten i teksten. Det beste er kanskje å legga «fotnotestoff» i eigne bolkar/avsnitt. Men den verste løysinga er utan tvil å surra saman fotnotar og referansar, slik mange gjer her på nn WP. Så lenge WP ikkje har ein metode for å skilja mellom referansar og fotnotar meiner eg at fotnotar ikkje bør nyttast. --Sigmundg 17. mars 2010 kl. 16:12 (CET)

Ja, der kan me nok verte flinkare. --Frokor 17. mars 2010 kl. 22:14 (CET)

Ein kan vel reint teknisk skilje mellom referansar og fotnotar, jf. en:Help:Footnotes#Separate_lists_of_references_and_footnotes_.28grouping_footnotes.29, eller misforstår eg deg no? --Kjetil_r 18. mars 2010 kl. 22:58 (CET)

Artikkelnamn

Eg har m.a. oppretta sida Sakprosasjangeren artikkel, men synest namnet vart litt tyngre å lesa enn naudsynt. Etter det eg forstår skal sidenamn med fleire tydingar ha denne forma på Nynorsk-wikipedia. Eg meiner det er lettare å lesa Artikkel (sakprosa), Artikkel (grammatikk) osv. Då kjem det essensielle først, og så kan ein ta presiseringa etterpå. Vel, dette er kanskje ein godt innarbeidd praksis og ikkje så lett å endra på. Eg tek det no opp likevel. --Josros 20. mars 2010 kl. 22:59 (CET)

Det er ein innarbeidd praksis å ikkje bruka parentes i titlar på Nynorsk Wikipedia. Me prøver å bruka titlar med naturleg norsk språkbruk. "Artikkel i grammatikk" vil til dømes vera ei mogleg alternativ formulering for Ordklassen artikkel. Eg er svært einig i at Sakprosasjangeren artikkel blir tungt. Vil "Artikkel i sakprosa" gjera nytten, eller finst det betre forslag? --Ranveig 20. mars 2010 kl. 23:59 (CET)

Eg vil tru at ein i dei fleste tilfelle kan nytte format ARTIKKEL i TEMA i staden for ARTIKKEL (TEMA). --Frokor 21. mars 2010 kl. 00:52 (CET)

Fleirtydingssida for ordet Artikkel har følgjande tydingar: Ordklassen artikkel, Sakprosasjangeren artikkel, Juridisk artikkel. Alle har det til sams at dei startar med presiseringa, medan utgangspunktet for den kjem til slutt. Med parentes kunne det bli: Artikkel (ordklasse), Artikkel (sakprosa), Artikkel (jus). Å skriva alle desse om med preposisjonsfrasar kan by på utfordringar: Artikkel i ordklassar, eller kanskje i grammatikk(?), Artikkel i jus(?). Artikkel i sakprosa høyrest kanskje ikkje så ille ut. Men det blir neppe eit uttrykk ein kjem til å høyra att så ofte korkje i skrift eller tale. Og det spørst om titlane blir lettare å lesa enn å bruka parentesar i tråd med innarbeidd leksikontradisjon. Å bruka presiserande tillegg er jo ein vanleg konstruksjon også i talemålet. Ein kan t.d. seia: Halvard, sonen min, er reist til Tyskland. Oslo, hovudstaden i Noreg, er kåra til Europas vakraste by. Eg meiner vi har ein fin tradisjon med konkrete uttrykksmåtar i nynorsk, men eg ser ikkje heilt at den kjem til sin rett her.--Josros 21. mars 2010 kl. 13:49 (CET)

Ordninga med parentes kan også lett føra til vanskar. Skal ein då velja New York (by), New York (New York), New York (USA), New York (by i Sambandsstatane) eller noko anna? Som regel må me berre velja noko, og då kan det vera fint å velja eit kort uttrykk som ein faktisk ville sagt på norsk.

Ofte vil den som oppretter artikkelen kunna finna ei god løysing for tittelgjeving. Deretter kan ein oppretta omdirigeringar frå alle andre tenkjelege titlar. Dermed er det opp til deg om du vil flytta Sakprosasjangeren artikkel til berre Sjangeren artikkel eller Artikkel i sakprosa. Du kan flytta han ved å velja "flytt" i ei av fanene over sjølve artikkelen. --Ranveig 21. mars 2010 kl. 14:32 (CET)

Av og til fungerer praksisen vår dårleg, andre gonger godt. Eg trur ikkje nokre få uheldige utslag er grunn nok til å endre innarbeidd praksis. I dette konkrete tilfelle- vil eg foreslå at vi flyttar fleirtydingssida til artikkel (fleirtyding), og legg sakprosaartikkelen inn under namnet artikkel. Øvst i denne må vi da leggje meldinga «for andre tydingar, sjå artikkel (fleirtyding)». --Knut 21. mars 2010 kl. 19:23 (CET)

Eg synest det er fint å få framheva den termen som folk møter til dagleg i tale og skrift. Samtidig må ein altså skilja dei ulike tydingane. Artikkel kan tyda 1) ein sakprosasjanger 2) ein ordklasse 3) eit avsnitt i ein lovtekst, ein avtale eller i ei trusvedkjenning 4) eit vareslag i ein butikk. Utan parentes ser det ut til å vera to løysingar, presiseringa først (Sjangeren artikkel) og presiseringa til slutt med preposisjon imellom (Artikkel i sakprosa). Med parentes kunne det blitt Artikkel (sjangeren), Artikkel (grammatikk), Artikkel (handelsvare), Artikkel (avsnitt i tekst). Elles kunne det vel gå med New York (byen), New York (delstaten) og New York (fylket). Men går det ikkje med parentesar, så er eg for den løysinga som ligg nærast opp til den termen som folk møter elles. Då er kanskje Sjangeren artikkel beste forslaget til no generelt sett. Knut sitt forslag er kanskje den beste løysinga akkurat i dette tilfellet, sidan Artikkel i tydiga sjanger nok er den som det er størst behov for. Den grammatiske artikkelen er jo også ein velkjend storleik, men den er jo avskaffa i tilrådingane.--Josros 21. mars 2010 kl. 20:03 (CET)

Eg oppretta artikkel (fleirtyding) - ikkje for å konkludere, men for å hjelpe diskusjonen vidare. -Knut 21. mars 2010 kl. 21:36 (CET)

Wikipedia Research Initiative i Amsterdam

Det skal være en konferanse i Amsterdam som går under navnet «The Wikipedia Research Initiative». Bakgrunnen er i humanistiske fag til forskjell fra en del andre som er innen IT-fag. Det har tidligere vært en tilsvarende konferanse i Bangalore. Konferansene har oppstått uten innvirkning fra noe offisielt ledd hos Wikimedia Foundation og de er veldig fokusert på at de ikke skal ha noen offisiell kobling til Foundation eller noen av de offisielle prosjektene. For fullt program se Critical Point of View: Amsterdam program. — Jeblad 18. mar 2010 kl. 13:47 (CET)

Vi har noe sponsormidler til en reise ned til Amsterdam. Vil du være med må du gi beskjed snarest! — Jeblad 22. mar 2010 kl. 10:43 (CET)

Wikimania Scholarships

The call for applications for Wikimania Scholarships to attend Wikimania 2010 in Gdansk, Poland (July 9-11) is now open. The Wikimedia Foundation offers Scholarships to pay for selected individuals' round trip travel, accommodations, and registration at the conference. To apply, visit the Wikimania 2010 scholarships information page, click the secure link available there, and fill out the form to apply. For additional information, please visit the Scholarships information and FAQ pages:

• Scholarships
• Scholarships FAQ

Yours very truly, Cary Bass
Volunteer Coordinator
Wikimedia Foundation

Bloggpost om nynorsk sine forsøk med Apertium

Jeg har skrevet en bloggpost på Wikimedia Norges sone på Origo om nynorsk Wikipedias forsøk med maskinoversetting fra bokmål. Kommentaren er hovedsakelig for å sette fokus på hva som er mulig hvis vi får til bedre verktøy for å oversette mellom nære språk. Se også Et felles nordisk Wikipedia. — Jeblad 26. mars 2010 kl. 15:10 (CET)

Årsmøte Wikimedia Noreg

Vi minner om at årsmøte i Wikimedia Noreg for 2010 vert på Litteraturhuset i Oslo, 19. april 2010 frå 1800 til 2000. Møtet startar presist, kom i tide. Saker som skal bli tatt opp på årsmøtet skal vere hos styret før 5. april.--Nina-no 1. april 2010 kl. 16:10 (CEST)

Valg- og kontrollkomiteen i Wikimedia Norge har nå publisert innstillingen til styre for neste periode. Komiteen har også publisert en foreløpig årsmelding. På vegne av Valg- og kontrollkomiteen i Wikimedia Norge, --Kjetil_r 4. apr 2010 kl. 23:39 (CEST)Retta lenke 5. april 2010 kl. 19:19 (CEST)

«Norske» parserfunksjonar

Har sett om ein del parserfunksjonar til norsk på Betawiki sin Special:Magic. Omsetjingane er som fylgjande:

* expr > uttrykk
* if > om
* ifexpr > omuttrykk
* iferror > omfeil
* switch > byt
* ifexist > omfinst
* time > tid
* titleparts > titteldelar
* len > lengd
* replace > erstatt

Altso vil ein i framtida kunna nytta {{#byt: i staden for {{#switch:, {{#om: i staden for {{#if: osb.

Planen er å byta ut dei engelske parsernamna i malverket med omsetjingane so snart dei har gått gjennom; so om ein har framlegg til betre omsetjingar er det fint om ein kjem med dei no. Eg trur det går an å ha fleire namn på same parserfunksjon. --Harald Khan Ճ 29. mars 2010 kl. 13:14 (CEST)

Jeg har brukt lokalisert programkode i en del år og det er en nokså blandet opplevelse. Her inne vil jeg tro det går greit så lenge malene er små og det ikke er særlig mye gjenbruk, men når innhold og malverk blir gjenbrukt utenfor prosjektet kommer problemene og de er nokså store. Selv bruker jeg funksjonene for å få lokaliserbar wikikode når jeg lager utvidelser til Mediawiki, men jeg er ikke sikker på om jeg liker det. — Jeblad 1. april 2010 kl. 02:09 (CEST)

Om ein treng å nytta malane utanfor nn WP kan ein alltid søkja og erstatta. Sjølve malparametrane er jo òg alt på norsk, so eg skjønar ikkje heilt argumentasjonen. --Harald Khan Ճ 1. april 2010 kl. 12:10 (CEST)

Det var omtrent det samme som jeg opplevde tidligere, ingen skjønte at det var et problem utover de som skulle vedlikeholde den lokaliserte koden. — Jeblad 2. april 2010 kl. 21:30 (CEST)

Ser bra ut, men namnet "parserfunksjonar" er ikkje akkurat norsk. Kva med t.d. "brigdefunksjonar" eller "fleirbruksfunksjonar"? 90.149.38.71 11. april 2010 kl. 23:38 (CEST)

Nett det har ikkje eg noka meining om, og ordet vert heller ikkje nytta i desse omsetjingane; men du har absolutt rett i at ein med fordel kan finna eit norskare omgrep. --Harald Khan Ճ 12. april 2010 kl. 18:23 (CEST)

Utlysning – nettskap 2.0

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har lyst ut prosjektmidler for nettskap 2.0. Dette er en pott med støtte som skal brukes på innovative prosjekter som tar for seg nye tjenester (innovasjon og verdiskaping), effektivisering (verdikjeder i og mellom virksomheter) og demokrati og åpenhet (demokratisk deltakelse). For oss er dette en skikkelig honningkrukke, så hvilken nye og innovative idéer kan vi komme opp med om tjenester, effektivisering, demokrati og åpenhet? Vi er jo igrunnen alt det der, men vi må lissom pakke det inn i et nytt prosjekt for at vi skal få støtte! Og så må vi holde oss innenfor retningslinjene. Retningslinjene sier at både organisasjoner, enkeltpersoner og selskap kan søke om prosjektmidler. ;) — Jeblad 1. apr 2010 kl. 01:48 (CEST)

Jeg har skrevet en oversiktsartikkel om slikt vi gjerne ønsker oss, men som vi ikke har fått til. Hvis noen vil involvere seg, eller savner noe, så er det bare å gi en liten tilbakemelding! Se artikkelen på Origo om FAD sin utlysning av nettskap 2.0. — Jeblad 2. apr 2010 kl. 20:38 (CEST)

Forklaringsteksten på historikken...

nb har denne teksten:

For alle versjoner listet under, trykk på datoen for å se versjonen. For mer hjelp, se Hjelp:Revisjonshistorikk og Hjelp:Redigeringsforklaring.

Eksterne verktøy: Statistikk over revisjonshistorikk · Søk i revisjonshistorikk · Antall overvåkere · Sidevisningsstatistikk

Vi har denne:

Merk av for dei versjonane du vil samanlikne og trykk [Enter] eller klikk på knappen nedst på sida.

Forklaring: (no) = skilnad frå den noverande versjonen, (førre) = skilnad frå den førre versjonen, s = småplukk

Kva med å leggje til ref. til dei eksterne verktya hos oss også? Trondtr 4. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Kan henda det. Her ligg kjeldeteksten. --Harald Khan Ճ 4. april 2010 kl. 23:21 (CEST)

Ok, lagt inn. Trondtr 5. april 2010 kl. 15:16 (CEST).

Nytt styre i Wikimedia

Årsmøtet i Wikimedia valgte den 19. april nytt styre i organisasjonen. Det nye styret består av Jarle Vines (leder) – Lars Åge Kamfjord (nestleder) - Erlend Bjørtvedt (sekretær) – Anne-Sophie Ofrim (kasserer) – Morten Haugen - Lars Roede - Trond Trosterud og Jørund Leknes. Varamedlemmer Jon Harald Søby og Harald Groven . Det nye styret vil takke det avtroppende styre for sin innsats. Vi ser frem til et godt samarbeid med alle gruppene som bidrar på de forskjellige Wiki-prosjektene i Norge. Vil vi synliggjøre for myndigheter og andre at DU som bidrar på wikiprosjektene deltar på Norges største dugnadsprosjekt innen kunnskapsformidling. Vi i styret vil videre arbeide ovenfor myndigheter og andre for å få tilgang til ressurser som vil være nyttige for alle prosjektene. Det er viktig å påpeke at styret ikke har noen intensjon å tvinge ned noe på prosjektene. Vi er til for å gjøre det lettere for dere som brukere. Vi vil selvfølgelig sette pris på at flere av dere som er wiki-venner blir medlem i Wikimedia. Det vil gi oss øket styrke. Vennlig hilsen Jarvin 21. apr 2010 kl. 08:25 (CEST)

Denne wikipediaens synlighet, og relevans(?), blant dei større wikipediaene

Bokmål-tekst allernådigst:

Vennligst gå inn på begge vedlagte lenkene, og titt på venstre side på din dataskjerm:

http://fr.wikipedia.org/wiki/Liste_de_détenus_de_Guantánamo

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Guantanamo_Bay_detainees

Er det ønskelig å vise, at nynorsk er ett av bare 3 språk, som har artikkel på dette snevre emnet? (Ofte har jeg klikket meg inn på engelske sider, og blitt gledelig overrasket når jeg finner en artikkel på nynorsk (i blant finnes artikler på få andre skandinaviske språk - og i noen tilfeller ingen andre skandinaviske språk, enn nynorsk).

Det er blitt fremmet forslag om å slette den nynorske artikkelen. Og underveis så har vel debatten dreiet seg til et forslag om fletting til en annen artikkel.

Hver gang man «fletter bort» (eller sletter) en artikkel med interwiki, så taper wikipedia-nynorsk en liten del av sitt ansikt utad, i forhold til dei som ikkje talar nynorsk, etter mitt syn.

(Denne diskusjonen her på Samfunnshuset, er nok ikke den samme diskusjonen som pågår på diskusjonssiden til nevnte artikkel -- Dette er kanskje mer et spørsmål om hva slags visjon denne wikipediaen har?)

--Den urett som ikkje rammar deg sjøl 21. april 2010 kl. 22:41 (CEST)

Ja, veldig fint med artiklar som (nesten) berre finst på nynorsk, men berre dersom:

• Artikkelen er god, eller
• Artikkelen er eit viktig oppslagsord av ein av desse grunnane:
  • Me kan forventa at mange søkjer på ordet
  • Emnet er særleg viktig å ha med i eit leksikon.

Problemet ditt er at ingen av desse kriteria gjeld for artikkelen du tek opp. Det er ikkje problematisk å sletta oppslagsord som kunne ha vore artiklar. Og det har ingen positiv verdi for Nynorsk Wikipedia om nokon klikkar seg inn på ei lenkja og finn ein dårleg eller uferdig artikkel. --Tannkrem 22. april 2010 kl. 16:01 (CEST)

Bokmål, allernådigst:
Artikkelen er tydeligvis blitt flettet. Og, da har nynorsk tapt bittelitte-grann av sin tilstedeværelse i den store verden. Med bakgrunn i dårlige argumenter:

• «Me kan forventa at mange søkjer på ordet»
• «Emnet er særleg viktig å ha med i eit leksikon.»
• «Problemet ditt er at ingen av desse kriteria gjeld for artikkelen du tek opp.»
• «Og det har ingen positiv verdi for Nynorsk Wikipedia om nokon klikkar seg inn på ei lenkja og finn ein ... eller uferdig artikkel.»

Nei, du, litt av «problemet ditt» er at du har gjort opp din mening om hva som er «problemet mitt». Og litt av «problemet mitt» er for tiden at noen driver å vandaliserer eksterne lenker, i den gjenværende artikkel. De 3 argumentene dine ovenfor, kommer jeg kanskje tilbake til. («Selektiv fjerning» av kurante ekstern-lenker, blir nok en sak på Samfunnshuset, tipper jeg. Uten at en skal ta sorgene på forskudd, kanskje.)

Og selvsagt har enhver, muligheten til å gjenopprette en ny artikkel, med samme tittel som den som ble slettet. (Men forutsetningen er vel, at den må være bedre enn den helt greie artikkelen som ble slettet (etter at noe av teksten ble flettet). --Den urett som ikkje rammar deg sjøl 22. april 2010 kl. 20:49 (CEST)

No er eg veldig lei. Uviljen din mot å ta konstruktiv kritikk innover deg fører til at mellom andre eg og Tannkrem brukar halvparten av tida vi kunne ha brukt på å skrive artiklar på å diskutere med deg – fram og tilbake, og utan nokon konklusjon, ettersom du ikkje er villig til å høyre på andre. Det er kanskje stygt å seie det, men dette grensar til sabotasje. Tannkrem har presentert ei rekkje gode og relevante argument, medan du stort sett snakkar om lenkjesamlingar, artiklane «dine» og at det er viktig å behalde artiklar fordi dei finst på en: og fr:. Og ja då, viss du vil sløse endå meir med andre si tid er det berre å lage ein ny tråd om «selektiv fjerning av eksterne lenkjer». Av og til må ein som ny brukar prøve å rette seg etter dei som er meir erfarne. Det kan etter kvart vise seg å vere lønnsamt på fleire måtar og til beste for Wikipedia. --EIRIK\^diskusjon 22. april 2010 kl. 21:00 (CEST)

Når eg ikkje redigerte i artikkelen, fordi eg ønska at den opphavlege artikkelforfattaren skulle rydda opp i det som eg og andre var misnøgde med, fekk eg kritikk og atter kritikk for å ikkje bidra. Når eg til slutt såg at eg måtte gjera noko sjølv for å betra dei tinga eg var misnøgd med, kjem du med meiningslause kommentarar om vandalisme. No må du ta deg saman.

Når mange erfarne wikipediabrukarar (til dømes alle bortsett frå deg) seier at ein artikkel ikkje er god nok, er ikkje artikkelen «helt grei». --Tannkrem 22. april 2010 kl. 20:57 (CEST)

«No er eg veldig lei». Jeg også.

« No må du ta deg saman.» Du også.

Uansett, dei fleste norsk-talanda slepp å forholde seg til å sitte fengsla utan lov og dom.

Så, at den ene eller andre «er lei», tror jeg kanskje kan settes inn i eit heilt anna perspektiv.

--Den urett som ikkje rammar deg sjøl 22. april 2010 kl. 21:55 (CEST)

Ovennevnte artikkel, blei sletta i går, gjenoppretta, og sletta i dag

Finnes det nokon minimums-tid på slette-diskusjoner? (Eller er det tilfeldige avgjørelser, som kan føre til an noen slette-diskusjoner, berre pågår i under eit døgn.)

--Den urett som ikkje rammar deg sjøl 23. april 2010 kl. 13:03 (CEST)

Nei, artikkelen har etter kva eg kan sjå ikkje vore sletta, men du har lagt inn ei lenkja med feil tittel, slik at ho er raud.

Nokre sletteframlegg er ikkje noko å diskutera, fordi artiklane er tulleartiklar eller fordi det er openbert at oppslagsordet ikkje er leksikonverdig. Andre sletteframlegg vert utførte dersom det ikkje innan rimeleg tid kjem vektige argument mot ei sletting. Så svaret på spørsmålet ditt er framleis nei, akkurat det var sist eg svarte på det. Ver snill og ikkje gjenta spørsmål du har fått svar på. --Tannkrem 23. april 2010 kl. 13:43 (CEST)

Den siste setningen gjelder alle. Og også meg.

--Den urett som ikkje rammar deg sjøl 23. april 2010 kl. 15:42 (CEST)

Ufullstendig fletting (og varslet blokkering av min brukerkonto)

Her er lenkja til artikkelen om "Fangane i leiren ved Guantánamobukta", umiddelbart før (ufullstendig) flettet (bort):
http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Fangane_i_leiren_ved_Guantánamobukta&oldid=1280981

Men, som en kan se, så har alle ekstern-lenkene forsvunnet fra "flette-lasset" : http://nn.wikipedia.org/wiki/Fangeleiren_ved_Guantánamobukta

• Derfor ferdiggjør jeg flettingen hermed, ved at disse lenkene nå er blitt lagt inn i Fangeleiren ved Guantánamobukta.
  

(At disse ekstern-lenkene kjapt sensureres bort "skjønnsmessig fjernes", forventer jeg nærmest.)
Og, jeg er blitt truet om at jeg ligger an til å få min brukerkonto blokkert.

• Min konklusjon: Fjerning av relevante og informative ekstern-lenker: PFØY !

Og, jeg regner med at jeg blir å finne på diskusjonssiden som følger (hvis jeg ikke blokkeres forever):

http://nn.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Fangeleiren_ved_Guantánamobukta#Maksimums_antall_mht._eksterne_lenker.3F

Den urett som ikkje rammar deg sjøl 24. april 2010 kl. 03:40 (CEST)

Omtalar tå Wikipedia i konteksten «nynorsk»

Eg henta ut antal artiklar som gjev treff på både «Wikipedia» og «nynorsk», det vil seie eit søk som typisk treff der nynorsk Wikipedia er omtala på noko vis. Ved gjennomgang tå treffa ser det ut som om det er enkelte ville treff, men stort sett stemmer tala. Tal for 2010 er korrigert med ein faktor 3, det vil seie vi har tal for fire månader og skulle hatt tolv. Veksten i omtalar synast nokså stabil, men det kunne nok vore meir omtale tå nynorskutgåva. Nokså mykje inneheld ei eller anna form av standardfrasane eg brukar i omtale tå Wikipedia i Norge, – «Wikipedia på bokmål, nynorsk og samisk» og «Wikipedia på bokmål, nynorsk og engelsk». Ein tanke er om det finst noko som kan bringe nynorsk ut av skuggen til storebror (no fer eg kjeft), eg trur me talar for mykje om nynorsk som like godt istaden for å beskrive nynorsk som noko anna enn bokmål. Det er forskjell på utgåvene og kanskje kan vi få det til å bli ein positiv eigenskap. — Jeblad 24. april 2010 kl. 11:36 (CEST)

Ein interessant ting er at mens søket «Wikipedia nynorsk» gjev 87 treff så gjev søket «Wikipedia bokmål» berre 44 treff. Kanskje kjem forskjellen av at ein ikkje treng å spesifisere kva ein snakkar om i samme grad når det er snakk om bokmålspedia. — Jeblad 24. april 2010 kl. 12:06 (CEST)

Konklusjonen din er truleg rett, men metoden er tvilsam. Du har som forutsetnad at omtalar om Wikipedia utan språkpresisering omhandlar bokmålsutgåva. At Wikipedia i Noreg har vorte synonymt med nb.wikipedeida er synd, og det må ein freiste å rette opp i, m.a med å få på plass ein felles portal.--Bep 24. april 2010 kl. 22:38 (CEST)

Trur det er kjekt om du kan konkretisere kva du meiner med «tvilsam». Det står «Kanskje kjem forskjellen av…», eg forutset ingenting – heller ikkje at dei 87 treffa på Wikipedia og nynorsk er all omtalen av nynorskpedia. Formålet er å sjå på trender og om det manglar ein eller ti artiklar er uvesentlig. Det er faktisk nokså mange artiklar som er brukt som referanse som manglar (kvifor er jo ein morosam selskapsleik), men det spelar ingen rolle i ein slik kjapp trendanalyse. — Jeblad 24. april 2010 kl. 23:55 (CEST)

Figuren er interessant, trenden er interessant, og Jeblad skal ha takk for initativet. Men Bep har eit godt poeng, som eg vil forklare på ein annan måte:

Blixblog 05.04.2010 peiker til artikkelen om Anders Hovden på «Wikipedia» og leier oss naturleg nok til nynorskversjonen.

Papiravisa HA hadde ein artikkel om langfredagsfjæra. Kjelde: «Wikipedia». Avisartikkelen var skriven på bokmål, men ein sjekk opp mot nn-wp og nb-wp viser at nynorskwikipedia var kjelda. Dersom avislesarane ville sjå kjelda, og tasta inn www.wikipedia.no på PC-en sin, for så å søkje på langfredagsfjære, ville dei finne ein annan artikkel enn den som var kjelde for artikkelen. --Knut 25. april 2010 kl. 00:11 (CEST)

Det er ikke mulig å søke opp lenker i Atekst, det er hovedsakelig et arkiv for papiraviser. Dette slår ut for all direktelenking. Blant annet Dagbladet lenker i nettutgaver direkte til kilder istedenfor å navngi kildene og det hadde vært veldig interessant å vite hvor ofte de bruker nynorskutgaven. En redaktør i Dagbladet presiserte ovenfor meg for flere år siden at de hadde en klar filosofi om å være ledende på aktiv bruk av nettet i Norge. Også en del datablekker bruker svært mye lenker. Igjen, det er ikke hvorvidt noen artikler mangler som er vesentlig men trenden – nynorskutgaven er mer synlig enn tidligere. — Jeblad 25. april 2010 kl. 15:03 (CEST)

Fellesnorsk Wikipediaportal (Var opphavleg Innslag i Dagsnytt 18 om Wikipedia)

Innslaget er beskrevet på Wikipedia:Tinget. De kom dessverre i skade for å si at det ikke er lite nynorsk på Wikipedia. — Jeblad 12. april 2010 kl. 19:27 (CEST)

Kanskje dei ikkje hadde vore like ukunnige om Wikipedia på bokmål hadde lege på nb.wikipedia og no.wikipedia hadde gjeve like stort rom for begge dei norske målformene, det vil seie vore ein portal til begge Wikipedia-utgåvene som kjem under ISO-språkkoden no. --Jorunn 12. april 2010 kl. 21:59 (CEST)

Jorunn har rett. Eg har sjølv vore på Universitetet i Agder og fortald ein av (dei nynorskskrivande) førsteamanuensane i nordisk der at jo da, Wikipedia finst på nynorsk også. Så dagens namne- og portalpolitikk er eit problem for nynorskwikipediaen. Trondtr 13. april 2010 kl. 09:25 (CEST).

Innlegga til Jeblad her og på Tinget er motstridande. Innlegget på Tinget retta utan at det har skjedd her. Jorunn hevdar eg sporer av, når eg påpeika dette i eit innlegg skrive tidlegare i dag. Om eg sporar av ein byrjande språkkrangel får så vera. Eg ser ikkje noko konstruktivt i å ta den diskusjonen opp igjen alt no.

Eg tykkjer det er ille at somme prøver å dra igang ein ny språkstrid med bokmålswikien på grunn av ein det som mest sannsynleg var ein skrivefeil, men meir reagerer eg på å bli sensurert av dei som vil ha den krangelen. Anders 13. april 2010 kl. 22:06 (CEST)

Eg vil seie meg samd med Anders når det gjeld attenderullinga. Men no som vi er på sporet: Det er ikkje ein spåkstrid som vert dregen i gang, men ein strid om bruken av domenet www.wikipedia.no . Her har sterke krefter stoppa alle konstruktive framlegg. Til skade for nn, og tilskade for norsk wikipedia - det samla, norske wiki-miljøet. For Jorunn har rett i at nynorsk på denne måten vert usynleggjort. --Knut 14. april 2010 kl. 07:37 (CEST)

Enig med Knut, et minimum er at vi for wikipedia.no umiddelbart går over til en løsning tilsvarende den danske, det kan iverksettes umiddelbart uten noen problemer. Et skifte til nb.wikipedia.org vil ta noe mer tid men bør også gjennomføres, dersom en mener at nynorsk og bokmål/riksmål er likeverdige norske språk. Ulflarsen 14. april 2010 kl. 14:22 (CEST)

For at ikkje det vanskelege skal stå i vegen for det enkle, bør vi leggje nb/no-saka til sides. Dei fleste tilfeldige brukarar vil ikkje leggje merke til eit skifte frå no: til nb:. Men dei vil leggje merke til at det finst ei nynorskspråkleg wikipediautgåve om vi lagar ein norsk portal, etter mønster av den danske. Eg har enno ikkje forstått eit einaste argument for å stoppe dette. --Knut 14. april 2010 kl. 14:37 (CEST)

Det siste som har skjedd i saken wikipedia.no er denne diskusjonen på nettsidene til Wikimedia Norge. Mitt inntrykk er at det ikke skjer noe, dvs det blir ikke prioritert. Jeg mener dette er en svært enkel sak, vi har allerede en løsning som kan innføres i dag og den finner vi på wikipedia.dk - og om nynorskmiljøet legger press bak dette så kan jeg ikke se at det kan stoppes, for min del vil jeg ihvertfall støtte en slik løsning - dvs kopi av den danske. Om det da i løpet av noen år kan tenkes ut noe bedre så er det ingen ting i veien for å gå for det på et senere tidspunkt. Ulflarsen 14. april 2010 kl. 16:35 (CEST)

Ja, dette bør vi få til snarast råd. Korleis kan det gjerast reint praktisk? --Sigmundg 14. april 2010 kl. 17:29 (CEST)

Knut:Kall det kva du vil. Poenget er i følge innlegget på Tinget at kritikken gjekk på at det var lite innhald på nynorsk, ikkje at det ikkje var noko. Plasseringa av bokmålswikien og ein eventuell webportal er såleis heilt andre debattar, enn etter det eg skjønar Wikipedia vart kritisert for og kva ein burde diskutert her. Anders 14. april 2010 kl. 18:35 (CEST)

Bakgrunnen er dette: Sist vi diskuterte fekk vi ein polarisering av debatten, mellom ein maksversjon med massevis av språk på den eine sida og status quo på den andre. Etter det har vi diskutert det i WM-styret, og vore samde i at løysinga bør vere ein portal som er noko meir enn ei lenkjesamling, t.d. dette:

1. Eit søkjefelt der det er mogleg å søkje på alle sv-da-nb-nn (...fleire?) samtidig
   1. ... med identisk søk, t.d. vil søkeordet Oslo vere det same for alle
   2. ... med omsette søkeord (t.d. bever med tilslag også på bäver/bæver
2. Kanskje ei rangering av svara på tvers av wikiutgåvene (største først)

Elles er eg samd med Knut i at vi skal konsentrere oss om wikipedia.no. Trondtr 15. april 2010 kl. 00:00 (CEST).

Avslutningskommentaren til Hege Holm, programmleiaren i Dagsnytt 18, gjekk på at det var lite nynorsk på Wikipedia, ikkje at det ikkje var nynorsk, som Jeblad fyrst kom i skade for å skrive (utan å rette her). Synligheita til nynorsk wikipedia er såleis ikkje problemet her. Premisset for portaldebatt i denne tråden er heilt feil! Anders 15. april 2010 kl. 02:28 (CEST)

Anders: Det skjer ofte at debattar endrar tema. No er vi ferdige med å diskutere sluttkommentaren til Hege Holm, så no ser vi på kva vi kan gjere med problemet. Og jo, det må gå på synlegheit, for over 50 000 artiklar er ikkje «lite nynorsk».

Trondtr: Eg synest det er synd at prosessen skal stoppe opp grunna ynske om avanserte løysingar. Det er ikkje hjelp i kva ein ynskjer seg så lenge ingen har tid/lyst til å programmere det. Eg prøver absolutt ikkje å kritisere Wikimedia Noreg, men kvifor ikkje berre implementere den danske løysinga fram til den du skisserer er klar? --EIRIK\^diskusjon 15. april 2010 kl. 09:46 (CEST)

Ja!. Lat os få "den danske løysinga". No!--Andreasv 15. april 2010 kl. 09:57 (CEST)

Eirik: Her har ein då ikkje skifta noko tema? Tvert om har ein skapa ein debatt på noko som ikkje har blitt sagt. Det er særs beklageleg at Jeblad ikkje følgjer opp sine eigne innlegg her, ellers burde han retta det opp sjølv.

Holm kan sikkert sjølv svare for sine påstandar, men det er heilt på det klare ar nynorsk wp har både færre artiklar, kortare artiklar, og fleire utdaterte artiklar enn bokmålswikipediaen. Det ville vore meir interesant å diskutere kva ein kunne ha gjort for å bøta på dette, enn eit ut- og gjennomdiskutert tema ein aldri ser ut til å verte samde om. Kvifor ein ikkje berre implementerer ei løysing fram til ei endeleg løysing, vart så vidt eg hugsar svart på sist. Eg ser verkeleg ikkje poenget med å gnaga dette beinet.Anders 15. april 2010 kl. 10:58 (CEST)

Anders: Heil klart at mykje her (og på bokmål) kan verte betre. Det er no det dugnaden vår prøver å få til. Stundom er vi ikkje samde med dei vi arbeider saman med, verken om middel (eller mål). Men eg prøver å sale av kjepphestane mine og yter min vesle skjerv. Og så er det opp til kvar om ein vil henge seg på diskusjonstådar, eller skape nye.--Andreasv 15. april 2010 kl. 11:53 (CEST)

Overskriftsknappen er ein fin funksjon. Anders 15. april 2010 kl. 12:10 (CEST)

Innslaget i Dagsnytt 18 dokumenterer eit problem vi har peikt på lenge. Eit tiltak for å synleggjere nynorsken, fram til portalsida er utvikla, kan vere å omdirigere www.wikipedia.no/wikipedia.no til nynorsk annankvar eller tredjekvar dag/veke. Fekk vi til noko slikt, vart kanskje motstanden mot nyvinninga borte. Det er årsmøte i Wikimedia Noreg denne helga. Håper spørsmålet vert tatt opp der! --Knut 15. april 2010 kl. 12:17 (CEST)

Var eg overtydd om at det ikkje finst regnskog på månen ville eg kanskje skrive/sagt: «det finst lite regnskog på månen» og ikkje at det ikkje var noko regnskog der – det kallast vel understatement eller retorisk effekt. Om wikipedia.no: 19. april kjem det nytt WN-styre, skal sjå at ting ordnar seg. --Roar 15. april 2010 kl. 14:59 (CEST)

For nokre år sidan ville ein ha laga opprøyr om nynorskwikien ikkje vart nemnd i same andedraget ein snakka om bokmålswikien. Generelle debattar i media gjaldt som oftast engelskutgåva... Portalen kjem, før eller seinare. Det har eg tru på. Vonarleg er det med på å synleggjere nynorskwikien enno litt meir, men dimed synleggjerast også svakheitene meir! Anders 15. april 2010 kl. 17:10 (CEST)

Såvidt jeg husker så skrev jeg innlegget på det ene prosjektet, kopierte over til andre wikien, og oppdaget deretter at jeg hadde missoppfattet hva programlederen sa idet hun avrundet debatten. Jeg korrigerte innlegget på ett prosjekt, og har antakelig glemt å korrigere det andre også. Hvis Anders oppdaget feilen og korrigerte meg så har jeg ingen problemer med det. I det siste har jeg fulgt lite med på Wikipedia da jeg har vært i Berlin på chaptersmøte. — Jeblad 20. april 2010 kl. 15:14 (CEST)

Den danske løysinga no...

Nei, her er det faktisk eit område der eg er samd med bremseklossane i denne saka: Det er mange som har lenkje til wikipedia.no, og dei kjem kjapt til å vende seg bort frå ein dårleg portal. So den danske er ikkje nok. Men det tyder ikkje at eg vil ha så høge krav til løysinga at ho aldri blir implementert. Minimumskrav, slik eg ser det, er: eit felt med fellessøk på tvers av da-nb-nn-sv, i starten utan språkteknologiske tillegg (dvs. treff på Olof Palme på alle 4, men treff for hästar berre på ein av dei). Storleiken på søket kan vere parametrisk: nb-nn-da-sv-alle. Svakheiter: Ja, vi kan absolutt bli betre. Ein milepæl kan vere å bli like god som SNL, i talet på lesarar vil eg tru vi ligg høgare allereie, men på fleire fagfelt har vi eit stykke att. Trondtr 16. april 2010 kl. 08:37 (CEST).

Kvar gong eg har kommentert denne saka (det har vore nokre gonger), så har argumenta vore noko ala "me jobbar med å få på plass ei kjempemessig tverrspråkleg løysing med søk på høgde med dei beste i utlandet, men dette er teknisk vanskeleg, og kjem til å ta lang tid." (Eg les dette som: "Me ynskjer å trenere dette, nynorskbrukarane er enkle folk, dei bit på enkle argument.") Flott, la det ta tid, men det er noko som heiter "iterativ utvikling". Lag den danske løysinga på 10 minuttar NO (eller i morgon eller måndag), bruk deretter 10 år på den perfekte løysinga. Punktum. --Bep 16. april 2010 kl. 21:40 (CEST)

Les det eg skriv: Eg skriv ikkje "noko ala", eg skriv:

1. Slik saka står no er det ingen som gjer noko.
2. Eg vil ikkje ha "ei kjempemessig tverrspråkleg løysing", eg vil ha ei løysing med fleirspråkeg søk. Trondtr 16. april 2010 kl. 23:12 (CEST).

Tverrspråkleg søk er vel alt funne opp? Eg meiner absolutt vi hadde eit skanwiki-søk tidlegare.

Trond: Ei løysing som er dårleg for alle er betre enn ei løysing som er dårleg berre for nynorskwiki, fordi den dårlege løysinga vil motivere bremseklossane på bokmål til å finne ei løysing. --Knut 17. april 2010 kl. 08:11 (CEST)

Har du rett så tar eg feil, og då er det berre å implementere. Deretter er det å ta diskusjonen for å få det gjennom. Problemet med ei dårleg løysing for alle er å få ho gjennom. Det var det vi såg siste gong denne saka var oppe. Då kom vi med ei løysing som var så dårleg at diskusjonen stoppa der og då, og status quo var resultatet. La oss grave fram skanwiki-løysinga, kombinert med den danske, og sjå på dei. Trondtr 17. april 2010 kl. 13:10 (CEST).

Enig med Bep - nynorskbrukerne er tydeligvis enkle mennesker, de lar seg avspise med luftige forklaringer... Fra spøk til alvor, det skjer ikke noe på dette området nå og en dansk løsning vil muligens presse frem en bedre løsning. Mest av alt er dog dette en prinsipiell viktig sak, har vi to likeverdige språk så er det ikke rett at wikipedia.no = wikipedia på bokmål/riksmål. Men det er bidragsyterne på nynorskwiki som må si nok er nok, på bokmål/riksmål har ikke dette noe gjennomslag før hardt blir satt mot hardt, men da kan jeg vanskelig se at man kan motsette seg å fjerne den urettmessige bruken av wikipedia.no. Ulflarsen 17. april 2010 kl. 13:34 (CEST)

Her finn ein søkjemotoren Knut snakkar om. Problemet er at han er laga på eit system utanfor Wikimedia-paraplyen. --EIRIK\^diskusjon 17. april 2010 kl. 13:47 (CEST)

Takk, Eirik. Sjølv om det eg tenkte på eigentleg var ein funksjon som tidlegare dukka opp automatisk når vi søkte på eit ord som ikkje fanst på nn-wiki. Men det er muleg søkjemotoren du gav lenkje til var betre, sidan den førre kanskje kravde eit val mellom språkformer. --Knut 17. april 2010 kl. 15:10 (CEST)

Sist denne saka var oppe spora vi ho av. Eg er samd med alle debattantane i at dette er viktig (meir no enn før, eg har sett fleire negative konsekvensar av å ikkje ha eit «dansk» wikipedia.no. Sist gjorde vi eit dårleg framstøyt. La oss no gjere det betre.

1. Vi må fokusere på wikipedia.no (landskoden), og ikkje på språkkoden nb. vs. no..
2. Vi må ha ein god kandidat for fellesportal: Eit fellessøk nb-nn-sv-da (kanskje konfigurerbar med færre/fleire wp-utgåver: søk nb-nn-skandinavisk...).
3. Dette er Wikimedia sitt domenenamn, det bør vere lenkje til Wikimedia Noreg si side.
4. Ein måte å tenkje på sida på kan vere å sjå det som ei meir funksjonell framside: Mindre tekst, men vidare søkjefunksjon.

Arbeid framover altså å få ulike framlegg til ei sandkasse, og å sjå på korleis vi kan få ein søkjefunksjon integrert. Vi kan t.d. setje opp ei prosjektside. Sjølv er eg ingen programmerar, men vi treng nett det for å få til søkjefunksjonen. Trondtr 17. april 2010 kl. 16:56 (CEST).

Og medan ein snakkar om å spora av: Eg har justert overskriftene ettersom portaldebatten ikkje har noko å gjere med Sylfest'n si kritikk å gjere. Å berre klippe tråden i to er ikkje lurt for den automatiske arkiveringa si skyld. Anders 17. april 2010 kl. 18:20 (CEST)

Sist gang dette ble tatt opp, så ba jeg om forslag på personer som kunne være med i en arbeidsgruppe for å lage et eller flere forslag til hvordan dette kan implementeres, uten at noen fra nynorsk meldte seg frivillig. Jeg gjorde det samtidig klart, at å "bare klaske sammen noen" for å få gjort det er en dårlig løsning, når problemet er å få overtalt alle for at det i det hele tatt skal gjøres.

Det sagt, så har jeg endel planer for hvordan dette kan gjennomføres på en grei måte (som alle kan akseptere), og kommer til å diskutere dette videre med det nyvalgte styret i Wikimedia Norge (for å bekrefte at jeg ikke er fullstendig gal som vil gjøre dette), som er juridisk ansvarlig for domenet, og dermed har beslutningsmyndigheten, etter årsmøtet i morgen. Ellers er jeg fullstendig enig i dere; Wikipedia.no bør reflektere alle de språkene som er i bruk i Norge; begge de norske språkformene og nordsamisk, og jeg kommer til å jobbe for at vi får gjennomført prosjektet, men har ikke fått spesielt mye støtte for dette i det sittende styret. Laaknor 18. april 2010 kl. 15:24 (CEST)

Jeg støtter også "Den danske løsningen". Håper Wikimedia Norge kan komme med en løsning som kan hjelpe oss alle, det bør ikke være en krig mellom oss.--Harry Wad 18. april 2010 kl. 15:48 (CEST)

Laaknor: Eg beklagar at eg, og kanskje andre her også, ikkje har fått med meg utviklinga og arbeidet ditt i denne saka. Målet er sjølvsagt ikkje å forhaste noko, men å få til noko, og det kan vi vel alle vere einige i. Når du seier du ikkje har fått med nokon herifrå, så vil eg melde meg frivillig med ein gong. Viss du leitar etter ein med kunnskapar med programmering, så er eg nok ikkje den rette, men etter det eg har sett før, så kan du mykje om dette sjølv. No får vi berre sjå kva som skjer på årsmøtet i morgon. --EIRIK\^diskusjon 18. april 2010 kl. 16:07 (CEST)

Bra tilbakemelding fra Laaknor. Hva med å søke midler til å lage portalen fra f.eks mållaget? Dersom kravspesifikasjoner til dette kan være klart raskt så kunne en f.eks fått en student til å programmere det i løpet av forsommeren, er det en tanke for å få gjennomført det raskest mulig? Ellers er det interessant at det har vært lite støtte for dette i det sittende styret. Uansett er saken overmoden for løsning og vi får håpe vi snart får et domene som alle norske språk kan ha nytte av. mvh - Ulflarsen 18. april 2010 kl. 18:41 (CEST)

Jeg synes at dere på nynorsk wikipedia burde konsentrere dere på å skrive artikler og ikke lansere bakstreverske forslag.--Ezzex 18. april 2010 kl. 18:22 (CEST)

Det er inkje poeng i å skriva artiklar om ingen finn dei. --Harald Khan Ճ 18. april 2010 kl. 19:05 (CEST)

Mykje bra her! Spesielt takk til Ezzex som eksemplifiserer nivået på motstanden mot tiltaket! --Knut 18. april 2010 kl. 19:12 (CEST)

Her burde det da være mulig å arbeide parallelt? Å planlegge for en fellesportal på www.wikipedia.no burde ikke på noen måte stikke kjepper i hjulene for å lage et eget søkerfelt for søk i alle språkutgaver? Jeg er hemma når det kommer tid data selv, men det må da finnes noen som kan få til dette? Finnes det ikke noe tilsvarende fro andre språkutgaver av Wikipedia vi kan rappe?--Petter Bøckman 18. april 2010 kl. 21:35 (CEST)

Så lenge problemet er å få aksept for å gjøre noe med www.Wikipedia.no; det være seg en fellesportal eller bare et søkefelt med flere steder å søke, så hjelper det lite å lage en halvhjertet løsning som bare er klaska sammen. Lag noe ordentlig til å begynne med, så ser faktisk folk at "dette blir bra", og det er lettere å få aksept for en løsning, men det krever at folk er villig til å sette av tid til å jobbe i en arbeidsgruppe (for å prøve å få til noe på Tinget/Samfunnshuset via konsensus kommer *aldri* til å fungere; for det er det alt for mange meninger, spesielt på bokmål). Laaknor 18. april 2010 kl. 21:40 (CEST)

Dette prosjektet har stoppet himla mange ganger, og oftere enn ikke på grunn av ren språkpolitikk – og en smule latskap (også fra meg). Med fare for å fornærme noen, det er kun ett utkast det er lagt vesentlig arbeid i så langt, men det er flere som sier de har jobbet med forskjellige utkast.

Jeg mener vi skal lage et søk som går på tvers av språkgrensene og som i grove trekk er det samme som jeg foreslo sist. Løsningen kan implementeres som en lettvektsløsning som utnytter Javascript, REST-kall og det eksisterende APIet til Wikipedia. Det betyr at vi slipper unna nesten alt av sære servere og slikt skjit. Vi bør se på muligheter for å gjøre søket spennende for brukerne, men vi bør også fokusere på en enkel løsning som ikke drar opp for mye stæsj.

Det bør også ses på om en av de eksisterende tverrspråklige søkeløsningene er akseptabel, men kanskje enda viktigere, det er flere land som har tilsvarende problemstilling som oss og hvor det er små lokale språk innenfor ett enkelt land. Disse trenger også tverrsøk mellom flere språk. — Jeblad 20. april 2010 kl. 15:33 (CEST) (Skal bare ha litt ferie fra epostmas så kanskje jeg koker sammen noe)

Utkastet som ble skrevet er Fellesportal for søk på Wikipedia, men jeg tror alt om relevansranking bør fjernes for det krever en mer avansert server. På åpningssiden kan en isteden bruke utdrag fra tilfeldige artikler. Dette vil gjøre at vi får mer fremvisning av sjeldent fremviste artikler og dermed mer feilretting av disse. Dette er viktig. Samtid mister vi koblingen til aktualiteter i nyhetspressen. Dette er uheldig. Forenklingen av serveren er bra for en førsteimplementering og gjør at vi kan bruke en rimelig råtten server for å få det her til. Dropper vi relevansranking så kan vi også bruke samme infrastruktur som de eksisterende drop down -listene som nå brukes for søkeboksen, det tror jeg er lurt for da kan vi gjenbruke eksisterende kode. — Jeblad 20. april 2010 kl. 19:09 (CEST)

Skissa (utkastet) er lovande, og forbetringspotensialet er stort. Eg skal ikkje dra i gang nokon diskusjon om målform på søkjesida, men anten vi skriv bokmål eller nynorsk, bør vi skrive norsk. Med andre ord bør vi unngå ord som «encyklopedi» og «kollektivt prosjekt». Ideen med ti på topp-liste er god, men ei slik liste kan vere utsett for manipulasjon. Lenkjene til dei norske wiki-framsidene må vere tydelege. --Knut 20. april 2010 kl. 22:31 (CEST)

Det er bare et skjermdump av en mockup (nynorsk) som jeg lagde for lang tid siden. Den er mest for å ha noe å diskutere. Tekststrenger kan vi endre på, men det er litt kilent hvordan vi skal navngi ting. Bokmål har sine innarbeidede tradisjoner (slik som encyklopedi) og dere har noen andre særheter. På det området må nok alle jenke seg skal vi få til noe. Tekst bør antakelig være konfigurerbart så langt som mulig, kanskje hele designet bør være mest mulig konfigurerbart. Ti på topp mener jeg er en god løsning, og den er ikke så lett å manipulere som en skulle tro. Viktigere er likevel at dette legger til kompleksitet som vi strengt tatt ikke ønsker i en første fase. — Jeblad 21. april 2010 kl. 01:37 (CEST)

Hjernestorm for portalspekk

Prøver meg på noen utsagn om hvordan en portal skal være og ser hvor det går. Hiv på kommentarer og så ser vi om vi kan finne frem til en enighet. — Jeblad 20. april 2010 kl. 17:58 (CEST) (Sårri for bokmål, skal jeg både tenke gjennom punktene og skrive nynorsk får jeg brain overload – WoW, dette er veldig nyttig! Hiv på mer og legg til punkt om dere har noe!)

• Forslag til hovudside for søket, det vil seie at dette er sida ein landar på når ein går rett på «wikipedia.no». Ingressar til tilfeldige artiklane lagast for kvar gong sida visast frem, dermed får ein mykje ekstra trafikk i «long tail» og forhåpentlegvis eit økt nivå på feilrettinga.
• Forslag til treffside for søket, det vil seie at dette er sida slik den ser ut etter at brukaren har skrevet dei tre bokstavane «eng». Nå er det manglande oppføringar både på nynorsk og samisk, men det er fleire vis å legge til oppføringar.

Forslaga er innanfor det ein kan få til med ein server som utelukkande leverer ei standardside, og som er slik at den kan gis ein lang levetid i nettlesaren og som igjen betyr låg last på serveren, mesteparten av prosesseringa blir gjort tå dei ordinære serverane til Wikimedia Foundation via APIet. — Jeblad 23. april 2010 kl. 00:41 (CEST)

Eg kjem til å la dette ligge litt i tilfelle nokon vil koma med innspel. — Jeblad 28. april 2010 kl. 12:45 (CEST)

Vi skal ikke ha døde lenker

• Døde lenker er no' herk uansett om det er på bokmål eller nynorsk. Skal bokmålsfolka bli med så må en unngå døde lenker. Det er ikke gitt at alle lenker skal gå rett til riktig artikkel, men det må være mulig å klikke seg videre til denne. — Jeblad 20. april 2010 kl. 18:00 (CEST)

Døde lenkjer skal vi naturlegvis ikkje lure folk med. --Knut 20. april 2010 kl. 18:51 (CEST)

I kva tilfelle er dette aktuelt? Finst det lenkjer à la wikipedia.no/artikkelnamn i dag, då? I tilfelle kan desse sjølvsagt få gå til bokmål, slik at dei ikkje vert brotne. --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Jeg har sett en del høyst sprikende tall for antall lenker. Konkrete lister tror jeg blir vanskelig. — Jeblad 20. april 2010 kl. 22:02 (CEST)

Hmm – fekk eg svar på spørsmålet mitt? [Eg fann ut av det.] --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 23:47 (CEST)

Det er mulig å hente ut noen tall fra Alexa og de er ved første blikk veldig ufarlige, det er jo bare 66 lenker.[3] Problemet er at andre kontroller gav sterke avvik fra dette, og såvidt jeg erindrer med flere ordner. Jeg husker ikke hvordan jeg fant eller hvordan jeg produserte disse tallene. Det kan være at jeg har scannet noe materiale fra avisarkiver, jeg vet ikke. Det jeg tror skaper problemet er at domenet peker rett på bokmål og bruk av lenke til domenet da blir loggført som bokmålsutgaven. Dermed er det kun de tilfellene hvor noe feiler at Alexa logger en url til domenet, alt annet er jo bare bokmålsutgaven. Uten å vite hvordan Alexa sin logging fungerer er dette bare en teori. — Jeblad 21. april 2010 kl. 00:28 (CEST)

Muligens er det enklest å alltid mellomlande på portalsida med søkefeltet fylt ut med den etterspurte artikkelen. Det vil si at siden er i søkemodus og at en får vist frem treff i alle valgte språk. Dette fjerner behovet for en egen side kun for å håndtere spesialtilfellet hvor det pekes til bokmål, og hvor det siden dukker opp en side på nynorsk eller samisk. — Jeblad 23. april 2010 kl. 00:51 (CEST)

«Noe» må gjøre at en tilfeldig leser kobler siden med Wikipedia

• Det finnes noen designtriks som kan brukes, det inkluderer også bruk av globusen. Den trenger ikke så i samme hjørne, og den trenger ikke ha samme fom. Tilsvarende er det en bakgrunn i Monobook som kan brukes. Designet bør imidlertid si «Wikipedia» på en helt utvetydig måte. Samtidig må designet være slik at det ikke skaper preferanser for et enkelt språk, det vil si at det meste må kunne lokaliseres. — Jeblad 20. april 2010 kl. 18:07 (CEST)

Wikipedia-globusen og den velkjende MonoBook-bakgrunnen er det eg også fyrst og fremst tenkjer på som attkjenningsfaktorar. Heilt einig der. --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Tror vi bør tenke på metoder som gjør det enkelt å eksperimentere med designet. Antakelig er det andre enn meg som har gode forslag, og sannsynligvis bedre forslag. — Jeblad 20. april 2010 kl. 23:27 (CEST)

Det er en portal for prosjektet Wikipedia

• Portalen skal være for prosjektene på Wikipedia. Trekker en inn andre aktører så blir det bare rot. — Jeblad 20. april 2010 kl. 18:12 (CEST)

Ikkje noko å seie på den. Alle bør vel vere einige i dette. --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Så langt som mulig må treff vises på samtlige språk

• Et vettugt minimum tror jeg er at et søk på ett språk også gir treff på andre språk ved å følge iw-lenkene. Det vil si at treff i nynorsk på Urnes stavkyrkje også gir treff i bokmål på no:Urnes stavkirke på grunn av iw-lenking. Jeg tror ikke vi skal legge opp til et ambisjonsnivå om å oversette søkebegrep utover det som kan gjøres via iw-lenker. — Jeblad 20. april 2010 kl. 18:12 (CEST)

Portalen bør liste alternative treff med ein gong for å vere fullgod, alle brukarar veit ikkje korleis interwikilenkjene fungerer. --Knut 20. april 2010 kl. 18:51 (CEST)

Enig, vi bør vise iw-lenker integrert i trefflister… — Jeblad 20. april 2010 kl. 19:32 (CEST)

Her har eg tidlegare rabla ned nokre tankar for meg sjølv:

1. Alle søk startar på no.wp.
2. Eit søk på «Norge» vil altså gje treff på no.wp. Der finn ein Interwiki-lenkjer til nn, se, sv og da. På resultatsida kjem no fyrst, deretter nn, se, sv og da.
3. Vi søkjer på «Noreg» og får ingen direkte treff på no.wp. Dermed vert det sett i gang eit søk på neste på lista, nemleg nn. Der får ein treff, og finn vidare Interwiki-lenkjer til no, se, sv og da. På resultatsida kjem nn fyrst, deretter no, se, sv og da.
4. Vi søkjer på «Belarus» og får ingen direkte treff på nokon av wikiane. Dermed kjem omdirigeringar inn i biletet, og vi får med ein gong treff på no, med Interwiki-lenkjer vidare. Resultatsida vert som i pkt. 1.
5. Kva skjer viss det ikkje er nokon treff, men det er treff på fritekst i ein artikkel? Altså, kva gjer vi med søk i artikkeltekst, skal det vere mogleg frå portalen? Er det mogleg å implementere? → Skal vi ha ein «Gå»-knapp og ein «Søk», som på dei enkelte Wikipedia-ene? --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Ser for meg at vi bruker den delen av APIet som leverer resultatet til drop down -lista. Det betyr at etter som vi skriver i søkeboksen så vil vi få passende treff på artikkelnavn. Her dukker det opp et spørsmål hva vi gjør videre; enten kan vi skifte til fuzzy søk eller vi kan starte å bruke iw-lenker. Hvis vi bruker fuzzy søk så på noe nivå så får vi ikke lengre treff i ett av språkene og da starter vi å bruke et litt videre søk som inkluderer kjente skrivefeil. Dette er en tilpassing som finnes som tilleggsfunksjon på bokmål. Hvis vi bruker iw-lenker så kan vi skifte til å sjekke disse når vi ikke lengre får treff i det ordinære søket. Ulempen er at brukeren burde få tilgang til dette på et tidligere tidspunkt. Omdirigeringer tror jeg at bør følges såfremt de finnes. Hvis det på nynorsk finnes omdirigering på bokmålsformen så vil dette gi treff i lista.

Et alternativ er at når en bruker peker på en artikkel i lista så vises en sprettoppmeny som begrenses til de samme språkene vi da ellers bruker i løsningen. En kan da klikke på en oppføring i en språks treffliste for å komme til denne artikkelen, men en kan også velge å klikke på en menyoppføring gitt av en iw-lenke.

Hvis søkeboksen gir et treff på en enkelt artikkel, og brukeren slår retur, så gå går en rett til denne artikkelen. Hvis den gir treff på flere språk så må det brukes en mellomliggende side.

Tekstsøk i artiklene tror jeg vi skal droppe for det blir fort mye mer komplekst og trenger mye mer plass, selv om også dette kan gjøres via APIet. Vi kan eventuelt se på noe slikt i en fase to. — Jeblad 20. april 2010 kl. 23:11 (CEST)

Det er lesernes portal

• Det er nokså store forskjeller mellom en portal for skribenter og en portal for lesere. Jeg tror det her først og fremst er lesernes portal da skribentene går rett til riktig prosjekt. — Jeblad 20. april 2010 kl. 18:17 (CEST)

Eit viktig poeng! --Knut 20. april 2010 kl. 18:51 (CEST)

Einig. Brukar aldri wikipedia.no sjølv (per i dag). --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Herav følger også at det ikke skal logges inn på noe og dermed trenger heller ikke serveren tilgang til private data. Det er en fordel for da kan løsningen kjøre på en vilkårlig maskin. — Jeblad 21. april 2010 kl. 01:26 (CEST)

Brukerpreferanser i nettleseren bør påvirke sortering av språk

• Hvis vi sier det er lesernes portal så finnes det ingen definert språk knyttet til noen brukerkonto. Dermed må vi bruke nettleserens preferanser om de finnes. Burde vite mer om hvorfor vi ønsker sortering og hva den betyr i praksis. — Jeblad 20. april 2010 kl. 18:17 (CEST)

Korleis veit nettlesaren kva for språk vi ønsker å prioritere? --Knut 20. april 2010 kl. 18:51 (CEST)

Henger sammen med punktet nedenfor, skal prøve å forklare. Hvis en tenker seg språkene satt opp i kolonner så kan vi ha bokmål - nynorsk - samisk som standard i tre forskjellige kolonner. Hvis det i nettleseren settes opp at brukeren ønsker nynorsk (det vil si at nettleseren for eksempel er installert med nynorsk språk) så kan sorteringen av de tre kolonnene bli nynorsk - bokmål - samisk. Muligens bør jeg lage en mock up (nengelsk) slik at det er lettere å forså hva som er hva. — Jeblad 20. april 2010 kl. 19:17 (CEST)

Einig i at kolonnerekkjefølgja bokmål – nynorsk – samisk skal vere standard. Men vi må ta opp svensk og dansk òg. Dei kan vere minst like viktige (i praksis, ikkje i Noreg-prinsippet) som samisk. --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Hvis vi setter standardpreferansene lavt nok så kan nettleseren overstyre og putte inn svensk eller dansk istedenfor for eksempel samisk. Vi kan også si at vi tar med alle språk over et visst minimum i verdi fra «content negotiation». — Jeblad 20. april 2010 kl. 23:18 (CEST)

Innenfor en landskode finnes noen språk som alltid bør være med

• Hvis vi lar brukerpreferanser påvirke hva som tas med og sorteringsfølge så kan vi sette noen standardverdier som legges til. Vi sier da at for landskoden «no» så legger vi til 0.5 for «nb» og «nn» og kanskje 0.1 for «se». Hvordan håndterer vi en situasjon hvor språk får lik preferanse? Alfabetisk sortering? — Jeblad 20. april 2010 kl. 18:21 (CEST)

Dette punktet forstår ikkje eg, det skyldest nok manglande datakunnskapar. --Knut 20. april 2010 kl. 18:51 (CEST)

Noen språkpreferanser er satt av oss i serveren. Samtidig har brukeren satt noen språk i nettleseren. Summen av disse preferansene lager lista av hva som skal med i de forskjellige kolonnene. Vi ønsker oss bokmål - nynorsk - samisk, mens brukeren ønsker engelsk - bokmål - nynorsk. Serveren og nettleseren kan da i fellesskap bli enige om at lista er bokmål - nynorsk - engelsk. Vi skrur de språkene tilstrekkelig høyt i serveren til at de språkene som er viktige alltid blir med, fortrinnsvis slik at de språk leseren forstår overlever det som kalles «content negotiation». Dette skjer automatisk uten brukerens inngripen. Muligens ble ikke dette så mye klarere. — Jeblad 20. april 2010 kl. 19:30 (CEST)

Skal vi ha med engelsk? Eg føreslår bokmål, nynorsk, samisk, svensk og dansk. --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Hvis vi tillater content negotiation så lar vi i prinsippet nettleseren overstyre alle standard preferanser og vi kan få en liste av swahili - klingon - japansk, men vi kan også sette våre preferanser såvidt høyt at bokmål og nynorsk alltid blir med. Jeg tror vi i praksis må avgjøre om vi skal ha content negotiation og hvor kraftig vi skal vekte «våre» språk. — Jeblad 20. april 2010 kl. 23:18 (CEST)

Den bør være aktuell

• Dette kom opp i forbindelse med diskusjoner om å bruke NTB sin nyhetskalender. Er dette et aktuelt punkt for Wikipedia? Det virker tettere på Wikinews. Hva er da et tilsvarende punkt for Wikipedia? — Jeblad 20. april 2010 kl. 18:23 (CEST)

Likte godt den oppvektinga av emne frå media, men viss det er vanskeleg å få til utan ein god tenar, så må vi droppe det, og då treng vi ikkje noko aktuelt. --EIRIK\^diskusjon 20. april 2010 kl. 20:33 (CEST)

Jeg har lekt med en løsning hvor dette også funker på en råtten server, men den store ulempen er at kostnaden ved tilgang til disse tjenestene er nokså høy. Det vil også øke kompleksiteten nokså mye.

En annen løsning jeg snuste på var å lage vektingen på bakgrunn av vår egen statistikk om trafikk. Problemet med dette er at det utover å også øke kompleksiteten så gir det innsyn i trender før journalister har skrevet ferdig artiklene. Det er litt kilent… — Jeblad 20. april 2010 kl. 23:22 (CEST)

Om å ta det i etappar

Eg er samd i det aller meste Jeblad skriv over. Dette kan vere målbiletet, men Rom vart ikkje bygd på to dagar. Nokre av punkta (les: søk) kan vere teknisk krevjande å få på plass. Truleg vil ein grunnleggjande portal vere motiverande for å få på plass resten.

Så eg føreslår at ein blir samde om eit felles minste multiplum om kva som MÅ på plass i første versjon av denne portalen.

I mine auge:

1. alle treff til www.wikipedia.no/wiki/* blir sendt vidare til nb.wikipedia.org
2. ein lagar ei elegant treffside med ein klar Wikipedia-profil og med lenker til dei skandinaviske språkversjonane (gjerne med sortering basert på brukar sin nettlesarinnstilling)

Når dette er på plass, kan ein jobbe med ein søkemotor og andre portalelement, som wikinyhende etc.--Bep 20. april 2010 kl. 22:41 (CEST)

Det er allerede på plass søk via APIet til Mediawiki, det som mangler er en presentasjon av resultatene når en søker samtidig i flere språk. Hvis du skriver en tekststreng i søkeboksen så er det dette søket som lager drop down lista. — Jeblad 20. april 2010 kl. 23:24 (CEST)

E-postliste

Eg har mange gonger tenkt på at det hadde vore nyttig med ei e-postliste for administratorane her på Nynorsk Wikipedia. På nb: har dei stor nytte av si liste, og diskuterer mellom anna hærverk og tvilsame redigeringar. I tillegg er det sjølvsagt ope for meir uformelle diskusjonar. Dette er absolutt ikkje meint som ein måte å skape ein «elite» på, for eg trur i staden at ei e-postliste kan vere ein nyttig reiskap for oss.

Eg har sendt inn ei melding om å få oppretta ei, men dei krev naturleg nok støtte herifrå for å gjere det. Eg kan stå som administrator for ei eventuell liste viss det høyrest greitt ut. Stem gjerne For, eller kom med motargument viss ein er imot. (Sjå elles [4].) --EIRIK\^diskusjon 22. april 2010 kl. 15:14 (CEST)

• For --Tannkrem 22. april 2010 kl. 15:48 (CEST)
• For--Andreasv 22. april 2010 kl. 16:01 (CEST)
• For--Frokor 22. april 2010 kl. 19:35 (CEST)
• For--Bep 22. april 2010 kl. 20:22 (CEST)
• For--Egil Arne 22. april 2010 kl. 22:46 (CEST)
• For--Trondtr 23. april 2010 kl. 13:32 (CEST)
• For, så lenge alle brukarane passer på å ikkje bli for intern ein klikk. --Ranveig 23. april 2010 kl. 14:40 (CEST)
• Nøytral, eg er usikker, fordi eg synest det er flott at vi har greidd oss utan ei slik liste, og tatt evt slag i ope lende. Men eg forstår at vi kunne greidd oss enda betre med e-postliste. Vilkåret bør vere gode retningsliner, og at alle som tar administratoransvar får stå på lista. --Knut 23. april 2010 kl. 20:52 (CEST)
• For--Gunnernett 26. april 2010 kl. 15:14 (CEST)

Kommentarar

Jf. Knut: Det er sjølvsagt for meg at alle administratorar som vil, får stå på lista. Kva tenkjer du på med retningslinjer? Treng vi eigentleg retningslinjer for kva lista skal brukast til? --EIRIK\^diskusjon 23. april 2010 kl. 21:43 (CEST)

Eg har ikkje noko forslag til retningsliner. Det primære formålet med eit lukka forum (som ein epostring er) må vere å diskutere tiltak mot hærverk og trolling. Ingen bør oppleve at ein alminneleg diskusjon går parallelt på eit ope og eit lukka forum. Dessutan bør det på sida Wikipedia:Administratorar stå noko om kva epostringen er. --Knut 23. april 2010 kl. 22:13 (CEST)

Det er gjort noen arbeider på effekten av skjult kommunikasjon på åpne nettsamfunn og de indikerer at det bør begrenses mest mulig. (Ikke ha illusjoner om at det ikke finnes skjult kommunikasjon – slikt finnes alltid.) På bokmålsutgaven kan en se en effekt på åpne diskusjoner på Tinget, og det kan synes som mye av den åpne konsensusbyggingen forsvant. Hvis jeg var dere ville jeg sette opp veldig klare regler for hva som er akseptable tema slik at om ikke annet alt som medfører definisjon av rådende konsensus blir sluset inn på Samfunnshuset. Husk også på at sett fra nettsamfunnet så eksisterer det ikke noen adminliste. — Jeblad 23. april 2010 kl. 23:57 (CEST) (…lister seg ut og skal ikke forstyrre…)

Jeg heller mot nøytral. (Men, godt mulig jeg «stemmer» det samme som det Jeblad eventuelt «stemmer».) Jeg tror jeg er enig, i så godt som alle punktene som Jeblad har hevdet i denne tråden.

--Den urett som ikkje rammar deg sjøl 24. april 2010 kl. 10:20 (CEST)

Eg har vore med på e-postlista på nb ei tid, og den er særs nyttig for samarbeid om antivandalisme, og for å søkje råd om ein er usikker når det gjeld administratorverksemd. Rett ofte vert det diskusjonar om innhald av artiklar og anna som med fordel kunne ha vore opne på wikien i staden for på ei lukka liste - ei slik liste krev rett og slett ein viss disiplin i frå dei som brukar lista. Eg trur det løysast enklast utan detaljerte retningslinjer - om noko kjem opp på lista som andre meiner kunne vore tatt om på ei diskusjonsside må dei be den som posta det på lista om heller å poste det spørsmålet på wikien. Finn Rindahl 26. april 2010 kl. 17:56 (CEST)

Årsmøte i Wikimedia Noreg

Protokoll frå årsmøte 2010 i Wikimedia Noreg kan no lesast på Wikimedias heimeside. Ooo86 29. april 2010 kl. 21:03 (CEST)

Kvalifisert Wikipediakritikk

Endeleg kom det litt kunnskapsbasert, og god, kritikk av WP. I debatten etter ein kronikk i Aftenposten skriv Janne Bondi Johannessen (jannebj) dette:

Det er mange veldig gode artikler på Wikipedia, men det er også veldig mange veldig dårlige. SNL har ikke på langt nær like mange artikler, og mange av dem er så korte at de knapt kan vurderes. Men det er ingen av dem som er så dårlige som de dårligste på Wikipedia. Når man har fagansvarlige redaktører, unngår man de dårligste. På den annen siden ser det også ut til at man unngår de beste. Det at kvalitetsforskjellene er så skrikende på Wikipedia, kan forlede en til å tro at alt er bra, hvis man har lest noen svært overbevisende artikler der. Kildekritikk er svært krevende å bedrive. Man kan ønske at folk flest skal kunne det, men i praksis er det veldig tydelig at mange tror på det de leser, og ikke gidder å anstrenge seg for å finne alternative kilder. Derfor bør alternative kilder være lett tilgjengelige for meningmann. Er man engelskspråklig, finnes det drøssevis av alternative kilder på nettet. For norsk er vi ikke like heldig stilt. SNL kunne fungert på denne måten, som et korrektiv, som en tilleggsinformasjonskilde, og som kvalitetssikret infobase, og kanskje med et spesielt ansvar for det spesifikt norske. Da måtte den vært organisert på en annen måte enn i dag, men det kunne den gjerne vært om den ble finansiert av staten. Gjerne med betydelig inspirasjon fra Wikipedia. Etter min oppfatning trenger vi både Wikipedia og et nasjonalt leksikon som f.eks. SNL.

Eg skreiv eit svar til Janne, her er den delen av svaret mitt som er mest relevant for oss:

Takk Janne, for det første Wikipediakritiske innlegget så langt som faktisk baserer seg på kunnskap om WP. Poenget ditt er viktig nok til å bli repetert, og eg tar det med til relevante diskusjonsfora på Wikipedia. Frå ein WP-ståstad inspirerer innlegget ditt til ein betre gjennomgang og dermed forståing av dei dårlege artiklane: Kva er det som kjenneteiknar ein dårleg artikkel? Kort og misvisande? Lang og ustrukturert? Har dårlege artiklar karakteristika som gjer det mogleg å finne dei automatisk?

Eg legg til, her på dette forumet, at vi bør tenkje litt kreativt kring temaet dårlege artiklar og sjå kva vi kjem fram til. Trondtr 30. april 2010 kl. 10:15 (CEST). Eit kort tillegg, eg vil peike på kva eg ser på som ei god retning på debatten: Om og i kor stor grad SNL eller derivatar skal halde fram som eit alternativ til WP er ein diskusjon for andre enn oss. Det vi bør konsentrere oss om er den konstruktive kritikken ho kjem med. Trondtr 30. april 2010 kl. 10:22 (CEST).

Det ho seier er interessangt, men eg ser ikkje noko nytt her, som ikkje har vore nemnd tidlegare. Kanskje kritikken byrjer gå opp for einskilde som tidlegare stort sett berre har vore oppteken av kvantiteten/artikkeltalet? Anders 30. april 2010 kl. 13:50 (CEST)

Som ein liten kurositet: Bjørn Eidsvåg uttalte forrige laurdag i Aftenposten: « –Er det noe jeg finner rundt i Norge, er det stolthet over landet og stedet, selv i Trøgstad, et sted som er – ingenting.»

Dette "ingenting" fall trøgstingane tungt for brystet - kanskje kjelda hans var vår artikkel om denne østfoldkommunen? Hogne 30. april 2010 kl. 14:20 (CEST)

Assossiasjonen eg fekk frå Janne sitt innlegg var dette: Har vi måtar å fiske fram dei dårlege artiklane, er det ting som karakteriserer dei slik at vi kan finne dei automatisk? Eg snakkar altså ikkje om spirer, om artiklar som er dårleg fordi ting manglar, men om artiklar som er dårleg fordi dei er t.d. internt inkonsistent, utflytande i forma, med manglande samsvar mellom oppslagsord og innhald, osb. To objektive kriteria er manglande kjelder og manglande iw-lenkjer, men settet av artiklane som manglar kjelder og iw-lenkjer er mykje større enn settet av dei artiklaen Janne snakkar om. Så kan vi skjerpe kriteriet for å finne desse dårlege artiklane? Trondtr 30. april 2010 kl. 14:37 (CEST).

Eventuelt kan vi (eg polemiserer med meg sjølv her) hevde at "this isn't a bug, it is a feature". Altså: Janne seier at WP har artiklar som er langt dårlegare og langt betre enn SNL-artiklane, og at det er eksistensen av ein sensurerande og kontrollerande redaksjon på SNL som blokkerer framveksten av begge to. Sett at det er korrekt. Sett at vi kan sjå på dårlege artiklar ikkje (berre) som dårlege artiklar men dels som prisen vi må betale for å få verkeleg gode artiklar (fråveret av redaksjon, som sagt), og dels som eit potensiale, ein inspirasjon til alle til å gjere dei om til gode artiklar (slik fungerte dei dårlege artiklane om uralske språk for meg då eg starta her, i alle fall). I tilfelle står vi att med utfordringa: Å identifisere slike dårlege (eller rettare: skrive-oppmuntrande) artiklane, mao. gje denne lista meir merksemd. Trondtr 30. april 2010 kl. 14:47 (CEST).

For å skjerpe fokus kan vi konsentrere oss om dårlege/svake artiklar om viktige emne. --Knut 1. mai 2010 kl. 13:32 (CEST)

Eg trur ikkje det er lett å verta samde om kva som er viktige emne. Som eit døme meiner eg at vitskap, ingeniørfag og klassisk musikk er viktige emne, men at sport og popmusikk ikkje er det. Men eg har ein sterk misstanke om at ikkje alle er samnde med meg. --Sigmundg 1. mai 2010 kl. 14:47 (CEST)

Det eg snakkar om er automatiske prossessar for å finne dårlege artiklar, tanken min er at finn vi ytre skavankar vil dei same artiklane også vere innhaldsmessig dårleg. Eit døme kunne vere artiklar på nn.wp skrive på bokmål (slike finst), dei er ofte svake på mange felt, men inneheld no og då gullkorn som kan vaskast fram. Poenget er altså å finne dei. Eg må få kome attende til tankar om det seinare, men ideen vil altså vere å ha ein automatisk stavekontroll på alle artiklane og ta fram dei med høgare prosent enn andre (evt. også leite etter bokmålsord). Får vi fram ei liste med dårlege artiklar kan kvar og ein konsentrere seg om å rette opp i det han/ho har greie på og synst er viktig, poenget mitt er å tenkje fram metodar til å finne desse dårlege artiklane automatisk. Trondtr 2. mai 2010 kl. 11:12 (CEST).

Einig, leit etter skrivefeil fører ein også ofte til anna ein må ordna opp i. Ein bott kunne sikkert få beskjed om å leggja artiklar med vanlege skrivefeil inn i ein artikkel som treng tilsyn?

Men det finst også andre typar dårlege artiklar. Grammatiske feil er mindre lett å finna automatisk. Logiske feil, manglande objektivitet og liknande er vel så å seia umogleg. Her treng me hjelp frå kritiske lesarar. Betre system for å rapporterta om feil ville kanskje vore ein ting? Noko som seier "Klikk her" er litt enklare å bruka enn å vita om og setja inn vedlikehaldsmalar. Wiktionary har eit slikt system der ikkje-innlogga brukarar kan gje tilbakemelding på innlagte ord. Eg veit ikkje om det verker for dei, men det er no der. --Ranveig 2. mai 2010 kl. 13:12 (CEST)

WPlista – kva som blir spelt på radio

Eg hev jobba med eit prosjekt ei tid som går på å lage lister med dei viktigaste artistane og musikkspora i norske radiokanalar. Lista blir lagd på bakgrunn tå kor ofte spor og artistar blir spelte, og kor mange lyttarar radiostasjonane har. Tilsaman gjev det ei vekt som så gir ei plassering på lista. Det fins ei side med dokumentasjon på Rallar.org: WPlista. Det vil ta tid å få tilstrekkelig datagrunnlag (mange uker), og det vil nok også endre seg med tida kva radiostasjonar som er med. Foreløpig er grunnlaget litt tynt og dominert tå NRK P1. Dette kjem tå storleiken til denne radiokanalens lyttarskare. Data for sidane blir lasta opp tå ein spesialisert bot (Brukar:WPlista) som vil gå ein gong i døgeret. Eg trur ikkje det er nødvendig med noko botflagg på den. Sidene for WPlista ligg no i hovudrommet, men det kan argumenterast for at dei bør liggje i prosjektrommet. Sjølv meiner eg dei høyrer heime i hovudrommet av di dette er lister som kjem til å bli brukt tå radiojournalister for å finne bakgrunnsmateriale om spor og artistar inne på Wikipedia. — Jeblad 2. mai 2010 kl. 23:47 (CEST)

Nyttig og interessant! --Frokor 3. mai 2010 kl. 08:44 (CEST)

Flott lista!
Så lenge det er du som legg informasjonen saman og lagar algoritmar for vekting av radiostasjonar, identifiserer feilkjelder og korrigerer feil, er dette original forsking. Så langt er eg einig med dei på nb: som meiner at det ideelt sett ikkje høyrer heime i hovudrommet. Slik sett er det kanskje meir wikipedisk korrekt å berre ha lista for P1, som faktisk kan verta ei heilt korrekt, automatisk oppdatert lista. Eg veit berre ikkje om eg har veldig mykje imot at lista ligg i hovudrommet, anna enn prinsipielt.
Er det eigentleg noko problem om lista ligg på Wikipedia:WP-lista? --Tannkrem 3. mai 2010 kl. 14:22 (CEST)

Nei det er ikke originalforskning, det er publiserte data om radiostasjoners lyttertall holdt sammen med hva de faktisk spiller. Hvis en skal kalle det originalforskning så ender en opp med en argumentasjonsrekke hvor det å kombinere to datasett for å lage et tredje gjennom en kombinatorisk operasjon er originalforskning, noe som har nokså store konsekvenser. En kan velge å si at listene plasseres i prosjektrommet, men å si at grunnen er originalforskning åpner en pandoras eske av problemer. (Når det er sagt så var jeg også på jakt etter hvor mange som faktisk mener noe slikt for det har nokså store konsekvenser for hva vi kan få til.)

Det er derimot ikke særlig store problemer med å lage lister for hva de enkelte radiostasjonene spiller, men dette vil da ikke i samme grad si noe om totaleksponeringen til de enkelte artistene. Noe slikt vil gjøre det enklere å lage oversikter for lokale radiostasjoner uten publiserte tall for lyttermassen.

Algoritmen (den kombinatoriske operatoren) er nokså enkel; spilles en låt på en radiostasjon i en bestemt uke så blir låten eksponert for det lyttertall TNS-Gallup oppgir. Dette summeres over tidsseriens lengde for alle radiostasjoner. Hva de aktuelle radiostasjonene spiller er publisert og TNS-Gallup publiserer lyttertall. Dermed er kravet om verifiserbarhet tilfredsstilt. Det er noen feilkilder (slik som at radiostasjoner kan oppgi artistnavn på forskjellig form) og usikkerhet (slik som at Radio Norge ikke publiserer hva de spiller), men ikke i noe tilfelle blir plassering manuelt korrigert. Det er altså ikke slik at undertegnede korrigerer feil i datagrunnlaget, med en oppdatering omtrent hvert 10. sekund så vil noe slikt være umulig. Det er sett på løsninger for Radio Norge, men i dette tilfellet vil identifisering av hva de spiller nok være i grenseland da det vil støtte seg på upublisert originalforskning (fingerprinting av musikk). Det er mulig å få lyttertall for flere radiostasjoner, men det spørs hvor aktive vi skal være på å få tilgang til underlagsdata som ikke er åpne. Utfra TNS-Gallup: Årsrapport Radio 2009 (Lysbilde 9) så kan løsningen dekke 85,9% av lyttermassen, eller 90,9% ved å bruke tall for lokalradioer osv. For øyeblikket kjører testutgaven med 63,5% av lyttermassen da data for P4 pakkes om for republisering på Twitter, men datamengden er litt for stor og det oppstår enkelte problemer. Den prosentvise fordelingen relaterer seg til TNS-Gallup sin analyse, men det er kjent at enkelte viktige kanaler ikke er med så ta tallene for det de er – relativ fordeling mellom de observerte kanalene.

Ved å skifte fra lyttertall på ukesbasis og til lyttertall på kvartalsbasis så kan flere radiostasjoner analyseres, men da på bekostning av finere variasjoner i lyttermassen. Kvartalstall er en fordel for meg da det medfører mindre arbeid (dvs overføring av tall fra TNS-Gallup sine ukespubliseringer til en intern konfigfil). Tilsvarende burde det kanskje vært tatt med en fordelingsmodell gjennom døgnet, men det er ikke gjort. (Lysbilde 8)

Viktigst funksjon for oss er nok å tallfeste relevans for artister. Nå blir ofte artister slettet på nokså tynt grunnlag, ofte med henvisning til manglende publisering selv om aktuelle artister kan gå på fast rotasjon på enkelte radiokanaler slik som NRK mP3. For denne kanalen mangler vi lyttertall og den tas derfor ikke med. Ved å kunne henvise til hva som faktisk spilles er det grunnlag for å beholde mer av det som idag slettes. Dette kan imidlertid skape et problem med verifikasjon da nye artister kan ha veldig sporadisk omtale på nettet, og det som er av omtale kan være nokså dårlig og reklamepreget. — Jeblad 3. mai 2010 kl. 16:20 (CEST)

Du har eit poeng. Uttrykket original forsking er nok ikkje dekkjande. Viss du hadde laga lista, og deretter nytta lista som ei kjelda for andre opplysningar, ville vel ingen ha sett på det som original forsking. Men så lenge lista ikkje er ei kjend lista, publisert nokon annan stad enn på Wikipedia, er det jo ikkje i utgangspunktet eit leksikonverdig oppslagsord ein gong.

Dersom målet er å laga ei lista som gjev ein peikepinn på notabilitet eller om kva slags artistar me burde skriva artiklar om, høyrer lista heime på Wikipedia-namnerommet, etter mitt syn. Det gjer også at me kan stilla lågare krav til kor rett lista må vera (jmf problemet med å laga ei lista som berre dekkjer opp til 91%, noko som rett nok er nesten alt, men kanskje ikkje nok til at me kan seia det er nøytralt og korrekt). Då er det òg mogleg å laga både vekeslista og kvartalslista.

Det er ikkje slik at eg kjem til å sjå på det som eit personleg nederlag eller eit stort tap for Wikipedia om lista ligg der ho ligg no. Men eg fekk ikkje svar på spørsmålet mitt, nemleg kva slags problem det vil medføra at lista ligg på Wikipedia-namnerommet? --Tannkrem 3. mai 2010 kl. 17:10 (CEST)

Dette prosjektet kommer jeg til å droppe da det er reist spørsmål ved korrektheten til underlagsdataene. Det gjør at det blir veldig vanskelig å få det til uansett hvordan det blir satt opp. — Jeblad 6. mai 2010 kl. 07:55 (CEST)

Fritt Ord mobiliserer for SNL.

Fritt Ord holder et mobiliseringsmøte for SNL torsdag 6. mai, kl. 11.00–13.00, på Stratos, Folketeaterbygningen, Youngstorget 2, Oslo. Francis Sejersted som er styreleder i Fritt Ord holder foredrag Om nødvendigheten av å videreutvikle Store Norske. Erlend Bjørtvedt som er sekretær i Wikimedia Norge får holde innlegg der han vil ivareta bidragsyterne på de forskjellige wiki-prosjektene sine interesser. Har du mulighet, bør du få med deg dette møtet. Vennlig hilsen --Jarvin 5. mai 2010 kl. 23:16 (CEST)

Eg representerte Wikimedia på møtet hos Fritt Ord idag, kor omlag 50 frammøtte var tilstades. Mange kjente fjes, som Francis Sejersted, Preben Munthe, Ole Petter Ottersen, Olemic Thommessen og Christian Bjelland var der. Samt studentorganisasjonane, fagbevegelsen, Allkunne, m.fl. Frå Wikipedia-samheldet var Atluxity med, kanskje også fleire? Sejersted starta, og via omlag 60-70% av sitt innlegg til Wikipedia. Svært mange framsatte ønskje om at SNL skal videreførast og overleve, samstundes var det ei særs open og fin haldning overfor oss. Eg formidla den betydelege sympati overfor SNL som finns i vårt nettsamfunn, og i likhet med fleire andre freista eg å leggja opp til fredeleg sameksistens. Viste til at mange er fagansvarlege på SNL og administratorar på Wikipedia samstundes, inklusive meg sjølve og andre i Wikimedia-styret. Samstundes peika eg på nokon svakheter ved SNL som dei vil måtte overvinne for å overleve: 1) Henta inn att 5 års forsprang (ikkje lett), 2) Forstå internett like godt som dei forstår leksikon, 3) Stimulere dugnadsånden som i stor grad har svikta hittil, og 4) Forstå og forholde seg til søkemotoranes viktege rolle, eksplisitt Google. Eg viste til Diderots encyklopedi frå 1751 som blei forbudt og utskjelt fordi ho utfordra maktstrukturane, bygde på anonyme artikkelbidrag frå skribenter som stod utanfor universitetane og kyrkja. Ein ikkje heilt ukjend kritikk mot oss. Så invitera eg akademikarar til å bli med og nytja Wikipedia som ein plattform for si formidling, hvor rekkjevidda overfor lesarar er større enn hjå SNL. Med adresse til studentane og elevane i møtet som etterlyste eit "kvalitetssikra" leksikon oppfordra eg dei til kjeldekritikk i alt ein les. Eg satte opp to leksikonmodellar kor dugnadsmodellen tillet gratisadgang, medan redaksjonsmodellen antakeleg berre kan overleva gjennom betaling (Britannica, Budenbrock...). Så reflektera eg noko over at SNLs "fagfolkmodell" i mindre grad enn Wikipedia er ein "fagfellemodell". Og til sist takka jeg for anledninga og ynskjde dei lukke til i arbetet med å berga SNL. Med vennleg helsing, Bjoertvedt 6. mai 2010 kl. 22:40 (CEST)

E-postlista er open

Med dette erklærer eg wikinn-admin for opna! :-) Dei som er administratorar og har lyst til å vere med, kan gå til lenkja og registrere seg der, så godkjenner eg etter kvart. --5. mai 2010 kl. 13:21 (CEST)

Atekst – tilgang til redaksjonsarkivene

Det vil bli satt opp en ny prøveperiode i løpet av kort tid for tjenesten Atekst hos Retriever. — Jeblad 7. mai 2010 kl. 00:59 (CEST)

Verdien av forrige demoperiode på en måned var omtrent NOK 40K i henhold til hva som er opplyst av Retriever. — Jeblad 7. mai 2010 kl. 09:09 (CEST)

Da er de tidligere demoidentene for Atekst aktive igjen. Se også no:Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-06#Testing_av_Atekst og no:Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-11#Testing_av_Atekst — Jeblad 10. mai 2010 kl. 13:55 (CEST)

For å få oversikt over bruken, samtidig som vi får litt statistikk, er skribenter plassert i en av fem grupper; Medlem i Wikimedia Norge, Administratorer på bokmål, Administratorer på nynorsk, Skribenter på bokmål og Skribenter på nynorsk. Klikk på lenka og send en epost til undertegnede om du vil ha tilgang, husk å oppgi brukernavn. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 19:18 (CEST) (De som har fått brukernavn og passord tidligere kan fortsette å bruke dem)

Er det meininga at me skal ha kvart vårt brukarnamn? --Tannkrem 10. mai 2010 kl. 19:29 (CEST)

Det er et felles for de gruppene som er satt opp. Det er sendt en epost til den nye adminlista. Er du ikke på den, eller du er vanlig bruker (fast skribent!) og ønsker å teste, så send en epost til meg. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 19:34 (CEST)

Atekst kan være litt uvant for brukere av ordinære søkemotorer. På Google får en treff i det som til enhver tid er publisert på nettet, søkene blir omskrevet for å treffe stoff som er nesten det en søker på, og jo mer det er lenket til stoff jo høyere blir stoffet ranket. Slik er det ikke på Atekst, søk blir utført slik de blir skrevet. I tillegg kan du søke etter stoff som er publisert på bestemte datoer eller innenfor et datointervall. Og det er før søket omtales som «avansert».

Logg inn og skriv søket Churchill. Pass på at du setter søket til «alle datoer» og at du søker i «alle kilder». Den siste kan også stå til enkeltkilder, men fjern avhukningsboksene. Gjør søket og snu sorteringen til «eldste først». Da vil du finne at første treff på Winston Churchill er tilbake i 1949 med en artikkelserie skrevet av han i februar det året. Serien er om den andre verdenskrig som han hadde inngående kjennskap til.

Disse sidene fra VG er scannet og OCR-lest. Kvaliteten på digitaliseringen er ikke veldig bra, men ofte tilstrekkelig til at en kan klare å finne frem til det interessante stoffet. Det kan nok være at vi burde hinte om LA2 og Prosjekt Runeberg som i mange tilfeller har funnet frem til svært gode løsninger for digitalisering.

En annen interessant mulighet finnes under «søk i - hele artikkelen» på siden for«avansert søk». Her er det mulig å velge å søke i tittel og ingress. Fordi aviser nevner viktig stoff tidlig i artikkelen så vil dette gjøre at relatert stoff blir utelatt og bare de viktigste artiklene tas med. Dette kan være en stor hjelp.

Det finnes en egen brukermanual. Jeg vil sterkt anbefale å lese denne, spesielt om du oppdager at du bruker mye tid på å vasse gjennom store mengder uinteressante treff. Hvis du for eksempel skal skrive biografier så kan et søk på formen «(Alfred ONEAR Maurstad) NEAR (utnevnelse OR årsdag OR fødselsdag OR nekrolog OR død)» gi interessante resultater. Alfred Maurstad var en kjent norsk skuespiller. Prøv det!

Operatoren ONEAR gjør at ordene skal følge hverandre slik de står, men det kan stå ord imellom. Operatoren NEAR sier at ordene i de to parantesene skal stå nær hverandre. Operatoren OR sier at et av ordene skal forekomme. Med andre ord så skal det stå Alfred Maurstad, eventuelt med mellomnavn, i nærheten av ett av ordene utnevnelse, årsdag, fødselsdag, nekrolog eller død. Slike søk vil veldig ofte komme opp med litt mer biografisk omtale av personen.

Det forrige søket fungerer ikke særlig godt på Winston Churchill, hvorfor det? Jo fordi han ofte bare omtales som Churchill. Hvis du finner at et søk fungerer dårlig så prøv å variere søket. Ofte kan noen ord ha overlevd OCR-lesingen bedre enn andre. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 21:01 (CEST)

Det har vært et møte mellom undertegnede og Retriever Norge om hvordan vi kan få til en mer permanent løsning for tilgang i Atekst. Blant det vi ble enige om å prioritere i følgende rekkefølge er:

1. Fri lesetilgang på artikler i Atekst når en artikkel er brukt som referanse på Wikipedia
2. En løsning som forenkler arbeidet med å legge til referanser fra Atekst i Wikipedia
3. Pålogg i Atekst for skribenter som er slik at det ikke forutsetter administrasjon for Retriever

Punkt 1 gjelder fri lesetilgang når en artikkel aksesseres fra oss. Det er mulig å omgå løsningen som er valgt, men det er antatt å være såvidt lite regningsvarende å gjøre dette metodisk at problemet er ikke-eksisterende. Hvis vi får et problem med dette så kan det være at andre løsninger blir valgt.

Punkt 2 gjelder en hjelpefunksjon som ble diskutert hvor det kan gjøres et søk i Atekst, Yahoo eller en annen søkemotor og hvor de genererte treffene blir satt opp slik at de kan kopieres rett inn i wikiteksten. I praksis kommer det til å fungere slik at en velger en tekst det skal søkes etter og så utføres søket i valgt søkemotor. Resultatet vil komme i et popupvindu eller i en liste inne på siden.

Punkt 3 gjelder dagens løsning med felles passord for store grupper av brukere som er litt uheldig. Løsningen som er skissert forutsetter at wikipedianere autentiserer seg via Atekst med sitt passord fra Wikipedia. Etter autentisering blir unødig informasjon slettet hos Atekst. Dette ser ut som eneste fungerende løsning uten at det blir gjort endringer i Mediawiki, eller at vi setter opp individuelle passord i Atekst. Løsningen er omtrent den samme som brukes for å få tilgang til Twitter og Facebook via eksterne tjenester. Fordi det er frivillig hvorvidt noen vil ha tilgang i Atekst på denne måten så mener vi dette er uproblematisk. I fremtiden kan det bli mulig å bruke andre løsninger.

Punkt 2 og 3 forutsetter at brukeren selv velger å slå på tilleggsfunksjoner som åpner for Atekst. Uten at disse slås på vil det ikke bli gitt tilgang og ingen informasjon vil bli utvekslet med Atekst. Dette gjør at løsningen bør være akseptabel for de som er mest kritiske – de kan rett og slett la være å slå på de aktuelle tilleggsfunksjonene.

Ingen av punktene slik de er skissert forutsetter endringer i Mediawiki eller aktuelle utvidelser. Punkt 1 er helt uavhengig av implementasjoner i Wikipedia, og punkt 3 kan i sin helhet implementeres utenfor Wikipedia om nødvendig. Punkt 2 gir ikke mening om den ikke skal implementeres i Wikipedia.

Flere andre forhold ble diskutert, men ikke gitt noen prioritering. Deriblant tilgang til søk etter tidligere brukte URLer, noe som vil gjøre det mulig for oss å spore opp døde lenker. For oss er det antakelig mest aktuelt med tilgang til et API hos Retriever slik at vi kan implementere en bot som endrer lenker. Det ble også diskutert noe om vi hadde egne keywords-lister og om slike kunne produseres utav Atekst. Dette er aktuelt i forbindelse med fremtidige «Årets hvem». Andre aktuelle ekstra tjenester både i Atekst og Wikipedia ble diskutert uten at noen konkrete fellesprosjekter ble identifisert.

Retriever ble orientert om at bruk av Atekst er noe som er opp til den enkelte skribent og ikke noe som kan pålegges fra noen enkeltbrukere eller organisasjoner. — Jeblad 11. jun 2010 kl. 13:21 (CEST)

Me burde kvitta oss med frøa

Eg har starta eit nokså radikalt arbeid med å setja sletteframlegg på nokre av frøa våre. Diskusjonen bør me ta på kategoridiskusjonen, men eg ville seia ifrå her slik at alle får med seg det drastiske tiltaket eg har sett i verk, slik at dei kan uttala seg om det. --Tannkrem 10. mai 2010 kl. 20:57 (CEST)

Ikkje samd i sletting av slike artiklar. Det er betre å finne ei linje om eit emne enn ingenting. Om informasjonen i den korte artikkelen er rett, pålitande.--Roar 10. mai 2010 kl. 22:49 (CEST)

Og, det verkar drastisk å gå i gang med dette før det er drøfta. --Roar 10. mai 2010 kl. 22:59 (CEST)

Eg er samd med Roar. Eg ser ikkje noko problem med dei alminnelege frøa med eit rett og sakleg innhald. Dei gir litt informasjon, og dei er til og med merka med opplysning om at innhaldet er tynt! Vi har heller ikkje så overveldande mange slike frø at dei på noko vis utgjer noko problem. Og ein hende gong har nokon, til dømes Egil Arne, tatt føre seg frøa og gjort meir ut av nokre av dei. Så skal frø slettast, så bør det vere av andre grunnar enn at dei er frø. --Egil Arne 10. mai 2010 kl. 23:03 (CEST)

Det treng ikkje vera noko problem å ha korte artiklar, men når me har ein kategori for artiklar der ein ikkje kan finna noko særleg info om oppslagsordet, er det ein kategori som det iallfall ikkje bør liggja gamle artiklar i, meiner eg. Eg synest ikkje slettemalen er drastisk, så lenge me ikkje slettar artiklar utan den prosessen. Og no har sletteframlegga mine alt gjort at fleire frø har vorte utbetra. --Tannkrem 10. mai 2010 kl. 23:38 (CEST)

Eit frø har verdi, iallefall når det er interwiki knytta til frøet. Kanskje me skal skaffa oss ein slettepolitikk her på :nn: også? Det er ikkje sikkert at :nb: sin slettepolitikk høver her! Hogne 12. mai 2010 kl. 19:13 (CEST)

Frø har verdi, men når dei ligg i fleire år utan å verta meir enn frø, synest eg det må gjerast noko med dei.

Eg for min del er glad for at me ikkje er raske med å sletta, slik dei gjer på nb:. Mange frø har vorte brukbare artiklar etter ein slettediskusjon. Me har vel for så vidt ein slags slettepolitikk, der me i utgangspunktet ikkje slettar noko som kan verta ein artikkel, men med unntak for artiklar som har vore korte eller dårlege og i tillegg ikkje spesielt viktige. Me kan godt gjera det til ein formelle slettepolitikk. --Tannkrem 12. mai 2010 kl. 19:25 (CEST)

Me burde kvitta oss med frøa

Eg har starta eit nokså radikalt arbeid med å setja sletteframlegg på nokre av frøa våre. Diskusjonen bør me ta på kategoridiskusjonen, men eg ville seia ifrå her slik at alle får med seg det drastiske tiltaket eg har sett i verk, slik at dei kan uttala seg om det. --Tannkrem 10. mai 2010 kl. 20:57 (CEST)

Ikkje samd i sletting av slike artiklar. Det er betre å finne ei linje om eit emne enn ingenting. Om informasjonen i den korte artikkelen er rett, pålitande.--Roar 10. mai 2010 kl. 22:49 (CEST)

Og, det verkar drastisk å gå i gang med dette før det er drøfta. --Roar 10. mai 2010 kl. 22:59 (CEST)

Eg er samd med Roar. Eg ser ikkje noko problem med dei alminnelege frøa med eit rett og sakleg innhald. Dei gir litt informasjon, og dei er til og med merka med opplysning om at innhaldet er tynt! Vi har heller ikkje så overveldande mange slike frø at dei på noko vis utgjer noko problem. Og ein hende gong har nokon, til dømes Egil Arne, tatt føre seg frøa og gjort meir ut av nokre av dei. Så skal frø slettast, så bør det vere av andre grunnar enn at dei er frø. --Egil Arne 10. mai 2010 kl. 23:03 (CEST)

Det treng ikkje vera noko problem å ha korte artiklar, men når me har ein kategori for artiklar der ein ikkje kan finna noko særleg info om oppslagsordet, er det ein kategori som det iallfall ikkje bør liggja gamle artiklar i, meiner eg. Eg synest ikkje slettemalen er drastisk, så lenge me ikkje slettar artiklar utan den prosessen. Og no har sletteframlegga mine alt gjort at fleire frø har vorte utbetra. --Tannkrem 10. mai 2010 kl. 23:38 (CEST)

Eit frø har verdi, iallefall når det er interwiki knytta til frøet. Kanskje me skal skaffa oss ein slettepolitikk her på :nn: også? Det er ikkje sikkert at :nb: sin slettepolitikk høver her! Hogne 12. mai 2010 kl. 19:13 (CEST)

Frø har verdi, men når dei ligg i fleire år utan å verta meir enn frø, synest eg det må gjerast noko med dei.

Eg for min del er glad for at me ikkje er raske med å sletta, slik dei gjer på nb:. Mange frø har vorte brukbare artiklar etter ein slettediskusjon. Me har vel for så vidt ein slags slettepolitikk, der me i utgangspunktet ikkje slettar noko som kan verta ein artikkel, men med unntak for artiklar som har vore korte eller dårlege og i tillegg ikkje spesielt viktige. Me kan godt gjera det til ein formelle slettepolitikk. --Tannkrem 12. mai 2010 kl. 19:25 (CEST)

Mykje feil i interwiki-lenkjer

I samanheng med interwiki-dugnaden på bokmål-wikipedia har eg oppdaga og retta ein del feilstava interwiki-lenkjer frå nynorsk-wikipedia (sjå mine brukarbidrag). Kanskje ein idé å få satt opp ein bot til å detektera interwiki-lenkjer som ikkje har ei reell målside? --Cavernia 12. mai 2010 kl. 10:37 (CEST)

Det var på slump at du kom over desse? Eg veit kva kode eg ville ha nytta, men det ville ha teke litt tid å køyra gjennom alle artiklane med ein robot. --Harald Khan Ճ 12. mai 2010 kl. 15:21 (CEST)

iw-skriptet i pywikipedia-rammeverket tek seg av dette (så lenge iw er rett på andre wikiar og det ikkje er nokre andre feil...). Men det er lenge sidan denne har vore køyrt på heile artikkel-namnerommet. Eg skal sette i gang roboten min no. Det tek tid, nokre dagar, men tid er noko robotar har nok av. --Bep 12. mai 2010 kl. 18:43 (CEST)

Nei, det gjer det nok ikkje. Pywikipedia kan ikkje gjetta seg fram til den rette stavemåten av ord. Det einaste Pywikipedia kan gjera er å fjerna interwikilenkja, og då er ein komen endå dårlegare ut. --Harald Khan Ճ 12. mai 2010 kl. 19:06 (CEST)

Interwiki.py i auto-modus slettar ikkje iw der det er feil stavemåte og det ikkje går å finne korrekt iw på annan måte. Feks. nn har artikkel "Blome" med IW til en Flower og nb Blomt. nn har feilstava nb:Blomst (Blomt). Denne blir retta. Ein artikkel på nn som kun har iw til no og der det er feilstava, vil rimeleg nok ikkje bli retta (korleis dette skal skje automagisk, forstår eg ikke). Men desse kan filtrerast ut av bot-loggen og takast manuelt. --Bep 12. mai 2010 kl. 19:38 (CEST)

Jo, om ein set på -force-argumentet vil han sletta feilstava lenkjer om dei ikkje fører nokon stad. Det er dei sistnemnde artiklane du finn på bidragslista over her (det spelar jo inga rolla om éi av tjue interwikilenkjer er feilstava), og desse finst det ingen automatikk i. Do kan ein få robotar til å laga lister over desse artiklane og automatisk inkludera framlegg til korrekt iw (som t.d. artikkelnamnet her på nn), og der var dette Cavernia spurde etter ovanfor, so vidt eg kan skjøna. --Harald Khan Ճ 12. mai 2010 kl. 19:55 (CEST)

Eg ser me pratar vidt forbi kvarandre (kven har snakka om force?). Så me let diskusjonen ligge for no. Eg kjem attende med konklusjon når min bot har gjort seg ferdig med noforce-arbeidet. --Bep 12. mai 2010 kl. 20:18 (CEST)

Ja, målet må vere å filtrera ut dei artiklane som har brot i IW-lenkjene. Det er ikkje snakk om tusenvis av artiklar. Halvparten av artiklane eg har retta hadde IW-lenkje til ei oppretta artikkel, men heilt feil artikkel. Desse vil vere vanskeleg å oppdaga med ein bot. --Cavernia 12. mai 2010 kl. 20:35 (CEST)

Til Bep: Det er mange robotar som køyrer på force; når det står «robot fjerna...», so tenkjer eg det oftast er snakk om -force. Skulle nokon slike køyra med utgantspunkt i nn, so ville dei fjerna lenkjene det her er snakk om. --Harald Khan Ճ 12. mai 2010 kl. 21:17 (CEST)

Eg køyrer noforce og har ein teori om at feilrapporten kan gi verdfull innput i denne diskusjonen. --Bep 12. mai 2010 kl. 23:08 (CEST)

Eg drodla på eit lite Javascript for ein tid sidan for å få lesarar til å lage nynorskoversetjing av bokmålstitlar inne på bokmålspediaen. Det ville vel antakeleg skape pittelitt diskusjon inne på bokmålsutgåva om noko slikt blei laga og satt i drift. Utgangspunktet var å lage ordpar for Apertium, men det kan og være nyttig for å få ein idé om kva artiklar som høyrer saman. Om nokon da foreslår ei oversetjing som peker på ein eksisterande artikkel så er det eit godt hint om at artiklane kanskje burde ha ei iw-lekkje. Korvidt det er mogeleg å få folk med på å ha eit slikt script på sida er ein annan sak. Kanskje det er enklare å få det til på nynorskutgåva? — Jeblad 13. mai 2010 kl. 14:30 (CEST)

Apertium-omsetjingar og kvalitetssikring

Finst det rutinar for å sjekka språket i artiklar som er automatisk omsette? Eg ser det er ein kategori for desse artiklane, men det er vanskeleg å få skikkeleg oversikt.

Det er to grunnar til at eg heile tida har vore noko skeptisk til maskinomsetjing:

• Den potensielle mangelen på kvalitetssikring av språk. Her må det gjerast noko med alle artiklane som det gjeld. Sjølv meiner eg at dei bør ikkje leggjast inn før dei er språkvaska, men eg veit ikkje om andre er like kritiske som meg. Som eit minimum burde det leggjast inn ein mal med stor, tydeleg boks om manglande kvalitetssikring i dei artiklane som ikkje er grundig gjennomgått. Lange artiklar med dårleg språk har me mange av frå før. Språkvaskaktiviteten aukar ikkje, og artiklar vert liggjande slik lenge.
• Den potensielle mangelen på kvalitetssikring av innhald. Eg meiner at me absolutt ikkje bør maskinomsetja artiklar som ikkje har kjelder. nb: er mykje dårlegare på kjeldebruk enn nn:, og det å henta uverifisert innhald frå nb: vil dermed senka kvaliteten på vårt eige prosjekt. Me er mykje mindre enn nb:, og det kjem me nok framleis til å vera sjølv om me senkar kvalitetskrava til nb:-nivå. Og kva er då vitsen med å bruka Nynorsk Wikipedia?

Eg trur eg og andre har teke desse tinga opp for lenge sidan, men eg hugsar ikkje kor den diskusjonen ligg no. Me treng ein prinsippdiskusjon om dette temaet. Viss Nynorsk Wikipedia-samfunnet meiner det er greitt å ha ein maskin som skriv leksikonet for oss, og at nesten-artiklar er gode nok til å liggja på nn: i lang tid utan kvalitetssikring, fell jo mykje av poenget med å bidra vekk. Det er jo ikkje vits i å laga personlege prosjekt for å utvida leksikonet når ein maskin gjer det mykje fortare, og det ikkje ser ut til å vera så nøye med kvaliteten lenger.

Det er mange manuelt oppretta artiklar òg som har faktafeil og dårleg språk. Men når det er ein maskin som skriv dei, vil omfanget auka mykje fortare og det kan til slutt verta heilt umogleg for brukarane å halda tritt med auken.

Eit naudsynt atterhald her er at eg ikkje veit korleis prosjektet vert utført. Kan henda deltakarane i prosjektet faktisk er så grundige som eg vil at dei skal vera. Men innhaldet på prosjektsida og diskusjonssida til prosjektet tydar ikkje på det. --Tannkrem 13. mai 2010 kl. 16:52 (CEST)

Det er to kategoriar: Den eine er Kategori:Omsett med Apertiumog den andre er Kategori:Opphavleg omsett med Apertium, der artiklane skal vere i den første kategorien til dei er retta, og deretter bli flytta til den siste. Eg (og evt. andre som set om) legg inn råomsetjinga, og rettar deretter, for å dokumentere retteprosessen. Så kjem spørsmålet om dette går for fort. Vi hadde dette oppe for ei stund sidan, i samband med ein dugnad på personar vi ikkje hadde, då eg spurde om eg burde leggje ut fort eller ikkje, ville folk at eg skulle leggje ut dei. Men nei, eg er samd med Tannkrem i at det bør vere nøye med kvaliteten, og ein alternativ strategi er å ha ein kategori av typen Omsett med Apertium utanfor hovudrommet. Arbeidsmetoden min har vore å plassere ein {{språkvask}} på toppen av desse artiklane, og så sjølv eller i lag med andre rette. Men eit par dugnadar (og anna verksemd) har gjort at eg ligg litt etter, ja.

Grunnen til at eg er positiv til dette er at eg før Apertium omsette ein del artiklar frå andre språk (mest nb, fi, en, de). Det eg finn ut er at eg sparar ca. 80% av tidsbruken med Apertium (inkludert språkvask). Trikset er sjølvsagt å få med språkvasken. Så eg tar den oppfordringa. Trondtr 13. mai 2010 kl. 21:38 (CEST).

Viss me legg artiklane inn utanfor hovudrommet, som til dømes Apertium:Namn på nyomsett artikkel, synest eg det er ei god løysing. Var det det du meinte? Ei slik løysing vil sikra den språklege kvaliteten ved at artiklane ikkje vert lagde inn i hovudrommet før dei er ferdige. Det er jo alt tradisjon for å gjera slike ting, t.d. ved å leggja uferdig stoff i sandkassen.

Men framleis har me problemet med kjelder. For det første så kan det vera vanskeleg å driva kjeldekritikk på eit emne som ein ikkje kjenner godt. Det har vist seg å vera eit problem ved mange tidlegare høve, der me (eg og andre) har omsett artiklar som av ulike grunnar har ein del små og store faktafeil. Små feil kan koma av noko så banalt som at dårleg språk og upresise formuleringar i originalartikkelen vert tolka feil når det skal setjast om.

For det andre veit me ikkje om det som står i artiklane er rett i utgangspunktet dersom nb: ikkje opplyser om kjeldene. Slike artiklar synest eg ikkje me skal setja om utan at me samstundes finn kjelder som underbyggjer nb:-stoffet. For små artiklar kan ein ta ein kjapp faktasjekk på t.d. Caplex, Store norske leksikon eller oppslagsverk o.l. som ein har i bokhylla, og leggja inn oppslagsverket som kjelda. Ligg ein slik faktasjekk inne som ein fast ting ein gjer saman med språkvasken, så tek det ikkje lang tid om det skulle visa seg å vera i orden. Viss viktige opplysningar i artikkelen ikkje stemmer med andre kjelder har me derimot litt arbeid, men då vil me òg enda opp med ein mykje høgare kvalitet på artikkelen. --Tannkrem 13. mai 2010 kl. 22:14 (CEST)

Det ligg no i overkant av 100 artiklar i kategorien Kategori:Omsett med Apertium. Ein del av desse er faktisk korrekturlese, dei vart berre lagt inn før vi splitta kategorien i to. Ein grunn til at eg ville ha artiklane i hovudrommet var at eg håpa på dugnadseffekten. Så god har denne effekten likevel ikkje vore, artiklane har ikkje vorte overført. Eg har dermed følgjande framlegg: Artiklar som kjem via Apertium blir i framtida lagt inn under Apertium: og korrekturlese der. Kategori:Omsett med Apertium blir tømt på den måten at vi går gjennom han, og flyttar til Kategori:Opphavleg omsett med Apertium viss vi fiksar rettinga der og då, eller ut av artikkelrommet viss det dreg ut. Det med kjelder er ein litt annan diskusjon, som er uavhengig av om artikkelen er frå nb-wp eller om han er nyskriven hos oss, så det får vi ta separat. Trondtr 14. mai 2010 kl. 07:35 (CEST).

Namnerommet Apertium eksisterer ikkje, so dei vil enno liggja i hovudnamnerommet. Ein kunne t.d. lagt dei i WP-namneromet; t.d. sånn: Wikipedia:Apertium/Artikkel. --Harald Khan Ճ 14. mai 2010 kl. 09:43 (CEST)

Eg er blant dei som kanskje har misforstått skilnaden på dei to apertium-kategoriane. Eg har (ofte) venta med å plassere artiklane i Kategori:Opphavleg omsett med Apertium til dei er innhaldsmessig forandra, jf. med originalen. Men eg veit ikkje om andre som legg til noko, vil tenkje på å flytte ein slik artikkel til den andre kategorien. Dugnadseffekten Trond nemner har vi sett, så vidt eg veit er alle Apertium-omsette artiklar som har vore merka med språkvask-mal, no vaska.
Apertium er ei stor nyvinning for nynorsk wikipedia. Men programmet må brukast med omtanke, det har lite for seg å omsetje dårlege artiklar. Det er like ille å omsetje alt for lange og omstendelege artiklar utan å stramme dei inn. Alt i alt vil eg påstå at apertium-omsette artiklar som har gjennomgått språkvask oftast framstår som betre enn originalen. --Knut 14. mai 2010 kl. 10:25 (CEST)

Når det gjeld dette med innhaldsmessig kvalitet og kjelder så vil eg ikkje heilt gje meg. Me bør sikra oss at dei me omset, anten me gjer det manuelt eller automatisk, er gode nb-artiklar. Eg har nok òg synda når det gjeld omsetjing utan faktasjekk og omsetjing av utdaterte eller halvbra artiklar og opplysningar frå andre wikipediaer. Men ein viktig skilnad på artiklar som er nyskrivne hos oss og artiklar som kjem frå nb, er først og fremst at våre «eigne» artiklar har ein forfattar som er brukar på nn. Då kan me gå inn i historikken og sjå kven me skal gå til for å finna ut kvifor innhaldet er som det er. Dette har me gjort mange gonger, av og til med radikal skjering i artiklane som resultat dersom kjeldene ikkje kjem fram.

Sjølv om me går attende til nb-historikken, vil det vera meir krøkkete å nøsta opp i ein artikkel på tvers av to Wikipediaer. Svar på brukardiskusjonar på nb: kjem ikkje opp i overvåkingslista mi her, og endringar i artikkelen på nb vil heller ikkje påverka vår artikkel.

Ofte (ikkje alltid) vil omsette artiklar enda opp med å vera betre enn originalen. Mitt forslag om obligatorisk faktasjekk vil som sagt sikra at desse artiklane vert det, for mindre artiklar som ikkje har kjelder. --Tannkrem 14. mai 2010 kl. 12:44 (CEST)

Eg er samd med Tannkrem i at ein ved omsetjing alltid bør gjere ein viss faktasjekk. Det kan etter mi meining vere at den som omset går god for det som står, ut frå eigen fagkunnskap, ut frå sjekk av historikken på origialutgåva eller ut frå kontroll opp mot andre kjelder. Kanskje vi i tillegg til mal:språkvask bør ha ein mal:faktasjekk? --Knut 14. mai 2010 kl. 13:49 (CEST)

Eg konkretiserer med eit døme: Denne har eg omsett frå nb og forbetra. Eg har sejkka nokre av opplysningane, men ikkje alle, men nok til at eg kjenner meg like trygg på nb-wiki som kjelde, som om eg hadde bygd på eit portrettintervju i lokalavisa. --Knut 14. mai 2010 kl. 14:03 (CEST)

Det mest interessante med Apertium er om motoren blir tilstrekkelig god og at den da kan fungere for toveis oversettelser. Ideelt sett kan da stoff oversettes begge veier og en kan få til produksjon for en felles leksikonbase som gjengis i flere språk og målformer. Vil det fjerne behovet for nynorsk Wikipedia? Lite sannsynlig! Nynorsk er mer enn bare målformen, det er også skribentenes kulturbetingede preferanser for annet innhold enn bokmål. Det er bare å sjekke manglende iw-lenking for å påvise store hvite hull i bokmålsutgaven. — Jeblad 15. mai 2010 kl. 18:16 (CEST)

Avvik mellom kategorier

Er det kjent om det er steder der kategoriene på nynorsk er vesentlig annerledes enn på bokmål? Jeg vil tro det er en del steder hvor bokmål har delt opp kategorier i underkategorier og at disse mangler her. Dette er ikke så viktig, men i de tilfellene hvor strukturen er vesentlig avvikende mellom utgavene så kan det skape problemer.
Jeg tror vi stort sett følger hverandre, eller er det store avvik noe sted? For meg virker det som om de engelske kategoriene stort sett propagerer ut til andre wikier i takt med økende artikkelmasse, og tilsvarende at bokmålskategorier propagerer inn i nynorsk? Bokmålsfolka vil jo ikke innrømme at de følger engelsk Wikipedia, og nynorskfolka vil helt sikkert ikke innrømme at de følger bokmål, men er det ikke stort sett det som skjer?
Jeg ser på dette i forbindelse med gjenbruk av kategorier i et annet system og lurer på om de «superkategoriene» som deles mellom bokmål og nynoesk (det vil si at det er iw-lenking mellom dem) er de som er mest aktuelle å bruke. Vi kan da identifisere kategorier vi kan bruke både på bokmål og nynorsk. — Jeblad 15. mai 2010 kl. 18:21 (CEST)

Sjølv har eg alltid fylgt engelsk kategorisering sidan ein større wiki bør gje eit større sannsyn for vitig kategorisering. --Harald Khan Ճ 15. mai 2010 kl. 18:29 (CEST)

Eg syns me innafor visse emne er langt betre på kategorisering her enn på nb. Kanskje me er meir bevisste på det og det trur eg i all hovudsak kjem av det er enklare å halde styr på det her, sidan artikkeltalet veks i eit tempo som gjer at ein faktisk kan ha eit visst oversyn. Eg har i alle fall gjort mykje arbeid med å dra artiklar over frå generelle tema til litt meir spesialiserte, og følgjer då som regel den engelske kategori-modellen, mest fordi eg syns denne generelt er god. Av og til i overkant detaljert i forhold til artikkeltalet som me har kanskje, men då er det jo berre å hoppe opp eit hakk på kategoritreet. Eg trur dei fleste kategoriane me har òg finst på bokmål, men ikkje alle. Eit døme på skilnaden finn ein i Kategori:Meteorologi og nb:Kategori:Meteorologi. Nesten alle artiklane finst på både nb og nn. --Frokor 15. mai 2010 kl. 19:34 (CEST)

Riksvegar -> Fylkesvegar

Dei fleste riksveg-artiklane våre bør flyttast til fylkesveg-artiklar. Det er ikkje mange riksvegar att i Noreg (36 + europavegane) etter at vegreformen tredde i kraft 1. januar i år. Berre dei som hadde status som stamveg og europaveg har i dag status som riksveg (europavegane er som før, stamveg-omgrepet vert ikkje nytta lenger). Flyttejobben er relativt enkel, for av stikkprøvane eg har teke er numra dei same. Riksveg 570 vert altså Fylkesveg 570. Det er litt over 200 artiklar det er snakk om. --Frokor 18. mai 2010 kl. 17:55 (CEST)

Merk at noen gamle (=uskiltede) fylkesveier byttet nr for å gjøre plass for riksveiene som byttet eier. ZorroIII 18. mai 2010 kl. 20:12 (CEST)

Jorunn har gjort ein kjempeinnsats for å få dette på plass, men mykje står nok att, sjå Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2010#Riksveier_og_fylkesveier. --Knut 18. mai 2010 kl. 22:33 (CEST)

Gøyming av sletta innhald

Det ser ut til at me administratorar no har høve til å fjerna informasjon kring sletting av ein artikkel/artikkelhistoria. Eit døme finn ein på Brukar:Harald Khan/slettmeg. Det ser ut til at ein faktisk kan gjera informasjonen om kven som sletta artikkelen utilgjengeleg for ålmenta. Nokon som har høyrt meir om dette eller har innspel? Om noko uheldig skulle koma med i eit slettesamandrag er jo dette bra. --Harald Khan Ճ 19. mai 2010 kl. 16:26 (CEST)

Wikimedia Norge inngår samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt om kursvirksomhet

Kjernen i avtalen er som følger:
WMNO og NLI har inngått en avtale om felles kurs i 2010. Vi er enige om at det settes ned en arbeidsgruppe for å utarbeide en kurspakke som er tilpasset bidragsytere til begge nettsteder. (Wikipedia og lokalhistoriewiki.no) Norsk lokalhistorisk institutt vil påta seg å skaffe kurslokaler og å bidra med en viss økonomisk kompensasjon til kurslederne. Wikipedianere bosatt ulike steder i landet rekrutteres som kursledere. Styret i Wikimedia mener at denne avtalen vil styrke rekrutteringen av bidragsytere på de norske wikiprosjektene. Vi håper at flere av dere vil stille som kursledere. Dere som ønsker å være kursledere vil få ytterligere informasjon ved å ta kontakt med Lars Åge eller undertegnede. Avtalen innebærer ingen kostnad for Wikimedia Norge. Vennlig hilsen --Jarvin 24. mai 2010 kl. 21:04 (CEST)

Wikimedia Norge har inngått sponsoravtale med Melings A/S.

Melings A/S og Wikimedia Norge har i dag inngått sponsoravtale pålydende 25  000 kroner. Melings som er en profileringsbedrift og som har vært i bransjen i snart 25 år vil levere profileringsartikler til Wikimedia Norge etter våre ønsker. I første omgang vil vi ta inn T-skjorter og pins. Medlemmer av Wikimedia Norge vil få tilsendt en t-skjorte med Wikipedia logo. Hvilken tekst vi kan ha på t-skjortene vil Jon Harald få avklart med Wikimedia Foundation. Dette er samtidig en glimrende anledning til å få oppdatert medlemsregisteret vårt. Vi har mangelfull kontaktinfo for en del av våre medlemmer. Så vil du som medlem være garantert å være en av de første som får en norsk Wikipedia t-skjorte bør du sende inn fullstendig kontaktinformasjon til Anne-Sophie Ofrim eller undertegnede. I E-posten oppgir du Navn, adresse, telefon, gjerne brukernavn (ikke påkrevet), størrelse på t-skjorte (m, l, xl, xxl, xxxl). Fint om du også kan oppgi fødselsår (ikke påkrevet, men nyttig for statistikken). Hvis du ikke sender e-posten fra din faste e-postkonto må du oppgi din e-post også. De som ikke er medlemmer i Wikimedia Norge vil senere få anledning til kjøpe T-skjorter med Wikipedia logo. Vennlig hilsen Jarvin 26. mai 2010 kl. 23:43 (CEST)

Og då vil me gjerne også ha t-skjorter og pins med den nynorske logoen, «Det frie oppslagsverket». Hogne 27. mai 2010 kl. 22:23 (CEST)

Brukarar som ikkje kan norsk

Det har etter kvart blitt eit problem at brukarar som ikkje kan norsk legger inn artiklar her som er maskinomsette. Kvaliteten på desse artiklane er språkleg sett håplaus, og ofte er artiklane heilt uinteressante frå eit norsk perspektiv. Spørsmålet er kva ein skal gjøra. Det er greit å ha ein lang artikkel om Kylie Minogue, men når ein ser på språket i artikkelen kan ein jo lure på om det hadde vore betre med ein kort artikkel som var bra. Eit anna døme på dette er artikkelen Fangeleiren ved Guantánamobukta som vi til slutt måtte verne. Eit døme på uinteressante artiklar er spira Ljubosejevka som er ei 15 km lang elv i Russland. Tvilar på at den noen gong veks forbi spirestadiet. Kva skal vi gjøra? --KRISTAGA^α-ω 29. mai 2010 kl. 12:04 (CEST)

(Svært) dårleg utføring kan vera slettegrunn for ein artikkel. Han kan få ligga nokre veker i ein oppryddingskategori, og så kan alt som ikkje passar her (eventuelt heile artikkelen) slettast. Elles bør me setja pris på at andrespråklege brukarar prøver å hjelpa oss; i det minste så lenge dei verker vera lydhøyre for korleis nn: vil ha det. --Ranveig 29. mai 2010 kl. 16:17 (CEST)

Ljubosejevka er slett ikkje utan interesse. Om det vert for mange elver å halda styr på kan ein laga kategoriar for dei. Eg lurar meir på kvifor vi treng artiklar om fotballspelarar. Kan ikkje skjøna at nokon er interessert i å lesar om folk som svirrar rundt etter ein ball. --Sigmundg 29. mai 2010 kl. 17:20 (CEST)

Ljubosejevka er ikkje av dei verste, han er transkribert riktig til norsk og har ein OK tabell og eit greit bilde. Det er synd at artiklar om små elvar i utlandet fins, men at artiklar om små norske elvar ikkje fins. Andre problem er bilde lagt inn på feil stad, som til dømes her: [5]. Mye blir jo gjort i beste meining, men det tar ofte mye tid å rydde opp i det. --KRISTAGA^α-ω 29. mai 2010 kl. 18:41 (CEST)

Eit like stort problem er brukarar som legg inn materiale på engelsk. Slikt bør ein rulla attende om ein ikkje sjølv har tenkt å setja det om. Faren er at om ein lèt slike ting liggja, på engelsk eller dårleg norsk, so vil det verta liggjande merkt med opprydningsmalar lenge, i årevis i nokre tilfelle, og ikkje verta gjort noko med. Om ein skal lata det liggja, lyt ein ha rigide retningslinjer, sånn at når det har gått over ei fastsett tid, so vert innhaldet faktisk sletta utan vidare. --Harald Khan Ճ 30. mai 2010 kl. 11:22 (CEST)

Dette er nynorsk WP, så det er ingen grunn til å lata artiklar på andre språk ligga ei stund. Om dei ikkje vert sletta straks vil det koma mange fleire artiklar på engelsk og danenorsk. --Sigmundg 30. mai 2010 kl. 11:49 (CEST)

Det er ikkje snakk om at folk som legg inn artiklar på andre språk, slik er det lite av. Derimot finst det mange døme på folk som legg inn bilete eller heile galleri med engelske bilettekstar og synest at dette er heilt OK. --Harald Khan Ճ 30. mai 2010 kl. 12:34 (CEST)

Når det gjeld artiklar om små elver, landsbyar og liknande i fjerne strøk kan det henda at det er innflyttarar til Noreg som har skrive dei, eller fått hjelp til å skriva dei. Dette kan vera ein måte å læra norsk på. Så lenge det ikkje finst døme på at Ola og Kari har teke skade av å vita at Ljubosejevka er ei sideelv til Vorja er ikkje artikkelen til skade for nokon. Lærdom er lett å bera og tynger ikkje hugen. --Sigmundg 30. mai 2010 kl. 12:00 (CEST)

Ein ting er sikkert, eg skulle aldri ha dratt Ljubosejevka inn i denne samanhengen, artikkelen er grei nok da han er korrekt transkribert, bra språkleg og ikkje treng vedlikehald. --KRISTAGA^α-ω 31. mai 2010 kl. 15:32 (CEST)

Fotballspelarar frå andre land kan ein vel bare slette? Dvs. sånne som Mourad Meghni? --KRISTAGA^α-ω 31. mai 2010 kl. 00:09 (CEST)

Kvifor? Det bør ikkje vera ulike reglar for norske eller utanlandske tilhøve. Det bryt då særdeles klart med nøytralitetslinja. --Ranveig 31. mai 2010 kl. 00:29 (CEST)

Dårleg eksempel, han hadde visst vore med på eit landslag. Men uansett så går det ei grense ein stad, det viser lenkene i artikkelen Fangeleiren ved Guantánamobukta. Noen begynte å laga ein artikkel pr. innsette fange, og dei blei sletta. --KRISTAGA^α-ω 31. mai 2010 kl. 15:32 (CEST)

Kva i all verda er det som foregår her - har nynorsk wikipedia sitt største problem brått blitt at me har for mange artiklar? Dette er meiningslaust. Det kan kanskje vera morosamt i ein pubsamtale med likesinna å seia t.d. at "fotball er berre 22 mannfolk som svirrar rundt etter ein ball", men i eit seriøst forum som dette burde vera, er det lågmål. Har me ein diskkvote ein stad som er i ferd med å bli full? Ønskjer me ikkje fotballinteresserte lesarar eller bidragsytarar? Kva skade gjer det å ha artiklar om sideelver i Russland? Ærleg talt.--Barend 31. mai 2010 kl. 19:23 (CEST)

Samd. Dett er ikkje staden for å ytra personlege meiningar kring artikkelemna. Eg skjøner heller ikkje kvifor det her klør i slettefingrane. --Harald Khan Ճ 31. mai 2010 kl. 19:33 (CEST)

Oops. Det var ikkje meiniga å foreslå å sletta artiklar om dei som «svirrar rundt etter ein ball» (eg viste foresten ikkje at det er så mange som 22). Det var elvar i Russland eg ville forsvara. --Sigmundg 31. mai 2010 kl. 22:05 (CEST)

Det er godt å høyra, og eg er samd med deg i forsvaret av russiske og andre elvar. Men andre brukarar tok deg på ordet, og stakkars Mourad Meghni vart sletta straks etterpå. Han er attende no, og har det ganske bra. Men for å vera alvorleg, så er eg sjølvsagt samd i at artiklar som berre inneheld vrøvl, eller ikkje er gjenkjennelege som nynorsk, bør slettast. Men kriteria for kva som er ein interessant artikkel, bør vera svært vide, og eg ser iallfall ingen grunn til at dei skal vera snevrare enn på t.d. bokmålsk wikipedia. Folk har ulike interesser. Eg vil påstå at einkvar person som ikkje har minst éi interesse som eg ville sett på som fullstendig meiningslaus, må vera ein svært kjedeleg person. (Dessutan er det endå fleire enn 22. Det er tusenvis. Kanskje millionar.)--Barend 31. mai 2010 kl. 22:30 (CEST)

Да, я согласен, что это здорово, с разными интересами. --Sigmundg 1. juni 2010 kl. 01:03 (CEST)

Mourad Meghni har aldri vore sletta vel? Eit forslag om sletting uansett kor dårleg det var (for det er eg einig i, dårleg og dumt av meg) er uansett bare eit forslag.

Eg prøver igjen: Denne artikkelen er eit døme på det eg eigentleg meiner: Kylie Minogue! Lang artikkel med mye dårleg språk. Eit anna døme: Anatolij Fomenko. Den korte artikkelen har eit håplaust språk. Den har vore merka med språkvask i tre år. Det er ikkje store jobben som skal til for å rette han opp, men det har ikkje blitt gjort. Eit tredje døme på noe liknande er Jakab Cseszneky. Enkelte Apertium-omsette artiklar utan korrektur begynner au å bli gamle nå. Det er fleire forslag her: Kategori:Sider merkte for sletting, her: Kategori:Språkvask og her Kategori:Uomsette artiklar. Eg spør da: skal dei stå med oppryddingsmalar i lang (evig?) tid, bli sletta eller kanskje bli flytta til eit anna namnerom? --KRISTAGA^α-ω 1. juni 2010 kl. 09:05 (CEST)

Artikkelen om Anatolij Fomenko har så dårleg språk at eg ikkje greier å språkvaske, sidan eg ikkje er sikker på kva som er meint. Slike artiklar er vi ikkje tente med. Det mest praktiske trur eg er å korte denne ned til ei lita spire. Den lengre teksten vil da ligge i historikken, og kan vere til hjelp for folk som evt vil utvide artikkelen seinare. Dersom ein maskinomsett artikkel er heilt utan substans, ser eg ikkje noko problem i å slette han. Med det vert vel unntaket. --Knut 1. juni 2010 kl. 10:23 (CEST)

Fyrsteinnstillinga mi er å sletta slike artiklar. Det som hender gong på gong er at dei vert liggjande i årevis som bortimot ubrukelege artiklar. Om andre ynskjer å gjera ei spira ut av slikt, får dei anten vera fyrstemann ute eller henta oppatt ting frå historikken. Det er ikkje bra at slike ting vert liggjande; men ein kunne kan henda lata dei liggja ein dag. --Harald Khan Ճ 1. juni 2010 kl. 10:49 (CEST)

Nytt døme: Brukar:SMITHECAV (bidrag) som sannsynlegvis er den same som brukar:SMITHEGREC (bidrag) har redigert ein del på dei forelda greske bokstavane. Er desse endringane reelle? I endringssamandraget står det noe om diskusjonar på nb.wiki, men eg finner ikkje noe der. --KRISTAGA^α-ω 2. juni 2010 kl. 13:01 (CEST)

Eg ser ikkje noko grunn til å mistru ukjende greskspråklege brukarar i større grad enn ukjende norskspråklege brukarar. Mange bidrag til Wikipedia (sannsynlegvis dei fleste) er utan kjelder og mange skriv ikkje noko grunngjeving i redigeringssamandraget i det heile. --Tannkrem 2. juni 2010 kl. 13:30 (CEST)

Eg har følgd opp forslaga til denne brukaren (å flytta koppa til qoppa og disigma til sampi), og funne at dei tydelegvis er rette. Sjølv ved litt uvanlege endringar bør ein helst gå ut frå at brukaren har handla i god tru. --Ranveig 2. juni 2010 kl. 13:53 (CEST)

Ein sjekk på snl.no viser at det sannsynleg er rett, ja. Men det har vore mye rar og hyperaktiv redigering av desse artiklane, så det er jo ikkje rart ein blir usikker på kor brukaren eigentleg vil. --KRISTAGA^α-ω 2. juni 2010 kl. 14:16 (CEST)

Så lenge det ikkje er snakk om tydeleg hærverk, ser eg det ikkje som noko særleg problem at utlendingar gjer endringar (les:oppdateringar/rettingar). Heller det enn at artiklane ikkje vert endra (les:oppdatert/retta). Artiklar som Eurovision Song Contest 2010, Vinter-OL 2010 og Sommar-OL 2008 er pinleg lesnad. Så kan ein leggje til alle dei forfattarar og idrettsutøvarar som ikkje har fått oppdatert sine siste bøker/medaljar. Om det gjenværande nn-samfunnet ikkje klarar å halde artiklane vedlike, bør ein ikkje seia neitakk til hjelp utanfrå. 84.49.146.63 4. juni 2010 kl. 22:35 (CEST)

Utlysning etter medarbeidere for betalte bidrag til samisk wikipedia

Denne annonseteksten står i løpet av uken i de to samiske avisene Sagat og Avvir, på bokmål og nordsamisk

Wikimedia Norge har fått støtte fra Sametinget for å øke produksjonen av innhold i den samiskspråklige utgaven av Wikipedia: http://se.wikipedia.org.

Arbeidet skal foregå langs to linjer:

1. Betalt produksjon (pr artikkel) for foreløpig ca 200 basisartikler med vekt på samisk og norsk historie og samfunn.
2. Tilrettelegging av hjelpetekster og veiledninger for elevproduksjon av enkle artikler, særlig innen nordisk geografi og biografier.

Vi ønsker kontakt med interesserte som kan skrive enkle, objektive leksikonartikler på godt nordsamisk. De som deltar må selv lære seg grunnprinsippene for wikipedia-redigering; veiledning vil bli gitt, på norsk og/eller samisk. Vi ønsker kontakt med enkeltpersoner og med grupper av skrivere. Arbeidet kan egne seg for frilansskribenter og studenter, men vi er også åpne for andre henvendelser. Tekstene honoreres etter fast stykkpris kr 400 pr artikkel, etter kontroll av språk og innhold.

Vi ønsker også å komme i kontakt med personer eller institusjoner som kan bidra til å utvikle veiledninger og metodikk for wikipedia-arbeid i samisk skole.

Les mer på: http://no.wikimedia.org/wiki/Sámegiella

Da er vi i gang, og vi er selvsagt spent på om dette går bra. Vennligst hjelp oss med å spre lenken til alle samiske skribenter, studenter, kunnskapsarbeidere og andre sameskrivende du kjenner. Hvis du kan tenke deg å stille opp som støttekontakt/ veileder i wikipedia-metodikk for ferske skribenter, er det høve til å føree opp seg selv der også. Mvh M. Haugen 1. juni 2010 kl. 21:12 (CEST)

Atekst – tilgang til redaksjonsarkivene

Det vil bli satt opp en ny prøveperiode i løpet av kort tid for tjenesten Atekst hos Retriever. — Jeblad 7. mai 2010 kl. 00:59 (CEST)

Verdien av forrige demoperiode på en måned var omtrent NOK 40K i henhold til hva som er opplyst av Retriever. — Jeblad 7. mai 2010 kl. 09:09 (CEST)

Da er de tidligere demoidentene for Atekst aktive igjen. Se også no:Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-06#Testing_av_Atekst og no:Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-11#Testing_av_Atekst — Jeblad 10. mai 2010 kl. 13:55 (CEST)

For å få oversikt over bruken, samtidig som vi får litt statistikk, er skribenter plassert i en av fem grupper; Medlem i Wikimedia Norge, Administratorer på bokmål, Administratorer på nynorsk, Skribenter på bokmål og Skribenter på nynorsk. Klikk på lenka og send en epost til undertegnede om du vil ha tilgang, husk å oppgi brukernavn. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 19:18 (CEST) (De som har fått brukernavn og passord tidligere kan fortsette å bruke dem)

Er det meininga at me skal ha kvart vårt brukarnamn? --Tannkrem 10. mai 2010 kl. 19:29 (CEST)

Det er et felles for de gruppene som er satt opp. Det er sendt en epost til den nye adminlista. Er du ikke på den, eller du er vanlig bruker (fast skribent!) og ønsker å teste, så send en epost til meg. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 19:34 (CEST)

Atekst kan være litt uvant for brukere av ordinære søkemotorer. På Google får en treff i det som til enhver tid er publisert på nettet, søkene blir omskrevet for å treffe stoff som er nesten det en søker på, og jo mer det er lenket til stoff jo høyere blir stoffet ranket. Slik er det ikke på Atekst, søk blir utført slik de blir skrevet. I tillegg kan du søke etter stoff som er publisert på bestemte datoer eller innenfor et datointervall. Og det er før søket omtales som «avansert».

Logg inn og skriv søket Churchill. Pass på at du setter søket til «alle datoer» og at du søker i «alle kilder». Den siste kan også stå til enkeltkilder, men fjern avhukningsboksene. Gjør søket og snu sorteringen til «eldste først». Da vil du finne at første treff på Winston Churchill er tilbake i 1949 med en artikkelserie skrevet av han i februar det året. Serien er om den andre verdenskrig som han hadde inngående kjennskap til.

Disse sidene fra VG er scannet og OCR-lest. Kvaliteten på digitaliseringen er ikke veldig bra, men ofte tilstrekkelig til at en kan klare å finne frem til det interessante stoffet. Det kan nok være at vi burde hinte om LA2 og Prosjekt Runeberg som i mange tilfeller har funnet frem til svært gode løsninger for digitalisering.

En annen interessant mulighet finnes under «søk i - hele artikkelen» på siden for«avansert søk». Her er det mulig å velge å søke i tittel og ingress. Fordi aviser nevner viktig stoff tidlig i artikkelen så vil dette gjøre at relatert stoff blir utelatt og bare de viktigste artiklene tas med. Dette kan være en stor hjelp.

Det finnes en egen brukermanual. Jeg vil sterkt anbefale å lese denne, spesielt om du oppdager at du bruker mye tid på å vasse gjennom store mengder uinteressante treff. Hvis du for eksempel skal skrive biografier så kan et søk på formen «(Alfred ONEAR Maurstad) NEAR (utnevnelse OR årsdag OR fødselsdag OR nekrolog OR død)» gi interessante resultater. Alfred Maurstad var en kjent norsk skuespiller. Prøv det!

Operatoren ONEAR gjør at ordene skal følge hverandre slik de står, men det kan stå ord imellom. Operatoren NEAR sier at ordene i de to parantesene skal stå nær hverandre. Operatoren OR sier at et av ordene skal forekomme. Med andre ord så skal det stå Alfred Maurstad, eventuelt med mellomnavn, i nærheten av ett av ordene utnevnelse, årsdag, fødselsdag, nekrolog eller død. Slike søk vil veldig ofte komme opp med litt mer biografisk omtale av personen.

Det forrige søket fungerer ikke særlig godt på Winston Churchill, hvorfor det? Jo fordi han ofte bare omtales som Churchill. Hvis du finner at et søk fungerer dårlig så prøv å variere søket. Ofte kan noen ord ha overlevd OCR-lesingen bedre enn andre. — Jeblad 10. mai 2010 kl. 21:01 (CEST)

Det har vært et møte mellom undertegnede og Retriever Norge om hvordan vi kan få til en mer permanent løsning for tilgang i Atekst. Blant det vi ble enige om å prioritere i følgende rekkefølge er:

1. Fri lesetilgang på artikler i Atekst når en artikkel er brukt som referanse på Wikipedia
2. En løsning som forenkler arbeidet med å legge til referanser fra Atekst i Wikipedia
3. Pålogg i Atekst for skribenter som er slik at det ikke forutsetter administrasjon for Retriever

Punkt 1 gjelder fri lesetilgang når en artikkel aksesseres fra oss. Det er mulig å omgå løsningen som er valgt, men det er antatt å være såvidt lite regningsvarende å gjøre dette metodisk at problemet er ikke-eksisterende. Hvis vi får et problem med dette så kan det være at andre løsninger blir valgt.

Punkt 2 gjelder en hjelpefunksjon som ble diskutert hvor det kan gjøres et søk i Atekst, Yahoo eller en annen søkemotor og hvor de genererte treffene blir satt opp slik at de kan kopieres rett inn i wikiteksten. I praksis kommer det til å fungere slik at en velger en tekst det skal søkes etter og så utføres søket i valgt søkemotor. Resultatet vil komme i et popupvindu eller i en liste inne på siden.

Punkt 3 gjelder dagens løsning med felles passord for store grupper av brukere som er litt uheldig. Løsningen som er skissert forutsetter at wikipedianere autentiserer seg via Atekst med sitt passord fra Wikipedia. Etter autentisering blir unødig informasjon slettet hos Atekst. Dette ser ut som eneste fungerende løsning uten at det blir gjort endringer i Mediawiki, eller at vi setter opp individuelle passord i Atekst. Løsningen er omtrent den samme som brukes for å få tilgang til Twitter og Facebook via eksterne tjenester. Fordi det er frivillig hvorvidt noen vil ha tilgang i Atekst på denne måten så mener vi dette er uproblematisk. I fremtiden kan det bli mulig å bruke andre løsninger.

Punkt 2 og 3 forutsetter at brukeren selv velger å slå på tilleggsfunksjoner som åpner for Atekst. Uten at disse slås på vil det ikke bli gitt tilgang og ingen informasjon vil bli utvekslet med Atekst. Dette gjør at løsningen bør være akseptabel for de som er mest kritiske – de kan rett og slett la være å slå på de aktuelle tilleggsfunksjonene.

Ingen av punktene slik de er skissert forutsetter endringer i Mediawiki eller aktuelle utvidelser. Punkt 1 er helt uavhengig av implementasjoner i Wikipedia, og punkt 3 kan i sin helhet implementeres utenfor Wikipedia om nødvendig. Punkt 2 gir ikke mening om den ikke skal implementeres i Wikipedia.

Flere andre forhold ble diskutert, men ikke gitt noen prioritering. Deriblant tilgang til søk etter tidligere brukte URLer, noe som vil gjøre det mulig for oss å spore opp døde lenker. For oss er det antakelig mest aktuelt med tilgang til et API hos Retriever slik at vi kan implementere en bot som endrer lenker. Det ble også diskutert noe om vi hadde egne keywords-lister og om slike kunne produseres utav Atekst. Dette er aktuelt i forbindelse med fremtidige «Årets hvem». Andre aktuelle ekstra tjenester både i Atekst og Wikipedia ble diskutert uten at noen konkrete fellesprosjekter ble identifisert.

Retriever ble orientert om at bruk av Atekst er noe som er opp til den enkelte skribent og ikke noe som kan pålegges fra noen enkeltbrukere eller organisasjoner. — Jeblad 11. jun 2010 kl. 13:21 (CEST)

Ja, dette høyrest jo ut som framgang. --Ranveig 12. juni 2010 kl. 14:54 (CEST)

Store norske Wikipedia

Eg kom over ein artikkel,Store norske Wikipedia, i Utdanning, som er verdt å ta med seg (sjølv om nynorsk ser ut til å vere ukjent).--Andreasv 20. juni 2010 kl. 21:54 (CEST)

Sletting og rekruttering

Det kan vere ulike meiningar om vi treng artiklar om kvart eit mållag i landet. Det kan òg vere skepsis til artiklar som fort kan bli utdaterte. Reint leksikonfagleg er det derfor kanskje ikkje så gale å setje slettemerke på artiklar som Hjelmeland Mållag.

Tilsvarande vart gjort med artikkelen om formannen i mediemållaget, og dette samsvarer med praksis på nn-wp, og er i tråd med tidlegare diskusjonar.

Eg forstår at dette kan ver riktig, reint leksikonfagleg. Men vi har eit anna omsyn å ta. Nemleg det at nynorsk wikipedia treng fleir folk til å skrive. Og da trur eg at det å plassere slettemerke på det første folk skriv fort kan jage bort potensielt aktive skribentar. Det er ikkje slik at alle som skriv stutte og perifere artiklar med tida blir aktive ressurspersonar, men dei fleste begynner i det små.

Og sidan mangel på aktive skribentar er eit større problem enn problemet stutte artiklar om perifere emne skapar, tar eg dette opp her på Samfunnshuset. Eg skulle ønske at slike bidrag heller vart øsnka velkommen. Og tenk om Noregs Mållag hadde oppfordra lokallag til å leggje ut lagssoge og styreopplysningar på nynorsk wikipedia! Da trur eg kanskje dei nye brukarane hadde retta viktigare manglar på nnwp også, når dei først hadde lært seg systemet. --Knut 3. juni 2010 kl. 21:02 (CEST)

Vi bør ha artiklar om lokallaga i Noregs mållag. Om vi får ei samling av slike, med bakgrunn og soge, vil det vere ein styrke for nnWikipedia.--Andreasv 3. juni 2010 kl. 22:19 (CEST)

Eg ser ikkje noko problem med å ha artiklar om lokallag i organisasjonar, på same måte som at me har artiklar om gardar og andre særs perifere leksikontema. Men då må desse artiklane ha eit innhald som fortel kvifor dei er oppslagsord i eit leksikon. Har dei ikkje det, bør me absolutt sletta dei viss ingen straks utbetrar dei. Når det gjeld dette mållaget, er det ikkje den første artikkelen brukaren skreiv. Den første artikkelen var ein artikkel om leiaren i dette mållaget. Den artikkelen vart sletta, og er no oppretta att (same tekst, anna ip-adressa). Dei aller fleste brukarane på Wikipedia startar i det små og treng noko tilsyn og rettleiing i starten. Men det er ikkje det same som at me ikkje skal kunna sletta artiklar fordi dei som skriv artiklane er nye brukarar. --Tannkrem 3. juni 2010 kl. 22:32 (CEST)

Eg ser at tilsvarande vurderingar vert gjort på andre wikiutgåver. Sjå td no:Bruker:Ulflarsen/Slette eller beholde. --Knut 11. juni 2010 kl. 12:34 (CEST)

Det er eitt veldig viktig problem med smale artiklar, som Ulf Larsen ikkje tek med, sannsynlegvis fordi han veit at han ikkje kan løysa det ved hjelp av retorikk. Det er at smale tema er særs vanskeleg å finna brukbare kjelder for. Eit døme er denne artikkelen som eg har skrive sjølv. Ein heilt grei artikkel på mange måtar, men eg oppdaga faktisk at det var vanskeleg å finna ei kjelda (utanom meg sjølv) for den opplysninga som det er etterlyst kjelda for. Ein kan finna andre meir graverande døme enn dette, om ein leitar litegrann.

Resultatet av denne inklusjonismen, der ein ikkje slettar ein einaste artikkel som kunne ha vorte eit fornuftig oppslagsord, er at me endar opp med ganske mange artiklar som aldri vert brukbare. 50000 artiklar er ikkje så mykje å skryta av viss 10000 av dei er praktisk talt verdilause.

Eit anna viktig poeng er at ekstremt få sletteforslag fører til sletting før det har gått ei veka eller to. Både uerfarne og gamle brukarar har såleis god tid til å retta opp manglar, og dermed unngå sletting. Mange av mine sletteforslag har ført til ein høgare kvalitet på artiklane det gjeld, og ført til at sletteforslaget har vorte uaktuelt. Hjelmeland Mållag er eitt døme på dette. Hadde eg merka artikkelen med {{opprydding}} i staden, hadde ingenting skjedd.

Om eg skal vera kynisk, kan eg seia at det er eit større problem at røynde brukarar forsvinn på grunn av dårleg kvalitet, enn at nye brukarar forsvinn fordi me ikkje vil ha reklame for einmannsfirmaet deira eller hobbyprosjektet deira. --Tannkrem 19. juni 2010 kl. 18:27 (CEST)

Til bruker Tannkrem: At det kan være vanskelig å finne kilder for smale artikler er så, men hva det har med min prinsipielle kritikk av dagens regime for sletting har jeg vanskelig for å se. Mitt argument er jo tildels tvert om - i stedet for å konsentrere oss om hvorvidt en artikkel er "leksikalsk interessant" eller ei, så er det lettere å sette nivået ved kilder. At en artikkel må ha kilder vil de fleste forstå, mens det som er lite "leksikalsk interessant" for noen er absolutt av interesse for andre.

En slik "inklusjonisme" vil utvilsomt føre til flere artikler, men hva så, vi har jo ikke noe problem med plass, og siden man i motsetning til i et papirleksikon ikke ser artikkelen før en er der, så gjør den heller ingen særlig skade. Når det gjelder bruker Tannkrems avsluttende argument, om enmannsfirma eller hobbyprosjekt, så vil slike slettes ved det jeg foreslår, fordi det ikke er gode kilder for de - at en person kan vise til at hun/hans personlige firma er registrert i Brønnøysundregistrene holder ikke, det er et standard statlig register og kan ikke brukes i denne sammenhengen. Samme for hobbyprosjekt, med mindre det har en brukbar omtale i en avis, så er det ingen gode kilder for det og det kan ikke ha en artikkel, blogg er selvfølgelig ingen god kilde.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg tror vi bør kunne ha ti ganger antall bidragsytere enn hva vi har i dag, men da gjelder det å ikke støte nye bra bidragsytere fra seg når de kommer med sin første artikkel om noe de brenner for, så lenge artikkelen kan belegges med gode kilder. mvh - Ulflarsen 1. juli 2010 kl. 19:29 (CEST)

Du meiner at «sin første artikkel om noe de brenner for» er bra. Det kan det gjerne vera. Som eg har sagt før, eg og mange andre har starta i det små og ofte med korte artiklar om perifere emne (Sjå t.d. den første artikkelen eg oppretta, ikkje så veldig viktig men absolutt leksikonverdig). Det er ikkje noko gale i det. Men dei tilfella der eg føreslår sletting av noko som nye brukarar brenn for, er nett veldig korte artiklar om små organisasjonar, einmannsføretak og hobbyprosjekt.

Kan godt henda at eg ikkje er så veldig usamd med deg, og at me snakkar om heilt ulike ting. Det eg er oppteken av er ikkje i denne omgang kor høgt lista skal liggja, men kor lite innhald og kjelder me kan akseptera at ein artikkel om eit uviktig emne kan ha. Eit absolutt krav om kjelder, som du tek til orde for no, er i så måte mykje nærare mitt syn enn ein del andre sitt syn.

Så er det òg slik at ein sletteprosess på nb er noko meir firkanta, og går mykje fortare, enn ein sletteprosess på nn. Me slettar ikkje vanlegvis artiklar som er nesten eller kanskje leksikonverdige, så lenge dei har eit wikipedia-tilpassa og informativt innhald. --Tannkrem 2. juli 2010 kl. 10:10 (CEST)

SNL til sals - bit for bit?

Eg kom over denne SNL-artikkelen om Samlerhuset.(Seinare merknad: Artikkelen på SNL er no redigert, etter innspel m.a. frå wikipedantar, [http://www.snl.no/Samlerhuset/Samlerhuset_Norge_AS og ser no slik ut.) Vi som trudde at eit kvalitetssikra leksikon kvalitetsmessig er betre enn eit brukarstyrt leksikon, tok feil. --Knut 15. juni 2010 kl. 07:39 (CEST)

Pinleg...! -- Olve Utne 15. juni 2010 kl. 16:28 (CEST)

Hmmm. Artikkelen var sånn som eg såg de laga ve hjelp av klipp og lim frå Samlerhusets visjon. Den lenkja til samlarhuset var og ein feil i. Dette er rett og slett pinleg for SNL. Freheims ß 15. juni 2010 kl. 23:35 (CEST)

Artikkelen er ein brukarartikkel og er ikkje kvalitetssikra - hugs og at SNL gjekk konkurs og er difor utan redaksjon for ei stund. --SOA 17. juni 2010 kl. 22:51 (CEST)

SNL sitt problem er at feil person(=artikkelstartaren) sitt med ansvaret for artikkelen, wikipedia sitt problem er at ingen har ansvaret for artikkelen. Som den anonyme nyleg skreiv i eit innlegg ovanfor gjev det pinlege resultat det og. Eg er redd for at eg er meir samd i det, enn med Olve. Ein kan jo forøvrigt merka seg at artikkelen om Samlerhuset ikkje eksisterer på nynorsk wikipedia (med mindre nokon opprettar den på trass no), så her har nok SNL overtaket, med sine to forslag til tekstendringar. Ein kan vel og lure på korleis artikkelen hadde sett ut om den alt var skriven her og. Kanskje som stordelen av artiklane på nn ville den vel bestå av kun eit par liner med sjølvforklarande tekst, godt tilpassa ei viss kommersiell SMS-teneste. Som dei sa før i tida: Skal ein leita etter feil, ikkje bruk kikkert, bruk spegl. Skal ein først kasta steinar på andre,Ein bør ein i det minste sørgje for å ha flest før ein startar. Anders 19. juni 2010 kl. 14:44 (CEST)

Dersom nokon kan vise til ein einaste artikkel på nn-wiki som er like dårleg som SNL-artikkelen, så skal eg vere snar med å redigere eller bruke slette-tasten, om ingen kjem meg i forkjøpet. Vi er mange som kjenner ansvar for det som står på nynorsk wikipedia. Elles var ikkje intensjonen min å invitere til steinkasting. I spegelen kan du sjå at du er fin, men dersom du tvilar, kan det vere greitt å ha nokon å samnlikne seg med :-) --Knut 19. juni 2010 kl. 19:00 (CEST)

Som eg sa, er det er alt lista opp fleire døme på såkalla "pinlege" artiklar. Det er nok betre at dei fiksast, før ein kjem med fleire... Anders 21. juni 2010 kl. 03:33 (CEST)

Artikkelkonkurranse Sognefjorden

Aurlandsfjorden sett frå fjellet Prest inn mot Flåm. Aurlandsvangen ligg nedanfor fjellet.

Er det interesse for å sette opp ein felles konkurranse med bokmål for å dekke området rundt Sognefjorden i litt meir detalj? Dette var eit tema på eit møte med Visit Norway og de formulerte det tematiske området omtrent som «natur og stillheit». Dette vil væra ein konkurranse kor vi beskriv alle distinkte naturformasjonar i området langs Sognefjorden, alle vatn, fjordar, fjellformasjonar, daler, tettstader, øyer, holmar, osv. I tillegg må vi ta med severdigheiter som kyrker, museer, viktige garder, osv. Det er og viktig å ta med historia til det vi omtaler.
Om vi setter opp det her som ein konkurranse så må vi også få på plass premiering, og då må vi må bli einige om korleis vi skal måle innhald i artiklane. Så langt ser det ut som om det er mest interesse for brødtekst og då total mengde brødtekst. Det er ikkje så stor interesse for dei kjempestore artiklane, det mest aktuelle er artiklar større enn spirer og oppunder «anbefalt» («gode» og «utmerkede» er langt forbi det som er nødvendig og ønskelig), og målgruppa er heller ikkje særleg interessert i tabellar og oversikter. Kort sagt så skal vi skrive gode leksikonartiklar om konkrete geografiske stader.
Og så er det et ynskje om at artiklane blir oversett til minst eit framandspråk. Dansk, svensk, engelsk, fransk, spansk, tysk, japansk, urdu, zulu, hindi, samisk, you name it! Eg trur ikkje dei kjem til å godta bokmål som framandspråk… — Jeblad 26. jun 2010 kl. 16:43 (CEST)

Ein sted å begynne er oversiktane over severdigheiter for de aktuelle kommunane i NRK Sogn og fjordane fylkesleksikon. Dei aktuelle sidene for kommunane er Gulen, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand, Hyllestad og Solund.
Ein annan nettstad med mye bakgrunnshistorie er Norsk lokalhistorisk institutt sin lokalhistoriewiki.no. Dei aktuelle kategoriane for kommunane er Gulen, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand, Hyllestad og Solun. — Jeblad 26. jun 2010 kl. 18:27 (CEST)

Eg syns dette er ein god idé. Dette er eit område der vi på nn wp er sterke, og bør vere det også. Og gode artiklar på tysk og finsk om desse emna er berre av det gode. Trondtr 27. juni 2010 kl. 13:17 (CEST).

Eg trur at vi må ha separat premiering på nynorsk og bokmål for ellers stikk nok nynorsk av med alle premiane. Det er nok også greit om det blir ein del kopiering mellom målformene. — Jeblad 28. juni 2010 kl. 00:19 (CEST)

Det vil antakeligvis ikke bli mulig å få til noe slikt før i september. — Jeblad 10. juli 2010 kl. 00:06 (CEST)

Anakronistisk nomenklatur

Å bruke ligaturen æ i vitenskapelige navn på organismer (eksempel: Hirundinidæ i stedet for Hirundinidae for svaler) ser riktignok stilig ut, og det er lett å gjøre hvis man har et norsk tastatur, men dessverre er jeg redd for at dette faglig sett signaliserer at wikien baserer seg på hundre år gammelt kildemateriale. Bruken av denne ligaturen er ikke gjennomført, se f.eks. Åborfamilien (Percidae) som følger oppdaterte internasjonale rettskrivingsregler for vitenskapelige navn. Håper at noen som kjenner denne wikipediaen bedre enn meg kan gå gjennom organisme-artiklene og rydde opp i æ-endingene. Artiklene om familier og underfamilier er nok mest utsatt, siden de alle slutter på -ae, men stammer og understammer har også en god del -ae-endinger. - Soulkeeper 8. juli 2010 kl. 13:31 (CEST)

Eg er usikker på kva eg skal meine om dette, men eg ser jo at det til dømes er brukt i en:Encyclopædia Britannica … --EIRIK\^diskusjon 8. juli 2010 kl. 14:53 (CEST)

Soulkeeper har rett, poenget med dei vitskaplege namna er at dei skal vera like verda over. Eg og andre har retta æ til ae i det stille, men det står nok ein del att, hovudsakleg i den gamle taksoboksen. Skal sjå på det. --Ranveig 8. juli 2010 kl. 15:00 (CEST)

Dessutan er 'æ' ei nymotens form, det klassiske var 'ae'. --KRISTAGA^α-ω 8. juli 2010 kl. 15:55 (CEST)

Har du ei kjelde på det? Trudde det var tvert i mot. Temaet har vore oppe fleire gonger før, bl.a. her: Diskusjon:Biologisk_systematikk. Roar 8. juli 2010 kl. 19:21 (CEST)

Personleg kommunikasjon med Steinar Midtskogen, mannen bak http://latinitas.org/. Viss du vil kan eg finne fram e-posten eg fikk av han, eg spurde han for fem-seks år sia. --KRISTAGA^α-ω 8. juli 2010 kl. 22:36 (CEST)

At vi ikkje er spesielt sære med stavemåten 'Hirundinidæ' i svale-artikkelen ser vi av dette google-søket Roar 8. juli 2010 kl. 19:31 (CEST)

Om fuglefamiliar: Har sjekka bøker som har kome på norsk siste tiåra, har berre funne -dae endinga. Søk på NOF sine namnesider gjev same svar. Det overtyder meg om at vi bør vere konsistent på å bruke -dae endinga i dei latinske namna for fuglefamiliar. I alle fall fram til NOF endrar skrivemåten. Roar 9. juli 2010 kl. 08:04 (CEST)

Tankestrek

Typografipirkarar som eg, ser at det i artiklane våre ofte vert brukt bindestrek (-) der ein skal bruke tankestrek (–). Det har sjølvsagt si naturlege årsak i at ikkje alle har tankestreken like lett tilgjengeleg på tastaturet. Difor har eg no lagt han til på hjelpelinja i redigeringsvindauget, saman med lenkjeteikn ([[]]), malteikn ({{}}) og rette norske hermeteikn («»). Sistnemnde har folk vorte mykje flinkare til å bruke i det siste, men noko heng endå igjen. Meir om bruk av tankestrek kan ein finne hjå Språkrådet. Elles kan eg tilrå Skriveregler av Finn-Erik Vinje for alle Wikipedia-skribentar. Utgåva frå 1998 er som del av Bokhylla-prosjektet lagd ut på Internett hjå Nasjonalbiblioteket. Les og vert vis! --EIRIK\^diskusjon 10. juli 2010 kl. 01:28 (CEST)

Tusen takk! Eg har lært mykje sidan eg begynte å lese på wikipedia, men sjeldan noko så grunnleggande. Eg må ha vore sjuk den dagen eg dei lærte om dette på skulen. Men eg fi8nn ikkje tankestreken i spesialteiknlista nedst i redigeringsvindauget. Kor kan han ha gøymt seg? -Knut 10. juli 2010 kl. 10:40 (CEST)

Han ligg ikkje nedst men øvst, altså på linja mellom artikkelnamnet og artikkelteksten. Der ligg, frå venstre: feit skrift, kursiv skrift, lenkjeteikn, malteikn, norske hermeteikn og tankestrek. Viss du ikkje ser dei i denne rekkjefølgja, kan det hende du må slette mellomlageret i nettlesaren din. Ctrl + F5 fungerer i fleire nettlesarar iallfall. Elles trur eg dette er noko dei fleste vert pent nøydde til å lære seg utanom skulen – viss dei i det heile teke lærer det, då. :-) --EIRIK\^diskusjon 10. juli 2010 kl. 11:25 (CEST)

– Der var han, ja. Eg låner ein PC, og måtte hente opp ein annan nettlesar enn IE for å finne han. Og nedst på sida , finn eg etter ǫ både -, – og — før «» . Det er vel midterstreken som er tankestek? - Knut 10. juli 2010 kl. 16:10 (CEST)

Det stemmer, ja. Eg la han til nede også. --EIRIK\^diskusjon 10. juli 2010 kl. 16:42 (CEST)

Vær obs på at noen utvidelser synes å krasje den nye editoren. Hvis hele greia blir borte så sjekk om dere har noe ekstra som kjører som kan lage problemer. Husk også å sjekke om redigering med Javascript-hjelp er slått på under arkfanen «Endring» på Spesial:Innstillingar.

Før dere bruker for mye tid på det; alt som gjelder «booklets» fungerer dårlig for øyeblikket. Det er fordi deler av toolbaren først lages når det er behov for den. Det er mulig å hacke til noe som utvider toolbaren for ekstra formål etter at disse delene er laget, men jeg tror det er lurt å vente til det kommer en mer offisiell løsning. — Jeblad 12. juli 2010 kl. 03:39 (CEST)

Utvidet historikk

På bokmålsutgaven skriver jeg på en løsning for grafikk til historikken. Det er en notis på Wikipedia:Torget#Utvidet historikk. Denne kan også brukes på nynorsk, men for øyeblikket gjenstår en god del arbeid. Det er derfor bedre å vente med å kopiere kode inntil ting er blitt noe mer stabilt. — Jeblad 12. juli 2010 kl. 03:28 (CEST)

Oppslag om vandalisme på nynorsk

Det er eit oppslag i BT om vandalisme på Wikipedia sin artikkel om Erik Tysse. Dessverre er det slikt som skjer, men denne gang var det nynorsk som fikk besøk av trollungar. Det er litt interessant for det betyr at nynorsk begynner å bli meir synlege. Harald Haugland blei intervjua tå BT om saka. Sjå også Bergens Tidende: Uthengt som juksemaker. — Jeblad 21. jul 2010 kl. 09:37 (CEST)

Eg fekk eit tips om ein artikkel på BT Nett og tok kontakt med journalisten etter å ha lese den. Ho var svært imøtekomande og fylgde opp det eg peika på og var takksam for at vi fylgjer med det dei skriv. Ho peika på at det var artikkelen på nynorsk wikipedia som fyrst kom opp når dei søkte på google etter Erik Tysse, og eg hadde same erfaringa då eg søkte. I natt var det og ein som vandaliserte artikkelen, det vart ståande til Jarvin rulla attende i dag tidleg. Eg undrar på om ikkje nynorsk wikipedia og burde etablere ei patruljeringsordning, slik at endringar av ip-adressar og nye brukarar vart kontrollerte. Harald Haugland 21. juli 2010 kl. 10:03 (CEST)

Dette med ei patruljeringsordning har vore nemnd so smått før (liknande ordninga på nb); men det vart ikkje gjort noko med det. Vanlegvis gjer ei slik enkel filtrerting jobben enkel nok, sjølv om det sikkert vert ein del dobbeltpatruljering som ikkje trengst, og at openberr vandalisme kan sleppa unna sidan upatruljerte endringar ikkje skil seg ut. --Harald Khan Ճ 21. juli 2010 kl. 11:26 (CEST)

Det er sikkert ikkje dumt å innføra noko slikt. Korleis gjer ein det? Nye sider har allereie gulfarge på sider som bør patruljerast, utan at eg veit korleis det er kome i stand. --Ranveig 21. juli 2010 kl. 12:10 (CEST)

Det hadde kanskje vært en ide å få en #RC-logg som på bokmål over siste endringer. Da kunne sikkert flere følge med på en lett måte. En kan da gå inn å sjekke endringer når fanen til loggen lyser. Vennlig hilsen --Jarvin 21. juli 2010 kl. 13:14 (CEST)

Bokmålsutgåva har ein nokså enkel endring tå patruljeringinga som er standard i Mediawiki, men som må slås på. Sjølv så trur eg den noko meir omfattande løysinga PendingChanges som er tatt i bruk på engelsk Wikipedia er betre, mest fordi den har ekstra verktøy for å påvise kva som manglar patruljering. Eg ville kanskje endra noko på den så alle artiklar blei flagga som upatruljert, om då ikkje endringane blei gjord tå ein som er merkt som autopatrulert. Her på nynorsk er det så mange faste skribentar at det antakelig blir lite å patruljere. Viktigaste grunn til at det kan vere lurt å patruljere er at det fanger opp trolling som ellers ville bli liggande lenge i databasen. Nokre tall kan tyde på at middelverdien til levetid på vandalisme halverast ved patruljering, noko som igjen betyr at ekstremt mykje meir vandalisme fengast opp tidleg.

Det er IRC-kanal for siste endringar for nynorsk, #nn.wikipedia. Denne har vert aktiv i fleire år, men det er relativt få som følgjer med på den. Tidligare var det også ein kanal for påvist vandalisme, men antall treff var så lavt at få fulgte med på den. Utfra nokre testar virka det som om patruljering var meir effektivt enn å følgje opp RC-kanalen. — Jeblad 21. juli 2010 kl. 13:23 (CEST)

Flagga versjonar kunne sikkert fungert her, ja. Truleg bør ein likevel la alle endringane koma gjennom med det same, slik som no. --Harald Khan Ճ 21. juli 2010 kl. 15:02 (CEST)

Da har jeg lagt #nn.wikipedia som favoritt. --Jarvin 22. juli 2010 kl. 22:11 (CEST)

Forskningsprosjekt

De av dere som også følger med på bokmålsvarianten av Wikipedia har kanskje fått med dere at jeg jobber med å rulle igang et forskningsprosjekt der, samt på engelsk Wikipedia. Da er det nærliggende å undres hvorfor jeg ikke også har vært i kontakt med dere for å gjøre det samme på nynorsk Wikipedia, så jeg tenkte å stikke innom her og gi en rask forklaring.

Dette prosjektet retter seg mot nylig registrerte brukere, hvor vi vil forsøke å få dem til å bidra mer, og bidra der hvor bidrag trengs mest. For å oppnå statistisk signifikante resultater trenger vi rundt 500 brukere, og det lar seg gjennomføre med et åtte ukers prosjekt på en-WP og no-WP. På nn-WP indikerer den statistikken jeg kan finne at prosjektet ville tatt omtrent to år, og er dermed ikke praktisk gjennomførbart.

Dersom det i fremtiden er planer om et annet prosjekt som kan la seg gjennomføre på nynorsk Wikipedia, og hvor brukerne her mener det kan være en god idé, så vil jeg ikke se bort fra at det kan bli noe av. Dog kommer jeg nok til å trenge litt hjelp med språket, jeg har ikke skrevet nynorsk på femten år. :) Nettrom 30. juli 2010 kl. 18:25 (CEST)

Nynorsk Wikipedia fikk en helside i Nationen i dag.

I dag har Nationen en leksikonduell mellom allkunne og nn.wikipedia. Bakgrunnen er at jeg tok kontakt med NPK og etterlyste redaksjonelt stoff i nynorske aviser om nn.wikipedia. Anders i NPK gjorde etter min mening en god jobb da han lagde en leksikonduell mellom Audhild Gregoriusdotter Rotevatn i allkunne og undertegnede. I artikkelen kan man blant annet lese: «Ved bruk av Nynorsk Wikipedia blir nynorsk språk bevart og nynorsk kultur spreidd. Gode artiklar med gode bilete blir oversett til andre språk.» Med denne artikkelen vil vi forhåpentligvis mer fokus på nynorsk Wikipedia. Er fullstendig klar over at det fortsatt mye arbeid som må gjøres. Vil takke Ranveig og Brukar:H@r@ald for innspill og fakta i forkant av duellen. Vi klarer godt å leve med at nynorsk Wikipedia er 45 ganger større en allkunne og ikke 15 ganger større som det står i artikkelen. Vennlig hilsen --Jarvin 31. juli 2010 kl. 12:13 (CEST)

Flott at nynorsk ikkje vart oversett denne gongen! --Knut 31. juli 2010 kl. 18:53 (CEST)

Liste over wikipediaer.

Eg var innom på engelsk wikipedia og la der merke til ei liste over wikipediaer for ulike språk. Eg la her merke til at ein brukte nemninga "Norwegian wikipedia" om bokmålutgåva og "Nynorsk wikipedia" om nynorskutgåva. Dette reagerte eg på og skreiv derfor eit innlegg på diskusjonssida. Fint om nokon her kunne sjå på det og komme med nokre kommentarar. Nynorsk er jo tross alt meir norsk enn bokmål! --Oddeivind 7. august 2010 kl. 05:43 (CEST)

Då har eg retta på det - det var ei heller ukontroversiell endring. --Harald Khan Ճ 7. august 2010 kl. 10:04 (CEST)

Sommerinnsamling og medlemsverving

Sommerinnsamlingen til Wikimedia Norge fortsetter og den store gulroten er nå at ditt bidrag dobles, dvs om du gir et beløp, så dobler jeg det, grensen er 10 tusen norske kroner. Så om du gir 500, så gir jeg samme og totalt kan dette innbringe 20 tusen til WMNO, penger foreningen sårt trenger. Kontonummer for å gi finner du her og etterpå skriver du beløp og navn under - jeg Onkel Skrue har gitt 1 krone til WMNO.

I tillegg er det på tide å høre med venner og kjente om medlemskap i WMNO - om de ikke er medlemmer så forklar i tydelige ordelag hvorfor de bør melde seg inn, og argumentene er som følger:

• En medlemsorganisasjon som WMNO kan utrette en god del som enkeltstående medlemmer ikke kan, en godt fungerende organisasjon vil derfor være en svært god støtte for de mange frivillige bidragsytere fra Norge på Wikimedia Foundations ulike prosjekter.
• Norge er et organisasjonsland, en seriøs organisasjon med et brukbart antall medlemmer gir grunnlag for dialog, samarbeid og midler i forhold til både andre organisasjoner og offentlige institusjoner.

Om du er seriøst opptatt av fri kunnskap og Wikipedia/Wikimedia: Meld deg inn i WMNO og sørg for at de du kjenner som også er hektet på Wikipedia gjør det. I dag har vi rundt 40 medlemmer, vi bør ha minst 400 innen høst har blitt vinter! Ulflarsen 26. juli 2010 kl. 16:24 (CEST)

Som medlem av WMNO fekk eg T-skjorte og pin i posten i dag - begge med nynorsk tekst, slik vi bad om. Bra! --Knut 11. august 2010 kl. 17:59 (CEST)

Til orde for ein patruljeringsfunksjon

For å letta filtreringa av vandalisme, bed eg om at me får sett på ein patruljeringsfunksjon her på nn. Meir konkret tenkjer eg at me seier oss nøgde med patruljeringsfunksjonen som dei nett no nyttar på nb, som ein kan lesa meir om her. Eg ser at ein del openberr vandalisme slepp gjennom av di ingen kontrollerer endringane; men ikkje minst vil patruljeringsfunksjonen syrgja for at ingen endringar vert kontrollerte dobbelt opp om det ikkje tarvst. --Harald Khan Ճ 10. august 2010 kl. 15:09 (CEST)

For Dette må ein sikkert søka om, og då lønner det seg å ha nokre stemmar for. --Ranveig 10. august 2010 kl. 17:01 (CEST)

For Berre fordelar med dette, slik eg forstår det. --Knut 10. august 2010 kl. 18:30 (CEST)

For--Bep 10. august 2010 kl. 19:27 (CEST)

For-- Men nokon må gjere dette --Stykkjet 10. august 2010 kl. 20:41 (CEST)

For --EIRIK\^diskusjon 11. august 2010 kl. 00:32 (CEST)

For -- Hogne 11. august 2010 kl. 08:59 (CEST)

For --Andreasv 11. august 2010 kl. 16:01 (CEST)

For --Gunnernett 12. august 2010 kl. 13:36 (CEST)

For --Trondtr 13. august 2010 kl. 12:18 (CEST)

For -- Olve Utne 13. august 2010 kl. 16:38 (CEST)

For --Frokor 14. august 2010 kl. 11:49 (CEST)

For --Fleinn 14. august 2010 kl. 13:16 (CEST)

For --Freheims ß 14. august 2010 kl. 16:39 (CEST)

For --Egil Arne 14. august 2010 kl. 21:43 (CEST)

For --Roar 15. august 2010 kl. 09:53 (CEST)

Stykkjet: Eg ventar nokre dagar på innspel, og med mindre det kjem sterke meiningar mot framlegget vil eg leggja saka fram for Bugzilla. --Harald Khan Ճ 11. august 2010 kl. 17:58 (CEST)

...og funksjonen ser ut til å vera på plass. Flott! --Ranveig 15. august 2010 kl. 23:30 (CEST)

Sletting av mediefilar.

Eg har merka for sletting ein del mediafilar (kart over nynorsk som skulemål) på nn.wikipedia, di eg no vedlikeheld dei på Commons i staden. Kan nokon slette desse filane? Så lenge dei er att på nn.wikipedia, vert ikkje dei nyare karta frå Commons nytta på artikkelsidane, t.d. Skulemål på Austlandet --Eivindgh 9. august 2010 kl. 10:51 (CEST)

Gjort. Håper eg ikkje sletta for mykje! - Knut 9. august 2010 kl. 11:29 (CEST)

Eg har merka ytterlegare fire mediafilar (kart over nynorsk som skulemål) på nn.wikipedia. Kan nokon slette desse filane òg? --Eivindgh 1. september 2010 kl. 00:15 (CEST)

Vil me ha ei autopatruljert brukargruppe?

(både administratorar og byråkratar kan leggja til og fjerna brukarar frå denne gruppa. Same som på nb)

• For (fyrst!) --Ranveig 25. august 2010 kl. 13:40 (CEST)
• For --Frokor 25. august 2010 kl. 14:04 (CEST)
• For --Harald Khan Ճ 25. august 2010 kl. 16:37 (CEST)
• For Som førstevoterande (utan at eg riktig skjønner kva dette er) --Knut 25. august 2010 kl. 17:04 (CEST)
• For----Egil Arne 25. august 2010 kl. 23:40 (CEST) Her er fleire stødige brukarar som ikkje er administratorar. Det er ingen grunn til at deira bidrag skal merkast som noko som treng patruljerast.
• For --Fleinn 25. august 2010 kl. 23:42 (CEST)
• For -- Olve Utne 26. august 2010 kl. 23:23 (CEST)
• For --Andreasv 27. august 2010 kl. 22:05 (CEST)
• For --KRISTAGA^α-ω 27. august 2010 kl. 23:11 (CEST)

Eg tenkte eigentleg på røystefunksjonen inne på Bugzilla, men det skader ikkje dette. --Harald Khan Ճ 25. august 2010 kl. 16:37 (CEST)

Knut: Dei autopatruljerte er brukarar som ikkje er administratorar, men som me kan stola på at ikkje legg inn tull og som difor ikkje vil få raude utropsteikn attåt endringane sine. Det står meir på sida hjå nb som eg lenkja til heilt i byrjinga. Kvar me skal setja grensa for autopatruljert eller ikkje er eit nytt spørsmål.--Harald Khan Ճ 25. august 2010 kl. 17:11 (CEST)

Flott. Brukarar som har bidrege jamt utan tilsnakk for tull o.l. bør bli autopatruljerte utan votering eller diskusjon. Nokon eksakt grense på eit visst antal redigeringar er neppe formålstenleg. Vi kan heller diskutere kven som skal ha fullmakt til overføre brukarar til eller frå gruppa. --Knut 26. august 2010 kl. 21:09 (CEST)

Slik som førespurnaden er lagt fram vil både administratorar og byråkratar kunna leggja til og fjerna brukarar frå denne gruppa (det står lenger oppe i punktlista mi, eg freista å diskutera dette tidlegare), men dette kan ein endra på. Dette er same oppsettet som på nb. Sjølv trur eg me i minsto burde hatt eit symbolsk lågaste tal på endringar. --Harald Khan Ճ 27. august 2010 kl. 09:34 (CEST)

«Tre månaders ‘fartstid’, minst 200 endringar utan noko tull,» for eksempel? -- Olve Utne 27. august 2010 kl. 11:36 (CEST)

Greitt utgangspunkt det. Grunnen til at eg er skeptisk til eksakte grenser, er at nokre troll elskar å spekulere i slikt. Men troll sprekk kanskje uansett. --Knut 27. august 2010 kl. 20:14 (CEST)

Hovudmålet mitt med ei minstegrensa er å gjera det mindre vilkårleg kva tid ein kan gjera brukarar autopatruljerte. Noko slikt som Olve legg fram er det eg sjølv har i tankane; enn om eg kan henda meiner at me ikkje treng ha ei tidsgrensa. Det viktigaste når ein vurderer ein brukar, er å gjera ei heilskapleg vurdering, sånn at det som er skissert er eit minstekrav; soleis at brukarar som har nådd grensa ikkje utan vidare vert autopatruljerte; ein lyt verkeleg tru at dei har reint mjøl i posen. --Harald Khan Ճ 27. august 2010 kl. 22:34 (CEST)

Brukagruppa er no på plass. --Harald Khan Ճ 30. august 2010 kl. 21:58 (CEST)

Kven skal vera autopatruljert?

Framlegg for minstekrav:

• minst 50 endringar
• aktiv i minst ei veka
• brukaren skal sjølvsagte ha kome med saklege og gode (nok) bidrag, og ikkje leggja inn noko som helst tull

Grunngjeving: Sjølv om det er lurt å kontrollera ein del av bidraga til dei heilt nye medlemene (med tankte på rett oppsett osb.), er det ikkje naudsynt å ha raude utropsteikn ved sida av alle endringane deira; endringane vil jo trass i alt framleis vera synlege på «siste endringar». Ideologien bak kort fartstid og få endringar er at hovudpoenget med patruljeringsfunksjonen er å luka vekk vandalisme og uleksikalske artiklar snarare enn å fanga opp dårleg formatering. Diskuter i veg. --Harald Khan Ճ 30. august 2010 kl. 21:58 (CEST)

Godt framlegg. Av punkt 3 følgjer at dette ikkje skjer automatisk, men etter ei konkret vurdering. 50 endringar bør vere nok til å kjenne lukta av troll, når det er det vi har med å gjere. --Knut 1. september 2010 kl. 07:38 (CEST)

Ha med en åpning for å fjerne autopatrulje-flagget om en bruker ikke viser seg å være så flink som man først trodde. Legg heller ikke for mye seremoni ved å gi eller fjerne flagget, det er et verktøy for patruljørene, ikke et flagg for å vise en persons status eller posisjon. ZorroIII 1. september 2010 kl. 17:17 (CEST)

Absolutt; dette er noko kvar og ein administrator får avgjera for seg om det er tenleg eller ikkje at den og den brukaren skal vera autopatruljert eller ikkje - og so håpa på at me ikkje kjem borti nokre konfliktar på dette grunnlaget; eg trur ikkje det vil henda. Størsteparten av vandalismen kjem av anonyme og nylege registrerte som ikkje gjer endringar over stort meir enn ein dag; oftast mindre. Fjerning av flagget fylgjer eigentleg av sistedelen i punkt 3 utan at eg tenkte over det; men me har vel eigentleg uansett eit ganske stort rom for å bruka skjøn her på nn. :-D --Harald Khan Ճ 1. september 2010 kl. 17:53 (CEST)

Vidare ordskifte kring patruljeringsfunksjonen

Spørsmålet no er om me òg skulle innføra brukargruppa «autopatruljert», for det fylgde visst ikkje med automatisk (sjå førespurnaden). Eg er ikkje heilt viss på kva som skal til for at det ikkje skal koma utropsteikn bakom ikkje-administratorar slik som funksjonen er sett opp no. Merk elles den flotte funksjonen «Gøym godkjende endringar». --Harald Khan Ճ 16. august 2010 kl. 12:08 (CEST)

Og vi vil vel heller ikkje at endringar frå før funksjonen vart innført skal vere merka som upatruljerte? Korleis ordnar ein det? Det same gjeld administratorendringane den fyrste tida etter at patruljering vart innført. --EIRIK\^diskusjon 16. august 2010 kl. 14:01 (CEST)

Det ser absolutt ut til at me bør få på autopatruljerte brukarar, det som me har no gjer at me må merkja kvar einaste endring i historikken kvar for seg (!) på ein del brukarar som ein openbert kan stola på.

Eg veit ikkje om dette med dei tidlegare endringane er noko problem; i standardvisinga går «siste endringar» ikkje lenger enn 7 dagar attende i tida, so dei eldre endringane vil etter kvart gå ut av seg sjølve - pluss at ein kan avgrensa seg til kortare tidsrom.

Eit siste spørsmål er om me òg skal innføra ei brukagruppa som berre kan patruljera, men ikkje sletta sider etc. --Harald Khan Ճ 16. august 2010 kl. 15:23 (CEST)

Eg greier ikkje å sjå korleis denne funkar, eg prøver å gå inn på ein "diff" på eit utropssteikn, men ser ingen ekstra knappar. Eg trur for øvrig ein bør få satt flagget på gamle upatruljerte hendingar; eg renkar med at me om ei tid kan få på plass loggar som dei har på nowiki, som viser "backloggen" over upatruljerte endringar, og då må me ha eit "nullpunkt". --Bep 16. august 2010 kl. 15:30 (CEST)

Om du ser på diffen til ei side med raudt merke, skal du få opp [Merk som patruljert] både oppe (til høgre, over artikkelteksten) og nedst på sida. Ei ny side vil også ha [Merk som patruljert] nedst. Om du ikkje ser dette, kan det vera fordi nokon har vore før deg og patruljert -- eller systemet er ikkje heilt oppe og går endå. --Ranveig 16. august 2010 kl. 15:42 (CEST)

Veldig einig med Bep; det var akkurat det eg tenkte på. Dei ligg der framleis som upatruljerte sjølv om dei ikkje dukkar opp på standardvisinga av siste endringar. --EIRIK\^diskusjon 16. august 2010 kl. 16:01 (CEST)

Eg er ikkje heilt overtydd om at me treng ein etteslepslogg utanom det «siste endringar» kan tilby (dessutan kan ein vel berre setja ein dato til å vera eit nullpunkt?), men me kan vel ta det opp. For neste førespurnad tenkjer eg då at me kan be om:

• gjera alle dei tidlegare endringane patruljerte
• gje oss brukargruppa autopatruljerte (både administratorar og byråkratar kan leggja til og fjerna brukarar frå denne gruppa. same som på nb)
• gje oss brukargruppa patruljerarar (både administratorar og byråkratar kan leggja til brukarar i denne gruppa, men berre byråkratane kan fjerna, og gruppa kan rulla attende endringar (ikkje berre angra). same som på nb)

Det er ikkje sikkert me treng nytta oss so mykje av sistnemnde, men gruppa har sikkert potensiale for å verta nytta no og då. --Harald Khan Ճ 16. august 2010 kl. 18:49 (CEST)

Innspel til dette eg skreiv rett over? Om ikkje kjem eg snarleg til å rita det inn hjå Bugzilla, det keiar meg stort å massepatruljera historikkane ;-) --Harald Khan Ճ 16. august 2010 kl. 23:04 (CEST)

Eg tviler litt på om me treng ei patruljerargruppe. Smidige utnemningar av administratorar som så kan patruljera bør halda. Er heller ikkje heilt sikker på om alle tidlegare endringar bør merkast som patruljerte når dei ikkje er det, men overtyd meg gjerne. Og autopatruljerte brukarar bør me ha. --Ranveig 16. august 2010 kl. 23:20 (CEST)

Hm, vel; det er vel berre autopatruljerte brukarar som har noko hast; dei andre tinga kan ein jo halda fram med å diskutera. Eg legg punktet om om dei autopatruljerte fram for Bugzilla i kveld om det ikkje kjem innspel mot? (vonar me ikkje treng noka avrøysing) --Harald Khan Ճ 17. august 2010 kl. 14:59 (CEST)

Eg håpar ikkje vi lèt over ein million endringar stå upatruljerte. I praksis vil det på sikt seie at vi aldri vert kvitt lista over upatruljerte, og at det i mange tilfelle vil vere slik at den siste endringa av ein artikkel er patruljert, men ikkje eldre endringar. Når vi veit at vi aldri nokon gong kjem til å få sett gjennom alle gamle artikkelversjonar, kan vi like godt fjerne upatruljert-merket, etter mitt syn. Det er heller ikkje rett at alt er upatruljert, for mykje har jo vore sett gjennom «manuelt» etter kvart som det kom. --EIRIK\^diskusjon 17. august 2010 kl. 15:21 (CEST)

Eg trur eg må seia meg samd med Eirik her, det er veldig, veldig mange endringar det er snakk om. Dessutan er det gjerne den siste versjonen av ei sida som er interessant og ikkje alle mellomversjonane. Det finst ei anna utvding, flagga versjonar, som vert nytta på sume sider på en, t.d. en:Solar System, som gjer at ein berre fokuserer på den noverande versjonen av ei sida om ho aldri er patruljert tidlegare, og so kan ein då resten ta endring for endring som kjem inn. --Harald Khan Ճ 17. august 2010 kl. 19:52 (CEST)

No har eg sett på ein del eldre endringar og finn ikkje noko patruljeringsmerke. Så då er dei vel allereie rekna som godkjende -- det er berre dei få frå oppstarten som blei flagga. Flagging av sider høyrest svært interessant ut. Det ligg inne ein god del sider som kunne hatt godt av ein grundig gjennomgang. --Ranveig 17. august 2010 kl. 21:00 (CEST)

Eg trur ikkje ein får opp patruljeringslenkja utan å gå via «Siste endringar». Der vert det nemleg lagt til ein rcid-verdi i skil-lenkjene til dei upatruljerte endringane. (Sjå skilnaden på ei skil-lenkje til ein artikkel som er patruljert og ein som ikkje er det.) --EIRIK\^diskusjon 17. august 2010 kl. 21:37 (CEST)

Ein kan få henne opp gjennom å gå frå historikken til skilnadsvising også. --Ranveig 17. august 2010 kl. 21:43 (CEST)

Ok. Det ser ut til at du har rett, men det er iallfall endringar så langt tilbake som 20. juli som er merkte som upatruljerte, og då er det snakk om alle endringar, også dei som er gjorde av administratorar. Eg føreslår at vi heller går utifrå dagen då funksjonen vart innførd enn ein tilfeldig dato som 20. juni. --EIRIK\^diskusjon 18. august 2010 kl. 16:17 (CEST)

Førespurnaden om autopatruljerte brukarar er lagt inn her, slik som skildra i punktlista. --Harald Khan Ճ 18. august 2010 kl. 12:00 (CEST)

Såvidt jeg husker så er det en del flere endringer som ble gjort for å få patruljeringen på bokmålsutgaven til å fungere. Hvis jeg har forstått dere rett så vil dere ha alle endringer som bokmål har gjort, men uten å sette opp noen egen gruppe for patruljører. Denne gruppen kan da slås sammen med administratorer, eller en kan ha gruppen uten å ta den i bruk. Administratorer vil uansett ha disse mulighetene. Beste argument for å ha patruljørgruppen er at en da etablerer hele apparatet som er nødvendig for pending changes og flagged revisions.

Det skal være en grense på hvor mange revisjoner som tas med på siste endringer. Normalt er det grensen på 5000 revisjoner som treffes først, det kan være en tidsgrense som treffes først på dette prosjektet. Hvis alle revisjoner er patruljert innenfor dette intervallet så mener jeg det ikke vil dukke opp noen upatruljerte. At det ikke kommer opp noen betyr ikke at det ikke finnes noen, det betyr bare at det ikke finnes noen innenfor begrensingen til siste endringer. Endring nummer 5001 kan dermed være upatruljert, uten at det vises for de 5000 siste er patruljert.

Det finnes identifikatorer som relaterer både til recent changes og til revision. Dette kan gjøre det litt uoversiktlig når en skal finne ut hva som faktisk patruljeres. Det enkleste er å bare forholde seg til det som listes på Spesial:Siste endringar.

Enkelte av tilleggsfunksjonene som brukes på bokmålsutgaven har feil, så sjekk hva som fungerer sammen med det dere eventuelt måtte ha av andre tilleggsfunksjoner. Noe av det ser ut som mangler vedlikehold, mens annet skaper problemer sammen med biblioteket jQuery. Dette brukes i den nye WikiEditor.

Ved å generere korrekte lenker kan en hente ut status for tidligere revisjoner via APIet og derved patruljere svært gamle redigeringer. Dette er etter min mening unødvendig da feil rettes som en kontinuerlig prosess i Wikipedia. Når endringer er vist frem mange nok ganger så er det rett og slett ikke særlig sannsynlig at feil har overlevd. Feil i denne sammenhengen er både vandalisme og mer ubeviste feil, men vandalisme er lettere å påvise.

Det er to introduksjoner på bloggen Nettdugnad som beskriver hva som skjer under feilretting på Wikipedia; Crowdsourcing og peer review og Feilretting på Wikipedia. Den siste bruker tall fra Nesna-arbeidet og estimerer hvor mange sidevisninger som må til før feilretting skjer. — Jeblad 20. august 2010 kl. 17:36 (CEST)

Kan henda me kunne fått nokre røyster på insektet mitt, det tok noko tid dette. --Harald Khan Ճ 25. august 2010 kl. 12:43 (CEST)

Det kan då ikkje vere meininga at diskusjonssider skal måtte patruljerast? stykkjet 2. september 2010 kl. 15:23 (CEST)

Jo, me vil ikkje ha vandalisme der heller. Diskusjonssider som berre innheld tull bør ein sletta. --Harald Khan Ճ 2. september 2010 kl. 17:13 (CEST)

Artikkelkonkurranse

Styret i Wikimedia Norge har satt av 5000 kr til ein artikkelkonkurranse på NNWP, og tilsvarende på bokmålswikien. Det er opp til nettsamfunna sjølv å forme regler, jury og premiekriterier. Jeg har litt røynsle etter Artikkelkonkurransen i 2007 og Bykampen i 2009 og kan gjerne hjelpe med utforming.

På Bokmålstinget har det kome framlegg om at dei avsette pengene kan brukes til å honorere kronikkskriving og at ein heller burde hente inn sponsorpremier frå forlag, butikkjeder osb. Det er kanskje rett tenkt, men kanskje også ei avsporing fra hovedutfordringa: en konkurranse om å skrive godt. --M. Haugen 7. september 2010 kl. 22:29 (CEST)

Tilgang til Atekst

Minner om at det er mogeleg å få tilgang til Atekst for dei som skriv artiklar. Ta kontakt på Spesial:E-post/Jeblad om du vil ha brukarnamn og passord. Eg har hatt litt problem med mykje epost, så om du ikkje har fått svar frå meg så prøv igjen! — Jeblad 5. jul 2010 kl. 12:30 (CEST)

Det ligg ein tråd om Atekst på no:Wikipedia:Torget#Bruk av Atekst, litt interessant at administratorane på nynorsk bruker Atekst meir aktivt enn administratorane på bokmål. — Jeblad 30. september 2010 kl. 17:22 (CEST)

Wikipedianere med stand på Oslo bokfestival

Flere bidragsytere fra Wikipedia-miljøet skal på Oslo Bokfestival den 17.-19. september. Her skal vi ha stand der vi foreteller om de norskspråklige Wikipediaprosjektene, og om hvorfor og hvordan folk kan bidra. Vi skal også prøve å gjøre Wikimedia Norge mer kjent, og satser også på å verve medlemmer til foreningen. Vi tar også med laptoper slik at vi kan gjøre en livedemo av hvordan redigering fungerer, og noen bunker med utskrifter av diverse utmerkede artikler til utdeling.

Anne-Sophie, Ulf Larsen og Kjetil stiller opp, og vi håper også at flere har tid og lyst til å hjelpe til. Ta gjerne kontakt med en av oss om du kan.

Kanskje vi kan poste noe i sitenotice her noen dager i forveien for å skape oppmerksomhet om standen? Hva med for eksempel «Møt erfarne Wikipedia-skribenter ved Wikimedia Norges stand ved Oslo bokfestival 17.-19. september» (med lenke til festivalens nettsider)? Mvh. Jarvin 4. september 2010 kl. 22:54 (CEST)

Selv om Anne-Sophie, Ulf og jeg skriver på bokmåls-wikipedia vil vi selvsagt også promotere nynorsk Wikipedia. Det hadde imidlertid vært veldig hyggelig om noen med hovedtilknytning til nn.wikipedia også kunne være med – dette er en flott anledning til å rekruttere nye skribenter og støttespillere. Hilsen --Kjetil_r 4. september 2010 kl. 23:13 (CEST)

Vi skal også ha en vegg som vi får trykk på og kan bruke som blikkfang, har tenkt å legge vår visjon der, på en del ulike språk, om noen her kan gi en bra versjon på nynorsk, samisk også om noen er kapable, så tar jeg det med, frist mandag morgen. Her er teksten:

Forestill deg en verden hvor hvert enkelt menneske på denne planeten har fri adgang til summen av all menneskelig viten.

Om det er noen som kan ordne andre språk så gjerne det også, til nå har vi engelsk, svensk, tysk, kinesisk og arabisk. Tanken er at det både skal vise vår visjon og at vi dekker alle språk. mvh -Ulflarsen 4. september 2010 kl. 23:21 (CEST)

Tekst på nynorsk kan t.d. vera «Sjå for deg ei verd der kvar og ein har fritt tilgjenge til heile den samla menneskelege kunnskapen.», med noko kunstnarisk fridom. ;-) --Harald Khan Ճ 4. september 2010 kl. 23:39 (CEST)

Men er røyndom mulig/bedre å bruke enn kunnskap? Ulflarsen 5. september 2010 kl. 00:47 (CEST)

Bra initiativ, flott om nokon kan stille opp.

Røyndomen er for vid til at vi finn han på internett. Vi må halde oss til kunnskapen. Sjølv ville eg ha skrive tilgang der Harald skriv tilgjenge, men teksten hans er god. Dette slagordet er forresten omsett før, i lag med andre wiki-sitat, men kor ligg dei? --Knut 5. september 2010 kl. 08:38 (CEST)

Den er god, da går vi for teksten over. Vi har også flere aktiviteter for å skape blest om dette, en sak er å invitere folk som er kjent innom for å vise støtte, Kjartan Fløgstad har meldt at han kan komme, samme med Eirik Newth og det arbeides med flere. Om det er noen her som kjenner noen som kan bidra slik så er det bare å spørre de. De trenger ikke love hverken noe bestemt tidspunkt eller lengde, et kvarter til en halvtime holder bra, det viktigste er at vi kan bruke navnene og fortelle at de setter pris på vårt arbeide og at de kommer innom. mvh - Ulflarsen 5. september 2010 kl. 08:45 (CEST)

Prosjektsiden for Oslo bokfestival Mvh. Anne-Sophie Ofrim 5. september 2010 kl. 16:13 (CEST)

En oppdateringsmelding mht vaktliste, vi er nå i ferd med å dekke opp standen og Kjetil har laget en tabell hvor vi plasserer inn folk:

http://no.wikimedia.org/wiki/Oslo_bokfestival#Deltagere

Jeg mener at det viktigste vi kan bidra med er folk - dvs bidragsytere til Wikimedias ulike prosjekter, som da forteller om hvordan dette fungerer. Jo flere folk vi er på standen, jo flere besøkende kan vi prate med. To bør være en minimumsbemanning, da kan vi vise Wiki-redigering på de to bærbare, men 5 er det jeg anser som hva vi bør sikte mot; da har vi to på PC, to som deler ut løpesedler og prater og en som steker og deler ut vafler.

Jeg ser imidlertid gjerne at vi har mer enn det, vår stand har åpning mot Karl Johans gate så vi har mye "rom" for å markere oss, godt synlig med våre T-skjorter med Wikilogo bør vi kunne bevege oss rundt standen for å trekke folk inn mot den. Om vi klarer å være 8-10 personer er jeg sikker på at det kun vil virke positivt! Så om noen har anledning til å bidra en eller flere timer, så plott dere inn på listen, eventuelt legg en melding på diskusjonssiden så ordner vi det. mvh - Ulflarsen 7. september 2010 kl. 17:07 (CEST)

Vi har fått med endel bidragsytere på vår stand i helgen, men flere trengs og vi bør også ha større bredde, til nå er det kun bidragsytere fra bokmålswiki som har satt seg opp - se på listen og om noen her har mulighet for å stille noen timer i helgen så sett dere opp på skjemaet:

http://no.wikimedia.org/wiki/Oslo_bokfestival#Deltagere

Jo flere vi er på stand - jo mer folk kan vi dele ut løpesedler til og prate med! mvh - Ulflarsen 14. september 2010 kl. 20:26 (CEST)

Vi har fremdeles behov for noe som kan stille på stand og vi har ingen som kan representere Wikipedia på nynorsk - Kjartan Fløgstad synes dette er viktig og stiller - stiller du? Om det er økonomien som hindrer så skal jeg betale billett og hotell om en/flere kan stille, men vi kan faktisk ikke være bekjent av at det kun er bidragsytere til Wikipedia på bokmål/riksmål som står på stand. mvh - Ulflarsen 15. september 2010 kl. 20:36 (CEST)

Spørsmål til erfarne administratorar

Eit spørsmål: Når eg kjem til Wikipedia og ikkje er logga inn, får eg av og til ein meny som bed meg om å logga inn. Teksten er : "Ver venleg og logga inn for å vise eller endre sider på overvakingslista di." Denne setninga inneheld minst éin grammatisk feil, men eg finn ikkje ut korleis eg skal retta han. Er det administratorar som må gjera dette? I så fall, kan nokon gjera det? Anten "Ver venleg og logg inn for å vise eller endre sider på overvakingslista di" eller "Ver venleg å logga inn for å visa eller endra sider på overvakingslista di."--Barend 7. september 2010 kl. 23:32 (CEST)

Det vil vel måtte gjeras her: http://translatewiki.net/wiki/Portal:Nn Men eg er usikker på korleis ein finn fram til setninga. --Frokor 7. september 2010 kl. 23:38 (CEST)

Dei er her: http://translatewiki.net/wiki/MediaWiki:Watchlistanontext/nn og her: http://translatewiki.net/w/i.php?title=MediaWiki:Loginreqlink/nn

Eg har ikkje tilgang til å endre dei, så noen andre må endre «logga» til «logg» --KRISTAGA^α-ω 8. september 2010 kl. 00:29 (CEST)

Setninga skal no vere lik den første (...og logg inn...). Endringa kjem først hos oss når endringane på translatewiki vert kompilerte trur eg. Truleg innan ei veke, med mindre me spør om det spesifikt. --Frokor 8. september 2010 kl. 10:02 (CEST)

Takk! Eg har ikkje trengt så djupt inn i wikimaterien at eg har sett desse sidene før.--Barend 8. september 2010 kl. 14:28 (CEST)

Det var nok ikkje so enkelt nei; meldinga som vart endra vert mest berre nytta i infinitivsform. Eg har difor no justert den andre relevante meldinga slik at ein unngår klusset korso. --Harald Khan Ճ 14. september 2010 kl. 17:20 (CEST)

No har det gått heilt gale. Meldinga eg no får er: "Du lyt $ for å vise eller endre sider på overvakingslista di". Eg vil heller ha ei "ver venleg"-melding enn eit uforståeleg dollar-teikn, takk... --Barend 19. september 2010 kl. 16:03 (CEST)

Det mangla eit eittal, om nokre timar reknar eg med at det fungerer. --Harald Khan Ճ 19. september 2010 kl. 16:29 (CEST)

Fundraising time is around the corner!

Hello Wikimedians, my name is Deniz and I am working for the Wikimedia Foundation during the 2010 Fundraiser. My job is to be the liaison between the Nynorsk community and the Foundation. This year's fundraiser is intended to be a collaborative and global effort, we recognize that banner messages that perform well in the United States don't necessarily translate well, or appeal to international audiences.

I am currently looking for translators who are willing to contribute to this project, helping to translate and localize messages into Nynorsk and suggesting messages that would appeal to Nynorsk readers on the Fundraising Meta Page. We've started the setup on meta for both banner submission, statistical analysis, and grouping volunteers together.
Use the talk pages on meta, talk to your local communities, talk to others, talk to us, and add your feedback to the proposed messages as well! I look forward to working with you during this year's fundraiser.

Please translate this message into Nynorsk if you can and post it below.--Dgultekin 10. september 2010 kl. 23:16 (CEST)

Store norske leksikon - fritt att kopiera?

Hej, Kan/bör vi kopiera fria artiklar från Store norske leksikon? Eller till? En diskussion om det pågår på svenskspråkiga Wikipedias samfunnshus. Är det någon av er som vill dela med er av era synpunkter till oss svenskar? Mange01 16. september 2010 kl. 16:02 (CEST)

Ukas konkurranse – Gulen kommune

Samme notis er på bokmål

Gulen kommune har løyva 10 000 kr til ein konkurranse om å skrive artiklar som på ein eller annen måte omtalar kommunen. Etter kvart er håpet at fleire kommunar vil bli med på slike konkurransar. Vi som har vore involvert i prosjektet ser for oss ein felles konkurranse kor artiklar både på nynorsk og bokmål tel likt, slik at me alle kan bidra på like vilkår. Me brukar konkurransereglane til no:Wikipedia:Ukas konkurranse på bokmål, men justert slik at den blir til no:Wikipedia:Ukens konkurranse/Gulen kommune. På den sida er det angitt at konkurransen skal gå i veke 39, men dette er ikkje endelig. Me lyt også diskutere om ein slik konkurranse skal gå over meir enn ei veke og kanskje korleis me skal fordele premiane, konkurransesida er bare eit utkast. Det viktige er at artiklane skal vere gode og overhalde våre kvalitetskrav. — Jeblad 16. sep 2010 kl. 18:22 (CEST)

Konkurransen er satt opp for uke 44 og 45, det vil si 1. til 14. november 2010. — Jeblad 28. oktober 2010 kl. 21:45 (CEST)

Brukar / Bruker

Først, beklager at jeg ikke skriver nynorsk her. Jeg har full respekt for at nynorsk er et opplagt førstevalg her, men når jeg må velge mellom å skrive dårlig nynorsk eller godt bokmål, blir det det som her.

Men det jeg har å si noe om, er en hjelpeside som kan forbedres. Når jeg (som er registret på nb-wiki) hopper inn hit for å kikke på en nn-artikkel, vil den aller øverste linja på siden min peke til mitt brukernavn og "Diskusjonssida mi" - i rødt, fordi jeg ikke har opprettet disse sidene på nn-wiki. Greitt nok. Men det er hjelpesiden som kommer opp når jeg likevel klikker på rødlenkene som kan forbedres. Siden som kommer opp ser omtrent slik ut :

Brukardiskusjon:Fjott
Sida «Fjott» finst ikkje på Nynorsk Wikipedia enno.
   * Du kan sjå om denne sida finst på bokmål, svensk eller dansk.
   * Klikk på endre for å opprette sida «Fjott» her på Nynorsk Wikipedia.

Ordene bokmål, svensk og dansk er altså klikkbare snarveis-lenker.

Men bruker jeg disse lenkene, vil det søkes etter "Brukar:Fjott" i bokmåls-Wikipedia, ikke "Bruker:Fjott", som ville vært logisk. Det vil tilsvarende bli søkt etter "Brukar:Fjott" i svensk og dansk versjon, ikke etter "Användare:Fjott" eller "Bruger:Fjott". Noen som forstår "problemet" og er i stand til å fikse det?

PS: Jeg er ikke egentlig "Bruker:Fjott", jeg bare føler meg sånn. At jeg skriver dette innlegget og signerer med IP-adresse har andre årsaker, som jeg ikke føler for å kommentere ytterligere. - 178.232.89.116 17. september 2010 kl. 10:40 (CEST)

Eg er ikkje heilt viss på kva som får meldinga til å dukka opp (ein lyt gå utanom ei raudlenkja?); det ser ut til å finnast to stykk av sorten. I alle høve har eg sett om ein del namnerom for bokmål, dansk og svensk. --Harald Khan Ճ 17. september 2010 kl. 11:26 (CEST)

Meldinga han skriv om ligg her: [6]

Problemet er nok ikkje ordet bruker/brukar, men at det er brukt nb:, og ikkje no:, som første del av lenkjeadressa. --Knut 17. september 2010 kl. 12:13 (CEST)

Unnskyld, eg tullar, det funger godt. Problemet var berre at Fjott ikkje var oppretta på nb! --Knut 17. september 2010 kl. 12:17 (CEST)

Takk, det jeg jeg hadde meldt fra om er rettet nå, og jeg vet ikke om det er mer du behøver å sjekke ut. Jeg vet ikke om forskjellen mellom nb og no er relevant, jeg er fornøyd. - 178.232.89.116 17. september 2010 kl. 12:24 (CEST)

Kongelege og land - kan henda meir

Brukar:TVNorge har gjort ei rad med endringar på artiklar som handlar om land og kongelege. Her er eit par døme: Sverige og Kronprinsesse Victoria av Sverige. Spørsmålet er kva som er det rette oppsettet. --Harald Khan Ճ 18. september 2010 kl. 11:52 (CEST)

Rette titlar og fullstendige namn er det godt å få inn. Men eg synest det blir tungt å lesa om ein skal pakka inn all mogleg informasjon i innleiinga av ein artikkel. Eit titals namn, styreformer for land og titlar og føde- og dødstad øydelegg flyten før ein i det heilte tatt har kome i gang. Er det ikkje nett slike fakta me har infoboksar for? --Ranveig 18. september 2010 kl. 15:12 (CEST)

Eg ser heller ingen gode argument for at desse endringane skal gå gjennom, og det ser ikkje ut til at t.d. SNL nyttar dei heller. --Harald Khan Ճ 18. september 2010 kl. 20:59 (CEST)

Det ser ikkje ut til å koma argument for desse endringane, so ein kan vel etter kvart byrja å retta tilbake. Nokre land har likevel hatt tillegg i namnet ei stund alt, slik som t.d. Noreg. --Harald Khan Ճ 20. september 2010 kl. 16:59 (CEST)

Det enkle er oftast det beste i innleiinga, detaljane kan komma i hovudteksten. Ein annan ting frå same brukar, kva meiner folk om innlegget mitt her: Diskusjon:Marius Borg Høiby? --KRISTAGA^α-ω 18. september 2010 kl. 18:03 (CEST)

Det er ikkje vanleg med biografiske artiklar eller leksikonartikler om barn, artikkelen finst ikkje korkje på en: eller bm: det er ingen grunn til å etablere nokon ny praksis her, så artikkelen må bort, ja. Roar 19. september 2010 kl. 10:48 (CEST)

Dugnad på Sunnmøre

Ørsta Mållag har teke initiativ til ein Wikipediadugnad. Stad:Tussatun, Hovdebygda, Ørsta. Tid:torsdag 7. oktober 19:00-21:00. Gjennom artikkelarbeid vonar ein å gi praktisk innføring i artikkelskriving. Røynde brukarar vert til stades og rettleir.--Andreasv 28. september 2010 kl. 16:07 (CEST)

• Vellykka Wikipediadugnad på Tussatun i kveld. 6 frammøtte laga artiklar om Norsk Revmatikerforbund, Hans Mo, Günter Netzer, Knut Vartdal og Prøver af Landsmaalet i Norge, laga lenkjer, kategoriserte og omdirigerte.
• Neste dugnad same stad, måndag 18. oktober 19:00-21:00. --Egil Arne 7. oktober 2010 kl. 21:40 (CEST)

Dette såg jo riktig flott ut stykkjet 8. oktober 2010 kl. 00:20 (CEST)

Filer uden en licens

Hej! Jeg har fundet 56 filer uden licens men da jeg ikke er så aktiv på nn-wiki så ved jeg ikke rigtigt hvad jeg skal gøre ved det. --MGA73 29. september 2010 kl. 18:14 (CEST)

60.000 artiklar

Det er snart 60 000 artiklar i nynorsk wikipedia skriv LNK

Dersom nokon vil ha namnet i gullskrift er det nok av artiklar me ynskjer oss, som:

• Forplantingssystemet
• Luftvegssystemet
• Det endokrine systemet
• Legemiddel
• Odontologi
• Overvekt
• Froskar
• Lengd
• Trinse
• Vatning
• Qing-dynastiet
• Ming-dynastiet
• Gilgamesj
• Elektronisk musikk
• Handtak
• Qin Shi Huang
• Ingerid Stenvold
• Cellevegg
• Falsk frukt
• Filologi
• Rokk
• Madonna

Hogne 4. oktober 2010 kl. 15:44 (CEST)

Så flott (at dei legg merke til oss, òg). Eg føreslår at me gjer kjerneartikkellista til dugnaden vår denne månaden (slik ho i grunnen allereie er), og jobber med å gjera dei neste 60 artiklane våre ganske solide. --Ranveig 6. oktober 2010 kl. 18:15 (CEST)

60.000! Med artikkelen Karl Hagerup, skriven av Migne. Gratulerer til alle! --Egil Arne 9. oktober 2010 kl. 11:20 (CEST)

Flott! Gratulere alle saman! No skal eg gjere eit nettsøk etter dødsdatoen hans Karl H., har ikkje tilgang til andre oppslagsverk her eg sit no. --Knut 9. oktober 2010 kl. 11:55 (CEST)

Gratulerer! og godt jobba!!! Trondtr 10. oktober 2010 kl. 09:39 (CEST)

Gratulerer, ja! Kjekt å sjå at Nynorsk Wikipedia stendig veks. HallvardLid 11. oktober 2010 kl. 17:02 (CEST)

Gratulerer! Her er det mange som gjer ein god jobb. --Jarvin 13. oktober 2010 kl. 16:36 (CEST)

Fundraising 2010: Beat Jimmy Challenge

The Fundraising Committee is issuing all interested community members a challenge: we want you to beat Jimmy. The appeal from Jimmy Wales and the corresponding banner have been tested head-to-head with other successful banners, and the results are clear: it's our best performing message... by a lot. This year we have a lofty fundraising goal; we need all of our banners to bring in donations like the Jimmy Appeal, but no one wants to keep the Jimmy banner up for two months. We want to run donor quotes, and other wonderful ideas, but we have to have banners that work as well as or better than the Jimmy appeal.

We've just released the highlights from a donor focus group, and the results of our donor survey. With one month to the launch of the fundraiser, the messages we test must be driven by data from our tests and surveys - we can no longer rely on instinct alone.

We've redesigned our fundraising meta pages with the Jimmy challenge; check out the survey results and propose/discuss banners that reflect these findings. Add the banners you think will 'beat Jimmy' here to be tested Tuesday October 12 against Jimmy. -Dgultekin 6. oktober 2010 kl. 20:40 (CEST)

Personlege pronomen i artiklar

Eg ser ein del personlege pronomen kringom i artiklar, og tykkjer det er ein uting. Skal ein skriva eit nøytralt oppslagsverk ligg det til grunn at lesaren ikkje skal identifisera seg med artikkelskrivaren; og soleis kan ein openbert ikkje skriva «me»/«vi» sidan dette tyder at lesaren og skrivaren skal ha noko sams. På den engelsk wikipediaen finn ein dette nemnt spesifikt på en:Wikipedia:Writing better articles#Tone. --Harald Khan Ճ 14. oktober 2010 kl. 23:44 (CEST)

Patruljering

Eg tenkte å spørje under Wikipedia:Spørsmål og svar, men den sida er så ryddig og strukturert at eg forstår at spørsmål og svar er skrive inn samtidig. Så eg tar spørsmåla om patruljering her:

1. Ligg det noka rettleiing for patruljering nokon stad på nnwp?
2. Når eg klikkar på «samanlikn valde versjonar» får eg opp «merk som patruljert». Men korleis merkar eg nye artiklar som patruljerte?
3. Kan eg merke to eller tre endringar i slengen? Tungvint og unødvendig å merke fleire gonger når ein brukar har gjort tre endringar og lagra tre gonger. --Knut 27. oktober 2010 kl. 21:48 (CEST)

Eg har skrive noko meir om patruljering på WP:Patruljering. For nye sider finn ein patruljeringslenkja etter sjølve artikkelteksten. Når det gjeld det å merkja fleire versjonar samstundes, so kan eg einast seia at eg spurde det same spørsmålet på en for ei stund sidan, men eg har ikkje fått noko svar; det ser mørkt ut (vonleg kjem eg til å ta dette opp på bugzilla ein ven dag; det burde ha vore ein ekstra knapp ved sida av «rull attende»). Attenderullingsfunksjonen merkjer alle versjonane ein rullar attende som patruljerte; sjølv om artikkelen i sum er den same før og etter endringane av brukaren/den anonyme; dette er den einaste måten å merkja fleire versjonar patruljerte samstundes som eg veit om. --Harald Khan Ճ 27. oktober 2010 kl. 22:07 (CEST)

«Skil»-knappen hadde eg ikkje merka meg før, og det var ein mykje enklare måte å patruljere på. --Knut 28. oktober 2010 kl. 07:21 (CEST)

Artikkelkonkurranse for Gulen kommune

Da begynner det å nærme seg artikkelkonkurranse for Gulen kommune. Konkurransen vil gå over to uker, uke 44 og uke 45. Vi bruker samme konkurranseside på bokmål og her, men teller artikler felles på både bokmål og nynorsk. (Enklest for der har det blitt arrangert ukens konkurranse en tid.) Jeg tror skribenter på bokmål skal få slite litt for å holde følge med nynorsk! Konkurransen er premiert med 1. premie på NOK 5000, 2. premie på NOK 3000 og 3. premie på NOK 2000. Fordi konkurransedeltagere skal beregne poengsummen selv så blir nok vinnerne og de nærmeste konkurrentene kontrollregnet.

Det var en egen fotosafari i Gulen som har resultert i et stort antall bilder i kategorien Gulen med underkategorier. Siste opptelling viste nærmere 600 bilder, det er fortsatt noen som ikke er på plass. I tillegg vil det sikkert komme noen flere bilder underveis.

Det gjenstår noen få punkt som må avklares; hvor mange konkurransedeltagere må med før vi kan si at det er en konkurranse, må vi angi at vi ikke skal ha med listcruft eller er det underforstått, hvordan beregnes en ny artikkel når den nyskrives på både nynorsk og bokmål, og skal det å ta bilder regnes med. Jeg mener at når alle kan bli med så trenger vi ikke si noe om minste antall deltagere. Når det gjelder listcruft så tror jeg det er vanskelig å finne noe som kan tas med innenfor relevanskriteriene til bokmål for en kommune, men det er kanskje lettere på nynorsk. Oversetting av artikler er jeg litt usikker på, det kan også bli vanskelig å si hvem som oversetter. Kanskje enklest å telle uten å skjele til om artikkelen er oversatt. Bilder ligger på Commons og er tatt utenfor konkurranse, derimot gis det poeng når bilder settes inn i artikler.

I tillegg må det avklares om vi skal sette opp en sitenotis. — Jeblad 28. okt 2010 kl. 22:25 (CEST) (Denne notisen er også på Tinget)

Da er vi igang og det er en sitenotis på bokmål. — Jeblad 1. november 2010 kl. 00:21 (CET)

Lagt inn her også, med peikar til konkurransesida på bokmål. --Ranveig 1. november 2010 kl. 00:33 (CET)

Da er «File:Kommunekonkurransa.svg» på plass, den passer vel bedre. Argh, det er vel «ei kommunekonkurranse» som blir riktig på nynorsk? Mekker ny «File:Kommunekonkurranse.svg» så får dere velge… ;p — Jeblad 1. november 2010 kl. 00:35 (CET) (…og måtte den beste vinne! – Wikarth ble i alle fall førstemann på Gulen-artikler.[7])

Den sitenoticen... Bør det ikkje stå at vi har felles konkuranse? No står det berre at vi har felles... 3s 1. november 2010 kl. 13:29 (CET)

Jo, det burde det. Eg hadde glemt eit kolon. Jeblad: Det heiter ein konkurranse, men ei tevling. Kanskje det var den du tenkte på? --Ranveig 1. november 2010 kl. 13:34 (CET)

Nynorsk er ikke min sterke side, men litt morro å vri de små grå. — Jeblad 1. november 2010 kl. 14:35 (CET)

«Ei konkurranse» er det ein ofte kallar hypernynorsk eller Sylfest Strutle-nynorsk...--KRISTAGA^α-ω 1. november 2010 kl. 17:16 (CET)

Blir vel lyst i bann på bokmål nå, meneh… Heia HallvardLid! Go-go-gooo! — Jeblad 2. november 2010 kl. 04:35 (CET)

Det er et oppslag om konkurransen; NRK Sogn og Fjordane: Gulen kommune satsar på Wiki. — Jeblad 12. nov 2010 kl. 16:08 (CET)

Språkmerksemd ifbm. Gulen-tevling

Det er på gang ei tverrwikitevling om å skrive artiklar om Gulen kommune. Eg ser at me får mange nye og interessante artiklar, og flott er det! Men sidan mykje av dette kjem frå bokmålswikipedantar (fantastisk!), bør ein vere litt obs og klar med korrekturpennen. --Bep 2. november 2010 kl. 21:23 (CET)

Translation help!

We are in a bit of a time crunch to get the Norwegian translations for the fundraising materials. As you may know, we launch next Monday the 15th – and really don't want to have English pages on Norwegian projects.

Could you help us translate the Jimmy Appeal, FAQ, Core Messages and Benefactors page? Here is the translation hub on meta. Please help recruit other translators so we can complete them this week!

Thanks so much, please contact me for anything you may need. --Dgultekin 8. november 2010 kl. 23:24 (CET)

Om nokon er villige til å omsette, men ikkje har erfaring med slikt arbeid på Meta må de gjerne be meg om hjelp til å kome i gang. Legg i tilfelle ei melding på sida mi på meta, m:user talk:finnrind, sidan eg alt for sjelden er innom nn wiki. Beste helsing, Finn Rindahl 8. november 2010 kl. 23:47 (CET)

Eg har omsett appellen - men sjå gjerne over språket. Passord eller brukarnamn på meta har eg gløymt. Fint om andre omset resten, tviler på at eg får meir tid i kveld. --Knut 9. november 2010 kl. 19:00 (CET)

Some of the text is translated, but very little is shown in Norwegian - what's the problem? --Knut 16. november 2010 kl. 17:17 (CET)

Omsette artiklar

Her kjem stadig nye omsette artiklar, og ein del av dei er gode. Men mange opplyser ikkje om at dei er omsette. Er ikkje det brot på lisensen vi alle skriv under?--Andreasv 9. november 2010 kl. 08:35 (CET)

Interessant spørsmål, jf t.d. diskusjonen her. Det har i alle fall vore semje på nynorskwikipedia at omsette artiklar skal merkast (kanskje med unntak av spirer). Samtidig ser det ut til å vere ei utbreidd haldning på bokmålswikipedia at det er feil å merke omsette artiklar, sjølv om somme merkar dei på diskusjonssida. Eg skal leggje inn ei lenkje til diskusjonen der om eg finn han. --Knut 9. november 2010 kl. 11:04 (CET)

Først synsing: om ein 'stel' 2-3 linjer frå ein artikkel på eit anna Wikipedia-prosjekt kan det vere ein definisjonssak om det er omsetjing, plagiering eller berre «inspirasjon» eller lån av idear frå kjeldeartikkelen, derfor må det vere greitt å overføre korte artiklar (spirer) mellom nn: og bm: prosjekta utan å seie så mykje om omsetjing.

Om lengre artiklar som vitnar om eit meir sjølvstendig arbeid i kjeldeartikkelen: så langt eg kan forstå er praksisen hos oss det som må til for å overhalde vilkåra lisenstekstene. Ser òg at det er samsvarande praksis på andre prosjekt, til dømes engelsk Wikipedia, her er ein omsett artikkel med slik kreditering av kjelda: en:Trabancos#References_and_notes Mi oppfatting er at dei bryt vilkåra i lisensen på nb: når dei 'plagierer' artiklar frå nn: utan å gje kjelda. Argumenta om at det er eit generelt «Wikipedia-forbod» mot å nytte andre Wikipedia-prosjekt som kjelder er sjølvsagt villeiande argumentasjon i denne samanhengen. Ein kan ikkje nytte andre Wikipedia-artiklar som referanse for dei einskilde påstandane i ein ny artikkel, men det å gje opp kjeldeartikkelen for omsetjing frå eit anna Wikipedia-prosjekt er ei heilt anna sak. Roar 9. november 2010 kl. 11:58 (CET)

Lisensen er heilt tydeleg; Dei som slepper noko under lisensen CC-BY-SA skal krediterast. Korleis det skal skje utan å verken nemne dei ved namn eller fortelje kor detaljert informasjon kan finnast (med ei lenkje), er det ingen som har forklart. Det einaste ein har sagt er at det er innvikla, og at det ikkje har vore vanleg, men ingen har kunna peike på kvar i lisensen det er gjeve unntak slik at ein ikkje treng å følgje lisensen om ein synest det er bale eller om ein tykkjer ein har fått hevd på å ikkje kreditere.

Noko anna er om ein omset ein artikkel ein sjølv (aleine) har skrive og fyrst lagt ut ein annan stad, då skal ein ikkje måtte kreditere seg sjølv, men det er til hjelp om ein på noko vis fortel at det er slik det er, i kommentarfeltet eller på diskusjonssida. --178.232.161.112 9. november 2010 kl. 12:07 (CET)

Rasjonalet er at det er ett prosjekt «Wikipedia» som har kollektiv kreditering for artikler. Kreditering skjer når noe passerer grenselinja for totalprosjektet, ikke når materiale passerer indre grenselinjer for språk, navnerom eller artikler. Når det er sagt så er hvert delprosjekt selvstyrt og kan definere sine egne regler og retningslinjer. Jeg regner med at det å definere en retningslinje med et krav om å oppgi kilde for oversettelser er innenfor dette, selv om det ikke er vanlig. Det er enkelte prosjekter hvor de oppgir kilde for oversettelser mellom språk nokså konsekvent, men jeg vet ikke om de har definert noen retningslinje som sier det skal være slik. — Jeblad 9. november 2010 kl. 12:25 (CET)

Er dette «rasjonalet» noko som kjem frå Wikimedia Foundation eller er det di eiga oppfinning? Kan du ikkje like godt komme med ein referanse til «rasjonalet»?Roar 9. november 2010 kl. 12:30 (CET)

Rasjonalet => argumentasjonen som brukes. Tror ikke Wikimedia Foundation har formulert noen regler for noe slikt, men du kan sikkert spørre dem. Tror svaret du får tilbake er at slike regler kan de ikke definere uten å komme i en redaktørrølle. Det er imidlertid noen sentrale fraser som dukker opp på Our projects#Wikipedia. «All major projects of the Wikimedia Foundation are collaboratively developed». Wikipedia er med andre ord et dugnadsprosjekt. «Wikipedia is a project to build free encyclopedias in all languages of the world». Wikipedia er ett prosjekt med flere delprosjekt. Problemet med kreditering kan løses ved å se på kriteriene for gjenbruk, du finner dem som «vilkår», der står det «To re-distribute a text page in any form, provide credit to the authors either by including a) a hyperlink (where possible) or URL to the page or pages you are re-using […] This applies to text developed by the Wikimedia community.» Dette punktet er tilfredstilt gjennom iw-lenking til språket som var kilde for artikkelen. Vilkårene ble til gjennom en åpen prosess og de er felles for prosjektene, men jeg tror det uansett er mulig å formulere en frivillig retningslinje om ytterligere kreditering. Det er helt sikkert flere måter å tolke dette, men dette er min oppfatning. — Jeblad 9. november 2010 kl. 13:09 (CET)

Kl. 12:25 skriev Jeblad at «det ikke er vanlig» å oppgje kjelde for omsetjingar frå andre wikispråk. Men det er regelen både på nynorsk og på engelsk wikipedia, og til saman er desse to «delprosjekta» ganske store. Så heilt uvanleg er vel ikkje denne praksisen? --Knut 9. november 2010 kl. 13:45 (CET)

Reglane på engelsk Wikipedia: Translating from other language Wikimedia Projects. --KRISTAGA^α-ω 9. november 2010 kl. 15:41 (CET)

Korleis skal ein person kunne bruke interwikilenkjene til å finne ut kven som skal krediterast ved gjenbruk av stoffet? Å meine at folk skal kunne finne ut kven som skal krediterast i t.d. artikkelen Wikipedia (150 eller meir interwikilenkjer) utfrå interwikilenkjene er ikkje fundert i rasjonalitet, det liknar meir på utopiske fantasiar. Korleis skil du ut den/dei som er dei rette, og korleis finn du ut om det i det heile er nokon andre enn dei som står i historikken som har produsert noko av stoffet? At det ligg ei interwikilenkje til ein artikkel på eit anna språk i ein artikkel her tyder berre at det er ein artikkel om same emnet på dette andre språket. Ikkje noko meir. --46.15.17.143 9. november 2010 kl. 16:26 (CET)

Når det gjeld artiklar til konkurransen gjev også kreditering nokre fleire bytes, og bytes gjev visst poeng, så der gjev kreditering vinning på alle frontar. --46.15.17.143 9. november 2010 kl. 16:40 (CET)

Jeg mener iw-lenkingen tilfredstiller vilkårenes krav til kreditering. Hvis dette ikke er tilstrekkelig så bør vilkårene reformuleres. Da er det imidlertid ikke jeg som må overbevises, men Wikimedia Foundation må overbevises om at det er ønskelig å restarte lisensprosessen. Selv mener jeg de nåværende vilkårene er feil på flere punkt, men hva jeg mener vi burde ha, og hva vi faktisk har av vilkår, er to forskjellige ting. Ikke bruk tid på å overbevise meg, det er bortkastet tid – finn heller ut hva som er akseptable tolkinger og hva dere faktisk kan få aksept for. Husk også på at skal dere få andre til å gjøre noe som dere liker så må dere gi dem en grunn til å gjøre dette. — Jeblad 9. november 2010 kl. 18:19 (CET)

Viss det er oppgjeve ein eller annan stad -- på diskusjonssida, i redigeringssamandraget eller i sjølve artikkelen -- kvar stoffet er henta frå er eg einig, då er iw-lenkinga peikar god nok. Men viss ein forventer at ein tilfeldig lesar skal gjetta kva for ein av ti- eller hundretals andre språk ein artikkel kjem frå, kan ein umogleg ha tilfredsstillt BY i CC-BY-SA. --Ranveig 9. november 2010 kl. 19:34 (CET)

Når det gjelder oversatte artikler så bruker jeg merking på diskusjonssiden, se f.eks artikkelen om HMS «Royal Charles». Det tar ikke mange sekundene og det gir leseren en rask mulighet for å se hvor jeg har tatt stoffet fra. Sammen med interwikilenke i selve artikkelen bør det være tilfredstillende, både mht kreditering og like så mht å gi engasjerte lesere mulighet for å finne ut mer om bakgrunnen for artikkelen. mvh - Ulflarsen 20. november 2010 kl. 11:21 (CET)

Det er lett å gløyme at lesarar generelt ikkje har førestellingar om diskusjonssider og iw-lenker, dei har artikkelsida og les innhald og informasjon om kjelder der. Husk òg at Wikipedia-sider gjerne spreier seg til andre nettstader utan at diskusjonssider og iw-lenker følgjer med, vanleg utskrift tar òg bort slik informasjon.

Den pedagogiske utfordringa omkring omgrep som plagiering og opphavsrett treng ikkje vere så krevjande. For å ta det kort: Plagiat er å vidareformidle andres ord og idear utan å kreditere kjelda. Plagiering har aldri vore akseptert og er ikkje akseptert i samfunnet i dag. Her på Wikipedia vil aldri iw-lenker bli akseptert eller forstått som kreditering - gløym det. Haldninga vi møter frå bl.a. brukar Jeblad representerer ein hemsko og brems for begge norskspråklege Wikipedia-prosjekt. Å vite at einkvar artikkel på nn: kan bli overført til eit anna prosjekt (nb:) der andre tar kreditten for arbeidet utført på nn: tar bort motivasjon til å skrive sjølvstendig stoff. Kom gjerne med ei god oppskrift på å rekruttere nye skribentar: korleis ein kan overtyde dei om å legge ned arbeid i å skrive sjølvstendige artiklar på nynorsk Wikipedia - når dei får vite at stoffet dukkar opp i bokmåldrakt på nb: presentert som originalt stoff av andre skribentar der. Ideen og framstillinga som eitt felles Wikipedia-prosjekt på over 200 språk med nn: og nb: som to samarbeidande språkutgåver endrar ingen ting, CC-xx-xx og GFDL i små skrift endrar ingen ting - plagiering kallast det uansett når stoff ikkje kan tilbakeførast til kjelda og andre enn forfattaren tar kreditten. --Roar 20. november 2010 kl. 11:54 (CET)

Jeg har ingen problemer med å legge kreditering for oversettelse i selve artikkelen, om det er hva som er regelen og krav på Wikipedia på nynorsk. Jeg begynte i sin tid med å angi kilde for oversettelse som angitt over, etter en tilsvarende tidligere diskusjon, men jeg forsto det da som det var godt nok å angi på diskusjonssiden. Igjen - om det nå er konsensus på Wikipedia på nynorsk at så ikke er tilfelle så vil jeg endre praksis. Forøvrig er jeg enig med bruker Roars argumentasjon mht å ta vare på nye brukere i dette og om spørsmålet reises på Tinget så vil jeg støtte et krav om kreditering der. Ulflarsen 20. november 2010 kl. 12:58 (CET)

Jeg vil også støtte et forslag om å begynne å nevne oversettelser direkte på artikkelsider om diskusjonen kommer opp på Tinget. Jeg er imidlertid redd for at mange vil komme med (det misforståtte) argumentet «en Wikipedia-artikkel kan ikke brukes som kilde for en annen Wikipedia-artikkel», og at det kommer så mye tåkeprat, trolling og sidespor fra enkelte bidragsytere at diskusjonen ender i ingenting. Men selvfølgelig: Wikipedia-samfunnet har overrasket meg positivt så mange ganger før, og det kan jo fort finne på å gjøre det igjen. Hilsen --Kjetil_r 20. november 2010 kl. 23:05 (CET)

For å gjere det vanskelegare å skyte ordskiftet ut i den vide asteroidebanen som kan kallast «vi-må-ikke-bruke-Wikipedia-som-kilde!» må krediteringa få ein eigen bolk/overskrift/layout/plassering som fortel tydeleg at det gjeld kreditering og ikkje kjeldegjeving. Det burde det også gjere her, her kan det også gjerast tydelegare at sjølv om me seier at noko er henta frå eller anna Wikipedia-utgåve så er ikkje det meint å vere ein referanse i seg sjølv, men er gjort for å fortelje kven som har produsert det lisensunderlagte stoffet. --89.9.79.186 21. november 2010 kl. 00:02 (CET)

Ei følgje av tankegangen om at «me lagar fritt oppslagsverk så me treng ikkje kreditere når me hentar stoff frå andre Wikipedia-utgåver» er at når stoffet vert brukt utanfor Wikipedia så må plutseleg den som har omsett ha fått overta heile opphavsretten på nokoslags vis. Om ein artikkel har vorte skriven på engelsk på en.wikipedia og omsett til for eksempel finsk treng nemleg ikkje finnen fortelje at stoffet er skrive av andre og berre omsett av han, men når eit finsk tidsskrift skal attbruke ein bolk av artikkeln så skal dei kreditere han som har lagt inn artikkelen på fi.wikipedia.org. At det skal gå å overta opphavsretten for det andre har produsert og slik heilt slå ut lisensen burde undergrave CC-BY-SA-lisensen og gjere han heilt ubrukeleg, om det no altså hadde vore tilfelle at ein ikkje treng å kreditere når ein hentar stoff frå ei Wikipedia-utgåve til ei anna. --89.9.79.186 21. november 2010 kl. 00:02 (CET)

Omsynet til kreditering og opphavsrett er ein ting. Like viktig er omsynet til dei som skal bruke opplysningane dei finn på Wikipedia. Dei vil spørre seg: Kor har artikkelforfattaren opplysningane frå? Kven har formulert seg slik? Da er opplysningane om wikispråk og historikken på den aktuelle wikisida av stor interesse.

For å komme vidare med dette, kanskje vi kan ta spørsmålet opp med svensk og dansk wikipedia? --Knut 21. november 2010 kl. 08:24 (CET)

Til Knut: Før en går ut av landet så foreslår jeg at en avklarer det som er mulig å avklare her først, jeg har stilt et konkret spørsmål som jeg ikke har fått svar på. Er min praksis med kreditering på diskusjonssiden akseptabel, eller må det krediteres på selve artikkelsiden.

I tillegg så synes jeg godt de som er interessert i det kan reise diskusjonen også på Tinget før den eventuelt taes opp med svenskspråklig og danskspråklig Wikipedia. mvh - Ulflarsen 21. november 2010 kl. 11:36 (CET)

Ulf: Praksisen er etter mitt syn «akseptabel», men heller ikkje noko meir. Diskusjonssida visest ikkje på utskrift, og berre røynde brukarar sjekkar diskusjonssida. Ettr mitt syn har en: ein god praksis, med eit flagg som seier at delar av artikkelen er omsett og korifrå. Eg var nysgjerrig på praksisen på sv: og da:. Men eg kan gjerne vere med på av vi bør ta ein intern norsk diskusjon før vi reiser spørsmålet innan skanwikisamarbeidet. --Knut 21. november 2010 kl. 12:51 (CET)

For min del kan vi gjerne ha noe i selve artikkelen som sier at den er oversatt, samtidig synes jeg den teksten vi har liggende på diskusjonssiden blir litt vel mye. Hva med muligheten for å beholde den teksten, dvs bruke den malen for oversatt artikkel, men la den generere en passende tekst i selve artikkelen om at den er oversatt? F.eks: "Artikkelen er helt eller delvis oversatt fra engelsk, for mer info se diskusjonssiden".

For oss som oversetter betyr det at det blir enklere å følge det opp og for de som er interessert i mer info så blir det lett å se og gå videre, forutsetter at det blir lagt en passende lenke videre til f.eks diskusjonssiden. mvh - Ulflarsen 21. november 2010 kl. 14:56 (CET)

Jeg registrerer at det ikke er noe interesse for noe konkret tilbakemelding mht hvordan praksis med kreditering oversettelse skal endres, det betyr at jeg fortsetter med å angi det på diskusjonssiden slik jeg har gjort til nå - noe som tydeligvis er ok for leserne av Samfunnshuset. Ulflarsen 1. desember 2010 kl. 10:54 (CET)

Kor mykje meir konkret må det vere enn det du finn i denne tråden? Ein nokolunde lik praksis finst på mange av dei store Wikipedia-prosjekta, her er eit tilfeldig utval frå engelsk, svensk, fransk og spansk Wikipedia, forsyn deg du. Ut frå utsegn blant anna i denne tråden og i Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2008#Kreditering tar eg meg lov til å tru at dette er meir snakk om usunne haldningar til referansar og kjelder og mangel på respekt for opphavsrett enn mangel på kunnskap om korleis kreditering skal settast i verk. --Roar 5. desember 2010 kl. 12:10 (CET)

Etter å ha lest Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/2008#Kreditering og denne tråden kan jeg ikke forstå at annet enn at det er John Erling Blad som er problemet, eller mer spesifikt hvordan han kan ødelegge ethvert godt endringsforslag med en kombinasjon av trolling, FUD og tåkeprat. Jeg tror ikke noen av miljøene – verken bokmål eller nynorsk – har en grunnleggende usunn holdning til referanser/kilder/opphavsrett, og har tro på at dette med bedre markering av oversatte artikler kan løses dersom man blir flinkere til å ignorere Jeblad. Hilsen --Kjetil_r 5. desember 2010 kl. 13:59 (CET)

Til Roar: Jeg ber om en konkret tilbakemelding om hvordan det er ønskelig at oversatte artikler skal krediteres. Om du ser på mine bidrag så vil du se at jeg i flere år har satt inn mal for oversettelse på diskusjonssider, fordi jeg forsto at det var ønskelig fra nynorskmiljøet og jeg forsto det som den malen var nok. Om noe mer er nødvendig, så er jeg åpen for det, om samme nynorskmiljø kan komme med en samlet tilråding. Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg over så vil jeg også støtte et tilsvarende utspill på Tinget med sikte på en generell endring av praksis på bokmål/riksmål, dersom noen herfra tar det opp. Ulflarsen 5. desember 2010 kl. 18:45 (CET)

Spørsmålet til Ulf fortener tilbakemelding frå fleir enn Roar. Praksisen til Ulf samsvarer så vidt eg forstår med retningslinene på engelsk: Copying within Wikipedia. Sjølv synest eg nynorsk wikipedia har ein forbilledleg praksis: opphavsartikkel nemnd med lenkje nedst i artikkelen - for spirer greier det seg ofte med tilvising i redigeringssamandraget. --Knut 7. desember 2010 kl. 08:45 (CET)

Konkurranser og slikt

Nye artikler fordelt på ukenummer for prosjektene.

Antall sidevisninger for de aktuelle kategoriene

Vekst i innhold innen de aktuelle kategoriene.

Antall sidevisninger glattet over lengre periode.

I uke 41 hadde en del kommuner høstferie. Trafikktall er noe forskjøvet på grunn av forsinkelse og bruk av UTC.

Hei, har sett litt på statistikk etter første uka med artikkelskriving i kommunekonkurransen. Det ser ut som om bokmål har tilstrekkelig fleksibilitet elastisitet til å fange opp den ekstra aktiviteten, mens det samme ikke skjer på nynorsk. Artikler som skrives i konkurransen stjeler kapasitet fra de vanlige oppgavene på nynorsk. Jeg er litt usikker på om dette er det som skjer, men tror dette kanskje kommer av at artikler har såpass mye dårlig språk at brukere som ellers skriver nye artikler blir opphengt i korrekturlesing og dermed bruker opp sin ledige tid som ellers ville blitt brukt på andre oppgaver.

Grafen øverst til høyre i rødt er nynorsk, den i blått er bokmål. På bokmål så har vi fått en netto positiv effekt når vi sammenligner med de to foregående ukene. Det samme skjer ikke på nynorsk, samtidig som vi vet at antall nye artikler i konkurransen er tilnærmet det samme som på bokmål. På nynorsk har dermed kommunekonkurransen spist av den ordinære produksjonskapasiteten.

Er det noen som har noen idé om hvordan vi kan fikse dette slik at vi i større grad får en netto positiv effekt? Så langt har vi fått nærmere 200 artikler i kategorier for Gulen både på bokmål og nynorsk, noe som må sies å være veldig bra. Spørsmålet er altså om vi skal gjøre noen grep for å redusere korrekturbehovet på nynorsk for disse artiklene, eller om dette ikke er noe problem og at det kanskje er andre forhold som har skapt forholdet som vises i grafene. — Jeblad 9. november 2010 kl. 11:22 (CET)

Kanskje det ikkje er ønskeleg med nettooppgang? Slik bidraga kjem inn på nn: no er det framleis mogleg for erfarne nynorskbrukarar å gå over dei og retta språk og evt. skilnader i oppsett mellom nb: og nn:. Hadde volumet på nye artiklar frå nye skribentar vore større, ville dette vore vanskelegare.

Elles kan manglande oppgang også skuldast andre faktorar. Til dømes har eg sjølv trappa ned wikipediainnsatsen akkurat i november på grunn av ein del andre prosjekt. --Ranveig 9. november 2010 kl. 16:13 (CET)

Er det flere store skribenter som har justert ned produksjonen i november? Kanskje det er grunnen. — Jeblad 9. november 2010 kl. 18:32 (CET)

Vel, me hadde eit lite rykk der fleire skreiv lengre kjerneartiklar for dugnaden i oktober. --Ranveig 9. november 2010 kl. 19:36 (CET)

Kanskje det er ettervirkninger. Uansett mener jeg det er litt viktig at konkurranser lages slik at vi alle får positive og verdifulle bidrag. Det er vel slik i dette tilefellet at veien blir til mens vi går, så vi får justere underveis. — Jeblad 10. november 2010 kl. 18:35 (CET)

Det er nå 204 artikler i kategorien Gulen med underkategorier på nynorskutgaven. På bokmål er det nå 197 artikler i samme kategori og underkategorier. — Jeblad 11. november 2010 kl. 12:30 (CET)

Det ble produsert nokså mye stoff under Gulen-konkurransen, mesteparten ble brukt på begge prosjekter, og det synes jeg er veldig positivt. Det var marginalt mer aktivitet på artikler i de aktuelle kategoriene inne på bokmål forut for konkurransen, men nokså mye mer etter at konkurransen var ferdig. En sjekk hos Google viste at bokmål får bedre uttelling i rankingen både når søk spesifiseres til å være innen «Norsk (bokmål)» og «Norsk», som er det nærmeste en kommer utvalg med høyt innhold av nynorsk. Jeg har tolket valget med «Norsk» som å være et fellesutvalg, men uten å ha dobbeltsjekket dette med noen hos Google. Kanskje bedres dette over tid når andre aktører lenker til artiklene. Mye av trafikken må nok tilskrives selve konkurransen, men da knyttet til konkurransedeltagerne. Antall sidevisninger er høyt for nynorsk hvis den var dominert av trafikk utenfra. Dessverre er det vanskelig å skille ut fremmend trafikk, men det ville vært interessant å sett på hvor mye trafikk som ble skapt ved å ha en konkurranse. — Jeblad 27. november 2010 kl. 01:28 (CET)

Det virker som om trafikken på bokmål på disse artiklene faller noe, mens trafikken på nynorsk øker. Jeg tror det har med at rankingen mellom dem hos søkemotorer endres, men at forskyvningen er veldig langsom. Litt avhengig av hvordan grensene settes så kan det se ut som om det har vært en 30% trafikkøkning mellom artikler før og etter konkurransen på nynorsk, og en 50% økning på bokmål. Det er også interessant at forholdet til å begynne med var at nynorsk lå på omtrent 40% av bokmål for disse artiklene, mens forholdet rett etter konkurransen var betydelig større i favør av bokmål hvoretter det så går mot 33% i middel. Trafikken på nynorsk har dermed vært betydelig større enn andelen nynorskbrukere skulle tilsi, og har vært det i hele perioden, muligens fordi kommunen er i et typisk nynorskområde. Det kan også indikere at det ikke er så viktig for lesere hvorvidt artikler er på bokmål eller nynorsk, leserne er forst og fremst på jakt etter informasjon. Totalen for prosjektene er nå på omtrent 550 oppslag daglig, noe som tilsvarer over 200 000 oppslag hvert år. — Jeblad 26. desember 2010 kl. 10:44 (CET)

Da er det tilgjengelig underlagsdata over en noe lengre periode. De er midlet over en uke, dermed blir konkurransestart og slutt over tilsynelatende lengre tid og noe forskjøvet. Det som er viktig i grafen er trafikkutviklingen i tiden etter konkurransen, trafikken på nynorsk (rødt) øker mens de på bokmål (blått) faller. Dette kommer muligens av endringer i hvordan søkemotorer vekter målformene, kombinert med målform i området vi skrev om. Det kan bli interessant å se hvor lenge trenden vedvarer, kanskje nynorsk passerer bokmål? — Jeblad 29. desember 2010 kl. 01:17 (CET)

Opphavsrettsbrot

Eit problem med full-fartproduksjon av artiklar er at nokre ikkje tar seg tid til å skrive eigne artiklar, men kopierer frå andre nettstader. Dei som er ansvarlege for konkurransen må kunne kontrollere slikt, og for at ein kontroll skal vere muleg, bør ein berre telje med konkurransebidrag som oppgir kjelde. --Knut 11. november 2010 kl. 08:25 (CET)

Flyttet tråden da det ser ut som om dette er mer om å oppgi kilde enn om konkurranser. Kanskje litt begge deler, vi skulle nok hatt LiquidThreads så vi kunne nøstet litt mer på kryss og tvers mellom tråder. — Jeblad 11. november 2010 kl. 12:28 (CET)

Eg flytta attende. Dette er absolutt eit problem som har med konkurransen å gjere, jf påstandar om opphavsrettsbrot i Gulen-artiklar, og det eg skriv om at konkurransereglane bør bidra til å hindre opphavsrettsbrot. --Knut 11. november 2010 kl. 13:31 (CET)

Kan igrunnen ikke se hvordan opphavsrettsbrudd skal håndteres i konkurransereglene. Hvis det kommer påstander om opphavsrettsbrudd så må det håndteres uavhengig av konkurranser. — Jeblad 28. november 2010 kl. 00:23 (CET)

Artiklar utan referansar burde ikkje telje med i konkurransen står det i fyrste innlegget. Det burde fint kunna skrivast inn i tevlngsreglane. --85.167.165.81 28. november 2010 kl. 00:53 (CET)

Endra brukarnamn på nn?

Eg skulle gjerne ha endra brukarnamnet for nn-kontoen, men finn ikkje nokon stad der dette kan gjerast. Finst det ei liknande side som nb si Wikipedia:Endring_av_brukernavn? (Grunnen er at eg vil slå saman konti på ulike prosjekt og brukarnamnet på nn er i bruk på 30+ prosjekt). --Monty 17. november 2010 kl. 09:17 (CET)

(Diskusjonen er flytta til Brukardiskusjon:Tinymonty) --Frokor 17. november 2010 kl. 11:56 (CET)

Samfunnshuset i nabobygda er opna

Wikifrasar har fått seg samfunnshus, og alle brukarar her er hjarteleg velkomne til å gå dit og seia si meining -- eller spørja om ting. --Ranveig 25. november 2010 kl. 18:24 (CET)

Pris til Trond Trosterud

Trond Trosterud har fått ein formidlingspris. Det står ikkje noko om nnwiki der, men det er lov å lese mellom linjene. Gratulerer! --Bep 5. desember 2010 kl. 00:12 (CET)

Gratulerer Trond! At du kan formidla, kan me skriva under på. --Ranveig 5. desember 2010 kl. 00:14 (CET)

Med mindre det er to personer med samme navn og yrke, så har han også fått plass i det nye styret for Språkrådet. Om så er tilfelle så er det jo grunn til å håpe at han kan bidra til å spre informasjon om Wikipedia til nye områder hvor vi til nå ikke har hatt tilgang. Nok en gratulasjon! mvh - Ulflarsen 5. desember 2010 kl. 18:39 (CET)

Då får me vel gratulera Språkrådet med nytt og dyktig styre òg, då. --Ranveig 5. desember 2010 kl. 18:42 (CET)

Takk for gratulasjonane, det sett eg umåteleg stor pris på! Trondtr 9. desember 2010 kl. 09:42 (CET).

Onnittelut! --Sigmundg 9. desember 2010 kl. 21:01 (CET)

Gratulere! Kanskje du snart er notabel, sjølv på Wikipedia? Hogne 9. desember 2010 kl. 22:53 (CET)

Hogne, ikkje dra den altfor langt :-) Me har framleis mange fotballspelarar i norsk Adeccoliga me må få på plass fyrst... --Bep 10. desember 2010 kl. 01:56 (CET)

he, he, ... Hogne 10. desember 2010 kl. 21:03 (CET)

Interaktivt kart direkte i artikler

Wikipediaartikkelen Operahuset i Oslo med åpnet kart og pop-up lenke til artikkelen Kontraskjæret. Det er en rekke andre artikler som også er markert på kartet.

Bildet jeg legger inn her viser hvordan en artikkel idag kan se ut hos oss gode naboer på no. Artikkelen har brukt koordinatmalen på tilsvarende vis som dere har, men vi legger til en lenke bakerst som åpner (og lukker igjen) et interaktivt kart fra Open Street Map, et dugnadsprosjekt i likhet med Wikipedia. Dere kan også få det hvis dere vil. Hver enkelt kan gjøre det selv, ved å kopiere det jeg har lagt på min Brukar:Haros/vector.js til sin egen, og administratorene kan hvis dere bestemmer dere for det, legge det samme inn i Mediawiki:vector.js. I det siste tilfellet bør dere nok også oversette hjelpesiden, enten fra no:Hjelp:OpenStreetMap eller direkte fra de:Hilfe:OpenStreetMap (der finnes også en engelsk versjon). Dette er idag tatt i bruk på :ca, :da, :de, :fr, :ru og altså på :no. Haros 14. desember 2010 kl. 20:34 (CET)

Skulle svart på dette før, men dette vil me vel ha? --Ranveig 26. desember 2010 kl. 10:52 (CET)

Ja, vi vil, det er flott :-) Trondtr 26. desember 2010 kl. 13:50 (CET).

Det ser ut til å berre vera føremoner med dette. Eg har nyleg sett om (på Translatewiki) dei få ordi som vert nytta i brukargrensesnittet. Eit døme på korleis det ser ut om ein har aktivert kartet personleg, er artikkelen Sekken. --Harald Khan Ճ 26. desember 2010 kl. 18:58 (CET)

Jeg ser jeg har skrevet feil sted - det skal inn i Mediawiki:common.js. Haros 27. desember 2010 kl. 19:28 (CET)

Eg har no lagt det inn. Som før er Sekken eit godt døme på korleis det heile fungerer. Ein lyt kan henda halda nede Ctrl + F5 for å få kartvalet opp. --Harald Khan Ճ 31. desember 2010 kl. 17:14 (CET)

God jul

Litt forsinket julehilsen fra meg til dere her på nynorsk! Burde kommet i går, men det var litt forsinkelser i postgangen! — Jeblad 26. desember 2010 kl. 10:36 (CET)

Hehe, god jul ja. Mi julehelsing måtte overnatta på ein snødekt engelsk flyplass. --Ranveig 26. desember 2010 kl. 10:52 (CET)

God jul! --Frokor 26. desember 2010 kl. 10:54 (CET)

God jul, og fine dagar no Trondtr 26. desember 2010 kl. 13:51 (CET).