Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/2011

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 20052006200720082009201020112012201320142015201620172018

Veke 1
Viola og Olivia, av Frederick Richard Pickersgill.

Helligtrekongersaften, eller Hva dere vil (Twelfth Night or What You Will) er en komedie skrevet av William Shakespeare, antagelig 1600-01. Den første kjente framføringen skjedde i 1602. Stykket skal ha vært et bestillingsverk, og regnes blant Shakespeares mest populære komedier.

Det er en av flere Shakespearekomedier hvor kjønnsforvirringer er en sentral del av stykkets uttalte og uuttalte tema: Hovedpersonen Viola er en kvinne som kler seg ut som en mann. Som kvinne forelsker hun seg i hertug Orsino, men utkledd som mann blir hun gjenstand for grevinne Olivias kjærlighet. At alle skuespillerne på Shakespeares tid var menn, er en forsterkende forviklingsfaktor: Viola ble spilt av en mann, utkledd som en kvinne som maskerte seg som en mann. Les mer…
Vis - historikk


Veke 2
Sognsvann stasjon er Sognsvannsbanens endestasjon

Sognsvannsbanen er en linje på T-banen i Oslo som strekker seg fra Majorstuen til Sognsvann stasjon. Samtlige av Sognsvannsbanens stasjoner ligger i bydel Nordre Aker. Linjen ble bygget av A/S Akersbanene i 1934. Linjen ble ombygget til T-bane i 1993 og renovert i 2002.

Sognsvannsbanen var den første av de vestlige forstadsbanene som ble oppgradert til metrostandard, med strømskinne og lange plattformer. Den nye T-baneringen grener av fra Sognsvannsbanen etter Ullevål stadion. I dag betjenes Sognsvannsbanen av linje 3, som også betjener Østensjøbanen i øst.

Stasjonene Blindern og Forskningsparken er viktige for Universitetet i Oslo. Ullevål stadion ligger ved stasjonen med samme navn. Endestasjonen Sognsvann brukes mye som innfallsport til Nordmarka. Les mer…
Vis - historikk


Veke 3
Snøugle på jakt

Snøugle (Bubo scandiacus) er ei ugle som holder til i arktiske strøk. Størrelsen på bestanden er ikke kjent, men det er en sjelden art. De største bestandene finnes i Sibir og Alaska. Norden befinner seg helt i utkanten av utbredelsesområdet, selv om det vitenskapelige navnet refererer til Skandinavia.

Snøugla er kledd i hvit fjærdrakt, og er en av de største ugleartene. Fullvoksne fugler måler cirka 50–65 cm og veier 1–2,5 kg. Vingespennet er ca 1,5 meter. Den har et fantastisk syn og kan se en mus som beveger seg på mer enn én kilometers avstand.

På grunn av at snøugla beveger seg over store områder er det vanskelig å tallfeste bestanden, men det er ingen tvil om at det er en sjelden art. Bestanden varierer trolig i takt med bestanden til det viktigste byttedyret, som er lemen. Dette gjelder spesielt i Norden, der man kan oppleve en «invasjon» av snøugler fra Russland i gode lemenår. Les mer…
Vis - historikk


Veke 4
Piotrkowska-gaten i Łódź. Byen er Polens tredje største by

Łódź er Polens tredje største by og hovedstaden i Łódź voivodskap midt i landet. Byen er hovedsenteret for tekstil- og filmindustrien og elektronikk- og underholdningsbransjen i Polen. Med sine universiteter, teatre, museer og den verdensberømte filmhøyskolen er Łódź også et viktig akademisk og kulturelt senter.

Byen har status som distriktsnivåby, og har om lag 1 150 000 innbyggere, forstadene inkludert.

Łódź fikk byrettigheter av kong Vladislav II Jagello i 1423. Storhetstiden begynte tidlig på 1800-tallet. Den lille jordbruksbyen, som i 1820 telte knapt tusen innbyggere, ble da omdannet til et av Europas største sentre for tekstilindustri med over en halv million innbyggere rundt 1910. Les mer…
Vis - historikk


Veke 5
En rettvinklet trekant med katetene a og b, og hypotenusen c

Pythagoras’ læresetning er en av de mest grunnleggende læresetninger innen euklidsk geometri og kan uttrykkes som «I en rettvinklet trekant er summen av kvadratene på katetene lik kvadratet på hypotenusen Dette kan uttrykkes med ligningen:

hvor a og b er lengden av katetene, de hosliggende sidene til den rette vinkel, og c er lengden av hypotenusen.

Pythagoras’ læresetning har sitt navn etter den greske matematikeren Pythagoras som ansees å være den som oppdaget og beviste setningen. Blant matematikere trekkes dette i tvil. Lenge før Pythagoras’ tid synes sammenhengen i Pythagoras’ læresetning å være kjent både i Babylon og India, men uten at en har kunnet påvise at de beviste teoremet. Les mer…
Vis - historikk


Veke 6
Det er i disse dager ett år siden Vinter-OL 2010

Vinter-OL 2010 ble arrangert i Vancouver, Canada fra 12. til 28. februar 2010. Over 2600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner.

Dette var tredje gang Canada arrangerte OL; landet har tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montreal og Vinter-OL 1988 i Calgary.

Med 14 gullmedaljer satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionene i 1976 og Norge i 2002), og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i et vinter-OL siden Norge i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL; mens Hviterussland vant sine første gull i et vinter-OL. Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse. Les mer…
Vis - historikk


Veke 7
Lillian Gish var en betydelig stjerne i stumfilmens tid, og hadde en av de lengste skuespillerkarrierer generelt, fra 1912 til 1987.

Stumfilm er film uten lydspor med synkronisert lyd og dialog, men som ble akkompagnert av piano, orgel eller orkester. I underholdningsfilmer ble dialogen formidlet med ekspressiv mimikk, håndbevegelser og tekstplakater. Opplegget med å kombinere levende bilder med innspilt lyd er like gammel som film i seg selv, men av tekniske grunner var synkronisert dialog først praktisk mulig på slutten av 1920-tallet.

Stumfilmperioden utgjør de første 20-30 årene av filmhistorien, eller stort sett alle filmer før siste halvdel av 1920-tallet. I løpet av 1920- og 1930-årene ble talefilmen gradvis mer alminnelig. Etter denne tiden har det vært produsert svært få stumfilmer inntil de stort forsvant helt; unntakene har vært Jacques Tatis Les Vacances de Monsieur Hulot (1953) og Mel Brooks' Silent Movie (1976). Les mer…
Vis - historikk


Veke 8
Charlie Chaplin i sin rolle som Landstrykeren

Charlie Chaplin (1889-1977) var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmen Kid Auto Races at Venice i 1914. Fra april samme år skrev og regisserte han selv de fleste av sine filmer. Fra 1916 var han også produsent, og fra 1918 komponerte han i tillegg musikken.

Chaplin var en av de mest kreative og innflytelsesrike personlighetene i stumfilmtiden. Han ble inspirert av den franske stumfilmkomikeren Max Linder, som han også dedikerte en av sine filmer til. Chaplins karriere innenfor underholdning strakte seg over 75 år, fra viktoriatiden og varietéer i England som barneutøver og fram til 1970-årene, kort tid før han døde i en alder av 88 år. Han ble kalte «det eneste geni som filmindustrien har frambrakt». Les mer…
Vis - historikk


Veke 9
Morten Harket har vunnet tolv priser og er blant de mestvinnende Spellemenn

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

Det deles ut priser i 17 sjangerbestemte klasser, tre priser til opphavsmenn og fire tilleggsklasser (Årets spellemann, nykommer, hit og musikkvideo). I tillegg tar komiteen stilling til om det skal deles ut hederspris og bransjepris. For hver av de sjangerbestemte klassene utnevnes det en fagjury hvor sammensetningen holdes hemmelig for hverandre og utenforstående.

En egen fagjury nominerer opp til ti videoer til årets musikkvideo mens Spellemannkomiteen selv nominerer artister til kategoriene årets hit og årets nykommer. Vinner av årets hit og årets musikkvideo kåres ved hjelp av publikumsavstemning mens komiteen selv kårer vinneren av årets nykommer. Spellemannkomiteen kårer også Årets spellemann. Les mer…
Vis - historikk


Veke 10
Russiske og sovjetiske politikere, fremstilt som matrusjkadukker

Russland er et land i det nordlige Eurasia. Russland er verdens største land og verdens niende mest folkerike. Russlands hovedstad er Moskva, som ligger i den europeiske delen av landet. De vestlige delene av Russland dominerer både befolkningsmessig og økonomisk, mens områdene øst for Uralfjellene er langt tynnere befolket og preget av stepper og skogområder. Fra øst til vest strekker landet seg over 11 250 km og elleve tidssoner.

Russland har et semipresidentialistisk politisk system, der Dmitrij Medvedev har vært president og statsoverhode siden 2008. Vladimir Putin er statsminister og regjeringssjef. Russland er en føderasjon med mange delrepublikker med egne politiske ledere og forsamlinger. Delrepublikkene er typisk knyttet opp imot de mange ikke-russiske etniske gruppene i landet og har utstrakt selvstyre.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 har Russland i stor grad overtatt den tidligere supermaktens rolle i internasjonal politikk. Russland er fast medlem i FNs sikkerhetsråd og har også en ledende rolle i Samveldet av uavhengige stater (SUS). Les mer…
Vis - historikk


Veke 11
De gamle bygningene ved Universitetet i Oslo

Liste over universitet og høgskoler i Norge omfatter alle typer institusjoner innen høyere utdanning i Norge: åtte universitet, ni vitenskapelige høgskoler, flere statlige og private høgskoler. I tillegg gis det høgskolestudier ved noen skoler som ikke selv er høgskoler.

Både statlige og private er underlagt Lov om universiteter og høgskoler av 2005. Det stilles spesifikke krav til institusjoner innen de ulike kategoriene, blant annet akkreditering av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Dagens statlige høgskoler ble dannet ved sammenslåing av vel 200 høgskoler i høgskolereformen i 1994. Siden 2005 har Norge fått fire nye universitet. Les mer…
Vis - historikk


Veke 12
Mayiske språk snakkes i sørlige Mexico, Guatemala, Belize, vestlige Honduras og El Salvador

Mayiske språk, eller mayaspråk, er en språkfamilie som snakkes av over 6 millioner mayaer i Mexico og det nordlige Mellom-Amerika. Man regner med 30 ulike, levende mayiske språk.

De moderne mayiske språka stammer fra urmaya, og er en del av det mesoamerikanske språkområdet, en språkbunt som har utvikla seg gjennom tusener av år. Alle de mayiske språka har de typiske trekka fra dette området. Eksempler på dette er ergativitet og bruken av relasjonelle substantiv istedenfor preposisjoner.

Under den førkolumbiske perioden blei noen av mayaspråka skrevet med mayahieroglyfer. De over 10 000 bevarte mayainskripsjonene på bygninger, monumenter, keramikk og barkepapirkodekser, kombinert med den rike litteraturen på mayiske språk skrevet med det latinske alfabetet etter den spanske koloniseringa, danner et viktig grunnlag for dagens forståelse av Amerikas førkolumbiske historie. Les mer…
Vis - historikk


Veke 13
Hovedbygningen, som ble innviet i 1910 Foto: Alex Brasetvik

Gløshaugen sørøst for Trondheim sentrum er NTNUs største universitetsområde, campus NTNU Gløshaugen, med Hovedbygningen fra NTH som et synlig landemerke. Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at det skulle opprettes en teknisk høyskole i Trondheim, ble det avholdt en arkitektkonkurranse om hovedbygning og tre laboratoriebygninger. Arkitekt Bredo Greves prosjekt og plan for området ble valgt for utførelse.

NTH ble fusjonert til NTNU i 1996. Campusutvikling er fortsatt et satsningsområde, men idealene har endret seg siden NTH ble etablert. Nå fokuseres det på bærekraftig utvikling og integrering av universitetet i byen, ikke så mye på en «fri og dominerende beliggenhet». Les mer…
Vis - historikk


Veke 14
«Jomfrudronningen» Elisabeth I var Englands regent fra 1558 til 1603. Ungdomsmaleri, ca 1546.

Englands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden. I jernalderen var England befolket av mennesker som snakket et keltisk språk, kjent som britonere.

Romersk Britannia varte fra år 43 til 400-tallet; fulgt av germansktalende folkegrupper kalt angelsaksere; disse regnes som opprinnelsen til det engelske folk. Angelsaksiske språk, eller gammelengelsk, erstattet tidligere britonske språk. Angelsakserne utfordret britonske stater i Wales, Cornwall, og Hen Ogledd. Fra rundt 800 ble England herjet av vikinger.

I 1066 kom Normannernes invasjon av England. England erobret Wales på 1100-tallet, og ble forent med Skottland tidlig på 1700-tallet for å danne kongedømmet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med den industrielle revolusjon, førte til at Storbritannia styrte verdens største imperium. Etter at det britiske imperiets kolonier ble avvikler på 1900-tallet tapte landet mye av sin makt, men har fortsatt en kulturell betydning. Les mer…
Vis - historikk


Veke 15
Schizofreni kan være karakterisert av oppmerksomhetssvikt, utarmet språk, og stereotyp, hensiktsløs, repeterende atferd. Bildet viser et broderi utført av en person med diagnosen

Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner), uorganisert tale og «negative symptomer». Negative symptomer kan være avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt og stereotyp atferd.

Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner (pasienten hører stemmer), paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksenalder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen er basert på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd. Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni. Les mer…
Vis - historikk


Veke 16
Edderkoppnett. Foto: Jon Sullivan

Edderkopper (Araneae) er en gruppe edderkoppdyr, som ved hjelp av spinnekjertler på bakkroppen produserer edderkoppsilke (spindelvev). Nøkkelen til deres suksess er kombinasjonen av evnen til å lage edderkoppsilke, fangstnett og at de har en giftklo ytterst på «kjevene». Nesten alle arter er giftige, men bare 30 arter har gift som er dødelig for mennesker.

Frykt eller redsel for edderkopper kalles araknofobi. Ingen av de norske artene er farlige på den måten at de er noen trussel mot mennesket, selv om bittet fra noen få arter kan gjøre merkbart vondt.

Hos edderkopper er kroppen tydelig todelt, med en «midje». De har åtte gangbein, samt to par følebein eller «munnføtter» (pedipalper) og et par «gripetenger» (chelicerer), hver med en klo (giftklo). Hunnene er som regel større enn hannene, iblant meget større. Edderkoppene varierer i størrelse fra under én mm til over 25 cm (beinspenn). Les mer…
Vis - historikk


Veke 17
Kart over kjernekraftverk i verden, pr høsten 2009

Liste over verdens største kjernekraftverk rangerer 201 av verdens om lag 218 eksisterende og påbegynte kjernekraftverk, sortert etter deres installerte effekt målt i MW.

Vanlig kapasitet per verk er 1-3 000 MW – svært få kjernekraftverk har lavere installert elektrisk effekt enn 1 000 MW. Verdens største kjernekraftverk er Kashiwazaki-Kariwa kjernekraftverk i Japan, som ble satt i drift i 1985. Installert effekt er 8 212 MW, og produksjonen på inntil 50 TWh årlig tilsvarer nesten halve Norges kraftproduksjon. Størst produksjon i 2009 har trolig Bruce kjernekraftverk i Canada, med en utnyttet kapasitet på om lag 6 000 MW. Japan har ialt 20 kjernekraftverk, bare USA har flere. Les mer…
Vis - historikk


Veke 18
De fire vernedyktighetsmedaljene - én for hver våpengren, er de mest utbredte militære medaljene i Norge

Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform er en oversikt over ordener, medaljer og ferdighetsmerker som er godkjent av Forsvaret til bruk på norsk militær uniform. Oversikten følger den gruppering og rekkefølge som ble fastsatt av Forsvarssjefen i 2009.

Utmerkelsene i gruppe 1 er de samme som er rangert ved kongelig resolusjon, senest i 2007. Oversikten omfatter både militære og sivile utmerkelser. Selv om oversikten gjelder bruk på norsk militær uniform, er oversikten samtidig den mest omfattende offisielle rangering av utmerkelser i norsk sammenheng. Forsvarssjefens direktiv legger opp til et «harmonisert regelverk hvor rekkefølgen av dekorasjoner er uavhengig av etat.» Les mer…
Vis - historikk


Veke 19
Jonas Lie som politijurist før krigen

Jonas Lie (1899-1945) var en norsk jurist, politiembedsmann, forfatter og politiker for Nasjonal Samling.

Som sønnesønn av den berømte forfatteren Jonas Lie har han tidvis blitt kalt Jonas Lie den yngre. Han gjorde seg i mellomkrigstiden bemerket som en anerkjent kriminalforfatter og som politijurist som ledet aksjoner mot streikende arbeidere.

Under andre verdenskrig var han politiminister både i Terbovens «regjering» og i Quislings andre regjering, hvor han ble kjent som representant for en tyskvennlig linje. Dette gjorde at han ble møtt med mistenksomhet og manglende tillit innen de NS-kretser som var nasjonalistisk innstilt, og ble særlig forhatt innen motstandskretser i Norge under andre verdenskrig. Les mer…
Vis - historikk


Veke 20
Nordsiden av Drei Zinnen. I midten Große Zinne med en av alpenes seks store nordvegger.

Tre Cime di Lavaredo eller Drei Zinnen er en markant fjellformasjon i Alpene. Tinderekka ligger i den østligste delen av Dolomittene i Italia og utgjør skillet mellom den tysktalende provinsen Syd-Tirol i nord og den italienskspråklige provinsen Belluno i syd.

Etter førstebestigningen av Große Zinne («Stortind») i 1869 regnes Drei Zinnen som det mest ettertraktede klatremålet i Alpene, og toppene er åpnet med tallrike ruter i alle vanskelighetsgrader. Nordveggen av Große Zinne regnes som en av alpenes seks store nordvegger. Les mer…
Vis - historikk


Veke 21
Prisen har navn etter den danske barnebokforfatteren H.C. Andersen (1805–1875)

H.C. Andersen-prisen (The Hans Christian Andersen Award) er en internasjonal barnebokpris. Den ble opprettet i 1956 og deles ut av IBBY - International Board on Books for Young People hvert annet år.

Prisen går til en forfatter og fra 1966 også til en illustratør for deres samlede forfatterskap eller illustrasjonskunst. Prisen regnes vanligvis som barnelitteraturens høyeste utmerkelse og kalles ofte «Den lille Nobelprisen». Selve prisen er en gullmedalje.

Prisen har som regel blitt delt ut i Danmark, av den danske dronning Margrethe II, men har de siste årene også blitt utdelt ved Barnebokmessen i Bologna. Prisen har blitt utdelt til forfattere og illustratører fra alle verdensdeler unntatt Afrika. Les mer…
Vis - historikk


Veke 22
Kongsbregne (Osmunda regalis) er den eneste arten av kongsbregneslekten som vokser i Norge, og arten er fredet i Norge.

Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø.

Det finnes trolig nærmere 15 000 arter av bregner, hvorav ca. 200 i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sørlige Asia. Bregner varierer fra 5 cm til 20 meters høyde. Det er svært mange bregner som vokser i fuktig, gjerne skyggefullt terreng hvor konkurransen fra andre arter er begrenset. Les mer…
Vis - historikk


Veke 23
Monroe i filmen Prinsen og korpiken fra 1957

Marilyn Monroe (1926–1962) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent, modell og sexsymbol.

De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955). Hun ble nominert til Golden Globe for sin rolle i Bus Stop (1956), og vant prisen med Noen har det hett (1959).

Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene på 1900-tallet blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Les mer…
Vis - historikk


Veke 24
Kirkens vestside Foto: KEN

Trefoldighetskirken i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer og 1200 sitteplasser. Den er den tredje kirken i Arendal by, og alle har hatt samme navn. Kirken ble vigslet i 1888.

Kirken ligger på Tyholmen og er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 87 meter, Norges nest høyeste. Kirken kalles av og til «Skagerrak-katedralen». Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd. Trefoldighetskirken ligger i et skrånende terreng, og for å gi kirken verdige omgivelser ble det bygd en kirkebasar rundt kirken ut mot gata. Basaren ble restaurert i 2005-06.

To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle. Les mer…
Vis - historikk


Veke 25
Admiral (flikvinger), Foto: Holger Gröschl

Dagsommerfugler utgjør en delgruppe av sommerfuglene. De er dagaktive, ofte fargerike insekter. Selv om dagsommerfugler bare utgjør bare omtrent 8 % av de kjente artene av sommerfugler, er det disse man har fremst i tankene når det er snakk om sommerfugler.

De fleste artene lever i tropiske og subtropiske områder. I Norge forekommer 87 arter, hvorav de fleste finnes helt sør i Norge der klimaet er varmere enn det er lengre nord. Noen få arter er imidlertid tilpasset et liv i fjellet og finnes bare lengst nord i Norge. Dagsommerfugler gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen, et puppestadium, mellom larvestadiet og det voksne stadiet. Livssyklusen hos de fleste norske artene er ett år. Les mer…
Vis - historikk


Veke 26
Fristaten Preussens utstrekning under Weimarrepublikken

Fristaten Preussen (Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var i 1920 den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning.

Etter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende Novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen. Preussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han oppløste den prøyssiske regjeringen. Les mer…
Vis - historikk


Veke 27
Georges Gilles de la Tourette (1857–1904) har gitt navn til syndromet

Tourettes syndrom er en arvelig, nevropsykiatrisk lidelse som oppstår i barndommen. Tourettes er preget av fysiske (motoriske) tics og minst en vokal (lydlig) tic, av varierende hyppighet. Tourettes tilhører et spekter av ticsforstyrrelser som også omfatter forbigående og kroniske tics.

Tourettes syndrom ble tidligere oftest forbundet med utrop av obskøne ord eller sosialt upassende og nedsettende bemerkninger (coprolali). Dette symptomet er imidlertid til stede hos bare et lite mindretall av personer med Tourettes. De fleste tilfellene er milde og blir derfor ikke alltid fanget opp. Så mange som 10 av 1000 personer kan ha ticslidelser. De vanligste typene tics er blunking, hosting, kremting, snufsing og ansiktsbevegelser. Alvorlighetsgraden av tics avtar for de fleste barn gjennom ungdomsårene, og ekstrem Tourettes i voksen alder er sjelden. Personer med Tourettes finnes i alle samfunnslag. Genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle for utvikling av Tourettes, men de eksakte årsakene er ikke kjent. Opplæring og støtte er ofte tilstrekkelig behandling. Les mer…
Vis - historikk


Veke 28
Patursson på et færøysk frimerke fra 1984

Jóannes Patursson (1866–1946) var en færøysk kongsbonde, forfatter, dikter og politiker. Han var lagtingsmedlem i hele 45 år, fra 1901 til sin død i 1946. Han var også sentral i stiftelsen av partiene Sjálvstýrisflokkurin i 1906 og Fólkaflokkurin i 1939.

Politisk tilhørte han den liberale, borgerlige og reformvennlige høyrefløyen og arbeidet for fullt færøysk selvstyre. Han var svært opptatt av færøysk nasjonal identitet, og arbeidet derfor for utbredelsen av færøysk språk og kultur. Synet hans på færøysk selvstyre ble radikalisert med årene. Han døde en måned før folkeavstemningen i 1946 som gav flertall for selvstyre, og som førte til Hjemmestyreloven av 1948 som kompromiss. Patursson omtales som en av de mest innflytelsesrike menn i Færøyenes historie. Les mer…
Vis - historikk


Veke 29
Marit Fiane Christensen gikk over fra Asker til Røa foran 2004-sesongen, og ble en vesentlig del av Røas jubelsesong. Foto: Sjur Stølen

«Røa Dynamite Girls», egentlig Røa Idrettslags kvinnefotballag, er et fotballag fra Oslo som tilhører Toppserien, den øverste divisjonen i fotball for kvinner. Røa har tilhørt den øverste divisjonen uavbrutt siden debutsesongen i 2001.

Røa er en av Norges beste kvinnelige fotballklubber med fire seire i Toppserien og fem i cupen. Røa er det mest meritterte fotballaget for kvinner fra Oslo i Toppserien, og det laget fra Oslo som har vunnet cupen flest ganger, uansett kjønn. Røa har hatt en rekke landslagsspillere på laget siden 2003, inkludert Marie Knutsen, Lene Mykjåland, Guro Knutsen Mienna, Siri Nordby, Marit Fiane Christensen, Hedda Strand Gardsjord og Emilie Haavi. Les mer…
Vis - historikk


Veke 30
Døgnflue Foto: Richard Bartz

Døgnfluer (Ephemeroptera) er primitive insekter. De har et relativt kort liv som voksent insekt (imago). De fleste arter dør etter noen timer til noen dager. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. De lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer.

Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og det siste voksne stadiet («Fluestadiet»). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago.

Det finnes 3 100 ulike arter av døgnfluer. Av disse finnes 69 i Norden og 46 i Norge. De eldste fossiler av døgnfluer er ca. 230–280 millioner år gamle. Les mer…
Vis - historikk


Veke 31
Jørleif Uthaugs 100-årsjubileum er 3. august 2011. Bilde fra ca 1970 under arbeid med en jernskulptur

Jørleif Uthaug (1911-1990) var en norsk billedhugger, maler og tegner. Han er kjent for sine relieffer og materialbilder fra 1950- og 1960-tallet, sveisede jernskulpturer fra 1960-tallet og for store nonfigurative stålskulpturer fra 1970-tallet.

Hans kunstneriske produksjon utviklet seg gjennom flere faser. Relieffene og materialbildene som ble hans gjennombrudd på 1960-tallet bygget på erfaringene fra kunstutdannelsen, malerkunsten og arbeidet med montasjer i reklamebransjen. Senere utviklet han relieffene til rundskulpturer på fasader, og til frittstående abstrakte og figurative skulpturer. Blant hans hovedverk kan regnes den store relieffmontasjen Tromsøveggen (1961) og stålskulpturene Ekspansjon (1977) og Amfitrite, bølgen og havfuglene (1985). Les mer …
Vis - historikk


Veke 32
Kellsboken ca 800: Illustrasjon av Jesus på tronen.

Kellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er et illuminert manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den er kjent for sine mange og vakre illustrasjoner. Den inneholder de fire evangeliene skrevet på latin.

Kellsboken er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi, og representerer høydepunktet innenfor insulære illuminerte manuskript i tidlig irsk middelalder. Den blir også regnet som en irsk nasjonalskatt. Illustrasjonene og ornamentene i boken overgår tidligere irske evangeliebøker i prakt og kompleksitet. Dekorasjonene kombinerer tradisjonell kristen ikonografi med de snirklete, komplekse motivene som er typisk for insulær kunst. Manuskriptsidene er rikt dekorert med figurer av mennesker, dyr og mytologiske uhyrer, sammen med keltiske knuter og flettverkmønstre i stimulerende farger. Les mer
Vis - historikk


Veke 33
Finn Audun Oftedal på 1970-tallet Foto: TSO Arkiv

Finn Audun Oftedal (19142005) var en norsk dirigent og pianist. Han studerte klaver og direksjon både i Norge og utlandet og debuterte som pianist med Filharmonisk Selskaps Orkester i 1937 og som dirigent med samme orkester i 1948.

Han var Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Kammerorkesters faste dirigent og kunstneriske leder fra 1950 til 1981. I denne tiden vokste TSO til et profesjonelt symfoniorkester på over 60 medlemmer, hvorav 46 var heltidsmusikere i TSO. Oftedal satte i gang flere tiltak for å introdusere unge mennesker for klassisk musikk og tok initiativ til Prinsesse Astrids musikkpris for å hjelpe unge musikere.

Han opptrådte ofte i NRK, både som pianist og som dirigent, og var også blant annet Arve Tellefsens faste akkompagnatør i flere år. Les mer…
Vis - historikk


Veke 34
Sammenligning av en normalt aldret hjerne (venstre) og hjernen hos en pasient med Alzheimers sykdom (høyre). Forskjellene er markert.

Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Altzheimers sykdom . Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. Les mer…
Vis - historikk


Veke 35
Portrett av Galileo Galilei fra 1636, malt av Justus Sustermans.

Galileo Galilei (1564–1642) var en italiensk filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen. Han er mest kjent for forbedringer av det astronomiske teleskopet, en rekke banebrytende astronomiske observasjoner og støtte til det heliosentriske verdensbildet med solen i sentrum av universet.

Blant hans bidrag til naturvitenskapen er også studier innen bevegelseslære, særlig av akselererende legemer. Han samlet fysiske teorier utarbeidet gjennom flere århundrer, var den første til å vise hvordan de kunne bevises ved eksperimenter, og den første til å danne en sammenhengende enhet i bevegelseslæren. Dermed la han et viktig grunnlag for blant andre Newton. Les mer…
Vis - historikk


Veke 36
Utskjæringen på Urnes stavkirke, er en eldre portal som på midten av 1100-tallet ble anvendt på nytt i den nåværende trekirke. Foto: Nina Aldin Thune

Norrøn kunst er de stilarter som ble utøvet i vikingtiden i Norden. De bevarte kunstverker omfatter utskårne figurer i tre og stein, smykker i metall, billedtepper og utsmykning av skip og kirker. Vikingtidens kunst og kunsthåndverk bygde i stor grad på en videreføring av jernalderens kunstuttrykk, for eksempel de mange dyremotiver og stiliserte figurer som er en direkte fortsettelse av eldre tiders stilarter. Norrønt kunstuttrykk representerte således de yngste stilperioder av germansk dyreornamentikk. Økt kontakt med omverden medførte bl.a. innflytelse fra insulær kunst fra Storbritannia og Irland, men kontakten var også gjensidig da angelsaksiske og irske håndverkere opptok norrøne elementer i sin kunst.

Sammen med runesteiner og skriftlige kilder er billedkunsten en viktig kilde til kunnskap om førkristne forestillinger og norrøn mytologi. Scener fra eldre sagnkretser kan bli gjenfunnet i billedframstillinger, og selv i dekor av stavkirker er det funnet førkristne forestillinger i billedkunsten, eksempelvis Sigurd Fåvnesbane på en portal fra Hylestad stavkirke. Norrøn kunst
Vis - historikk


Veke 37
Australsk dingo er større enn andre typer dingo

Dingo (Canis lupus dingo) er et fellesnavn for flere urgamle semi-ville hunder. De kalles ofte kalles pariahunder (omstreifende hunder), men ikke alle pariahunder kan derfor klassifiseres som dingo. Navnet dingo stammer fra de australske aboriginernes navn på denne hunden.

En dingo er en slank, mellomstor spisshundlignende hund. Vekt 8-24 kg og skulderhøyden fra 35-67 cm. Australsk dingo er større en andre dingoer, noe som kan skyldes kostholdet. Hodet er trekantet og snutepartiet gjerne noe lengre enn hos typiske spisshunder. Den har mellomstore stående spisse ører, som er svært bevegelige og kan «lukkes», og kraftig forstørrede rovtenner i forhold til vanlige hunder. Også hoggtenene er gjerne større enn hos andre hunder på samme størrelse. Les mer
Vis - historikk


Veke 38
Cranachs selvportrett 77 år gammel.

Lucas Cranach (1472–1553) var en betydelig tysk renessansemaler og -grafiker. Det meste av livet var han ansatt hos de sachsiske kurfyrstene, og ble som hoffmaler kjent for sine portretter av tyske prinser. Cranach ble en ivrig protestant, og malte lederne av den tyske reformasjonen: Luther og Melanchthon.

Cranach var aktiv i flere kunstgrener, noen ganger som husmaler, portrettør, malte altertavler, designet i tresnitt, graverte kobberplater, og tegnet matriser for preging av mynter. Hans religiøse motiver var først i den katolske tradisjonen, men han forsøkte senere å finne måter å framstille lutherske religiøse temaer i sin kunst. Cranach og hans verksted skapte rundt 5000 malerier, og rundt 1000 av disse eksisterer fortsatt. Les mer…
Vis - historikk


Veke 39
Lufthavnen metrostasjon betjener Københavns lufthavn Kastrup

M2 er en linje på Københavns metro som starter ved Vanløse i vest og fortsetter derifra gjennom sentrum av København til linjens sydøst-liggende endeholdeplass, Lufthavnen. Mellom Vanløse og Christianshavn deler M2 strekning med M1, og kjører derefter sørover mot KastrupAmager.

M2 ble åpnet 19. oktober 2002 på strekningen NørreportLergravsparken. Den 29. mai 2003 ble forlengelsen til stasjonen Frederiksberg innviet, hvorpå linjen ble forlenget til Vanløse den 12. oktober 2003. Den siste forlengelsen av linjen ble fullført den 28. september 2007, da de førerløse metrotogene kunne kjøre til den nåværende endestasjonen Lufthavnen som betjener Københavns lufthavn. Linjens fulle lengde er 14,2 km, hvorav åtte km er under bakken. Åtte av de 16 stasjonene er underjordiske. Kjøretiden fra start- til endestasjon er ca. 24 minutter. Les mer…
Vis - historikk


Veke 40
Dag Terje Andersen er Stortingets president i valgperioden 2009-13. Bildet er fra 2010 og viser ham på presidentbalkongen som monteres på Stortingsbygningen hver 17. mai.

Stortingspresidenten er en stortingsrepresentant som er valgt til å lede arbeidet i Stortinget. Presidenten og fem visepresidenter utgjør Stortingets presidentskap, som lager Stortingets arbeidsplan, fastsetter dagsorden, fordeler saker og leder Stortingets møter.

Presidentskapet velges ved Stortingets konstituering hver høst, men gjenvelges som regel i hele stortingsperioden. Presidenten kommer vanligvis fra Stortingets største parti, mens resten av presidentskapet fordeles på partiene. Presidentskapet er nærmest som et styre for Stortinget – uten rett til å ta politiske avgjørelser.

I forbindelse med møteledelsen vil presidenten også påse at representantene kler seg passende i stortingssalen og at de ikke bruker «uparlamentarisk språkbruk». Stortingspresidenten har flere representasjonsoppgaver, både seremonielle og som vert for utenlandske parlamentarikerdelegasjoner. Les mer…
Vis - historikk


Veke 41
Thorbjørn Jagland ble leder for nobelkomiteen i 2009.

Nobelkomiteens medlemmer velges av Stortinget for en seksårsperiode. Den Norske Nobelkomite består av fem personer som har til oppgave å utpeke vinneren av Nobels fredspris. Medlemmene velges av Stortinget med en fordeling som tilsvarer partienes styrkeforhold i Stortinget. Komiteen velger selv leder og nestleder. De fleste av komiteens medlemmer har bakgrunn fra Stortinget. Fra 1897 til 2010 har femtifire personer vært medlemmer av komiteen. Ti av dem har vært kvinner.

Tidligere kunne regjeringsmedlemmer også være medlemmer av komiteen. I noen perioder har den sittende statsminister vært medlem av komiteen. Stortinget bestemte i 1937 at regjeringsmedlemmer ikke kan være medlem av Nobelkomiteen, og fra 1978 skal heller ikke stortingsrepresentanter velges til komiteen. Les mer…
Vis - historikk


Veke 42
Tittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550

Historien om Bibelen i Norge begynner på slutten av 1200-tallet, da deler av Det gamle testamente ble oversatt til gammelnorsk med navnet Stjórn. Christian IIs nytestamente (1524) var den neste bibelteksten som kom ut i Danmark-Norge. Christian II var i 1524 i Wittenberg der han ble inspirert av reformasjonen.

Enkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra 1895, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser. I 1891 kom den første hele oversettelsen av GT til norsk, gjort direkte fra grunnspråkene. De første bibeltekstene på landsmål kom i 1859, da Ivar Aasen oversatte historien om den bortkomne sønnen. Fyrebilsbibelen, som var den første hele bibeloversettelsen på nynorsk, kom i 1921. I oktober 2011 utkommer Bibel 2011, en ny oversettelse fra Det Norske Bibelselskap. Les mer…
Vis - historikk


Veke 43
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.

Solsystemet er det hverdagslige navnet på vårt planetsystem, som blant annet solen, jorden og månen er en del av. Det består av solen og de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden.

Rundt solen kretser en rekke elementer i en nærmest flat skive i ekliptikken. De fire indre planetene er Merkur, Venus, jorden og Mars, som i stor grad består av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene er Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, som består av hydrogen og helium og kalles gasskjempene.

Det finnes to områder med mindre himmellegemer: Asteroidebeltet, og Kuiperbeltet. Les mer…
Vis - historikk


Veke 44
En tulipan, kjent som «Viceroy», slik den er fremstilt i en nederlandsk katalog fra 1637. Løken kostet mellom 3 000 og 4 200 floriner avhengig av størrelse. En faglært kunne på den tiden tjene omtrent 300 floriner i året.

Tulipankrakket var en periode i den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir av mange regnet som den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen). Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien). Les mer…
Vis - historikk


Veke 45
Erik Hoftun har vært «årets forsvarer» seks år på rad.

Kniksenprisen er en pris til norske fotballspillere, trenere og dommere som hvert år deles ut av interesseforeningen Norsk Toppfotball etter en avstemning blant norske eliteseriespillere. Vinnerne mottar Per Ungs kniksenstatuett. Kniksenprisen har vært delt ut hvert år siden 1990, og er oppkalt etter «Kniksen» Jensen.

Prisen har siden starten vært delt ut i åtte kategorier. Seks av prisene tildeles beste kandidat i norsk toppserie. «Årets Kniksen» tildeles Norges beste fotballspiller, også i utenlandsk klubb. Fra 2010 deles det ut en pris til beste mannlige spiller og en pris til beste kvinnelige spiller. Les mer…
Vis - historikk


Veke 46
Grønn mamba (Dendroaspis viridis) Foto: Patrick Coin

Slanger er en gruppe skjellkledde krypdyr som kjennetegnes ved at de mangler synlige lemmer. De er en suksessrik gruppe med over 3000 arter, og verdensomspennende utbredelse. Øgler og ormeøgler er de nærmeste slektningene, og de tre gruppene utgjør til sammen skjellkrypdyrene.

Mennesker betrakter ofte slanger med frykt, og denne frykten virker dypt iboende på tvers av kulturer. Trolig har mennesker, og mange andre dyr, opparbeidet en instinktiv frykt fordi slanger kan være giftige. Samtidig blir slanger beundret for vakre farger og grasiøse bevegelser. For biologer er slanger spesielt interessante, ettersom de har en rekke fysiologiske tilpasninger som ikke har sidestykke hos andre dyr. Les mer…
Vis - historikk


Veke 47
Magnus Brostrup Landstad, som selv redigerte en salmebok i 1869, er en av de best representerte forfatterne i Norsk Salmebok

Liste over forfattere i Norsk Salmebok og Salmer 1997 er en oversikt over salmediktere og oversettere i no:Den norske kirkes offisielle salmebøker: Norsk Salmebok (1985) inneholder 810 salmer, mens Salmer 1997 inneholder 283 salmer.

I Norge er tyske salmediktere utbredt, sammen med diktere fra de nordiske landene, men de fleste kontinentene er representert blant salmedikterne. De eldste forfatterne er fra 300-tallet, men de aller fleste levde og virket fra reformasjonen og fremover. I Salmer 1997 er over halvparten av sangene skrevet etter 1980, altså etter at utvalget til Norsk Salmebok i hovedsak var gjort. Flest salmer i Norsk Salmebok har Grundtvig, Brorson, Svein Ellingsen og Landstad. Svein Ellingsen har flest tekster i Salmer 1997. Les mer…
Vis - historikk


Veke 48
Lindesnes fyr er det første fyret som ble opprettet i Norge, i 1655.

Norske fyr finnes langs hele norskekysten. Totalt har det i Norge vært 212 fyrstasjoner, hvorav kun 154 har vært i drift samtidig. I dag defineres totalt 107 anlegg som fyrstasjoner i Norge. Ansvar for fyrbelysning og seilmerker i Norge ligger hos Fyr- og merketjenesten i Kystverket.

Det første fyret som ble etablert i Norge var Lindesnes fyr i 1655, og det siste bemannede fyret som ble opprettet var Anda fyr, som ble ferdigstilt i 1932. I 1841 fikk Norge sitt eget fyrvesen, og det ble skilt ut som et eget direktorat: Fyrdirektoratet. I tiårene som fulgte ble det gjennomført svære byggeprosjekter over hele landet. Fram til 1880 ble det bygget over 100 fyrstasjoner i Norge. Fyretableringen i Nord-Norge kom sent i gang, men utbyggingen ble etter hvert presset fram av fiskeriene, Hurtigruten (fra 1893) og malmtransporten (fra 1903). Les mer…
Vis - historikk


Veke 49
Mastekranen er et av de mest karakteristiske byggverkene på Holmen. Den er tegnet av Philip de Lange og oppført i perioden 1748–1751. Også Planbygningen ved siden av er av de Lange og oppført i 1764. Foto: Jan Kronsell

Marinestasjon København (tidligere Flåtestasjon Holmen) var fra omlag 1690 til 1990 hovedbase for den danske orlogsflåten, beliggende på Holmen i København. Her hadde flåten alle de viktigste anleggene sine. Det ble bygget skip på Holmen helt frem til 1972 og anlegget var i sin tid Danmarks største arbeidsplass. Kulturarvsstyrelsen har utpekt Holmen som nasjonalt industriminne.

Fra begynnelsen av 1990–tallet flyttet de fleste av Søværnets institusjoner fra Holmen. Området er åpnet for offentligheten med boligbygging og forskjellige offentlige institusjoner. På Holmen finnes blant annet Kunstakademiets Arkitektskole, Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole, Rytmisk Musikkonservatorium og Operaen. Les mer…
Vis - historikk


Veke 50
Fra venstre: Amundsen, Hanssen, Hassel og Wisting hilser det norske flagg på polpunktet desember 1911. Bildet er tatt av Olav Bjaaland

Roald Amundsen (1872–1928) var en norsk polfarer og oppdagelsesreisende. Han er mest kjent for å ha ledet den første ekspedisjonen som nådde frem til Sydpol-punktet, den 14. desember 1911; og for å ha funnet Nordvestpassasjen i 1903.

Amundsen var sammen med Fridtjof Nansen den unge nasjonen Norges virkelige nasjonalhelter i årene etter uavhengigheten i 1905. Han var den første personen som nådde både Sydpolen og Nordpolen. Han seilte også gjennom nordøstpassasjen, og var blant de første som tok i bruk luftskip og aeroplaner i polutforskingen. Roald Amundsen forsvant under en redningsaksjon i juni 1928 da flyet han var ombord i havarerte nær Bjørnøya. Les mer…
Vis - historikk


Veke 51
Julen er den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503.

Jul (fra norrønt jól eller jólablót) er den opprinnelige, hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden, senere også den kristne høytiden til minne om Jesu Kristi fødsel.

I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel. I Skandinavia har høytiden beholdt sitt gamle germanske navn jul, engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.

Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er festlig lag, sammenkomster i familien, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk, gaver og juletre. Kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften er også vanlig. Les mer…
Vis - historikk


Veke 52
Mosviks kommunevåpen gjenspeiler skogbrukets betydning

Mosvik er en kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger på en halvøy nordøst på Fosen med landegrense mot Leksvik i sør, sjøgrense mot Inderøy i øst og land- og sjøgrense mot Verran i vest og nordvest. Hovednæringene i Mosvik er jordbruk og skogbruk, og historisk sett har skogbruk, sagbruk og jektefart med ved og trelast vært viktig.

Mosvik har få innbyggere og synkende innbyggertall, og vedtok derfor i 2010 å slå seg sammen med nabokommunen Inderøy. Sammenslåingen trer i kraft 1. januar 2012.

Mosvik har de senere år blitt kjent som Petter Northugs hjemsted. En av verdens største skråkabelbruer, Skarnsundbrua, går over Skarnsundet mellom Mosvik og Inderøy. Les mer…
Vis - historikk


Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 20052006200720082009201020112012201320142015201620172018