Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/2014

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 20052006200720082009201020112012201320142015201620172018

Veke 1
Ringerikes kommunevåpen.

Ringerike er en norsk kommune som ligger øst i Buskerud fylke ca. 50 km nordvest for hovedstaden Oslo. Kommunen hadde 29 531 innbyggere per oktober 2013. Omtrent halvparten av disse err bosatt i Hønefoss, som er kommunens administrasjonssenter, resten er spredt ut over et areal på 1 555 km². Kommunen grenser mot 11 andre kommuner.

Navnet Ringerike er satt sammen av de to ordene hringr (ring) og riki (rike eller landskap), og ble opprinnelig brukt om et mye større geografisk område enn det som omfattes av den moderne kommunen, nemlig det landskapsområdet som kalles Ringerike. Opprinnelsen skriver seg helt tilbake til de første navngitte kongene som bodde på Ringerike og så langt tilbake som Norgeshistorien er skrevet. Man tror at de første «ringerikingene» bosatte seg (i ring) rundt Tyrifjorden, og at dette kan ha med navnet å gjøre. Les mer...
Vis - historikk


Veke 2
De fire største av Jupiters måner.

De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610. Månene er de fire største av Jupiters 67 måner og har fått navnene sine etter Zevs' elskere og elskerinner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Ganymedes, Europa og Io går i en 1:2:4-baneresonans. Månene er blant de mest massive objektene i solsystemet med unntak av solen og de åtte planetene og de har radier større enn noen av dvergplanetenes.

De fire månene ble oppdaget en gang mellom 1609 og 1610 da Galileo gjorde forbedringer på sitt teleskop, noe som gjorde det mulig for ham å observere himmellegemer tydeligere enn hva som hadde vært mulig tidligere. Galileos oppdagelse viste hvor viktig teleskopet var som verktøy for astronomer ved å vise at der fantes objekter i rommet som ikke kunne ses med det blotte øye. Enda viktigere, den uomtvistelige oppdagelsen av himmellegemer i bane rundt noe annet enn jorden ga et alvorlig slag til det daværende aksepterte Ptolemaiske verdensbildet, eller den geosentriske modellen hvor alt går i bane rundt jorden. Les mer...
Vis - historikk


Veke 3
The Three Lions.

Englands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av Football Association, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.

Fotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og Skottland var de to første landslagene i verden, og at Wales og Irland (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var derfor heller ikke med på det første avholdte Europamesterskapet i 1960.

Nasjonalstadion er Wembley Stadium i London, og hjemmekampene spilles bare unntaksvis andre steder. Landslagsdrakten består av en hvit overdel og stort sett blå bukser, men det hender at de har hvite bukser også. Bortedrakten har ofte vært røde overdeler og hvite bukser. Les mer...
Vis - historikk


Veke 4
Selvportrett fra 1891.

Theodor Severin Kittelsen (født 27. april 1857 i Kragerø, død 21. januar 1914Jeløya) var norsk maler, tegner og bokkunstner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe deler han førsteplassen med Erik Werenskiold og har vunnet seg en plass i hvert hjerte i Norges land. Han har ganske særlig preget forestillingen om troll og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet Har Dyrene Sjæl?.

Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om Svartedauen.

Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet. Les mer...
Vis - historikk


Veke 5
Eksempelbilde (er ikke hentet fra TV-serien)

Blindpassasjer er en norsk miniserie i tre episoder fra 1978 skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd og regissert av Stein Roger Bull for NRK Filmavdelingen. Blindpassasjer kan beskrives som en science fiction-kriminal hensatt til verdensrommet, men inneholder også elementer av grøss og thriller. Serien ble sendt i Detektimen høsten 1978 og vakte oppsikt fordi det var den første norske science fiction-serien som ble lagd for norsk TV. NRK lanserte den på DVD i 2007 etter gjentatte oppfordringer fra publikum.

Serien ble også vist i de andre nordiske landene og ble særlig populær i Sverige. Svenskene «sperret øynene opp» og undret seg over at nordmenn kunne lage så gode serier. «Landet med bare lusekofter har gått forbi oss med flere hundre år», skrev en av de svenske avisene da den ble vist i Sverige. Begeistringen førte til at svenskene ble med på å dele produksjonskostnadene på Bing og Bringsværds andre science fiction-serie Ta den ring. Forfatterduoen fikk også i oppdrag av svenskene å forfatte en ny TV-serie om stjerneskipet «Marco Polo», men dette ble skrinlagt etter en tid.

Bing og Bringsværd ble i 1979 tildelt Rivertonprisen for sitt arbeid med serien. Les mer...
Vis - historikk


Veke 6
Tommy Jakobsen var flaggbærer for Norge under åpningsseremonien.

Norge under Vinter-OL 2010. 99 sportsutøvere fra Norge var tatt ut for deltakelse under Vinter-OL 2010 i Vancouver i British Columbia i Canada 12. til 28. februar 2010. Ishockeyspilleren Tommy Jakobsen ledet den norske troppen inn under åpningsseremonien. Til sammen sikret de 23 medaljer og endte dermed på fjerdeplass på medaljestatistikken. Marit Bjørgen ble OL-dronning ved å ta fem av disse medaljene, tre gull, én sølv og én bronse. Fra før hadde hun to olympiske sølvmedaljer, og hun er dermed en av de mestvinnende norske olympiere gjennom tidene med syv medaljer.

De norske deltakerne som fikk mest oppmerksomhet var kanskje det norske herrelandslaget i curling. Deres spesialdesignede bukser vakte oppsikt og under lekene fikk en Facebookside dedikert til buksene over 500 000 tilhengere. Laget endte på andreplass etter å ha tapt for Canada i finalen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 7
Prosesjonen av streikende fyrstikkarbeidere på vei til Westminster i juli 1888.

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.

Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».

Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Les mer...
Vis - historikk


Veke 8
Hardangervidda er Norges største nasjonalpark.

Liste over norske nasjonalparker omfatter Norges 44 nasjonalparker, hvorav 37 ligger i fastlands-Norge og 7 på Svalbard.

I Norge regnes nasjonalpark som en middels streng verneform. Et svakere vern er landskapsvernområde, mens strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til landskapsvernområder og naturreservater, er nasjonalparker som regel av betydelig størrelse. Nasjonalparker kan omfatte store fjellområder, øyer og daler eller liknende. I følge naturvernloven skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn.

Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. Per august 2013 har fastlands-Norge 37 nasjonalparker med et samla areal på 25 000 km², mens Svalbard har 7 nasjonalparker på til sammen 14 500 km². Dermed er 7 % av fastlandet og 24 % av Svalbard verna som nasjonalpark. Les mer...
Vis - historikk


Veke 9
Bispegata går forbi Oslo Ladegård.

Bispegata, tidligere Strandgata og før det igjen Biskopallmenningen, er i dag del av en østvestgående vei gjennom Oslo. Bispegata er navnet på den delen av veiløpet som skjærer gjennom Gamlebyen. Den ligger innenfor kjerneområdet av Middelalderbyen Oslo der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. Mens Bispegata i dag er del av en gjennomfartsåre som deler Gamlebyen i to, var den tidligere en klart avgrenset bygate med samlende funksjon for Gamlebyen og Gamlebyens innbyggerne. Fra tidlig middelalder og langt opp mot nyere tid var den dessuten forbindelsen mellom Gamlebyens sentrum – Oslo torg – oppe ved St. Hallvardskatedralen i øst og Gamlebyens brygge som stakk ut i Bjørvika i vest.

Bispegata øvre del (mellom St. Halvards gate og Oslo gate) løper langsmed Ruinparken. Denne delen av Bispegata ble anlagt mot slutten av 1800-tallet, tvers over St. Hallvardskatedralens kirkegård, hovedstadens domkirkegård fra ca. 1120 til 1639. I henhold til planer avgitt Statens vegvesen, er det tilrettelagt for at Bispegata langs Ruinparken kan tas helt ut av vei- og gatenettet. I så fall kan hele ruinen av St. Hallvardskatedralen og kirkegårdsområdet sør for ruinen frilegges. Tiltaket tilrettelegger for en historieriktig reetablering av Oslo torg vest for domkirkeanlegget. Les mer
Vis - historikk


Veke 10
Anna Rogstad fotografert i mai 1912.

Anna Georgine Rogstad (født 26. juli 1854 i Nordre Land, død 8. november 1938) var en norsk lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker. Hun representerte Frisinnede Venstre på en fellesliste med Høyre da hun, som første kvinne, møtte på Stortinget den 17. mars 1911. Hun møtte senere fast fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913 som vara for statsminister Jens Bratlie.

Rogstad stod sentralt i arbeidet med alminnelig stemmerett for kvinner, lærerinnenes arbeidsvilkår og utdannelse for jenter og kvinner. Hun stiftet i 1912 Norges Lærerindeforbund, der hun også ble første formann, og styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker fra 1900 til 1923. Hun skrev mange lærebøker og metodiske veiledninger for skoleverket. Les mer...
Vis - historikk


Veke 11
Karlsvogna er kanskje det mest kjente stjernebildet på nattehimmelen.

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen, som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter.

Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Les mer...
Vis - historikk


Veke 12
Islands Brygge med havnebadet sett fra Langebro mot syd.

Islands Brygge (også omtalt som Bryggen) er et område på den nordvestlige delen av Amager i det sentrale København som er en del av bydelen Amager Vest. Området avgrenses mot nord av Stadsgraven, mot vest av Københavns havn, mot syd av Nokken og mot øst av Amager Fælled. Det bor om lag 12 600 innbyggere i området.

Islands Brygge er skapt ved gjentatte utfyllinger av det grunne området mellom Amager og Sjælland fra 1880-årene. Den første utfyllingen tettest på Langebro ble i første omgang brukt av det danske forsvaret til det nye arsenalet, hvor utfyllingene syd for Ny Tøjhusgrunden ble brukt til boliger og utfyllingene syd for Sturlasgade til industri. I den første halvdel av det 20. århundre var den havnenære og den sydlige delen av byområdet preget av mye industri, blant annet Dansk Sojakagefabrik. Les mer...
Vis - historikk


Veke 13
Kolorert akvatintetsning av Valentin Daniel Preisler.

Georg Philipp Telemann (født 24. mars 1681 i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverden i første halvdel av 1700-tallet.

Telemanns verkliste er svært omfangsrik og omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier og oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk.Les mer...
Vis - historikk


Veke 14
Mosjøens byvåpen, som etter 1961 ble overtatt og videreført av Vefsn kommune.

Mosjøen (sørsamisk: Mussere) er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpsted, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har 9 580 innbyggere pr. 1. januar 2012. Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen.

Sammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Havnen er en av de største i Nord-Norge. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland.

Som skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 15
«Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i 1885.

RiksforsamlingenEidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av stattholderen, prins Christian Frederik. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for betandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.

Riksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll. Les mer...
Vis - historikk


Veke 16
Poritia hewitsoni (Poritiinae).

Glansvinger (Lycaenidae) er dagaktive, fargerike sommerfugler. Glansvingene utgjør 40 % av alle kjente arter av dagsommerfugler og er med det den største delgruppen. De består av omtrent 6 570 arter i verden, i Norge finnes 24 arter.

De aller fleste glansvingelarver lever som planteetere. Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Snabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Noen arter lever i samspill (symbiose) med maur, noe som er et særtrekk hos glansvinger. De fleste lever på vertsplanten og får beskyttelse av maur. Til gjengjeld får mauren honningdugg av glansvingelarven. Noen lever, i maurtuer, av mat maurene har samlet. Men andre arter lever som planteetere i de første larvestadiene, men senere som rovdyr, på andre mindre insekter som larver av maur eller bladlus. Les mer...
Vis - historikk


Veke 17
Ullevaal Stadion vært fast cupfinalearena siden 1948.

Liste over sesonger av NM i fotball for menn er en år-for-år-oversikt over cupsesongene i NM i fotball for menn siden det første mesterskapet i 1902. Norgesmesterskapet i fotball for menn er en fotballturnering som spilles etter cupsystemet hvor vinneren kåres til norgesmester i fotball. Turneringen har blitt avholdt siden 1902, med unntak av krigsårene 1941–44, og fra 1948 har Ullevaal Stadion vært fast cupfinalearena.

Mesterskapet ble ikke et reelt norgesmesterskap før i 1963, da klubber fra Nord-Norge fikk lov til å delta. Disse klubbene var tidligere henvist til et eget nord-norsk mesterskap. Fra 1924 til 1939 ble Arbeidermesterskapet i fotball arrangert som en konkurrerende turnering.

Odd har flest mesterskap totalt med 12, mens Rosenborg har flest (8) siden 1963. Finalen i 1965 mellom Skeid og Frigg er den eneste der to lag fra samme by har spilt finale. Les mer...
Vis - historikk


Veke 18
Skatteetatens hovedkontor på Helsfyr i Oslo.

Skatt i Norge vedtas av Stortinget for ett år av gangen. Skatt defineres som ytelser fra private til det offentlige uten konkrete vederlag. Skattenivået i Norge har variert mellom 40 og 45 % av BNP siden 1970-tallet. Det alt vesentligste av skatteinntektene tilfaller staten, men om lag 12 % tilfaller kommunene og om lag 2 % tilfaller fylkeskommunene. Staten får de største skatteinntektene fra merverdiavgift, inntektsskatt i petroleumssektoren, arbeidsgiveravgift og skatt på alminnelige inntekt for personer.

Det er Finansdepartementets oppgave å iverksette den økonomiske politikk som Stortinget har vedtatt. For å iverksette Stortingets skatte- og avgiftsopplegg får Finansdepartementet støtte av to underliggende etater, Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Les mer...
Vis - historikk


Veke 19
Fransk Polynesias flagg.

Fransk Polynesia er et selvstyrt område i Polynesia i det sentrale, sørlige Stillehavet. Det tilhører Frankrike, har status som oversjøisk samfunn med indre selvstyre og har siden 2004 blitt betegnet som et oversjøisk land (pays d'outre-mer). FN regner Fransk Polynesia som et ikke-selvstyrt område. Folketellingen i 2012 viste et innbyggertall på 268 270.

Fransk Polynesia består av fem øygrupper med til sammen 121 øyer, derav 76 bebodde. Noen av øyene er av vulkansk opprinnelse og har høye fjell. Andre er lave atoller. Største og mest folkerike øy er Tahiti, der også hovedstaden Papeete ligger.

Øyene i Fransk Polynesia ble befolket fra området ved Samoa av folk som talte polynesiske språk. Fra slutten av 1700-tallet ble øyene hyppig oppsøkt av europeere. Misjonærer begynte å omvende befolkningen til kristendommen. Europeiske stormakter konkurrerte om innflytelse. For å forhindre britisk dominans, erklærte Frankrike Tahiti som protektorat i 1842. I 1880 ble øyene annektert av Frankrike og gjort til koloni. I 1946 ble øyene et oversjøisk territorium. Gradvis har landet fått større selvråderett over egne anliggender. Selvstyre ble innført i 1984. Les mer...
Vis - historikk


Veke 20
Tidlig utgave av Norges grunnlov.

Kongeriket Norges Grunnlov er Norges konstitusjon. Grunnloven utgjør en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte. De viktigste prinsippene Grunnloven og dens samfunnskontrakt bygger på, er folkesuvereniteten gjennom bestemmelsene om folkevalgt styre og representasjon, maktfordelingsprinsippet om skillet mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter, samt menneskerettighetene som sikrer borgerne mot rettssikkerhet og vilkårlighet, og fastslår individuelle rettigheter som eksempelvis trosfrihet og ytringsfrihet.

Grunnloven ble godkjent av RiksforsamlingenEidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814. Et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter. Den bestod av 110 paragrafer i fem kapitler, fordelt på 24 sider i en innbundet bok. Grunnloven ble datert 17. mai, og datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag. Les mer...
Vis - historikk


Veke 21
Portrett av Peter Andreas Munch, ca 1860.

Peter Andreas Munch (1810–1863) var en norsk historiker, kjent for sitt arbeid med Norges oldtids- og middelalderhistorie, og for sitt store historieverk Det norske Folks Historie, hvor han skildrer Norges historie fra oldtiden til 1397.

Selv om han først og fremst var historiker, spente Munchs virksomhet over en rekke områder innenfor ikke bare historie og historiens hjelpevitenskaper, men også geografi, mytologi, folkloristikk og språkvitenskap. Han utga en rekke historiske kildeskrifter, lærte seg karttegning og utga nøyaktige kart over Norge. I den norske språkdebatten på 1800-tallet markerte han seg med et forslag om å nydanne det norske språket på grunnlag av en «ren» dialekt.

Munch vakte oppsikt allerede i 1828 med en glimrende examen artium. I studieårene deltok han i kretsen omkring A. M. Schweigaard og J. S. Welhaven, den såkalte «intelligensen». Han underviste i historie ved universitetet i Christiania fra 1837, og ble professor i 1841.

Fra 1851 til 1863 utga han Det norske Folks Historie, hvor han ved å samle alt tilgjengelig kildemateriale ga en detaljert beskrivelse av Norges historie i middelalderen. For å søke opplysninger om Norges middelalderhistorie oppholdt han seg lenge i Roma og fikk som en av de første ikke-katolikker adgang til arkivene i Vatikanet. Her døde han 52 år gammel, før han hadde rukket å fullføre det store historieverket. Les mer…
Vis - historikk


Veke 22
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. 55 000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden.

En galakse er et massivt, gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias, bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien.

Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.

Sannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder (1,7×1011) galakser i det observerbare universet. De fleste er 1 000–100 000  parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Les mer…
Vis - historikk


Veke 23
Den første pinsefeiringen skildres i første del av Apostlenes gjerninger. Scenen hvor Den Hellige Ånd kommer som ildtunger på apostlenes hoder er populært i kunsthistorien. Maleri av Giotto, 1266-1337.

Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen. Den kommer etter de fire evangeliene. Det er en vanlig oppfatning at den er skrevet av den makedonske legen Lukas, forfatteren av Evangeliet etter Lukas. Boken fokuserer på starten på og spredningen av den kristne bevegelsen og det kristne budskapet. Den tar utgangspunkt i de første kristnes opplevelser på pinsedag, og fokuserer særlig på Paulus' virksomhet i middelhavsområdet, og hvordan kristendommen spredte seg fra å være et rent jødisk fenomen til å bli en bevegelse som også omfattet «hedninger». Les mer …
Vis - historikk


Veke 24
Et Kazakstansk frimerke i anledning Fotball-VM.

VM i fotball 2010, som var det 19. VM i fotball, ble arrangert i Sør-Afrika i juni–juli 2010. Dette var første gang fotball-VM ble avholdt på det afrikanske kontinentet. Kampene ble spilt på ti stadioner i ni byer rundt om i landet, og finalen ble spilt på Soccer City i Sør-Afrikas største by, Johannesburg.

32 lag ble valgt ut til å delta gjennom en verdensomspennende kvalifiseringsrunde som begynte i august 2007. I første runde av turneringen kjempet lagene for poeng i round robin-grupper bestående av fire lag, og de to beste lagene i hver gruppe gikk videre. Disse 16 lagene avanserte til sluttspillet, hvor tre utslagsrunder bestemte hvilke to lag som skulle møte hverandre i finalen.

Regjerende europamester Spania, som aldri før hadde blitt verdensmester, vant turneringen. I finalen slo de Nederland 1–0 etter scoring av Andrés Iniesta i annen ekstraomgang. Vertsnasjonen Sør-Afrika ble slått ut i gruppespillet i likhet med finalistene fra forrige VM, Italia og Frankrike. New Zealand ble det eneste ubeseirede laget i turneringen. Les mer…
Vis - historikk


Veke 25
Mans flagg, med en triskele av føtter i rustning, har røtter på 1200-tallet

Man (engelsk Isle of Man, mansk Ellan Vannin) er en øy i Irskesjøen mellom England i øst, Irland i vest og Skottland i nord. Man styres som et konstitusjonelt monarki underlagt, men ikke en del av, Storbritannia.

Etter å ha vært bebodd i tusenvis av år, ble øya gradvis et keltisk-norrønt samfunn da nordboere, hovedsakelig fra Norge, innvandret til Man fra rundt 850 e.Kr. Dette har etterlatt en arv fra tinget ved Tynwald og til mange stedsnavn, som Laxey (Lakselv) og Snaefell (Snøfjell). Man ble norsk skattland, og én norsk konge har vært direkte konge av Man, Magnus Berrføtt. Man var i 400 år enten underlagt Norge eller styrt av norske interesser, inntil kong Magnus Lagabøte overga øya til Skottland i 1266.

Etter en periode av vekslende underkastelse overfor kongene i England og Skottland kom Man under føydalt overherredømme av den engelske krone. Man ble underlagt den britiske tronen i 1765 og er derfor ikke en del av Storbritannia. Man styres stort sett som en selvstendig stat med egne lovgivende forsamlinger og lover, mens ansvaret for utenriksforbindelser og forsvar ivaretas av Storbritannia, og Man regnes derfor ikke som en selvstendig, suveren stat. Les mer…
Vis - historikk


Veke 26
Akershus festning.

Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i Norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.

Området er fortsatt en militær festning under en kommandant og det daglige vaktholdet ivaretas av Hans Majestet Kongens Garde. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den nye integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Les mer...
Vis - historikk


Veke 27
En fri kunstnerisk fremstilling av Beistet i Beistet i Gévaudan

Beistet i Gévaudan var et eller flere ulvelignende dyr som drepte ca. 100 mennesker i Gévaudan i Frankrike i årene 1764–67. Hendelsene spredde skrekk i Gévaudan og lever fortsatt i fransk folkeminne. I 2001 laget Christophe Gans filmen Ulvenes klan, med en personlig fortolkning av hva som kunne ha skjedd.

Gévaudan er et fjellrikt og vanskelig fremkommelig område i fjellområdet Central-Massif i det sørlige Frankrike. På 1700-tallet var det et av de fattigste områdene i Frankrike. Drapene skjedde i et stort område, seks til syv mil i hver retning, adskilt av de tverrgående fjellkjedene Margeride og Montmouchet. Les mer…
Vis - historikk


Veke 28
[[Fil:|120x170px|link=:no:Troppene til VM i fotball 2014|Det brasilianske flagget og VM-trofeet]]

Troppene til VM i fotball 2014 er en oversikt over samtlige 32 tropper som ble tatt ut til VM i fotball 2014 i Brasil som spilles fra 12. juni til 12. juli 2014. Hver av de 32 nasjonene som deltar i mesterskapet registrerte 23 spillere (20 utespillere og tre keepere) som skulle delta i det kommende VM.

Den endelige fristen for innsending av troppene var 2. juni 2014. Tre uker før denne fristen hadde hver nasjon mulighet til å kunngjøre en bruttotropp på 30 spillere som grunnlag for den endelige troppen, noe de fleste nasjoner gjorde. Etter at fristen gikk ut, hadde deltakerlandene kun mulighet for å bytte ut spillere som ble alvorlig skadet etter fristen. Dette kunne gjøres inntil 24 timer før første kamp. Les mer...
Vis - historikk


Veke 29
[[Fil:|120x170px|link=:no:Trost i taklampa|Fra Det norske teatrets oppsetning i 2014. Charlotte Frogner som Gunvor Smikkstugun, Eivin Nilsen Salthe som Arne Barnehjemmet.

Foto: Erik Berg/Det norske teatret

]]

Trost i taklampa er en roman fra 1950 av den norske forfatteren Alf Prøysen (1914–70). Den var Prøysens eneste roman. Den har blitt dramatisert som skuespill av Prøysen og Asbjørn Toms i 1952, film (Trost i taklampa) i 1955 og som musikal av Prøysen, Toms og Finn Ludt i 1963.

Historien foregår i ei hedmarksbygd i løpet av noen sommeruker. Romanen viser hvordan dikteren og bygderomantikeren Lundjordet og husmannsjenta Gunvor Smikkstugun blir ulikt ønsket velkommen tilbake til bygda, og hvilke budskap de skal framføre for sine tidligere sambygdinger. Det er presentert flere tolkninger av tema og budskap i romanen. Prøysen skildrer og drøfter flukten fra landsbygda fra flere synsvinkler. Ironien rammer tydeligst Lundjordet og hans venner, som fremstiller jordbruket som et kall, og utflytterne som svikere. Hovedpersonen Gunvor er en mer tvetydig figur. Les mer…
Vis - historikk


Veke 30
23. juli er det 100 år siden Alf Prøysen ble født. Bilde fra 1964. Foto: Rigmor Dahl Delphin, Alle Kvinner

Alf Prøysen (1914–1970) var en norsk visesanger og forfatter som var aktiv i perioden fra 1945 til sin død i 1970. Han arbeidet i flere ulike medier: bøker, aviser, scene, grammofonplater, radio og tv. Mange av sangene og fortellingene hans er blitt folkeeie i Norge.

De fleste fortellingene og sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på bygda hvor han vokste opp: på Hedmarken på 1920- og 1930-tallet; mellom gårdsarbeiderne på store gårder og mellom naboer og familiemedlemmer på husmannsplasser. Det er spesielt de tidligste tekstene hans som foregår i gårdsarbeidermiljøet. På 1960-tallet handler sangene og fortellingene mer og mer om folk flest, uavhengig av om de er rike eller fattige. Les mer…
Vis - historikk


Veke 31
Sveits' flagg er et av Europas eldste og er basert på emblemet til kantonen Schwyz

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa, som utgjør en vesentlig del av fjellkjeden Alpene. Landet grenser mot Tyskland i nord, Frankrike i vest, Italia i sør og Østerrike og Liechtenstein i øst og er dermed en innlandsstat.

Sveits består av 26 delstater kalt kantoner. Bern er sete for den føderale regjeringen, benevnes Bundesstadt, og er dermed landets hovedstad. De viktigste økonomiske sentrene er landets to «verdensbyer», Zürich og Genève. Sveits er et av de rikeste landene i verden. Landet har en lang tradisjon som multikulturelt samfunn. Sveits består av flere etniske og språklige grupper, hovedsakelig tysktalende, fransktalende og italiensktalende, men det er også et fjerde offisielt nasjonalspråk kalt retoromansk. Les mer...
Vis - historikk


Veke 32
«Endurance» for fulle seil ca. 1915

Endurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med formålet å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton kryssingen av kontinentet som den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.

Rosshavsgruppen, en støttegruppe til ekspedisjonen som befant seg på den andre siden av kontinentet, overvant også store utfordringer for å gjennomføre sitt oppdrag. «Aurora» slet seg fra fortøyningen under en storm og var ute av stand til å vende tilbake. Landgruppen befant seg dermed uten nødvendig utstyr og proviant. Til tross for dette maktet de å legge ut depotene, men tre liv gikk tapt under oppdraget. Les mer...
Vis - historikk


Veke 33
En av de best kjente kometene er Halleys komet, med en omløpstid på 75,3 år

En komet er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.

Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av vårt solsystem og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.

Per 20. mars 2013 var det oppdaget 4 757 kometer, hvorav drøyt 500 er kortperiodiske. Det totale antallet kometlignende objekter i solsystemet antas å være nærmere en billion, men de færreste kommer i nærheten av det indre solsystemet. I gjennomsnitt kan ca. én komet ses med det blotte øye per år, men mange er svake og ubetydelige. Les mer...
Vis - historikk


Veke 34
Nordahl Grieg under andre verdenskrig

Johan Nordahl Brun Grieg (født 1. november 1902 i Bergen, skutt ned over Berlin den 2. desember 1943) var en norsk lyriker, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist. Han var en av Norges mest markante diktere i sin levetid, og rakk å være produktiv i 21 år, før han selv ble en av «de unge døde», 41 år gammel. Han var bror av forleggeren Harald Grieg og forfatterne Ingeborg Rolfsen Grieg og Johanne Grieg Cederblad, samt grandnevø av skolemannen Nordahl Rolfsen.

Nordahl Griegs evner som fedrelandsdikter skulle vise seg uvurderlige da Tysklands invasjon og okkupasjon av Norge frembragte et nytt vendepunkt i hans videre produksjon. Dikteren hyllet nå flagget, nordmannen og Norge. Og han gjorde det på måter som ga ham en varig plass i den norske folkebevisstheten så vel som i den norske litterære kanon.

I etterkant av terrorangrepet i Norge 2011 var Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» (i versjonen tonesatt av Otto Mortensen etter hans død) ett av flere dikt og sanger som ble mye brukt under minneseremonier. Les mer...
Vis - historikk


Veke 35
Oslos kommunevåpen

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og by-kommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden og har 634 463 innbyggere (pr. 1. januar 2014). Sammen med ti nærliggende kommuner utgjør tettstedet et sammenhengende storbyområde med 925 228 innbyggere (pr. 1. januar 2013), hele Stor-Osloregionen hadde 1 520 817 innbyggere (pr. 1. januar 2014). Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell situasjon når det gjelder lokal forvaltning.

Ved frigjøringen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Byen holdt stand som småby til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden tilbake sitt opprinnelige navn, Oslo. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Aker-gårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak den kraftige innvandringen gjennom de siste 30 år. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-pakistanere og norsk-svensker som de største minoritetsgruppene. Les mer...
Vis - historikk


Veke 36
En episode fra Den belgiske revolusjon i 1830 malt av Egide Charles Gustave Wappers

Belgias historie starter med funn av tidlige førmennesker fra 400 000 f.Kr., mens den skriftlige historien strekker seg fra folkevandringstiden til dagens moderne, tospråklige Belgia. Kongeriket Belgia har vært en selvstendig stat siden 1830 og er i dag en føderasjon som omfatter det flamske Flandern og det fransk- og tyskspråklige Vallonia. Belgia deler det meste av sin historie med de andre Benelux-landene.

Landets historie har blitt preget av at det ligger sentralt i et godt utviklet grenseområde mellom ulike språk, kulturer og produksjonsområder, og hvor flere europeiske stormakter har hatt sterke interesser. I renessansen var området et kraftsentrum for tidlig industrialisering rundt tekstilproduksjon, og handel med Portugal og Spania. Fra 1820-tallet var landet det første utenom Storbritannia som gjennomgikk moderne industrialisering, basert på landets store kull- og jern-reserver. Tross sterke politiske omveltninger fra renessansen til 1900-tallet, forble landets økonomiske utvikling bemerkelsesverdig stabil gjennom ulike regimer. Les mer...
Vis - historikk


Veke 37
Astrup Fearnley-museet sett fra yttersiden av holmen

Tjuvholmen er et strøk i Oslo. Det omfatter et landfast område og to øyer, til sammen 51 dekar, i indre havnebasseng, mellom Pipervika og Filipstad og rett syd for Aker brygge. Tjuvholmen er frem til 2014 under utbygging som en del av Fjordbyen. Ferdigstilt vil strøket etter planen inneholde 1450 arbeidsplasser og rundt 950 boliger, i tillegg til blant annet Astrup Fearnley Museet samt en rekke restauranter og kulturtilbud. Arkitekturen er variert og mange arkitekter har vært engasjert. Den nye Tjuvholmen er delt i tre av kanaler: Odden landfast og nærmest Aker brygge, Holmen mot syd og Skjæret mot øst.

Tjuvholmen, opprinnelig cirka 5 dekar stor og kupert, har en historie tilbake til 1600-tallet som rettersted, senere landsted, havnehage for kyr, pottemakeri og offentlige bad for damer og herrer henholdsvis på øst- og vestsiden. Oslo Havnevesen anla kaier fra 1919 og det var siden havnevirksomhet på holmen, som med havneutbyggingen øket i areal til 33 dekar. Fra 1982 frem til begynnelsen av 2000-tallet ble bygningene på Tjuvholmen brukt som lager, godsterminal, kontorer og lokaler blant annet for Statens balletthøgskole og Operahøgskolen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 38
Paseo de la Reforma og Chapultepec-slottet sett fra El Ángel de la Independencia

Paseo de la Reforma er en om lag 15 km lang aveny i Mexico by. Den strekker seg mellom Santa Fe i sørvest og Tlatelolco i nordøst, via Lomas de Chapultepec, Polanco og Chapultepec, og forbi byens historiske sentrum. Reforma er Mexicos mest kjente vei, og langs den står mange av hovedstadens mest ikoniske monumenter og bygninger, deriblant Ángel de la Independencia («Uavhengighetsengelen»), Torre Mayor, Auditorio Nacional og Bolsa Mexicana de Valores (Mexicos børs).

Avenyen, som opprinnelig var 3,15 km lang, ble anlagt under Mexicos andre imperium på 1860-tallet etter ordre fra keiser Maximilian for å binde sammen Nasjonalpalasset med Chapultepec-slottet. Den første strekninga åpna i 1864. Det opprinnelige navnet var Avenida de la Emperatriz («Keiserinnas aveny»), til ære for Maximilians kone Charlotte. Den ble omdøpt til Paseo Degollado i 1867, før den i 1872 fikk dagens navn, som er til minne om den liberale reformen som ble gjennomført av president Benito Juárez. I 1920 ble den forlenga sørvestover til Santa Fe, mens den i 1964 ble utvida mot nordøst til Tlatelolco.

Fram til 1920-tallet var Paseo de la Reforma en rolig aveny omkransa av herskapshus med store hager, men den ble deretter sakte men sikkert til en av byens viktigste gjennomfartsårer omgitt av høye leilighetskomplekser, kontorbygninger, hoteller og kjøpesentere. Reforma har i dag byens største konsentrasjon av skyskrapere, og det bygges stadig høyere langs avenyen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 39
Hønefoss sett fra luften.

Hønefoss er en byØstlandet og ligger i Ringerike kommune i Buskerud fylke cirka 60 km nordvest for Oslo. Byen dekker et areal på 10,52 km² og hadde per 1. januar 2013 14 966 innbyggere. Mellom 1952 og 1964 var byen også egen kommune.

Hønefoss fikk bystatus og ble en egen bykommune i 1852. I 1964 ble den slått sammen med Hole, Norderhov, Tyristrand og Ådal til den nye kommunen Ringerike, hvor Hønefoss er administrativt sentrum. Hole trakk seg ut av storkommunen i 1977. Idag er byen et naturlig handelssentrum for befolkningene i kommunene Ringerike, Hole og Jevnaker. Byen ligger som det nordligste punktet i et triangel med Drammen i sør og Oslo i sørøst.

Hønefoss er en innlandsby og et sentralt knutepunkt på Østlandet. Herfra går blant annet jernbane til Bergen, Drammen og Oslo, og til Gjøvik via Roa. Gjennom Hønefoss gikk dessuten E16 fra Sandvika til Vestlandet via Valdres, samt riksvei 7 til Vestlandet via Hallingdal og riksvei 35 til Hokksund og Hadeland. Disse veiene går imidlertid nå i hovedsak utenom selve byen, bortsett fra Rv35 som fortsatt passerer gjennom. Les mer...
Vis - historikk


Veke 40
Charles Taze Russell grunnla Jehovas vitner

Jehovas vitner er et verdensomfattende trossamfunn med over 7,96 millioner aktive medlemmer, over 12 millioner deltakere på stevner og over 19,2 millioner deltakere ved høytiden til minne om Jesu død. Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Brooklyn, New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.

Jehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne. Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer. Les mer...
Vis - historikk


Veke 41
Thor Heyerdahl.

Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik, død 18. april 2002 i Colla Micheri, Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer.

Hans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte 8000 km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.

Thor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo. Les mer...
Vis - historikk


Veke 42
Siv Jensen er finansminister under regjeringen Solberg.

Listen over Norges finansministre er en liste over statsråder og sjefer i det norske Finansdepartementet og lignende departementer siden 2. mars 1814. Finansministeren er politisk ansvarlig for arbeidet i departementet og presenterer regjeringens forslag til statsbudsjett hvert år. Nåværende finansminister, siden 16. oktober 2013, er Siv Jensen (Frp).

Finansdepartementets viktigste oppgaver i dag er å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne og lede arbeidet med statsbudsjettet, kreve inn skatter og avgifter samt å overvåke og utarbeide regler for finansmarkedene. På grunn av sin rolle innenfor den økonomiske politikken blir det ofte regnet som det mektigste av departementene.

Norge har hatt 72 finansministre siden embetet ble opprettet i 1814. 31 av disse har hatt stillingen i flere perioder: 20 i to perioder, 6 i tre perioder, to i fire perioder, en i fem, en i seks og en i ni perioder. I denne listen har de ikke unike nummer, men er nummerert etter statsrådsskifter. Listen omfatter derfor 127 statsrådsperioder. Les mer...
Vis - historikk


Veke 43
Kärntens våpenskjold.

Kärnten (slovensk Koroška) er den sørligste delstaten i Østerrike. I sør grenser den til Italia (Friuli-Venezia Giulia) og Slovenia, i vest til delstaten Tirol, og i nord til delstatene Salzburg og Steiermark. Großglockner ligger i Kärnten, og er med sine 3 798 moh. det høyeste fjellet i Østerrike. Klimaet varierer fra middelhavstemperaturer i lavlandet til alpinklima med isbreer i på det høyeste. Wörthersee er den største av fire store innsjøer. Den dominerende elven er Drau. Der er både nåletrær og løvtrær, og et rikt dyreliv med hjort, gemse og enkeltstående rovdyrarter.

Flagget er gult, rødt og hvitt delt horisontalt med gult øverst. Delstatens offisielle språk er tysk og slovensk (kalt «windisch» av tysktalende). Den slovensktalende minoriteten sør i staten er på i overkant av 12 000 morsmålsbrukere. I 2011 ble det innført tospråklige skilt i områder der 10 % av befolkningen er slovensktalende. Det bor i overkant av 550 000 mennesker i Kärnten, men ingen byer har over 100 000 innbyggere per februar 2014. Les mer...
Vis - historikk


Veke 44
De indre planetene. Fra venstre mot høyre: Merkur, Venus, jorden og Mars.

En planet er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen.

Per 22. oktober 2014 er 1 832 kjente eksoplaneter innenfor 1 145 planetsystemer (hvorav 469 har mer enn én planet) listet i Extrasolar Planets Encyclopaedia ved Parisobservatoriet. Størrelsene varierer fra terrestriske planeter som jorden til planeter med 25 jupitermasser. Les mer...
Vis - historikk


Veke 45
Austråttborgen ved Trondheimsfjorden.

Austrått eller Austråttborgen (tidligere skrevet Østråt, Østraat og Austråt) er en herregård i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Austrått har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie.

Borganlegget slik det står i dag er resultatet av århundrer med utvikling, endringer og tilpasninger fra hver enkelt eier, og de viktigste personene som deltok i utformingen var Ingerd Ottesdatter, kansler Ove Bjelke, lagmann Abraham Dreyer, slekten Holtermann og godseier Johannes Heftye. Borgen brant ned i 1916. En restaurering ble påbegynt i 1920-årene, og var ferdig i 1961. Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom, men jorden er nå skilt fra. Staten eier selve borgen med Statsbygg og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som forvaltningsorgan. Borgen er åpen for omvisninger fra juni til august. Les mer...
Vis - historikk


Veke 46
Stirling Castle har gjennom århundrer stått på toppen av en vulkansk knaus og forsvart nedre delen av elven Forth.

Skottlands historie kan avgrenses med den siste istiden for rundt 10 000 år siden, selv om den menneskelige befolkningen i Nord-Europa inklusive dagens Skottland strekker seg inn i forrige mellomistid. Da mennesker igjen befolket området lengst nord på Storbritannia-halvøya etter siste istid, fikk øyene snart et meget varmt klima med subtropisk natur selv i nord. Fra omkring 6500 f.Kr. ble landbroen til Kontinentet oversvømt av hav, og de britiske øyer fulgte sine egne utviklingstrinn med sterke impulser fra Kontinentet gjennom steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Mange gjenstander er funnet fra førhistorisk periode, men ingen skriftlige spor. Skottlands skrevne historie starter først da Romerriket kom til Britannia etter år null. Området nord på øya som ikke ble okkupert eller styrt av romerne, ble kalt Caledonia, og romerne kalte folket piktere. Les mer...
Vis - historikk


Veke 47
Sjakkbrett og brikker av Staunton-design, med klokke.

Sjakkåpning er den første fasen av et parti sjakk, der begge spillerne er opptatt av å få utviklet brikkene og gjøre krav på viktige felt, særlig sentrumsfeltene e4, d4, e5 og d5. Det finnes ingen klar skillelinje for når åpningen går over til midtspill. I de fleste partier spilles åpningstrekkene ganske raskt fordi begge spillerne pleier å ha lært de første trekkene utenat.

Det finnes flere forskjellige åpninger, noen fokuserer på aggressivitet, andre på å holde en sunn og solid stilling. Åpningen er den fasen av partiet som det finnes mest litteratur om. Les mer...
Vis - historikk


Veke 48
Et F-16 fyller drivstoff fra KC-135 Stratotanker.

Lufttanking, også kalt «drivstoffpåfylling i luften», er en metode for å overføre drivstoff fra et fly til et annet under flyvning. Dette gjør at flyet som mottar drivstoffet kan være i luften i en lengre periode og kan ta av med større last. Vanligvis er flyet som fungerer som tankfly spesielt designet for denne oppgaven. Forutsetningene for å få drivstoffpåfylling i luften er primært et militært behov, og det finnes ingen slike operasjoner innen regulær sivil luftfart.

De to mest brukte metodene for overføring av drivstoff mellom flyene er med stiv bom og sonde. Den mindre populære vinge-til-vinge-metoden er ikke lenger i bruk. Helikoptre kan fylle ved å heise opp en slange fra skip. Les mer...
Vis - historikk


Veke 49
Borchgrevink ca 1918.

Carsten Egeberg Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934 i Oslo) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Borchgrevink begynte sin karriere i Antarktis i 1894 som medlem av en norsk hvalfangstekspedisjon, da han ble ett av de første menneskene som gikk i land på det antarktiske kontinentet og samlet inn de første prøvene av levende, organisk materiale sør for polarsirkelen. Han ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen. Les mer...
Vis - historikk


Veke 50
Skulptur av bevingete etruskisk hester, Museo Nazionale Tarquinese, Tarquinia, Italia.

Etruskisk kunst er den form for figurativ kunst som ble skapt av den etruskiske sivilisasjon i midtre og nordlige Italia mellom 800-tallet og 100-tallet f.Kr. I etruskernes kunst hadde figurativ skulptur i terrakotta en sentral plass, særlig skulpturer som avbildninger av hverdagslige mennesker på sarkofager, og bronsestøpte statuer i templene, veggmalerier i fresko og metallarbeid som graverte bronsespeil. Italiensk kunst begynte med etruskisk kunst.

Etruskisk kunst tilsynelatende enkle vesen skjuler en innovativ, karakteristisk og unik stil hvis høydepunkt skjedde samtidig med den greske arkaiske periode, og etruskerne fikk senere en dyp innflytelse på romersk kunst. Romerriket kom senere til absorbere den etruskiske sivilisasjon og kultur fullstendig på 100-tallet f.Kr.

Kun en eneste etruskisk kunstner er kjent ved navn, Vulca fra Veii. Les mer...
Vis - historikk


Veke 51
Binders kommer i flere farger.

Binders er en klemme, oftest av bøyd ståltråd, til å holde flere papirark sammen. De fleste binders er varianter av en type som har vært i produksjon i mer enn hundre år, kjennetegnet ved at tråden gjør nesten to fulle runder. Vanligvis har de en avlang form med rette langsider, men også trekantede, runde og andre varianter forekommer. Binders produseres også med farget belegg av plast, og i senere år også støpt i plast. Den særnorske betegnelsen «binders» er ikke tilfredsstillende forklart. Flertallsendelsen -s tyder på at det er et lånord fra engelsk, men det engelske ordet 'binder' har andre betydninger.

Nordmannen Johan Vaaler har lenge feilaktig vært tilskrevet rollen som bindersens oppfinner. Les mer...
Vis - historikk


Veke 52
Borgund stavkirke i Lærdal er en av Norges mest besøkte stavkirker

En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre og er representert ved Urnes stavkirkeUNESCOs liste over verdensarven.

I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000 kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I 1650 var det rundt 270 stavkirker tilbake, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. I dag er det bare bevart 28 stavkirker fra middelalderen i Norge. Les mer...
Vis - historikk


Utvald bokmålsartikkel-arkiv: 20052006200720082009201020112012201320142015201620172018