Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 39, 2012

Den normanniske erobringen av England begynte i 1066 da kongedømmet England ble invadert av hæren til Vilhelm Bastarden, hertug av Normandie, siden kalt Vilhelm Erobreren. Vilhelm seiret i slaget ved Hastings, og dette resulterte i at normannisk kontroll over det angelsaksiske England ble håndfast etablert. Den normanniske erobringen var en vesentlig og omveltende hendelse i engelsk historie av flere årsaker. Den fjernet i stor grad den eksisterende herskende klasse og erstattet den med et utenlandsk fransktalende monarki, aristokrati og prestehierarki.

Dette førte til en omforming av det engelske språk og kultur i England. Ved at England ble underlagt herskere som hadde sin opprinnelse i Frankrike ble England knyttet tettere til kontinentet mens den tidligere skandinaviske innflytelsen ble langt mindre eller bortimot opphørte. Det satt også i gang en rivalisering med Frankrike som kom til å fortsette uavbrutt i de neste 750 årene, fra 1066 og fram til 1815. Det hadde også betydelige konsekvenser for resten av de britiske øyer, ved at det la vegen åpen for en normannisk invasjon av Wales og Irland, og omfattende penetrering av aristokratiet i Skottland av normanniske og andre fransktalende familier, og innføringen av føydalt system i sørlige Skottland. Det er viktig å bemerke at normannerne var ikke skandinaver, selv om en del av deres forfedre var det. Det var fransk føydal middelalderkultur som omformet England, ikke norrøn. Les mer...