William III

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Det er føreslått at denne sida blir fletta med Vilhelm III av England. (Sjå eventuelt (Diskusjon))

William III, ogso kalla William av Orange eller king Billy (1650-1702). William III var konge av England og Skottland (1689-1702) og konge av Irland (1691-1702).[1] William III son William II og Mary (1631-1660), eldste dotter av Charles I av Storbritannia.[2] William III vart fødd etter at faren døydde, og etter suksessar på slagmarka vart han den fremste av alle heltefigurar for Orangeordenen og for irske og skotske unionistar.

Oppvekst og tidleg liv[endre | endre wikiteksten]

Tidlege politiske roller og tida som statthaldar[endre | endre wikiteksten]

William III vart statthaldar av Nederlanda i 1672, og vart utnemnd til hærsjef, sjølv om han var urøynd som militær. Ved å opna dikane greidde han å halda den invaderande franske hæren attende og fekk forhandla fram ei gunstig fredsavtale i Nijmegen i 1678. Det gav han handlingsrom til å møta fransk ekspansjon andre stader.

Fram mot Glorious revolution[endre | endre wikiteksten]

Storbritannia, som hadde vore franskalliert, drog seg ut av konfliktane etter ein vellukka propagandaoffensiv som kopla saman den britisk-franske alliansen og den britiske redsla for katolisisme og vilkårleg styring. Då James vart britisk konge av Skotland og England i 1685 med motreformatoriske ambisjonar, gav det William III påskotet for å invadera svigerfaren sine kongedøme.

Regentperioden med Mary II[endre | endre wikiteksten]

Seinare år[endre | endre wikiteksten]

Død[endre | endre wikiteksten]

Ettermæle og rolle i ettertida[endre | endre wikiteksten]

Ein moderne fane for ein losje av Orangeordenen Cooke's Defenders Losje 609, Ballymacarrett District nummer 6. William III - king Billy portrettert ridande på ein kvit hest

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Juliet Gardiner & Neil Weinborn (red.): The History Today Companion tol British History. London, Collins & Brown 1995, s. 811. ISBN 1-85585-1784
  2. Melanie Parry (red.): Chambers biographical dictionary. Edinburgh, Chambers Harrap Publishers 2001, s. 1954 ISBN 0-550-16060-4.