Ysting

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Jump to navigation Jump to search
Store kar med flytande ostemasse som skal brytast ned og bli til ostetypen emmenthaler.

Ysting er nemninga på den prosessen som går ut på å framstille ost. Ystinga vert i våre dagar for det meste gjort industrielt i såkalla ysteri, som anten kan vere sjølvstendige verksemder, eller produksjonseiningar i meieri.

Ystinga går føre seg ved at det vert tilsett løype, eit enzym, til ei oppvarma mengd mjølk, fløyte, eller ei blanding av mjølk og fløyte. Løypa får mjølkeproteinet kasein i til å løpe saman, koagulere, til ostemasse, slik at væska skil seg og mysa kan pressast ut av ostemassen. Deretter vert ostemassen elta, forma og sett til lagring for å modnast, som for somme typar går ut på ei gjæring og oppvekst av visse muggsoppar i eller utapå osten. Osten vert ofte handsama på ymse måtar under lagringa.

Dei norske brunostane av geite- og/eller kumjølk er laga ved at mjølk eller myse tilsett fløyte vert kokt inn, og er eigenleg å rekne som karamell.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]