Zaporog-kosakkar skriv brev til den tyrkiske sultanen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

«Zaporogkosakker skriv brev til den tyrkiske sultanen» (russisk Запорожцы пишут письмо турецкому султану) er eit historiemåleri av den ukrainsk-russiske kunstnaren Ilja Repin, utført 1880–1891. Det vert teke vare på i Det russiske museet i Sankt Petersburg.

«Zaporogkosakker skriv brev til den tyrkiske sultanen» (1880–1891)

Måleriet skildrar korleis atamanen eller leiaren til dei ukrainske zaporogkosakkene, Ivan Serko, i 1676 skriv eit brev til den tyrkiske sultanen Mehmet IV, som svar på kravet om at kosakkane skulle underkasta seg Det osmanske riket. Originalbrevet finst ikkje lenger, men frå avskriftar veit ein at det var hånleg og særleg gjorde narr av den lange titulaturen til sultanen.

Kosakkane, som var dugelege ryttere og krigarar, er framstelt i tradisjonell klednad med ridestøvlar, kaftanar, papakhi (kosakkluer), lange bartar og khokhol-frisyre (oseledets).

Ei uferdig andreutgåve[endre | endre wikiteksten]

Skisseprega andreutgåve frå 1893, i kunstmuseet i Kharkiv i Ukraina.

Allereie medan han arbeidde på forbetringar på det originale måleriet, byrja Repin i 1889 på ein ny versjon. Andreutgåva var meint å vera meir historisk autentisk, men vart aldri heilt ferdig. Dette måleriet vert teke vare på på Kunstmuseet i Kharkiv, dit det kom frå det historiske museet i Kharkiv i 1935.

Brevet[endre | endre wikiteksten]

Dei verna avskriftene av brevet som dannar bakgrunn for motivet, kan naturlegvis avvika frå originalen, men ein versjon lyder i norsk omsetjing slik:

Zaporogkosakkene til den tyrkiske sultan.
Din tyrkiske Satan! Den forbannede Djevelens bror og kamerat, Lucifers sekretær! Hva slags helvetesridder er vel Du, som ikke en gang kan drepe et pinnsvin med Din nakne rumpe? Din hær sluker hva Djevelen spyr ut. Du er ikke verdt å ha kristne folk under Deg. Vi frykter ikke Din hær, og til lands og til sjøs skal vi slåss mot Deg. Knull Din mor! Du, Den babyloniske kjøkkengutt, makedonske tønnebinder, brygger fra Jerusalem, gjetergutt fra Alexandria, Store og Lille Egypts svinegjeter, armenske galte, tatarske sauebukk, skurk fra Podolia, Kamenats bøddel, verdens og underjordens dumrian, dertil en dåre framfor Gud, Djevelens avkom, sendraget i vår kuk, svinetryne, hesterumpe, rødhårede hund, udøpte skalle, knull Din mor!
Slik svarer kosakkene Deg, Din usling. Du kommer ikke en gang til å få vokte kristne svin. Nå må vi avslutte. Vi vet ikke hvilken dato det er ettersom vi ikke har noen kalender. Månen er på himmelen, året i boken, og det er samme dag hos oss som hos dere. Derfor: kyss vår røv!
Konsjevoj ataman Ivan Serko med hele sin zaporogske hær.

Utkast og detaljar[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Dick Harrison, 24 oktober 2011: Vad skriv egentligen kosackerna?, Historieblogg, Svenska Dagbladet, lese 24. oktober 2011.
  • Peredvizjniki – banbrytare i ryskt måleri: Ilja Repin, Zaporogkosacker skriv brev till den turkiske sultanen, 1880-91, Nationalmuseum, lest 24. oktober 2011.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]