Zjdanovismen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Zjdanovismen eller Zjdanov-doktrinen i Sovjetunionen var ei streng, kulturell styringslinje som vart utvikla av sekretæren i sentralkommitéen, Andrej Zjdanov, i 1946.

Hovudinnhaldet[endre | endre wikiteksten]

Doktrinen slo fast at verda var delt inn i to leirar: den imperialistiske leiren med Sambandsstatane i førarstillinga og den demokratiske leiren med Sovjetunionen som leiar. Hovudprinsippet i doktrinen vart ofte oppsummert med den fylgjande utsegna: «Den einaste konflikten som er mogleg i sovjetisk kultur, er konflikten mellom det gode og det beste.» Zjdanovismen utvikla seg raskt til å bli ei kulturell styringslinje i unionen. Dette førte til at sovjetiske kunstnarar, forfattarar og høgt utdanna personar måtte retta seg etter partilinja i sine kreative verk. Kunstnarar som ikkje overheldt ynska til regjeringa, risikerte forfylging. Doktrinen var strengast dei fyrste åra, fram til 1952.

Konsekvensar[endre | endre wikiteksten]

Resolusjonen til Sentralkommitéen frå 1946 var retta mot to litterære magasin, Leningrad og Zvezda. Blada skulle ha trykt "a-politiske og spissborgarlege" individualistiske verk av satirikaren Mikhail Zosjtsjenko og lyrikaren Anna Akhmatova. Tidlegare hadde nokre litteraturkritikarar og -historikarar blitt strengt åtvara for å ha skrive at russiske klassikarar hadde vorte influert av Jean-Jacques Rousseau, Molière, Lord Byron eller Charles Dickens.

Eit nytt vedtak vart gjort den 10. februar 1948 og markerte byrjinga på den såkalla anti-formalismekampanjen. Kampanjen var formelt retta mot operaen «Den store venskapen» av Vano Muradeli, men signaliserte utstrekt kritikk og forfylging av mange av dei fremste komponistane i Sovjetunionen. Dei best kjende døma på dette er Dmitrij Sjostakovitsj, Sergej Prokofjev og Aram Khatsjaturjan, som vart stempla for å bruka "formalisme" i musikken sin. Ein fylgde opp vedtaket i april ved ein spesialkongress i Komponistunionen der mange av dei som var blitt skulda, vart pressa til å be om offentleg orsaking. Kampanjen vart seinare satirisert over av Sjostakovitsj i stykket Antiformalist Rajok. Komponistane vart brakt til heider og vyrde igjen frå det offentlege den 28. mai 1958, etter eit nytt vedtak.

I Folkerepublikken Kina vart Zjdanovismen driven endå lenger enn i Sovjet, under Kulturrevolusjonen på 1960- og 1970-talet.

Kjelde[endre | endre wikiteksten]