Asteroidemånen Dactyl

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
243 Ida (til venstre) og Dactyl (til høgre), fotografert av Galileosonden.

(243) Ida I Dactyl er ein liten asteroidemåne (diameter 1.4 km) som går rundt asteroiden 243 Ida. Dctyl vart oppdaga på eit bilete teke av Galileosonden den 28. august 1993; det var medlem av Galileo-teamet Ann Harch som fann månen 17. februar 1994. Månen fekk namnet sitt etter daktylane, som etter gresk mytologi levde på fjellet Ida.

Dactyl har omløpstid på 1,54 dagor og ein gjennomsnittsavstand til Ida på 108 km, med ein inklinasjon på 9° til Idas ekvator. Vi veit ikkje så mykje om banen, i og med at Galileo tilfeldigvis var svært nær då bileta vart tekne.

Opphavet til Dactyl er uklåre. Den eine hovudhypotesen er at Dactyl og Ida vart danna samtidig, og den andre er at det først berre var ein asteroide, og at dei vart skild frå kvarandre seinare av ein kollisjon. Begge hypotesane er problematiske.

Dactyl var den første asteroidemånen som vart oppdaga, og med den oppdaginga stoppa den til då langvarige diskusjonen om asteroidar kunne ha månar eller ikkje.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]