Jordan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det hasjimittiske kongerike Jordan
مملكة الأردنّيّة الهاشميّة
Al Mamlakah al Urduniyah al Hashimiyah

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Det hasjimittiske kongerike Jordan

InnbyggernavnJordaner, jordansk
Grunnlagt1946
Oppkalt etterJordanelven
HovedstadAmman
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 111
89 341 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 97
10 428 241[1] (2019)
Bef.tetthet116,72 innb./km²
HDI0,720 (2021)
StyreformMonarki
KongeAbdullah II
StatsministerBisher al-Khasawneh
Offisielt språkArabisk
Uavhengighet fraStorbritannia
25. mai 1946
ValutaJordansk dinar (JOD)
Nasjonaldag25. mai
NasjonalsangAs-salam al-malaki al-urdoni
ISO 3166-kodeJO
Toppnivådomene.jo
Landskode for telefon+962
Landskode for mobilnett416

Jordan,[a] offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan,[2] er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst. Landet deler kystlinjen til Dødehavet i vest med Israel, og kystlinjen til Akababukten i sør med okkupert Palestina, Saudi-Arabia og Egypt. Grensen mot Israel har en sterk befestet overgang ved Allenby Bridge som går over grenseelven Jordanelven. Elven er den eneste betydelige vannkilden i landet.

Befolkningen er hovedsakelig jordanske arabere. Trolig bor det om lag 1 million irakiske flyktninger i Jordan og med borgerkrigen i Syria er det etter 2011 kommet 600 000-700 000 flyktninger. Palestinske arabere kan flytte til Jordan og få statsborgerskap og alle rettigheter der. Jordan har siden Israel ble opprettet tatt imot over 1,8 millioner palestinske flyktninger. Disse har fått samme rettigheter som de "opprinnelige" jordanerne, og utgjør i dag den største folkegruppen i landet. Selv om flyktningene har fått borgerrettigheter, har transjordanerne (fra Østbredden) dominert det politiske liv.

Landets språk er arabisk.

Jordan er et konstitusjonelt monarki hvor kongen utpeker regjeringen, godtar lover og står for utenrikspolitikken. Parlamentet kan utføre parlamentarisk makt med 2/3 flertall.

Arabere, armenere, kurdere og tsjerkessere er landet største etniske grupper. [3] [4] [5]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Jordan er et ørkenland med nord-sør-gående fjellkjeder på opptil 1.754 meter i vest langs grensen mot Israel, og et gradvis flatere landskap mot ørkenområdene i øst. Jordanelven danner den nordlige starten på en forkastning som er forbundet via Rødehavet med Riftdalen i Afrika. I Gilead-fjellene i nord ligger både hovedstaden Amman og storbyene Zarqa og Irbid.

I nordvest er det middelhavsklima med varme, tørre somre og kjølige, fuktige vintre. Årsnedbøren kan nå opp i 800 mm. I resten av landet er det kontinentalt ørkenklima, og i Amman er middeltemperaturen 31–38 ℃ om sommeren og 13–19 ℃ om vinteren.

Ørkenområdene har sparsom tornevegetasjon, og det tidligere fruktbare landet har i dag bare 5 km² skogsområder igjen, med sypress, eik og akasie. Forsøk på skogplanting har lenge vært relativt mislykkede. Dyrelivet omfatter hamster, ørn, hyene, villkatt, ulv, gaselle, steinbukk og skorpion.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Folketilveksten er stor, hele 2,6 %, og nesten 40 % av befolkningen er under 15 år. 87 % er arabere, 7 % armenere, 2 % tsjerkessere og 2 % kurdere. I tillegg kommer fremmedarbeidere, hovedsakelig fra Egypt, men også fra Sør-Asia. Hele 79 % av Jordans befolkning bor i byer.

De største byene (2007) er Amman med 1,5 millioner innbyggere, fulgt av Zarqa (1 million), Irbid (800 000), ar-Rusaifa (300 000), Wadi-as-Sir (200 000), Akaba (105 000), Mabada (85 000) og al-Baq'a by (81 000).

I Jordan er 93 % av befolkningen sunnimuslimer, og islam er statsreligion. Kristne utgjør 6 %, mens andre religioner står for 2 %. I byen Zarqa bor noen drusere. Mange kristne irakere har bosatt seg i Jordan, og de kristne utgjør ofte om lag 20 % av medlemmene av parlamentet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Se også Jordans historie.

Det nå besatte området på Vestbredden av Jordanelva var i bibelsk tid kjerneområdet for Oldtidens Israel, med områdene Judea og Samaria og de eldgamle byene Jerusalem, Hebron og Betlehem i vest. Ammonittene som innvandret omkring 1.200 f.Kr., var en del av oldtidens Israel. I det 4. århundre f.Kr. innvandret nabateerne fra Den arabiske halvøy, trolig på grunn av befolkningspress der. Området ble i år 106 underlagt Romerriket som provinsen Arabia, under keiser Trajan.

Med muslimenes seier over Bysants ved Jarmuk i 636 e.Kr., kom Jordan under langvarig arabisk-muslimsk styre, med et kort avbrekk for den vestlige delen som i perioden 1115-1187 lå under korsfarer-kongedømmet Jerusalem. I 1250 ble områdene underlagt de egyptiske mamelukkene og 1516-1918 ble okkupert av Det ottomanske rike.

I 1918 gjorde de jordanske stammene opprør mot tyrkerne, og den hasjimittiske emir Faisal grunnla Kongedømmet Syria i Damaskus da de arabiske styrkene under Lawrence of Arabia inntok byen. Men ved San Remo-konferansen i 1920 tvang britene Jordan inn i protektoratet Palestina, fra 1923 Emiratet Transjordan med Abdullah ibn Hussain som statsoverhode under britisk okkupasjon. Ved utløpet av mandatet ble Jordan helt uavhengig 25. mai 1946. Transjordan skiftet navn til Jordan 2. juni 1949.[6]

I 1948 inntok jordanske tropper Øst-Jerusalem, men andre arabiske land anerkjente aldri fullt ut den jordanske annekteringen av Vestbredden fra 1950. Bare Storbritannia anerkjente den jordanske suvereniteten over Vestbredden. Den 20. juli 1951 begikk en palestinsk nasjonalist attentat og myrdet kong Abdullah I, og sønnesønnen Hussain I overtok makten i 1953. Under seksdagerskrigen tapte Jordan hele Vestbredden til Israel, og antall flyktninger i landet ble fordoblet og nådde 800 000. Innflytelsen til PLO og palestinske fedayeen-styrker i Jordan økte, og i 1970-71 kom det til åpen borgerkrig hvor palestinske tropper og støttespillere ble massakrert under Svart september, som fulgte en palestinsk kapring av tre passasjerfly i byen Zarqa. Syria invaderte en kort stund Nord-Irak, men trakk seg raskt tilbake, trolig etter press fra Israel. I juli 1971 vant jordanske og irakiske regjeringsstyrker en felles seier over de palestinske fedayeen-styrkene, og tvang dem ut av Jordan.

Jordan forholdt seg nøytrale under Jom kippur-krigen i 1973, og året etter anerkjente Jordan den palestinske organisasjonen PLO som den eneste og rettmessige representant for det palestinske folket. I 1988 gav Jordan formelt avkall på alle krav på Vestbredden. Landet tok ikke del i Irak-krigen i 1990-91.

Kong Abdullah på besøk i Pentagon.

I 1994 ble en endelig fredsavtale med Israel undertegnet. Jordan driver en konstant og vanskelig balansegang mellom vestlige og muslimske land og har opptrådt som fredsmekler blant annet i Irak-konflikten, og mellom Israel og palestinerne.

Da Abdullah II tiltrådte som konge i 1999 ble forholdet til USA ytterligere forbedret, og Jordan oppnådde frihandelsavtale med USA i 2001 og assosieringsavtale med EU i 2002.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Klippebyen Petra er Jordans viktigste turistattraksjon.

Jordan har få naturressurser og begrensede vann- og energiressurser. Oljeimport fra Irak ble 2003 delvis erstattet av import fra Gulfstatene. Samme år ble en gassrørledning fra Egypt til Akaba fullført, og planen er at den skal videreføres til Amman. Inntil nylig har landet vært avhengig av eksport av fosfater, og av overføringer og bistand fra utlandet. Jordan ble medlem av WTO i 2000. Frihandelsavtalene med USA fra 2001 og med EU fra 2002 har gitt sterk stimulans til produksjon og eksport av lette forbruksvarer og tekstiler. Teko-industriens eksport økte med 2 000 prosent fra 2000 til 2005. Det drives en del utviklingsprosjekter innen solenergi, hvor landet har stort potensial.

Regjeringens fremste satsingsområde er turisme, samtidig som Aqaba Special Economic Zone (ASEZ) skal tiltrekke teknologi og IKT-industri gjennom gunstige rammebetingelser. Ifølge den amerikanske, frivillige organisasjonen National Labor Committee, har Jordan betydelig innslag av underbetalte arbeidere i produksjonsanlegg med dårlige sosiale forhold.[7]

Verdensbanken klassifiserer Jordan som et "lower middle income country." BNP per innbygger var om lag $1,817 (€1,479) i 2003, med 14,5 % registrert arbeidsløshet – men reelt nærmere 30 %. Utdanningsnivået er relativt høyt. Inflasjonen er lav, bare om lag 2,3 % i 2003, og finans- og valutapolitikken har vært ganske stabil siden omkring 1995. Uroen i Midtøsten er likevel forstyrrende for landets økonomiske utvikling og evnen til å tiltrekke utenlandske investeringer. Landet har stor innvandring fra nabostater hvor det er politisk uro, og dette gir både nye ideer og vekstimpulser, og samtidig betydelig press på offentlige tjenester og budsjetter.

Turismen bidrar med 10-12 % av nasjonalproduktet, og stimuleres av at landet er politisk mer stabilt enn mange andre land i Midtøsten. Den viktigste severdigheten er den antikke klippebyen Petra, som står på listen over Verdens sju nye underverk. I likhet med Petra har også stedet Jerash romerske ruiner. Naturbaserte opplevelser utnyttes særlig gjennom ørken- og fjellvandring, ikke minst i Wadi Rum.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 14,2 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 7,23 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 3,3 % (2004) 2005, UNDP Database
Arbeidsløshet 12,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -5,28 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -2,31 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,59 mrd US$ 2005, UNDP Database
Emigrantoverføringer 2,70 mrd US$ 19,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank
BNP per innb 2.198 US$ 2005, UNDP Database

Oppføring på UNESCOs lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

  • Wadi Rum
  • Dåpssted "Bethany Beyond the Jordan" (Al-Maghtas)

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2005 – Kulturområdet til beduinene i regionene Petra og Wadi Rum
  • 2018 – As-Samer
  • 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
  • 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ arabisk:الأردنّ, translitterert som Al-Urdunn

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]