Kurv (beholder)

Kurvfletting ved Ossa-sjøen i Kamerun.

Kurvmarked i Salzburg.

Kurv eller korg (fra norrønt korft, fra latin corbis) er et bæreredskap, en beholder som er flettet, vevd eller bundet av et halvmykt materiale slik at det får en fast fasong.

En har tradisjonelt laget kurver over størsteparten av verden, vanligvis med vegetabilsk fibermateriale som strå, bast, vidje, siv, tynne trestykker og liknende. I nyere tid har en også tatt i bruk plast, metall, tekstiler og annet til å lage kurver, og de trenger ikke bare være flettet, men kan også være støpte.

Kurver finnes i tallrike størrelser og fasonger, høye eller lave, runde eller firkanta, med eller uten hull, handtak, lokk eller fôr. De kan ha mange ulike bruksformål, for eksempel lagring, bæring, sanking, fiske, framvisning, transport, sovested eller møbel. Kurver kan bæres på armen (typisk med handtak i armkroken), på ryggen eller hodet. Tilpassede kurver kan brukes til transport på sykkel, eller til ballspill som basketball/kurvball.

Kurver kan produseres hjemme av den som skal bruke den, av en lokal kurvmaker, eller de kan produseres for et verdensmarked.

Produksjon

Kurvmaker i Kolkata i India.

Jente i Togo viser kurvfletting fra toppen med moderne, fargesterkt materiale.

Bygdehåndverkeren Syver Horten (1923 - 1999) i Vågå laget store korger som tradisjonelt var bruksgjenstander på gårdene, de ble brukt til høy, fra løa til fjøset, derfor betegnelsen "aktarkorg", "å akta" betyr å fore dyra. Syver Horten samlet emneved i skogen og solgte korgene gjennom Samvirkelaget i bygda. I 1993 laget Håndverksregisteret på Maihaugen en film som viser Syver Horten i arbeid.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Det å lage til kurver og lignende kalles «kurvarbeid» eller «kurvfletting», som er gammel husflid i en rekke kulturer. Enkelte steder er det et eget håndverksfag, kurvmakerfaget. Til kurvarbeid hører vanligvis også innsamling og preparering av flettematerialet.

Teknikken varierer etter formål, tradisjon og hva slags materiale en bruker. Kurvarbeid kan deles inn i disse hovedteknikkene: «Kveilarbeid», der en bruker sammenkveilet tynt materiale som gress eller siv; «fletting», der en fletter flate materialer som palmeblad eller treflak; «kurvveving», der en vever myke kvister mellom stivere staker; og arbeid med hardere rørstokker.

En vanlig måte er å begynne kurvarbeidet med en rund eller firkantet bunn som en fletter fra, til det avsluttes med en kant. Det går også an å begynne på toppen og flette ned, noe det finnes eksempler på i afrikanske kurver.

Flettemåten, bruken av materialer og farger, alt setter sitt preg på kurvens utseende. Kurver med mønster har tradisjonelt ofte vært delvis farget med plantefarger. I dag brukes også syntetiske farger og materiale i mange ulike farger, som telefontråd.

Bruk

Kurver brukt av fiske- og grønnsakhandlere i Irland.

Indiske kvinner går til markedet med kurver på hodet.

De sudanesiske kurvtypene quffah, kunshibr og ghutaiah.

Kurver har ulike bruksområder. Funksjonene er oftest knyttet til transport (bæring) eller lagerformål. Kurver kan inneholde store, uhandterlige bører, eller kan hindre at skjøre ting, som blomster eller sopp, blir klemt for hardt. Kurvene kan være lette å fylle ved sanking, for eksempel ved teplukking eller vedsanking. Kurver kan også gjøre det lettere å stille ut varer på et marked eller i en butikk. Kurven kan også brukes som måleenhet, noe som gjenspeiles i den gamle italienske måleenheten corba. På Vestlandet holdt tradisjonen med «kipe» seg lenge. Kipen var en flettet kurv båret på ryggen i to fasler av rep eller vidjer, tredd ned gjennom bunnen og festet med knuter. Som regel var kipen bredere øverst for å få vekten høyt. Folk fra innlandet som kom til Bergen med varene sine, kunne kalles «kipestriler» etter kipene de bar på ryggen. Ved en ulykke i juli 1924 ble en midaldrende landskone reddet av den digre kipen hun bar på ryggen, da hun ble påkjørt av trikken utenfor Hanseatisk museum. Kipen tok av for støtet, så hun slapp med skrekken.  

Kurver som skal stå, bæres med hendene eller på hodet, kan ha enkel utforming, og være med eller uten håndtak. Kurver som skal bæres på armen eller ryggen kan ha mer solide håndtak, seler, reimer eller liknende. Kurver til visse formål, som fiske- eller landtur, kan ha spesielle rom og lokk som passer til det en vil ha med seg, som fisk eller niste, drikke og tilbehør. Andre kurvtyper som kan ha spesialtilpasset utforming er bærekurver for småbarn, hundekurver med lav åpning, innelukkede kattekurver med hull. Dette er bare noen eksempler.

En kan bruke kurver både til å fange dyr eller til å stenge dem inne. En tradisjonell birøktingsmetode går ut på å bruke kurver snudd opp-ned til bikube. Mange steder har en også laget fiskefeller i kurvarbeid. En kan også lage framkomstmiddel av kurver, som mindre kurvvogner og kurvbåter.

Kurvkulturer

I Colombia er kurver en viktig del av lokalkulturen

Esler med kurver på ryggen

Innenfor hver kurvkultur skiller en mellom ulike bruksområder som vises i utforming og navn. Manasirfolk i Sudan har for eksempel quffah, en stor kurv som hovedsaklig brukes til dadler og klær, kunshibr, en litt mindre kurv som en har jord og gjødsel i, og ghutaiah, en liten kurv som blir brukt til frukt og frø og som målening. De har også egne kurver til bruk på pakkdyr, som qalibah, store sorghumkurver for kamelar, og rahal, traktformede kurver som en fester i par på hver side av et esel. De sist nevnte kan tømmes ved at en åpner en «propp» nederst i trakta, utan å ta kurven av eselet.

I Norge hadde ulike regioner eller bygder sine tradisjonelle kurver. Kipe var på Vestlandet en stor kurv til å bære på ryggen, og ble brukt til mange ulike gjøremål. På Hedemark hadde de meis, i Gudbrandsdalen aktarkorg og i Vestfold kolfat eller flisefat.

Seremoniell bruk

I tillegg til den funksjonelle bruken av kurver finnes det også bruk som er mer dekorativ eller seremoniell. Forseggjorte kurver kan brukes som gave, for eksempel kunstkurver laget av amerikanske hopiindianere. Hos hopiene har kurven en viktig funksjon i seremonier, der de kan inneholde bønnepinner, bønnefjærer og bønnespirer. Til påskehøytiden setter en i mange kristne land sammen en påskekurv, en skikk som er særlig viktig i Øst- og Sentral-Europa, der slike kurver blir velsignet i kirken. Mange steder har tradisjonelle brukskurver gått over til å få en mer dekorativ bruk. Dette gjelder for eksempel de tradisjonelle italienske fiascokurvene, som opprinnelig vernet flasker mot støt under transport, men i dag er brukt som identifiserende symbol for tradisjonelle italienske viner.

Bilder - eksempler

• 
  Teplukkerkurv med grønne teblad.
• 
  Omsnudde kurver til bikuber er brukt gjennom flere hundre år.
• 
  Trug basket fra Sussex, opphavleg brukt til å fore kyr.
• 
  Creel, fiskekurv med to lokk og haldarar.
• 
  Afrikansk rytmenstrument flettet som en kurv.
• 
  Påskekurv, en øst- og sentraleuropeisk skikk.
• 
  Fiskekurver brukt til en kambodsjansk dans.
• 
  Kurver til å ha varer i på et marked på Antigua.
• 
  Store kurver kan brukes som båt. Fra Dharmapuri-distriktet, Tamil Nadu, India.
• 
  Moderne plastkurv med utfoming som minner om en flettet kurv.
• 
  En kurv til soppplukking.

Se også

• Kurvfletting

Eksterne lenker

• (en) Baskets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Basket – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Nordby, Ragnar, kurvarbeid, Den Norske husflidsforening, Fabritius, 1961 (tilgjengeleg ved nb.no for norske IP-adresser).