Mauritius

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Mauritius
Republic of Mauritius
République de Maurice

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Stella Clavisque Maris Indici (Latin: Stjerne og nøkkelen til Det indiske hav)

Kart over Republikken Mauritius

InnbyggernavnMauritier, mauritisk
Grunnlagt12. mars 1968
Oppkalt etterMauritius
HovedstadPort Louis
TidssoneUTC+4
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 180
2 040 km²
0,05 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 156
1 264 613[1] (2017)
Bef.tetthet619,91 innb./km²
HDI0,802 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentPrithvirajsing Roopun
StatsministerPravind Jugnauth
Offisielt språkEngelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
12. mars 1968
ValutaMauritisk rupi (MUR)
Nasjonaldag12. mars
Nasjonalsang«Motherland»
ISO 3166-kodeMU
Toppnivådomene.mu
Landskode for telefon+230
Landskode for mobilnett617
Mauritius på Commons

Republikken Mauritius (engelsk: Republic of Mauritius; fransk: République de Maurice) er en øystat i det sørvestlige Indiahavet, omkring 900 km øst for Madagaskar. Landet har en befolkning på 1,29 millioner. I tillegg til hovedøya Mauritius tilhører også St. Brandonøyene, Rodrigues og Agalegaøyene republikken Mauritius. Mauritius er sammen med Réunion en del av Maskarenene.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Før den europeiske oppdagelsen på 1500-tallet var øya ubebodd. Som følge av den franske koloniseringen kom de to første befolkningsgruppene til øya: Kreolene er etterkommerne etter afrikanske slaver og er katolsk kristne og snakker créole, et kreolspråk basert på fransk. Franco-mauritiens («fransk-mauritiere») er etterkommerne etter de franske plantasjeeierne. De er også katolske, og snakker et mer standardisert fransk. Etter årelang utvandring til Sør-Afrika, Frankrike og England utgjør de nå kun noen få tusen mennesker.

Etter at slavene ble frigjort i 1833, måtte ny arbeidskraft hentes inn. Kontraktsarbeidere fra India ble da hentet inn, og de utgjør i dag to tredjedeler av befolkningen.

Per 1. juli 2013 hadde Mauritius en folkemengde på 1 295 789. Av disse bodde 1 257 121 på øya Mauritius, 38 379 på Rodrigues og 289 på andre øyer. Befolkningsveksten fra 2012 til 2013 var på 0,3 %.[2]

Språk[rediger | rediger kilde]

Engelsk er offisielt språk. Befolkningen snakker i dag først og fremst créole. Folketellingen i 2011 viste at 86,5 % benyttet créole som hjemmespråk. Flere indiske språk er i dag i bruk, det viktigste er bhojpuri, som tales av 5,2 % av befolkningen. Av indiske språk tales det også hindi, tamil og telugu. Fransk benyttes av 4,1 %. Mindre grupper benytter også engelsk og kinesisk som hjemmespråk.[3]

Religion[rediger | rediger kilde]

Den største gruppen, 48 %, er hinduer. 32,7 % er kristne, med Den katolske kirke som det største kirkesamfunn. 17,3 % av befolkningen tilhører islam.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya har vært kjent av araberne siden 900-tallet, portugiserne kom som første europeere til øya i 1505. Nederlenderne koloniserte øya i 1638, og de kalte opp øya etter prins Maurits av Nassau. Nederlenderne dro fra øya noen tiår senere. På 1700-tallet var øya under fransk kontroll. Etter Mauritius-offensiven ble øya britisk i 1810, og britene beholdt kontrollen fram til uavhengigheten i 1968. Mauritius har siden uavhengigheten vært et stabilt demokrati, og er i dag blant Afrikas rikeste land.

Mauritius

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Fra uavhengigheten i 1968 har landet utviklet seg fra en fattig landbruksøkonomi med fokus på eksport av sukker til en mer diversifisert økonomi med vekst innen industri, finans og turisme. Den tidligere dominerende sukkerindustrien står nå for rundt 25 % av eksportinntektene. Landet har et bruttonasjonalprodukt på $16,8 milliarder (2005). Regnet som per capita gjør dette Mauritius til det nest rikeste landet i Afrika.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Attraksjoner:

  • Dyphavsfiske av sverdfisk og andre eksotiske arter. Det finnes båter i mange størrelser og prisklasser som tilbyr fisketurer.
  • Snorkling er en populær aktivitet siden vannet er klart som glass.
  • Casela Nature & Leisure Park: Den har 142 fuglearter i alle farger, men også kjempeskilpadder, tigre, kenguruer m.m. Besøkende kan klappe og berøre mange dyr.
  • Mauritius Sugar Museum: Øyas 400-årige sukkerindustrihistorie blir fortalt.
  • Den fargede jorden i Chamarel: Dette naturfenomenet har antageligvis oppstått på grunn av vulkansk aktivitet.
  • Vanilla Crocodile & Tortoise Park: Banantrær, bambus, palmer og mer enn 1000 Nil-krokodiller.
  • Undervannsgåing, mini-ubåt, undervannsscooter.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Høytider og helligdager[rediger | rediger kilde]

Landet har 15 offentlige fridager.[5] Disse er en blanding av merkedager, nasjonale minnedager og helligdager som stammer fra ulike religiøse og kulturelle tradisjoner.

Første og andre nyttårsdag er offentlige fridager.[5] Avskaffelsen av slaveriet markeres med offentlig fridag 1. februar. 12. mars er uavhengighets- og republikkdagen. Landet fikk sin selvstendighet denne dagen i 1968. 1. mai, arbeidernes dag, er også offentlig fridag. 2. november markerer kontraktsarbeidernes ankomst.[5]

En rekke andre offentlige fridager stammer fra tradisjonene til landets befolkning. Flere indiske høytider markeres og er offentlige fridager. Det gjelder hindufeiringen Thaipoosam Cavadee som er utbredt blant tamiler, shivanatten (kalt Maha Shivaratree), ugadi (kalt Ugaadi) som er første dag i måneden chaitra og nyttårsdag, Ganesh Chaturthi til ære for Ganesha og den hinduistiske lysfesten divali.[5] Kinesisk nyttår feires som vårfest. De kristne høytidene allehelgensdag og første juledag er offentlige fridager. Det er også en offentlig fridag i forbindelse med id al-fitr, den muslimske høytiden som markerer slutten på fastemåneden ramadan.[5]

Urbanitet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over byer på Mauritius

Den største byen er hovedstaden Port Louis som ligger på nordvestkysten av øya. Sørover fra hovedstaden og opp på Wilhelmsplatået (Plaines Wilhelm) finnes en rekke andre byer som etterhvert har vokst sammen til en eneste tettbebyggelse, hva vi på norsk ville kalt et tettsted. De største av disse byene er, sortert etter innbyggerantall, Beau Bassin/Rose Hill, Vascoas-Phoenix, Curepipe og Quatre Bornes. Sammen med de øvrige mindre byenhetene på platået, og de byene i distriktet Pamplemousse nordøst for hovedstaden som også er vokst sammen med hovedstaden, utgjør denne bybebyggelsen over 900 000, to tredeler av landets innbyggere.

Menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Mauritius har fengselsstraff inntil 5 år for homofili.[6]

Oppføring på UNESCOs lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ Population and Vital Statistics Jan–June 2013, Statistics Mauritius.
  3. ^ 2011 Housing and Population Census Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine., Statistics Mauritius, 2012, s. 87.
  4. ^ 2011 Housing and Population Census Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine., Statistics Mauritius, 2012, s. 71.
  5. ^ a b c d e «Public Holidays 2017», Prime Minister's Office. Lest 18. desember 2016.
  6. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mauritius&oldid=23976498»