Niger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Niger
République du Niger

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Fraternité, Travail, Progrès
(Brorskap, arbeid og fremskritt)

Kart over Republikken Niger

InnbyggernavnNigerer, nigersk
Grunnlagt1960
Oppkalt etterNiger
HovedstadNiamey
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 22
1 267 000 km²[1]
0,02 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 61
21 477 348[2] (2017)
Bef.tetthet16,95 innb./km²
HDI0,400 (2021)
StyreformJunta
PresidentAbdourahmane Tchiani
StatsministerAli Lamine Zeine
Offisielt språkFransk1
Uavhengighet fraFrankrike
3. august 1960
ValutaVestafrikansk CFA-franc (XOF)
Nasjonaldag18. desember
Nasjonalsang«La Nigerienne»
ISO 3166-kodeNE
Toppnivådomene.ne
Landskode for telefon+227
Landskode for mobilnett614

1Hausa, Djerma, Tamajaq er også utbredte språk, men har ikke offisiell status.

Niger, offisielt navn République du Niger, på norsk Republikken Niger, er en republikk i innlandet vest i Afrika, nord for Nigeria og Benin, øst for Mali og Burkina Faso, sør for Algerie og Libya og vest for Tsjad. Hovedstaden er Niamey. Landet er navngitt etter elva Niger, den tredje lengste på kontinentet.

Det meste av landets hovedsakelig sunni-muslimske befolkning på over 26 millioner mennesker (anslag 2022) bor i mer fruktbare områder ved elva Niger i sør og vest. Forventet levealder for menn er 42,9 år, for kvinner er det 46,1 år.[trenger referanse] Niger er verdens fattigste land i henhold til FNs indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index, HDI).[trenger referanse]

Niger var tidligere en del av Fransk Vest-Afrika, og ble selvstendig i 1958. Store deler av landet er ørken og Niger har vært utsatt for tørkeperioder helt siden slutten av 1960-årene.[trenger referanse]

David Livingstone var en av de første europeerne som seilte opp Niger-elva. Under Berlinkonferansen i 1884–1885 ble områder omkring elva tildelt Frankrike som kolonimakt.

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

Et tradisjonelt hjem i Zinder.

Ørkenområdene i Sahara dekker to tredjedeler av Niger. Klimaet er varmt og for det meste tørt, men det varierer mye, både etter årstid og landsdel. Hele den nordlige delen av landet består av et tørt høylandsområde, som er en del av en fjellkjede som strekker seg fra Algerie til Tsjad. Mot øst ligger ørkenen, men sanddyner og enorme områder av stein. Bare i sørvest, der elva Niger krysser landet, finnes det fruktbar jord, som oversvømmes i den korte regntiden.

Niger har et rikt planteliv, med mange slags trær, samt daddelpalmer i utkanten av ørkenen. Av ville dyr finnes det antiloper, løver, bøfler og et fåtall elefanter. Det finnes også noen få sjiraffer som er Vest-Afrikas siste flokk. Langs elva Niger finnes det krokodiller og flodhester. Mange arter er imidlertid truet, men det blir gjort svært lite for å verne plante- og dyrelivet i landet.

Klima[rediger | rediger kilde]

De nordlige områdene i Niger strekker seg inn i Saharaørkenen, mens de sørlige områdene er en del av savannelandskapet Sahel, som får regntid mellom mai og september. Regnmengdene kan derimot variere en god del fra år til år. De nordlige områdene får derimot svært lite nedbør. Niamey, som ligger helt sør i landet har en årlig gjennomsnittsnedbør på 554 mm.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selv om det meste av det som i dag er Niger har blitt underordnet det barske og ugjestmilde Sahara de siste to tusen årene, besto den nordlige delen av landet stort sett av fruktbare sletter inntil for 5000 år siden. Pastoralistere og jordbruksfolk har etterlatt seg malerier av rikt dyreliv, domestiserte tamdyr, vogner, og en kompleks kultur som har sin opprinnelse tilbake til 10 000 f.Kr. Flere tidligere nordlige landsbyer og arkeologiske steder fra den neolittiske grønne Sahara-perioden fra rundt 7 500-7 000 til 3 500-3000 f.Kr.[3]

De første folkeslagene som slo seg ned i Niger var fulani-og tuareg-nomader fra nord, og hausaer fra øst. Dette er også i dag de største etniske gruppene. Mot slutten av 1800-tallet tok Frankrike gradvis over kontrollen av landet. Niger ble i 1922 en del av Fransk Vest-Afrika, og i 1946 ble området et fransk oversjøisk territorium.

Etter frigjøringen i 1960 bestemte den første presidenten Hamani Diori for å opprettholde de økonomiske forbindelsene med Frankrike. I 1974 gjennomførte oberst Seyni Kountche et kupp, og innførte militærdiktatur. Han døde i 1987, etter en serie kuppforsøk utført av kolleger innen hæren. Han ble etterfulgt av den mer moderate og populære general Ali Seybou. Nigers republikanske grunnlov ble avskaffet i 1974, og all politisk virksomhet ble forbudt. I 1988 ble det satt i gang arbeid mot å innføre en ny grunnlov basert på et ettpartisystem, og i 1989 ble sivilt styre gjeninnført. I 1992 ble det kunngjort at et flerpartisystem skulle innføres, som en reaksjon på urolighetene i landet. I 1993 ble det første demokratiske presidentvalget i landets historie gjennomført.

I 1999 ble Tandja Mamadou valgt til president, og i 2004 ble han gjenvalgt. I august 2009 oppløste han nasjonalforsamlingen og innførte endringer i grunnloven slik at han kunne sitte mer enn to perioder. Dette var tidligere erklært grunnlovsstridig av høyesterett, noe som resulterte i at presidenten oppløste høyesterett. Noen dager senere ble nye medlemmer til høyesterett utnevnt.[4] Protester og uroligheter fulgte, og forhandlinger mellom opposisjonen og regjeringen brøt sammen 14. februar 2010. Fire dager senere ble det meldt om skyting i hovedstaden Niamey, og landets grenser ble stengt. Militære ledere kunngjorde at presidenten og regjeringen var tatt til fange, og at unntakstilstand og et nattlig portforbud var innført.[5] En militærjunta under ledelse av Salou Djibo tok makten. Etter frie valg i 2011 overtok Mahamadou Issoufou presidentmakten.[6]

Mohamed Bazoum var president fra 2. april 2021 til han ble avsatt i et statskupp 26. juli 2023.[7] En militærjunta tok over makten under navnet Det nasjonale råd for bevaring av faderlandet (fransk: Conseil national pour la sauvegarde de la patrie, CNSP). Juntaen er ledet av Abdourahmane Tchiani[8]. Den avsatte presidenten ble tiltalt for høyforræderi. Samtidig skjedde store demonstrasjoner, der folk viser misnøye med fransk og vestlig innflytelse i landet. Niger er storeksportør av uran til Frankrike, og har franske og amerikanske militærbaser. Juntaen varslet at fremmede styrkene må forlate landet og stopp i forsyningene av uran til Frankrike[9][10]. En stor krise oppstod, med trusler om invasjon i landet av ECOWAS støttet av Frankrike og USA. Samtidig har Niger støtte av land som Mali, Burkina Faso, Guinea og andre som ønsker mindre fransk og vestlig kontroll, og der lignende kupp har skjedd for å stoppe fransk dominans. Bakteppe var langvarig krig i Sahel-landa, og destabilisering med ultra-religiøse muslimske militære grupper. Av lignende type som ble brukt til å knuse Libya og Syria siden 2011. Vestlige landa som har militære i regionen offisielt for å bekjempe disse gruppene anklages også for å væpne og trene disse militære gruppene[11][12].

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Storparten av Nigers befolkning arbeider i jordbruket, til tross for at bare en liten del av jorden er fruktbar. Før tørkeperiodene på 1980-tallet var Niger praktisk talt selvforsynt med mat. De viktigste avlingene er ulike kornslag og ris. Peanøtter, bomull og storfe blir eksportert. De viktigste industriproduktene er landbruksprodukter, tekstiler og kjemikalier. Det produseres elektrisk kraft, men drivstoff må importeres. Niger har store forekomster av uranmalm, som eksporteres, men økonomien ble mer ustabil etter 1980, da prisene på uran sank på verdensmarkedet. Det er nå bygd veier gjennom ørkenen og frem til gruvene, og landet har et omfattende rutenett for innenlandsfly.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 3,5 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,50 % 2005, UNDP
Industriproduksjon 3,9 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 0,0 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse - 0,32 mrd US$ - 9,0 % 2005, UNDP
Betalingsbalanse - 0,23 mrd US$ - 6,0 % 2005, UNDP
Utviklingshjelp 0,52 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 232 US$ 2005, UNDP

Oppføring på UNESCOs lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder[rediger | rediger kilde]

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Tradisjoner som er del av en muntlig og immateriell kulturarv[rediger | rediger kilde]

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage); årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO:

  • 2013: Imzad-musikken til tuaregsamfunnene i Algerie, Mali og Niger[13]
  • 2014: Spøkefulle relasjoner[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Central Intelligence Agency; National Foreign Assessment Center (på en), The World Factbook, Washington D.C.: Central Intelligence Agency, ISSN 0277-1527, LCCN 81641760, OCLC 7390695, Wikidata Q11191, https://www.cia.gov/the-world-factbook/ 
  2. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  3. ^ Gwin, Peter (September 2008): «Lost Tribes of the Green Sahara», National Geographic
  4. ^ «Niger anger at court appointment», BBC News, publisert 3. juli 2009. Besøkt 19. februar 2010
  5. ^ «Military coup ousts Niger president», BBC News, publisert 19. februar 2010. Besøkt 19. februar 2010
  6. ^ «Niger election: Opposition's Mahamadou Issoufou wins», BBC News, 14. mars 2011.
  7. ^ Loe, Isak Løve Pilskog (27. juli 2023). «Militærkupp i Niger møtt med fordømmelse». NRK. Besøkt 27. juli 2023. 
  8. ^ «Niger general Tchiani named head of transitional government after coup». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 15. august 2023. 
  9. ^ «France: Deals revoked by Niger military were signed with ‘legitimate’ gov’t». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 15. august 2023. 
  10. ^ «Niger coup: France’s Orano confirms nuclear uranium supplies not at risk». www.euractiv.com (engelsk). 1. august 2023. Besøkt 15. august 2023. 
  11. ^ Staff, Al Jazeera. «Niger coup leaders accuse French forces of destabilising the country». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 15. august 2023. 
  12. ^ «Mali accuses France of arming Islamist fighters in letter to U.N.». Reuters (engelsk). 18. august 2022. Besøkt 15. august 2023. 
  13. ^ «Practices and knowledge linked to the Imzad of the Tuareg communities of Algeria, Mali and Niger». ich.unesco.org (engelsk). UNESCO. Besøkt 13. august 2023. «Inscribed in 2013 (8.COM) on the Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity (---) Imzad music is a characteristic feature of Tuareg communities and is performed by women on a single-stringed bowed instrument known as the Imzad.» 
  14. ^ «Practices and expressions of joking relationships in Niger». ich.unesco.org (engelsk). UNESCO. Besøkt 13. august 2023. «Inscribed in 2014 (9.COM) on the Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]