Somalia

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: mer brødtekst, mindre "oppramsning", flytte tabell om norsk bistand til egen artikkel eller ta bort, flere bilder hadde forøvrig vært bra
Forbundsrepublikken Somalia
Jamhuuriyadda Soomaaliya
جمهورية الصومال

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Forbundsrepublikken Somalia

Grunnlagt1960
HovedstadMogadishu
TidssoneUTC+3
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 43
637 657 km²
1,6 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 85
11 031 386[1] (2017)
Bef.tetthet17,3 innb./km²
StyreformForbundsrepublikk
PresidentHassan Sheikh Mohamud
StatsministerHamza Abdi Barre
Offisielle språkSomali og arabisk
Uavhengighet fraItalia
1. juli 1960
ValutaSomalisk shilling (SOS)
Nasjonaldag1. juli
NasjonalsangQolobaa Calankeed[2]
ISO 3166-kodeSO
Toppnivådomene.so
Landskode for telefon+252
Landskode for mobilnett637
Somalia på Commons
Marked i Mogadishu (2016)

Somalia (somali: Soomaaliya, arabisk: الصومال, Aṣ-Ṣūmāl) er en stat på Afrikas horn. Somalia grenser i nordvest mot Djibouti, i vest mot Etiopia og i sør mot Kenya. I nord har landet kystlinje mot Adenbukta og i sørøst mot Det indiske hav. Somalia har den lengste kystlinjen på kontinentet, og terrenget består hovedsakelig av vidder og høyland. Det er varme forhold året rundt, sammen med periodiske monsunvinder og uregelmessig nedbør.

Befolkningstelling i Somalia er vanskelig, på grunn av et sammenbrutt statsapparat, en nomadisk bosetningsform og de store flyktningstrømmene i landet. Anslag i 2018 varierer fra 11 til 15 millioner innbyggere.[3][4] Rundt 85 % av innbyggerne er etniske somaliere, som historisk har bebodd den nordlige delen av landet. Etniske minoritetsgrupper utgjør resten av landets befolkning, i stor grad konsentrert rundt de sørlige regionene. Somalisk og arabisk er de offisielle språkene i Somalia. Begge tilhører den afroasiatiske familie. De fleste innbyggerne er muslimer, hovedsakelig sunni.

Somalia er et av de fattigste landene i verden og har et veldig svakt helsesystem.[5] [6]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Somalia ligger på en halvøy på Afrikas østkyst med Adengulfen mot nord og Indiahavet mot øst. Sammen med Eritrea og Djibouti kalles området Afrikas horn. Kystlinjen er 3 025 km lang.

Landets to lengste elver er Juba og Shebele. Det høyeste fjellet er Shimbris (2 416 m.o.h.).

Landet har naturlige forekomster av uran, samt store urørte reserver av jernmalm, tinn, bauxitt, kobber og naturgass. Det finnes også olje i landet.

Klima[rediger | rediger kilde]

På grunn av Somalias nærhet til ekvator har klimaet lite sesongvariasjon. Det er varmt året rundt, med periodiske monsunvinder og uregelmessig nedbør. Gjennomsnittlig daglig maksimumstemperaturer er mellom 30 og 40 °C, med unntak av høyere områder langs østkysten, hvor virkningene av kalde luftstrømmer fra havet er merkbare. Et eksempel er Mogadishu, der gjennomsnittlig ettermiddagstemperatur varierer mellom 28 °C og 32 °C i april. Noen av de høyeste gjennomsnittstemperaturer i verden er registrert i landet; Berbera på den nordvestlige kysten har en gjennomsnittlig maksimumstemperatur om ettermiddagen på over 38 °C fra juni til september. I landet som helhet varierer døgnets minimumstemperaturen mellom ca. 15 og 30 °C.

De største årlige variasjoner i klimaet forekommer i det nordlige Somalia, hvor temperaturene noen ganger stiger over 45 °C i juli på de kystnære slettene og faller under frysepunktet i løpet av desember i høylandet. I denne regionen varierer relativ luftfuktighet fra ca 40 % midt på ettermiddagen til 85 % om natten, med noe sesongvekslinger. Til forskjell fra de fleste andre land på disse breddegrader varierer klimaforholdene i Somalia fra tørt i de nordøstlige og sentrale regionene til halvtørt i nordvest og sør. I nordøst faller det mindre enn 100 mm nedbør i året, mens det i de sentrale platåene faller mellom 200 og 300 mm. Den nordvestlige og sørvestlige delene av landet får betydelig mer regn, med et gjennomsnitt mellom 510 og 610 mm per år. De kystnære områdene er varme og fuktige hele året, mens innlandet vanligvis er tørt og varmt.[7]

Jordbruk og dyrehold følger vekslingene mellom fire sesonger som blir definert av vekslinger i vindmønsteret. Fra desember til mars er det Jilal, årets tøffeste tørkeperioden. Den viktigste regntiden kalles Gu, og varer fra april til juni. Denne perioden er kjennetegnet av en sørvestlig monsun som fornyer beitemarkene, spesielt på det sentrale platået, og en kort tid forvandler ørkenen til frodig vegetasjon. Den andre tørre sesongen varer fra juli til september og kalles Xagaa (uttales "Hagaa"). Den korteste regnperioden kalles Dayr og varer fra oktober til desember.

Demografi[rediger | rediger kilde]

  • Spedbarnsdødelighet: 12 % (anslag 2003)
  • Gjennomsnittlig levealder: 48,5 år (anslag 2006)
  • Etniske grupper: Somaliere 70 %, bantu og andre grupper 30 %
  • Religiøs tilhørighet: Sunni-muslimer

Folkegrupper[rediger | rediger kilde]

Landet er preget av etniske klaner, som igjen er inndelt i underklaner.

De største klanene er:[8]

  • Hawiya, i området ved kysten i sørøst, inkl. Mogadishu.
  • Isaak, i området Somaliland
  • Darod, i Puntland, Jubbaland
  • Rahanwein, i området i vest
  • Dir, i jubbaland, mudugland /puntlant, gedo, marko (også i Etiopia, Djibouti)

Det finnes også en del arabere fra Jemen og en del andre land.

Alle klanene består av underklaner og de klanene som er nevnt ovenfor er bare hovedklanene i den somaliske befolkningen. Klansystemet har skapt store konflikter innad i den somaliske befolkningen. Borgerkrigen som tidligere delte Somalia i to er et resultat av konflikter innad i klanene.

Språk[rediger | rediger kilde]

Somali og arabisk er de offisielle språkene. Somali blir også brukt litt i Etiopia og Kenya. På grunn av at Somalia har vært både en italiensk, engelsk og fransk koloni, har språket i Nord-Somalia mange engelske ord, mens språket i Sør-Somalia har mange italienske ord. I somali benyttes latinske bokstaver, og lesingen skjer fra venstre til høyre. Lange vokaler skrives dobbelt.

Religion[rediger | rediger kilde]

Hovedreligionen i Somalia er Sunni islam.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Somalias historie

I antikken var Somalia et viktig senter for handel med resten av den gamle verden, og ifølge de fleste forskere er landet blant de mest sannsynlige lokaliseringene for det sagnomsuste landet Punt. Fra middelalderen og framover fantes det flere somaliske imperier som dominerte handelen i regionen. Ajuran, Adal, Warsangali, Majerteen og Geledi var blant sultanatene.[9]

Mot slutten av 1800-tallet inngikk britene og italienerne flere avtaler med de lokale statene. Slik fikk britene og italienerne kontroll over deler av kysten; det førte til at det britiske Somaliland og italienske Somalia ble etablert.

I de indre delene av Somalia lyktes ikke britene like godt. Dervish-staten, styrt av Muhammad Abdullah Hassan, gjorde motstand mot det britiske imperiet. Britene ble flere ganger tvunget tilbake til kystregionen. Britiske luftstyrker beseiret imidlertid Dervisjene i 1920.

Italia fikk under fascistisk styre full kontroll over den nordøstlige og sørlige deler av territoriet etter å ha ført en vellykket kampanje mot sultanatene Majeerteen og Hobyo. Den italienske okkupasjonen varte til 1941, da den ble erstattet av en britisk militær administrasjon. Etter verdenskrigens slutt forble nordvest Somalia et britisk protektorat, mens det tidligere italienske Somaliland i 1950 ble gjort til et "tilsynsområde" ("Trust territory") av FN, under italiensk administrasjon, med løfte om uavhengighet etter ti år. I 1960 ble de to områdene forent i Den somaliske republikk.

Etter at Somalia fikk selvstendighet, bygde det seg raskt opp interne spenninger. Landet har med noen avbrudd vært i borgerkrig siden 1977.

Landet ble styrt av Muhammed Siad Barre fra 1970 til 1991, da han ble kastet av rivaliserende klanledere, men disse lykkes ikke i å samles om en erstatning, og landet har vært uten en fungerende regjering siden den tid.[10][11]

I 1993 ble en USA-ledet FN-styrke på 28 000 mann (UNOSOM I) sendt til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp, samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten landets aksept, og Norge deltok også i disse styrkene. Aksjonen var mislykket. FN-styrkene led nederlag i Mogadishu, der 24 pakistanske soldater og 18 amerikanere drept. Bildene av døde amerikanske soldater som ble slept etter biler gjennom Mogadishus gater gikk verden rundt, og utgjorde et betydelig PR-messig og moralsk nederlag for de amerikanske styrkene. (Hendelsene dannet senere grunnlaget for filmen Black Hawk Down.) Etter to års engasjement trakk USA styrkene tilbake i 1995.[12][13]

Den nordvestlige delen, Somaliland, erklærte seg selvstendig i 1991, og den nordøstlige regionen Puntland i 1998, men ingen av dem er internasjonalt anerkjent. En grensetvist pågår mellom de to statene om to grenseprovinser inne på Somalilands område. De to provinsene, som sammen utgjør den nordlige halvparten av Somalia, er et rolig område uten krig, i motsetning til den sørlige delen av landet. Både i Somaliland og Puntland har det på fredelig vis vært gjennomført demokratiske valg.

Ut over 90-tallet dannet det seg et nettverk av Sharia-domstoler (ICU, Unionen av islamske domstoler), som oppnådde stadig mer makt i landet. USA mente imidlertid at dette nettverket hadde forbindelser til Al-Qaida, og at det skulte deltakere fra bombeangrepene mot amerikanske ambassader i Afrika på slutten av 90-tallet. Med den begrunnelsen har USA arbeidet aktivt for at islamistene ikke skal få etablere en stat. Det har samtidig blitt påpekt at Somalia, etter geologenes beregninger, sitter på store oljeresurser, og at landet derfor har strategisk betydning for USA.[11][14]

Et historisk dårlig forhold mellom det tradisjonelt kristne Etiopia og det tradisjonelt muslimske Somalia har samtidig blitt forverret av økende religiøse motsetninger, og av territorielle konflikter mellom de to landene.[10][11]

Under en fredskonferanse i Djibouti i 2000 valgte klanlederne Abdiqassim Salat Hassan som president for en nasjonal regjering, og etter langvarige fredssamtaler besluttet Klanledere og krigsherrer i 2004 å danne et midlertidig parlament.[10]

Islamistene har imidlertid vunnet frem sør i landet. I juni 2006 erobret Islamic Court Union (ICU) Mogadishu etter de hardeste kampene i hovedstaden på mange år, og sendte koalisjonen av krigsherrer på flukt nordover.[10]

Med hjelp fra kristne etiopiske styrker tok Den afrikanske union, FN og en koalisjon av krigsherrer støttet av USA, tilbake makten over hovedstaden på slutten av 2006. ICU kjempet mot, og hadde på slutten av 2008 tatt tilbake kontrollen over det meste av det sørlige Somalia. Samtidig stod innbyggerne i Somalia mitt oppe i en humanitær krise. Krig, økte matvarepriser og tørke gjorde situasjonen prekær i enkelte områder i landet.[10][11][15]

I januar 2009 trakk Etiopia sine tropper ut av landet, og en rask militær fremgang for ICU fulgte. I mai 2009 var Mogadishu igjen truet, og president Sheikh Sharif Sheikh Ahmad måtte på ny be om støtte fra andre land. I juli 2009 var det fremdeles harde kamper i hovedstaden.[10][16][17]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

I områdene som kontrolleres av ICU brukes sharialovgivning, og det nettverket disse domstolene utgjør danner utgangspunktet for et statsystem. Opp mot dette systemet står det parlamentariske, støttet av en koalisjon mellom klanledere og krigsherrer og Den afrikanske union, FN.[10][11]

Menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Somalia har dødsstraff for homofili.[18]

Forholdet til Norge[rediger | rediger kilde]

Fra julen 1992 til 1995 deltok Norge med til sammen 260 soldater til FN–styrken som var stasjonert i landet. Svært lite nyheter nådde det norske folk om styrkenes handlinger, men internt i forsvaret beskrives operasjonene i ettertid som «tragisk og grisete». Tidligere offiserer og soldater beskriver både maktovergrep fra norske styrker og en rekke trefninger der sivile somaliere ble drept.[13]

Også senere har Norge engasjert seg aktivt i konflikten, og har blant annet sammen med USA tatt initiativ til og ledet den internasjonale kontaktgruppen for Somalia.[19][20]

Norge har også vært økonomisk bidragsyter til overgangsregjeringen i Somalia. Blant annet gav regjeringen i mai 2009 26 millioner kroner til sikkerhetssektoren i landet.[21] Kritikk for dette engasjementet har blant annet kommet fra Stig Jarle Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Han hevder den norske regjeringen overser alvorlige brudd på menneskerettighetene fra somaliske myndigheter og deres støttespillere. Han finner støtte til dette i en Amnesty–rapport hvor det hevdes at alle partene begår grove menneskerettighetsbrudd.[22][23]

Etter 2005 har det også vært en jevn økning i piratangrep og kapring av skip langs Somalias kyst. I desember 2008 støttet Norge en FN–resolusjon foreslått av USA om at fremmede makter skulle ha rett til å forfølge Somaliske pirater inn på land. I februar 2009 besluttet den norske regjeringen også å delta i EU–styrken som patruljerer kysten utenfor Somalia med fregatten KNM Fridtjof Nansen. Norge har en egeninteresse i disse farvannene, i og med at ca. 1 000 av 20 000 fartøyer som årlig passerer der er norskeide.[24][25]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Før borgerkrigen ble Somalia delt inn i atten regioner som igjen ble delt inn i distrikter.

Somalias administrative regioner
  1. Awdal
  2. Bakool
  3. Banaadir
  4. Bari
  5. Bay
  6. Galguduud
  7. Gedo
  8. Hiiraan
  9. Jubbada Dhexe
  10. Jubbada Hoose
  11. Mudug
  12. Nugaal
  13. Sanaag
  14. Shabeellaha Dhexe
  15. Shabeellaha Hoose
  16. Sool
  17. Togdheer
  18. Woqooyi Galbeed

De facto er Nord-Somalia nå delt mellom kvasi-selvstendige stater i Puntland og Somaliland. Sør er nominelt kontrollert av den føderale overgangsregjeringen, men er faktisk styrt av islamistiske grupper, bortsett noen bydeler i Mogadishu. Under de facto ordningene er det nå 27 regioner i Somalia.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ifølge CIA og Somalias sentralbank har Somalia, til tross for sivil uro, opprettholdt en sunn uformell økonomi, i hovedsak basert på husdyr, pengeoverføringsselskaper og telekommunikasjon. Mangel på offentlig statistikk gjør det vanskelig å måle størrelsen og veksten i økonomien. For året 1994 anslo CIA et bruttonasjonalprodukt på 3,3 milliarder dollar, mens de i 2001 anslo at den var 4,1 milliarder dollar. Innen 2009 har CIA anslått at BNP har vokst til 5 731 milliarder dollar, med reell vekst på 2,6 %.

Somalias sentralbank viser at landets BNP per innbygger er 333 dollar. Til sammenligning er BNP per innbygger i Kenya 350 dollar, Tanzania 280 dollar, Eritrea 190 dollar og Etiopia 100 dollar. Ca. 43 % av befolkningen lever på mindre enn én dollar om dagen. Ca. 24 % av somaliere bor i urbane områder, mens ca. 54 % bor på landsbygda.

Ifølge en britisk rapport fra Chambers of Commerce (2007) var privat sektor i vekst, særlig i tjenesteytende sektor. I motsetning til perioden før borgerkrigen, da de fleste tjenester og den industrielle sektoren var statlig, har det vært betydelige private investeringer i næringsvirksomhet. Investeringene har i stor grad blitt finansiert av somaliere bosatt i Vesten, og de omfatter handel og markedsføring, penger, transporttjenester, transport, kommunikasjon, fiskeriutstyr, flyselskaper, telekommunikasjon, utdanning, helse, bygging og hoteller. Økonomen Peter T. Leeson mener aktiviteten til dels skyldes den somaliske sedvanerett (referert til som Xeer), som han antyder gir et stabilt miljø for forretningsdrift.

Som med nabolandene består Somalias økonomi av både tradisjonell og moderne produksjon, med en gradvis forskyvning mot moderne industrielle teknikker. Ifølge Central Bank of Somalia, er ca. 80 % av befolkningen nomader eller semi-nomadiske gjetere.

Landbruket er landets viktigste økonomiske sektor. Den står for ca. 65 % av BNP og sysselsetter rundt 65 % av arbeidsstyrken. Husdyr utgjør omtrent 40 % av BNP og mer enn 50 % av eksportinntektene. Annen viktig eksport inkluderer fisk, kull og bananer. Sukker, durra og mais er blant produktene på det innenlandske markedet. Ifølge Central Bank of Somalia utgjør import av varer rundt 460 millioner dollar hvert år. Eksport, som utgjør omtrent 270 millioner dollar årlig. Både importen og eksporten overgår nivåene landet hadde før borgerkrigen.

Somalia har et handelsunderskudd på rundt 190 000 000 dollar hvert år, men dette er overskredet med pengeoverføringer sendt av somaliere i diaspora (utvandring), anslått til å være rundt 1 milliard dollar. Med fordelen av å ligge nær Den arabiske halvøy, har somaliske handelsmenn i større grad utfordret Australias tradisjonelle dominans over Den arabiske golfens husdyr og kjøtt-marked; dette ved å tilby kvalitetsdyr til svært lave priser.

Den beskjedne industrielle sektoren, basert på foredling av landbruksprodukter, utgjør rundt 10 % av Somalias BNP. Opptil 14 private flyselskaper opererer 62 fly og tilbyr kommersielle flyreiser til internasjonale steder. Blant dem er Daallo Airlines. Med konkurransedyktige priser har selskapene bidratt til å støtte Somalias travle handelsnettverk.

Norsk- og internasjonal bistand til Somalia i perioden 1967 - 2009[rediger | rediger kilde]

Per 2021 oppgir Utenriksdepartementet at Norge har gitt 4,4 milliarder kroner de siste ti årene til Somalia. Ifølge den forhenværende diplomaten og bistandseksperten Jens Mjaugedal er disse pengene bortkastet.[26]

*Vær oppmerksom på at det ikke finnes fullstendig informasjon om sektor eller partner før 1980, og at det er brukt ulike klassifiseringssystemer i periodene 1980-1998 og fra og med 1999.

År Mill. NOK* Mill. USD Mill. USD Mill. USD
Norge; bilateral bistand (NOK) til Somalia
(Kilde: Norad)[27] 		Norge; Netto bilateral bistand DAC (USD) til Somalia[28] Totalt; Netto bilateral bistand (USD) til Somalia[29] Netto offisiell- utviklingshjelp og bistand (USD) til Somalia[30]
1967 0 0 12,24 14,41
1968 0 0 29,60 31,90
1969 0 0 27,54 32,96
1970 0 0 21,11 27,62
1971 0 0 25,77 30,57
1972 0 0 18,41 29,73
1973 0 0 28,25 47,74
1974 0 0 20,23 80,81
1975 0 0 46,51 148,68
1976 0 0 44,59 101,15
1977 0,85 0,16 44,57 190,75
1978 0 0 59,51 195,07
1979 0 0 68,07 218,34
1980 3,53 0,71 176,29 431,71
1981 6,48 1,13 180,50 371,92
1982 18,80 2,91 180,57 459,14
1983 19,54 2,68 171,05 340,85
1984 2,78 0,34 212,37 347,47
1985 23,51 2,74 173,67 350,60
1986 10,64 1,44 364,56 506,39
1987 4,41 0,65 407,87 586,96
1988 4,93 0,76 326,22 431,61
1989 4,63 0,67 302,13 417,50
1990 6,62 1,06 310,29 491,39
1991 6,45 1,00 151,51 185,34
1992 36,71 5,91 540,29 653,53
1993 64,78 9,13 728,63 890,62
1994 44,76 6,34 471,62 534,92
1995 38,32 6,05 133,81 187,83
1996 38,32 5,93 61,15 87,94
1997 67,82 9,59 69,91 80,81
1998 61,47 8,15 60,19 80,35
1999 81,15 10,41 95,40 114,65
2000 176,88 20,11 79,73 101,01
2001 111,28 12,37 113,45 147,73
2002 203,19 25,44 125,89 190,97
2003 283,33 40,02 153,62 173,69
2004 227,04 33,69 175,41 198,68
2005 201,77 31,32 202,25 236,95
2006 216,61 33,77 351,68 390,95
2007 252,76 43,14 335,32 384,14
2008 252,14 44,18 704,73 758,26
2009 209,31 N/A N/A N/A
Total: NOK 2 680,77 USD 361,80 USD 7 806,51 USD 11 474,39

Økonomiske nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 2,39 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 2,4 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 2,6 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser -7,0 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser (US$) 0,8 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse -0,03 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp 0,36 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 265 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Undervisningsdepartmentet har ansvaret for utdanning i Somalia, og fører tilsyn med landets barneskoler, ungdomsskoler, tekniske og yrkesfaglige skoler, samt lærerutdanning og uformell utdanning. Ca 15 % av statsbudsjettet fordeles mot skolenes instruksjon. Puntland og Somaliland har sine egne undervisningsdepartementer. Somaliland og Puntland oppgir å ha innført gratis barneskoler, med lærere som får lønn fra lokale budsjetter.

Høyere utdanning i Somalia er i det 21. århundre hovedsakelig privat drevet. Flere universiteter i landet, inkludert Mogadishu Universitet, har blitt scoret blant de 100 beste universitetene i Afrika til tross for det harde miljøet, som har blitt hyllet som en triumf for grasrot-initiativer. Andre universiteter tilbyr også høyere utdanning i Sør-Somalia inkludert Benadir University, Somalia National University, Kismayo University og University of Gedo. I Somaliland drives Amoud University, Universitetet i Hargeisa, Somaliland University of Technology og Burao University.

Koranskoler (også kjent som dugsi) forblir det grunnleggende systemet for tradisjonell religiøs opplæring i Somalia. De lærer opp barn i henhold til islamsk tradisjon, og fyller en religiøs og sosial rolle i landet. Koranskolene har relativt flest elever sammenliknet med andre typer barneskoler, og er ofte det eneste systemet tilgjengelig for nomadisk boende somaliere. Koranskolene er regulert av et eget departement innen den somaliske regjeringen, departementet for waqf og islamske saker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketelling, Wikidata Q39825 
  2. ^ «Somalia». The World Factbook. CIA. Arkivert fra originalen 1. juli 2016. Besøkt 19. april 2018. 
  3. ^ «World Population Prospects: The 2017 Revision». ESA.UN.org (data fra en spørring på nettsiden). United Nations Department of Economic and Social Affairs, befolkningsavdelingen. Besøkt 13. november 2018. 
  4. ^ «The World Factbook — Central Intelligence Agency». www.cia.gov (engelsk). Arkivert fra originalen 1. juli 2016. Besøkt 13. november 2018. 
  5. ^ https://www.123helpme.com/essay/Poverty-and-Health-in-Somalia-and-Africa-259040
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2021. Besøkt 17. mars 2021. 
  7. ^ Hadden, Robert Lee. 2007. "The Geology of Somalia: A Selected Bibliography of Somalian Geology, Geography and Earth Science." Engineer Research and Development Laboratories, Topographic Engineering Center
  8. ^ «Somaliske klaner og grupper på Afrikas horn» (PDF). www.landinfo.no. 14.12.2017. Besøkt 21.03.2020. 
  9. ^ On Eastern Africa. 18. London: Royal Geographical Society. 1848. s. 137-138.  Parameteren |navn= støttes ikke av malen. (hjelp)
  10. ^ a b c d e f g «Country profile: Somalia». BBC. 2. juli 2009. Besøkt 27. juli 2009. 
  11. ^ a b c d e «Afrikansk land i full oppløsning». Aftenposten. 2. januar 2007. Besøkt 28. juli 2009. 
  12. ^ «UNITED NATIONS OPERATION IN SOMALIA I UNOSOM I (April 1992 - March 1993)». FN. 2003. Besøkt 27. juli 2009. 
  13. ^ a b «Norske soldater drepte sivile». NRK Nyheter. 26. februar 2007. Besøkt 27. juli 2009. 
  14. ^ «Carl Bloise: More Blood For Oil». Third World Traveler. 16. januar 2007. Besøkt 28. juli 2009. 
  15. ^ «Somalia i ny krise». NRK Nyheter. 4. juni 2008. Besøkt 28. juli 2009. 
  16. ^ «Nye harde sammenstøt i Somalia». NRK Nyheter. 12. juli 2009. Besøkt 28. juli 2009. 
  17. ^ «Hjelpearbeiderne flykter». NRK Nyheter. 10. juli 2009. Besøkt 28. juli 2009. 
  18. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 
  19. ^ «Somalia». Utenriksdepartementet. Besøkt 27. juli 2009. [død lenke]
  20. ^ «Norge tar opp jakten på somaliske pirater». Adressa. 27. februar 2009. Besøkt 28. juli 2009. 
  21. ^ «Norge vil gi 26 millioner til sikkerhetssektoren i Somalia». Utenriksdepartementet. 8. mai 2009. Besøkt 27. juli 2009. 
  22. ^ «Norge overser overgrep i Somalia». NRK Nyheter. 6. mars 2008. Besøkt 28. juli 2009. 
  23. ^ «Partene i Somalia begår overgrep». NRK Nyheter. 6. mai 2008. Besøkt 28. juli 2009. 
  24. ^ «Jonas til kamp mot sjørøveriet». VG. 16. desember 2008. Besøkt 28. juli 2009. 
  25. ^ «Marinejegere mot pirater». Adressa. 27. juli 2009. Arkivert fra originalen 30. juli 2009. Besøkt 28. juli 2009. 
  26. ^ Ole Jan Larsen (13. desember 2021). «Tidligere bistandstopp: – Bistand virker ikke». NRK. Besøkt 13. desember 2021. «Norge har brukt mange milliarder kroner på å skape demokrati og utvikling i Somalia. Nå sier Utenriksdepartementets tidligere toppsjef i Somalia ifra. – Hva har vi fått til? Ingenting.» 
  27. ^ Norad. Norsk bistand til Somalia i perioden 1977 - 2009[død lenke]
  28. ^ Trading Economics Net bilateral aid flows from DAC donors; Norway (US dollar) in Somalia
  29. ^ Trading Economics Net bilateral aid flows from DAC donors; Total (US dollar) in Somalia
  30. ^ Trading Economics Net official development assistance and official aid received (US dollar) in Somalia

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Somalia&oldid=23929464»