Polonium

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
84 VismutPoloniumAstat
Te

Po

Uuh
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Polonium, Po, 84
Kjemisk serie Halvmetall
Gruppe, periode, blokk 16, 6, p
Tettleik, hardleik ? kg/m3, ? (ikkje SI)
Utsjånad Sølvfarga
Polonium
Atomeigenskapar
Atommasse 209 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 190 (135) pm
Kovalent radius ? pm
Ioneradius ? pm (ladning: ?)
van der Waals radius (?) pm
Elektronkonfigurasjon ?
Elektron per energinivå ?
Oksidasjonstrinn (oksid) ? (amfotært)
Krystallstruktur Monoklinisk
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 527 K (254°C)
Kokepunkt 1235 K (962°C)
Molart volum ? cm3/mol
Fordampingsvarme ? kJ/mol
Smeltevarme ? kJ/mol
Damptrykk ? Pa ved ?
Ljodfart ? m/s ved ?
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 2,0 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 26,4 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet ? MS/m
Termisk konduktivitet ? W/(m·K)
Ioniseringspotensial ? kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP

?

SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Polonium er eit grunnstoff med kjemisk symbol Po og atomnummer 84. Det er eit halvmetall.

Særskilde kjenneteikn[endre | endre wikiteksten]

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Polonium vert mellom anna nytta som nøytronkjelde.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Polonium vart oppdaga av Marie Curie i 1898 og har fått namn etter heimlandet hennar, Polen.

Førekomst[endre | endre wikiteksten]

Polonium vert gjerne funne saman med uran.

Kjemi[endre | endre wikiteksten]

Isotopar[endre | endre wikiteksten]

Tryggleik[endre | endre wikiteksten]

Alle dei 25 kjende isotopane av polonium er radioaktive. Isotopen 210Po er den vanlegaste. Den er ei sterk alfakjelde med halveringstid på vel 138 døgn. Den er mykje giftigare enn blåsyre.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]