Positron

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tåkekammerfotograf av C.D. Anderson som visr det første positronet ein nokon gong påviste.

Eit positron er ein elementærpartikkel og elektronet sin antipartikkel. Positronet har same masse som elektronet, men motsett ladning, altså: +e. Det vert òg kalla positon eller positivt elektron.

Paul Dirac postulerte at positronet eksisterte i 1930, og det vart påvist i eit fysisk eksperiment av Carl David Anderson i 1932. I følgje teorien til Dirac kan ein sjå på eit positron som eit manglande elektron i ein negativ energitilstand. Ein kallar dette eit elektronhol og eit slikt «hol» vert tola som eit positron. Denne teorien heiter holteori. Prosessen der vert danna eit elektron og eit positron samstundeds vert kalla pardanning. Den omvende prosessen, der dei to støyter og forsvinn, vert kalla annihilasjon.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne fysikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.