Arbeidshest

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Pløying med hestar.

Arbeidshest er ein hest som vert nytta til arbeid som gardsarbeid, skogsarbeid, transport og liknande.

Heilt frå arilds tid og fram til 1960-talet vart det nytta hestar i landbruket, både i Noreg og mange andre land. Sjølv om det vart importert nokre traktorar før 1. verdskrigen var det fyrst på 1920-talet at hestane fekk reell konkuranse av traktorane og på små bruk var det ikkje før på 1950-talet at traktorane erstatta hestane. I fleire tiår vart hestar og traktorar nytta side om side. I skogbruket vart det fyrast på 1950-talet at traktorane tok til å konkurrera ut hestane.

Hestetypar[endre | endre wikiteksten]

Ardennarhest.
  • Boulognhest
  • Brabanthest
  • Bretagnehest
Fjording.

Fjording[endre | endre wikiteksten]

Fjordhesten er ein lett hest, med ei høgd på 1,35 m til 1,55 m. Han er lett å kjenna att på den blakke farga og det ståande fakset. Fjordingen var viktig i norsk landbruk, spesielt på Vestlandet.

  • Frisar
Gypsy vanner.
  • Gypsy vanner
  • Irsk Draught

Percheron[endre | endre wikiteksten]

Perceron.

Percheron er ein rase som art avla fram i området rundt Mortagne-au-Perche i Normandie i Frankrike700-talet. Percheron er ein stor hest, med ei høgd på 1,65 til 1,85 m og ei vekt på 900 til 1200 kg. Farga er grå, ofte med flekkar, eller kvit. Kroppen er kompakt og muskuløs, med krafige føter. Hesten framstår elegant, noko som skuldast innkryssing av arabarhest700-talet.

Det er ein sterk arbeidshest som kan dra tungt og arbeida stødig. Han er godlynt og lettkjøryd og høver like godt for jordbruk og skogbruk som til kjøyrehest.

Arbeidsoppgåver[endre | endre wikiteksten]

Ein finn arbeidshestar i jordbruks-, skogbruks- og transporthistorie.

I jordbruket[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]