Diskusjon:Samisk språkhistorie

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Bakgrunnsstoff[endre wikiteksten]

Nynorsk-wiki synes å ha tatt et smart grep, ved
stilltiende (?) å erkjenne at Litteratur og Nettressursar tidvis kan være begge deler (trykket litteratur som det finnes kopi av - helt eller delvis - på nett).
På nynorsk-wiki pleier man nok ikke lengre å skille ut Litteratur eller Nettressursar frå annen Bakgrunnsstoff, slik jeg har forstått det. Helsing Sju hav (diskusjon) 18. august 2019 kl. 06:04 (CEST)[svar]

Ja, det er ikkje vits i å dela det som Engelsk Wikipedia kallar "External links" og "Further reading" når mange av bøkene ein viser til også finst tilgjengelege på nett. Men kanskje du kan la hovudforfattaren av artikkelen få ordna bakgrunnsstoffet sjølv. --Ranveig (diskusjon) 18. august 2019 kl. 07:27 (CEST)[svar]
Eg ser dette poenget. Álgu er overordna fordi det er ein base som inneheld (omtrent) heile ordforrådet + litteraturtilvisingar til alle orda, derfor ville eg framheve det. Elles starta eg ut med meir litteratur enn eg har i teksten, og bruker sjølv artikkelen som kjelde. Noko av det kan kanskje etter kvart gå over i faghistorie-artikkelen, det får vi sjå. Trondtr (diskusjon) 18. august 2019 kl. 13:35 (CEST)[svar]

er språkvask (eller justering) mulig?[endre wikiteksten]

  • "Det samiske urspråket vart tidlegare snakka i eit større område enn i dag"
    Kommentar: Men urspråket blir ikke snakka i dag. Forslag til endring:
    > ... i eit større område enn noverande samisk språkområde.
    Helsing Sju hav (diskusjon) 19. august 2019 kl. 23:51 (CEST)[svar]

Kjelder og bibliografi[endre wikiteksten]

Eg er ikkje så glad i å skilje dei to, eg vil heller ha ei liste over relevant litteratur enn to lister. Sjølv har eg på den eine eller den andre måten brukt alle titlane i bibliografien. Alle har likevel ikkje fått ei fotnote i artikkelen, og vil ikkje få det heller. Eg prøvde å sjå korleis andre artiklar har gjort det, men fann ikkje artiklar med mykje litteratur (!). Så la oss sjå på det. Mens vi ventar på ein god modell ser eg på Bibliografi-delen. Trondtr (diskusjon) 23. august 2019 kl. 13:17 (CEST)[svar]

Et lite innspill: At personer tar å legger inn løpende referanser (in-line referanser) bør ha som konsekvens, at
Kjelder-avsnittet har fullstendig "bibliotek-faglig" informasjon om kjelda (hvis referansen ikkje seier alt om den enkelte kjelda.)
Den enkelte kjelde som står i Kjelder-avsnittett og/eller
Referansar-avsnittet, bør ikkje også stå i Bakgrunn-avsnittet (herunder Litteratur-underavsnitt), etter mi meining.
For øvrig bør det ikkje vera slik at kjelder som ikkje er nytta som løpende referanse, kommer høyere opp i avsnittene etter hovedteksten, enn avsnittet med "Kjelder tilknytta løpende referanser", meiner eg.
(For øvrig viss eg ikkje har bidratt til en tekst, så skal eg ikkje berre kunne skrive inn eit verk i Kjelde-avsnittet - og ferdig med det.)
Inntil vidare ser eg for meg:
først Referanse-avsnitt, fulgt av Kjelder-avsnitt, fulgt av Bakgrunnsstoff (med underavsnitt etter behov t.d. "Grammatikk-bøker" (når disse ikkje er nytta som referanser) ). Helsing Sju hav (diskusjon) 23. august 2019 kl. 14:33 (CEST)[svar]
Eg skjønte ikkje heilt tredelinga di. Kva er skilnad på referanse og kjelder? Derimot ser eg fordelen med to lister, hmm.
"skilnad på referanse og kjelder" på Wikipedia? Jo,
"Korhonen 1981:27" er greit som referanse, viss
Kjelder-avsnittet har utfyllende informasjon om verket (for eks. forlag, ISBN, og tittel på verket).
Engelsk-wiki er ganske konsekvent med begrepa "References" og "Sources".
Når det gjelder Biblografi, så er det mulig at jeg har sett det blitt brukt på litt forskjellige måter innenfor hvert av dei to norsk-Wikipedia-ene.
Viss du vil ha tinga på en annen måte, så kan det godt hende at det vedtas å gjøre ting på "din" måte, for å tekkes deg inntil vidare.
(Viss jeg kunne ha forklart det siste på en hyggeligere eller bedre måte, så hadde jeg gjort det.) Helsing Sju hav (diskusjon) 23. august 2019 kl. 18:19 (CEST)[svar]
  • "Den beste framstillinga av denne oppsplittinga er Sammallahti 1989.
    Kommentar: Dette trenger man nok referanse på - eller ein nøytral ordlyd.
    ("Ein kjent forklaring/ beskrivelse på oppsplittinga, er frå Sammallahti (1989)", er mitt foreløpige forslag/framlegg. Helsing Sju hav (diskusjon) 4. april 2020 kl. 16:42 (CEST)[svar]