Sjå kjelda til Astma

[[Fil:AsthmaInhaler.jpg|thumb|[[Inhalator]]ar er ofte bruka for å behandle astmasymptoma. ''(Foto: [[:en:User:Mendel|Rich Lafferty]].)'']]
<!-- artikkelteksten byrjar her -->
'''Astma''' (òg stundom skrive ''asthma''), eller '''reversibel obstruktiv luftvegssjukdom''', er ein [[immunologi]]sk sjukdom som fører til meir eller mindre reversible rier av [[andenød]]. Det er ei form av type-1-[[hypersensitivitet]] der [[bronkiol]]ane er trongare enn normalt på grunn av [[betennelse]] og [[bronkospasme|spasmar]] i vevet i luftvegsveggene. Ein person med astma kan oppleva piping i brystet og [[andenød]], særleg etter fysisk arbeid, ekstrem temperatur, kontakt med [[allergen]] eller ved [[infeksjon]]ar — men òg gjerne til visse tider på døgnet eller i samband med at ein legg seg eller står opp. Ved plutselege rier av [[andenød]] kan det vera nødvendig med [[medisinsk førstehjelp]] eller [[sjukehus]]innlegging. Astma blir behandla med ulike medikament for [[inhalering]] eller [[svelging]], og nokre gonger òg for [[injeksjon]], inkludert [[intravenøs administrering]].

Første gongen vi veit om at omgrepet astma ([[gresk språk|gresk]] ἂσθμα, ‘kortpust’) vart bruka var i [[Iliaden]] av [[Homer]], der det vart bruka om den fryktelege kvelninga av [[Hektor]] vart offer for. (''[[Iliaden]]'', Song 15, v. 9–11) Omgrepet blir så bruka med tydinga ‘kort pust’ av Aischylos i ''Persarane'' og av [[Platon]] i ''[[Platon: Republikken|Republikken]]''. I si noverande medisinske tyding vart omgrepet først bruka av [[Hippokrates]] i ''[[Aforismane]]''.

{{innhald venstre}}
== Symptom og teikn ==

Hovudsymptomet på astma er piping i brystet som resultat av obstruksjon av luftvegane. Hoste, nokre gonger produktiv med klårt [[sputum|slim]], er òg vanleg. Symptoma er typisk sett svært variable, ofte med brå byrjing, og utløyst av faktorane nemnde ovanfor. Symptoma er ofte verre om natta eller ved oppvakning. Auke i luftvegsobstruksjonen vil føre til [[andenød]]. Astma kan nokre gonger opptre saman med sure oppstøyt — særleg blant eldre pasientar.

[[Kliniske teikn|Teikn]] på astma er piping i brystet, rask pust, lengre utpustfase enn innpustfase, inntrekking av vevet mellom ribbeina og over [[kragebein]]et og [[skulderblad]]a, oppblåst bringe og [[rhonchus|rhonchi]] (surklande lydar høyrbare i [[stetoskop]]). Ved alvorlege åtak kan pasienten vera [[cyanose|cyanotisk]] (blå som resultat av [[oksygen]]mangel); pasienten kan ha [[bringesmerte]]r og kan i særleg alvorlege fall miste [[medvet]]et. Mellom anfalla er mange pasientar symptomfrie.

== Diagnose ==
[[Fil:Asthma attack-airway (bronchiole) constriction-animated.gif|thumb|Astmaanfall]]
I dei fleste fall kan [[lækjar]]en stille diagnosen på grunnlag av typiske symptom og teikn. Dei typiske snøgge endringane i luftvegsobstruksjon kan påvisast ved fall i [[lungefunksjon]]en ved testar gjorde spontant, etter fysisk aktivitet eller etter inhalering av [[histamin]] eller [[metakolin]]; og etterfølgjande betring etter inhalering av eit [[bronkodilator]]medikament. Ved blodprøve viser det seg gjerne at [[eosinofil]]nivået og [[IgE]]-nivået er høgare enn normalt.

Mange menneske med astma har [[allergi]]ar: Positive [[allergitest]]ar støttar astmadiagnosen og kan vera til hjelp for å finne utløysande faktorar det er mogleg å unngå. Ein del astmatikarar har fått påvist [[gastroøsofagal reflukssjukdom]] (GERD). I nokre av desse falla kan det vise seg at GERD er det underliggjande problemet.  Andre undersøkingar, som t.d. [[røntgenbilete]] eller [[CT-skan]], kan vera nødvendig for utelukking av andre [[lungesjukdom]]mar.

I seinare år er det òg funne at ein del pasientar med persistent moderat til alvorleg astma har [[obstruktiv søvnapné]] i tillegg. I slike fall viser det seg ofte at behandling av søvnapnéen òg betrar behandlingsprognosen for astmaen deira. I ein del fall har det òg vist seg at nattastma kan gje kliniske utslag som ligg svært tett opp til søvnapné og som i [[polysomnograf]]undersøkingar viser seg vanskeleg å kjenne att som astma heller enn søvnapné.[http://www.sleepapnea.org/resources/pubs/asthma-osa.html] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110615045132/http://www.sleepapnea.org/resources/pubs/asthma-osa.html |date=2011-06-15 }}

Pasientar med persistent sjukdomsbilete og dårleg behandlingsrespons bør òg utreiast for eventuell [[α₁-antitrypsinmangel]].

== Patologi ==
=== Mekanismar ===
* Ein trur no at aktivering av utsette sansingsnerver, t.d. [[C-fiber]], utløyser den innleiande [[bronkokonstriksjon]]en.
* Aktivering av [[mastcelle]]r av [[allergen]] fører til utløysing av store mengder [[histamin]] og [[IgE]].
* [[Lymfocytt]]ar infiltrerer den [[bronkus|bronkiale]] [[mucosa]] («fôringa» av luftvegen).
* Svelling ([[ødem]]) av den bronkiale mucosa.
* Den [[glatt muskulatur|glatte muskulaturen]] i [[bronkiol]]ane tjuknar og snevrar dermed inn passasjen.
* Auka nivå av [[eosinofile granulocyttar]]
* [[Mucus]]-pluggar
* Remodellering (forvrenging) av luftvegen.

[[Fil:Asthma before-after.png|frame|center|Under eit astmaanfall reagerer betente luftvegar på utløysande miljøfaktorar som t.d. røyk, støv eller pollen. Luftvegane blir smalare som resultat av oppsvelling av luftvegane og tjukning av muskulaturen, og dei blir samtidig tiltetna av [[mucus]] (slim). ''(Diagram: [[US Food and Drug Administration|FDA]].)'']]

=== Patogenese ===
* Det underliggjande problemet ser ut til å vera [[immunologi]]sk: Unge born med tidleg stadium av astma viser teikn på sterk [[betennelse]] i luftvegane.
* Det har vorte funne at relativ [[α₁-antitrypsinmangel]] er overrepresentert i pasientar med atopisk astma.[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=312081&dopt=Abstract]
* [[Epidemiologi]]en kastar lys på [[patogenese]]n: Hyppigheita av astma ser ut til å vera aukande verda over; astma er vanlegare i meir velståande land og vanlegare i høgare sosioøkonomiske grupper innanfor enkeltlanda.
* Ein hypotese er at astma er ein «hygienisk sykdom»: I naturen blir speborn utsette for bakteriar straks etter fødselen og «slår dermed på» Th1-[[lymfocytt]]-cellene i [[immunsystem]]et som tek seg av [[bakteriell infeksjon|bakterielle infeksjonar]]. Om denne påverknaden ikkje strekk til (som, trur nokon, i moderne reine omgjevnader), da kan astma og andre [[allergi]]ske sjukdommar utvikle seg. Denne «hygienehypotesen» kan kanskje forklara astmaauken blant velståande grupper.
* Ein annan hypotese som liknar noko på den førre går på den delen av [[immunsystem]]et vårt som hjelper oss mot [[parasitt]]ar som [[bendelorm]]. Th2-[[lymfocytt]]ane og eosinofil-cellene som vernar oss mot innvollsormar er dei same som spelar ei sentral rolle i allergiske reaksjonar. I den vestlege verda er desse parasittane no vortne sjeldne — men immunresponssystemet er det same og blir utløyst av visse [[allergen]] hjå ein del menneske.
* Ein tredje hypotese gjev [[luftureining]] skulda for auken i talet på astmatikarar. Medan det er godt kjent at omfattande utsetnad for visse industrikjemikaliar kan medføre akutte astmaanfall, er det ikkje bevist at desse utgjer den spesifikke årsaka til astmaauken. I [[Vest-Europa]] har utsleppet av dei fleste atmosfæriske [[luftureining]]sstoffa gått markant ned i dei siste 40 åra medan astmafrekvensen har gått opp.

Typiske utløysande faktorar inkluderer:
# Inhalerte allergen, slik som:
## [[husstøvmidd]]
## [[kakkerlakk]]avføring
## [[pollen]] av t.d. [[hassel]], [[older]], [[bjørk]], [[gras]] og [[burot]]
## [[muggsopp]]sporer
## [[flass]] av [[husdyr]]
# irritantar som t.d. [[tobakk]]srøyk, [[eksos]], mekanisk støv, [[svoveldioksid]] eller [[parfyme]] og andre sterke lukter
# kald luft
# fysisk aktivitet
# [[luftvegsinfeksjon]]
# [[Aspirin]] og liknande medikament
# og i nokon grad emosjonelt stress

== Behandling ==

=== Symptomatisk ===

Episodar med piping i brystet og andenød responderer oftast til inhalasjons[[bronkodilator]]ar som verkar ved at dei avspenner [[glatt muskulatur|den glatte muskulaturen]] i luftvegsveggene. Ved meir alvorlegare tilstandar er det ofte nødvendig å gjeva pasienten [[inhalering|inhalert]], ved [[svelging|oral]] eller [[intravenøs]] [[kortison]] som undertrykkjer [[betennelse]]n og reduserer [[hevelse]]n i luftvegsveggene.

* [[Bronkodilator]]ar (vanlegvis inhalerte)
** Korttidsverkande selektiv [[β2-agonist|β<sub>2</sub>-agonist]] (t.d. [[albuterol]] (salbutamol), [[terbutaline]])
** Antimuskariniske preparat (t.d. ipratropium, oxitropium)
** Eldre preparat med ein mindre selektiv effekt på [[adrenergisk reseptor|adrenergiske reseptorar]]  er [[epinephrine]] og [[ephedrine]] i tablett- eller inhaleringsform; i motsetnad til andre lækjemiddel for astma er desse reseptfrie lækjemiddel i [[USA]] (som [http://www.primatene.com Primatene]).
* Systemiske kortisonpreparat (t.d. [[prednisone]], [[prednisolone]], [[dexamethasone]]).
* [[Oksygen]] til letting av [[hypoksi|oksygenmangelen]] som viser seg ved ekstreme astmaanfall.{{fn|3}}
* Om [[Gastroøsofagal reflukssjukdom|GERD]] er ein del av anfallet er det naudsynt å behandle dette òg, så det ikkje verkar til å byrje betennelsesprosessen att.

=== Førebyggjande ===

Utløysande faktorar slik som husdyr og [[aspirinutløyst astma|aspirin]] bør utreiast og hanskast med{{fn|2}}. Astmatikarar med meir eller mindre daglege symptom vil oftast ha utbytte av regelbunden medisinbruk. Den mest effektive førebyggjande lækjemiddeltypen er [[kortisonpreparat]] til inhalering.
* Inhalerte [[kortison]]preparat ([[fluticasone]], [[budesonide]], [[beclomethasone]], [[mometasone]])
* Langtidsverkande [[betaadrenerg antagonist|betaadrenerge antagonistar]] ([[salmeterol]], [[formoterol]])
* [[Leukotrien]]modifikatorar ([[montelukast]], [[zafirlukast]])
* [[Mastcelle]]stabilisatorar ([[natriumkromoglikat]] (lomudal, nedocromil)

== Sjå òg ==
* [[Barneastma]]
* [[Kronisk astmatisk bronkitt]]
* [[Kronisk obstruktiv lungesjukdom]] (KOLS)
* [[Skjør astma]]

== Fotnotar ==
* {{fnb|1}} Mujica, V.R.; Rao S.S.: «Recognizing atypical manifestations of GERD; asthma, chest pain, and otolaryngologic disorders may be due to reflux.» Postgrad Med J 1999;105:53-55. PMID 9924493.
* {{fnb|2}} Jenkins, C.; Costello, J.; Hodge, L.: «Systematic review of prevalence of aspirin induced asthma and its implications for clinical practice.» [[British Medical Journal|BMJ]] 2004;328:434. PMID 14976098.
* {{fnb|3}} Inwald, D. ... [et.al.]: «Oxygen treatment for acute severe asthma.» BMJ 2001;323:98-100. PMID 11451788.

== Kjelder ==
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Asthma «Asthma»] på [[:en:|Engelsk Wikipedia]]
* [http://it.wikipedia.org/wiki/Asma «Asma»] på [[:it:|Italiensk Wikipedia]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Astma| ]]
[[Kategori:Pulmonologi]]
[[Kategori:Immunologiske sjukdommar]]
[[Kategori:Sjukdommar i andedragssystemet]]