Seinbarokken

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Fasaden til Laterankyrkja er i seinbarokk stil.

Seinbarokken var ein stilart innan kunsthistoria som fann stad i overgangen frå barokken til rokokko og nyklassisisme, frå slutten av 1600-talet til 1700-talet. Det er glidande overgangar mellom barokk, seinbarokk og det som kom etter, og stilen fann stad til ulike tider på ulike stader.

Arkitektur[endre | endre wikiteksten]

Seinbarokk byggekunst er tørrare og mindre dramatisk enn tidlegare barokk. Alessandro Galilei (1691-1737) var ein viktig seinbarokk arkitekt i Italia, som mellom anna stod for utsmykking av Laterankyrkja i Roma. Franske Claude Perrault (1613-1688) var viktig for fransk seinbarokk gjennom fullføringa av Louvre. Byane i Val di NotoSicilia, som blei gjenoppbygde etter eit jordskjelv i 1693, er innskrivne på verdsarvlista som døme på seinbarokk byggekunst. I Noreg er Sør-Fron kyrkje døme på eit bygg i seinbarokk stil. Stiftsgården i Trondheim er også frå denne tida, med element som kan kallast barokke og andre som kan kallast rokokko.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]