Antisyklogenese

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Versjonen frå 25. oktober 2009 kl. 01:41 av Frokor (diskusjon | bidrag) (frå en)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

Antisyklogenese er utviklinga er forsterkinga av antisyklonsk sirkulasjon i atmosfæren. Det er det motsette av antisyklolyse og er ein motpart til syklogenese.[1] Antisyklonar vert ofte kalla høgtrykk. Høgtrykksområde oppstår på grunn av nedoverretta rørsler i troposfæren, atmosfærelaget der vêret oppstår. Område med sterkast antisyklongenese finn ein gjerne i øvre delar av troposfæren på vestsida av tråg. På eit vêrkart kan ein sjå desse områda som vind som konvergerer, òg kalla konfluens, eller konvergerande høgdelinjer nær 500 hPa flata.[2][3] På vêrkart er høgtrykk markert med ein H på norsk,[4] og som isobarane med høgaste verdi.[5]

Sjå òg

Kjelder

  • Denne artikkelen bygger på «Anticyclogenesis» frå Wikipedia på engelsk, den 24. oktober 2009.
    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
  1. «American Meteorological Society Glossary - Anticyclogenesis». Allen Press Inc. juni 2000. Henta 24. oktober 2009.  External link in |publisher= (hjelp)
  2. Glossary of Meteorology (2009). Level of nondivergence. American Meteorological Society.
  3. Konstantin Matchev (2009). Middle-Latitude Cyclones - II. University of Florida.
  4. Keith C. Heidorn (2005). Weather's Highs and Lows: Part 1 The High. The Weather Doctor.
  5. Glossary of Meteorology (2009). High. American Meteorological Society.