Becquerelitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Becquerelitt

Becquerelitt-krystallar med uranophane nåler frå den gamle Shinkolobwe-gruva
Generelt
KategoriOksydmineral
Kjemisk formelCa(UO2)6O4(OH)6·8(H2O)
Strunz-klassifisering04.GB.10
KrystallsymmetriOrtorombisk pyramidal
H-M-symbol: (mm2)
Romgruppe: Pn21a
Einingscellea = 13.8378 Å, b = 12.3781 Å, c = 14.9238 Å; Z=4
Identifikasjon
FargeRavgul, gyllen til sitrongul, guloransje, brungul
KrystallformSøyleforma prismatisk stripete krystallar som syner pseudoheksagonale kontur; belegg og finkorna samlingar
KrystallsystemOrtorombisk
Kløyvperfekt på {001}; uperfekt på {101}, {010} og {110}
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala2.5
GlansDiamantaktig til feittete
StrekfargeGul
TransparensGjennomsiktig
Spesifikk vekt5.09 - 5.2
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 1.725 - 1.735 nβ = 1.815 - 1.825 nγ = 1.825 - 1.830
Dobbeltbrytingδ = 0.100
PleokroismeX = fargelaus til bleik gul, Y = Z = gul til deep gul
2V-vinkelMålt: 32°
Andre eigenskaparRadioaktiv
Kjelder[1][2][3]

Becquerelitt er eit gult, sekundært uranmineral med formel Ca(UO2)6O4(OH)6·8(H2O).

Det vart kalla opp etter den franske fysikaren Antoine Henri Becquerel (1852–1908), som oppdaga radioaktivitet i 1896. Becquerelitt inneheld kring 70% uran og er hovudsakleg utvunne i Kasolo i Zaire.

Det er funne i små mengder i Troms.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]