Becquerelitt
| Becquerelitt | |||
 Becquerelitt-krystallar med uranophane nåler frå den gamle Shinkolobwe-gruva | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Oksydmineral | ||
| Kjemisk formel | Ca(UO2)6O4(OH)6·8(H2O) | ||
| Strunz-klassifisering | 04.GB.10 | ||
| Krystallsymmetri | Ortorombisk pyramidal H-M-symbol: (mm2) Romgruppe: Pn21a | ||
| Einingscelle | a = 13.8378 Å, b = 12.3781 Å, c = 14.9238 Å; Z=4 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Ravgul, gyllen til sitrongul, guloransje, brungul | ||
| Krystallform | Søyleforma prismatisk stripete krystallar som syner pseudoheksagonale kontur; belegg og finkorna samlingar | ||
| Krystallsystem | Ortorombisk | ||
| Kløyv | perfekt på {001}; uperfekt på {101}, {010} og {110} | ||
| Fastleik | Sprø | ||
| Mohs hardleiksskala | 2.5 | ||
| Glans | Diamantaktig til feittete | ||
| Strekfarge | Gul | ||
| Transparens | Gjennomsiktig | ||
| Spesifikk vekt | 5.09 - 5.2 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) | ||
| Brytingsindeks | nα = 1.725 - 1.735 nβ = 1.815 - 1.825 nγ = 1.825 - 1.830 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0.100 | ||
| Pleokroisme | X = fargelaus til bleik gul, Y = Z = gul til deep gul | ||
| 2V-vinkel | Målt: 32° | ||
| Andre eigenskapar | Radioaktiv | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Becquerelitt er eit gult, sekundært uranmineral med formel Ca(UO2)6O4(OH)6·8(H2O).
Det vart kalla opp etter den franske fysikaren Antoine Henri Becquerel (1852–1908), som oppdaga radioaktivitet i 1896. Becquerelitt inneheld kring 70% uran og er hovudsakleg utvunne i Kasolo i Zaire.
Det er funne i små mengder i Troms.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Becquerelitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014 frå http://snl.no/becquerelitt.