Chalkositt
Chalkositt | |
![]() | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Sulfidmineral |
Kjemisk formel | Kopar(I)sulfide: Cu2S |
Strunz-klassifisering | 02.BA.05a |
Krystallsymmetri | Monoklin 2/m - prismatisk |
Einingscelle | a = 15.246(4) Å, b = 11.884(2) Å, c = 13.494(3) Å; β = 116.35(1)°; Z = 96 |
Identifikasjon | |
Farge | Mørkegrå til svart |
Krystallform | Søyleforma til prismatisk krystallar, òg massiv til korna |
Krystallsystem | Monoklin, pseudo-ortorombisk |
Tvilling | Vanleg på {110} ettergjevande pseudoheksagonale stjerneforma former |
Kløyv | Utydeleg på {110} |
Brot | Muslig |
Fastleik | Sprø til kan skjerast |
Mohs hardleiksskala | 2.5 - 3 |
Glans | Metallisk |
Strekfarge | Skinande svart til blygrå |
Transparens | Ugjennomsiktig |
Spesifikk vekt | 5.5 - 5.8 |
Smeltbarheit | 2-2.5 |
Kjelder | [1][2][3] |
Chalkositt eller koparglans er eit metallisk mineral med liten hardleik. Fargen er gråleg svart på friskt brot, i motsetnad til bornitt, som det elles liknar av utsjånad. Kjemisk er det eit kopar(I)-sulfid Cu2S med 80 % kopar. Chalkositt er ein viktig malm som særleg opptrer i den supergene anrikingssonen i sulfidmalm.
I Noreg finst mineralet i mindre mengder på hydrotermale gangførekomstar i Telemark, saman med bornitt.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Chalkositt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/chalkositt.