Dik-dik
Dik-dik | ||
| ||
Systematikk | ||
Rike: | Animalia | |
Rekkje: | Chordata | |
Underrekkje: | Vertebrata | |
Klasse: | Pattedyr | |
Orden: | Partåa hovdyr | |
Orden: | Artiodactyla | |
Underorden: | Ruminantia | |
Familie: | Bovidae | |
Slekt: | Dik-dik | |
Vitskapleg namn | ||
Madoqua |
Dik-dikantiloper (Madoqua) er små, grasiøse og finlema dyr som tillhøyrer familien dvergantiloper eller gaselleantiloper, som dei òg blir kalla. Hoa hos dik-dikane er uvanleg nok større enn hannen. Dei har store øyro, lang hals og ofte ein hårtust på hovudet. Dei har veldig små horn, frå 3 til 7 cm lange, og lita rove. Den største av artane er Kirks dik-dik, som kan kome opp i ei vekt på om lag 7 kilo og ha ei mankehøgd på kring 45 centimeter.
Ein finn dik-dikane fyrst og fremst i det austlege Afrika, der dei held til på tre- og busksavannar. Dei er dyr som treng godt vern mot rovdyr, så dei brukar ikkje ofte å gje seg ut på dei opne savannane. Dietten deira er ihopsett av skot, knuppar og blomar. Dei lever i par med eit revir på om lag 12 hektar.
Slekt og artar[endre | endre wikiteksten]
Dik-dikantilopane utgjer éi slekt og fire artar, med fleire underartar.
- Slekt: Madoqua
- Salts dik-dik M.sattiana
- M.s.phillipsi
- M.piacentinii
- Kirks dik-dik M.kirki
- Günters dik-dik M.guentheri
- Salts dik-dik M.sattiana
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Omsett frå svensk Wikipedia.
- David W. MacDonald, red. (1984), Jordens djur, Band 4 – Hovdjuren, Stockholm: Bonnier Fakta, ISBN 91-34-50353-6 Den ukjende parameteren
|omsetjar=
vart ignorert (hjelp)