Diskusjon:Forunderleg, eit vrak som meg

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Molde 11. januar 2016

Denne omsettinga frå 2012 er skrive av nynorsk målmannen Odd Sæbø som var adjunkt ved Molde gymnas. Han gav si omsetting til Molde Mållag 23. 08. 2012 då Einar Langset var leiar i Molde Mållag. Eg høyrde nyss omsettinga, som Rolf Bratland (kilde: NRK P1)har laga, på NRK musikk-radio P1 "Norsk på norsk", som den siste song i pogrammet, kl. 21:45 sundag 10. januar 2016.

Ber om at dykk brukar Odd Sæbøs namn som omsettar på hans framifrå gode o0msetting. Om Odd Sæbø kan eg seie at han bur i Molde i Gørvellalleen, 6413 Molde. Han er snart 80 år, men åndsfrisk i ein kristen heim med mange born. Her kjem omsettinga til Odd Sæbø, 2012.

AMAZING GRACE					   Å nåde sæl og underleg
John Newton, 1779				   Omsett av Odd Sæbø, 2012

Amazing grace! How sweet the sound Å nåde sæl og underleg That saved a wretch like me! som usle meg laut nå I once was lost, but now am found; og fann meg på fortapings veg Was blind, but now I see. ̶ ein blind, som no kan sjå!

'Twas grace that taught my heart to fear, Til angest vekte nåden meg, And Grace my fears relieved; og nåden gav meg fred. How precious did that grace appear Kor kostesam han synte seg The hour I first believed! den dag eg fall på kne!

Through many dangers, toils and snares Så langt, i fårar, storm og strid, I have already come: har nåden følgt mi ferd 'Tis grace has brought me safe thus far, og vil meg leia all mi tid and grace will lead me home. til trygt eg heime er.

The Lord has promised good to me, For Herren borgar for mitt vel, His Word my hope secures; hans ord for vona mi. He will my Shield and Portion be Han er mitt skjold, han er min del As long as life endures så lenge livet lid.

Yea, when this flesh and heart shall fail Når hjartet brest og armen fell And mortal life shall cease, i avferdstimen ned, I shall possess, within the veil, bak døden eig eg likevel A life of joy and peace. eit liv i frygd og fred.

The earth shall soon dissolve like snow, Når jorda snart blir lagd i grus The sun forbear to shine; og sol ei lenger skin, But God, who called me here below, eg har min heim i Herrens hus, Will be forever mine. og Gud er evig min.

When we've been there ten thousand years, Når ti årtusen me har hatt Bright shining as the sun, i lovsong der ein gong, We've no less days to sing God's praise me ikkje færre år har att Than when we'd first begun. enn før vår første song.


Words: John Newton, Olney Hymns (London: W. Oliver; 1779). Exception: the last stanza is by an unknown author; it appeared as early as 1829 in the Baptist Songster, by R. Winchell (Wethersfield, Connecticut), as the last stanza of the song "Jerusalem, My Happy Home." Music: NEW BRITAIN, in Virginia Harmony, by James P. Carrell and David S. Clayton (Winchester, Virginia: 1831) (Midi, score) (www.cyberhymnal.org/htm/a/m/a/amazing_grace.htm)