Elizabeth Fry

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Elizabeth Fry

Statsborgarskap Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland
Fødd 21. mai 1780
Norwich
Død

12. oktober 1845 (65 år)
Ramsgate

Yrke sjukepleiar, velgjerar, dagbokskrivar, politikar, stemmerettsforkjempar, skribent
Språk engelsk
Far John Gurney
Mor Catherine Bell
Ektefelle Joseph Fry
Elizabeth Fry på Commons

Elizabeth Fry (21. mai 178012. oktober 1845) var ein britisk kvekar, fengselsreformator og velgjerar.

Ho var fødd som Elizabeth Gurney i ein velståande kvekarfamilie i Norwich. I 1800 gifta ho seg med bankmannen Joseph Fry, også ein kvekar, som ho fekk elleve barn med. Etter giftarmålet budde Fry i London.

I 1811 blei ho predikant i kvekarsamfunnet, og fekk eit ry som ein framifrå talar.[1]

I 1813 vitja Fry Newgate Prison i London, der meir enn 300 kvinner og barna deira var fengsla i skitne og overfylte kår. Etter dette engasjerte ho seg for å forbetra tilhøva i fengsla i landet. Ho skipa organisasjonar for fangane og for forbetring av kåra deira. Ho la vekt på å hjelpa dei med å utvikla evner dei kunne forsørga seg sjølv med utanfor fengselet, som å sy. Samstundes overtalte ho autoritetsfigurar til å gjera kåra til kvinner som var fengsla eller dømde til å transporterast til Australia betre. I 1818 talte ho om fengelstilhøva for ein parlamentskomité, og blei dermed den første kvinna til å presentera prov i det britiske parlamentet. Arbeidet hennar vekte merksemd i utlandet, og Newgate blei mellom anna vitja av Fredrik Vilhelm IV av Preussen.[2]

Fry arbeidde også for heimlause og helseven. Etter å ha sett den livlause kroppen til ein gut vinteren 1819/20 skipa ho nattherberge for heimlause i London. I 1840 opna ho ein sjukepleieskule. Denne inspirerte Florence Nightingale, som tok ei gruppe sjukepleiarar frå denne skulen for å hjelpa såra soldatar under Krimkrigen. Fry arbeidde også for å betra pleia for mental sjukdom. Saman med andre kvekarar var Fry også aktivt med på å prøva å avvikla slaveriet.

Verk[endre | endre wikiteksten]

(Utval)

  • 1827: Observations on the visiting, superintendence and government, of female prisoners
  • 1831: Texts for every day in the year, principally practical & devotional
  • 1841: An address of Christian counsel and caution to emigrants to newly-settled colonies

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
  2. Grovier, Kelly. The Gaol. John Murray. s. 278. ISBN 978-0-7195-6133-7.