Hematopoetisk stamcelletransplantasjon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Beinmergstransplantat

Hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) er transplantasjonen av multipotente hematopoetiske stamceller, vanlegvis henta frå beinmergen, perifert blod eller navlestrengen. Den kan vere autolog (pasienten sine eigne stamceller) eller allogen (stamceller frå ein donor). Inngrepet høyrer til under felta i hematologi, og vert oftast utført på pasientar med visse krefttypar i blodet eller beinmergen, til dømes myelom eller leukemi. I desse tilfella er det vanleg å øydelegge immunsystemet til mottakaren ved hjelp av stråling eller kjemoterapi før transplantasjon vert utført. Infeksjon og transplantat-mot-vert-sjukdom er blant dei mest alvorlege komplikasjonane ved allogen stamcelletransplantasjon.

Hematopoetisk stamcelletransplantasjon held fram å vere eit farleg inngrep med mange potensielle komplikasjonar; inngrepet er reservert for pasientar med livstrugande sjukdommar. Stadig betre overleving har ført til at bruken har utvida seg utover kreft, og vert stundom bruka ved til dømes autoimmune sjukdommar.[1][2]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Tyndall A, Fassas A, Passweg J; et al. (1999). «Autologous haematopoietic stem cell transplants for autoimmune disease--feasibility and transplant-related mortality. Autoimmune Disease and Lymphoma Working Parties of the European Group for Blood and Marrow Transplantation, the European League Against Rheumatism and the International Stem Cell Project for Autoimmune Disease». Bone Marrow Transplant. 24 (7): 729–34. 
  2. Burt RK, Loh Y, Pearce W; et al. (2008). «Clinical applications of blood-derived and marrow-derived stem cells for nonmalignant diseases». JAMA 299 (8): 925–36. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne medisinartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.