Metronom

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Mekanisk metronom med svingande pendel.

Ein metronom eller taktmålar er eit apparat som angir den tidsverdi ein bestemt noteverdi skal ha. Den lagar ein konstant, hørbar puls som ein kan nytte til å halde eit jamnt tempo. Ordet metronom kjem av gresk metron som tyder 'mål' og nom'os som tyder 'lov'.

Metronomen blei oppfunnen av Dietrich Nikolaus Winkel i Amsterdam i 1812, og blei forbetra av Johann Nepomuk Mälzel i 1816. Ein typisk metronom består av eit urverk med ein pendel med stillbar vekt og ein skala med siffer som gjev tal på slag per minutt av pendelen.

I tillegg til dei opphavlege mekaniske metronomane er det seinare utvikla elektroniske metronomar og metronomprogramvare.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]