Naturleg utval

Døme på naturleg utval; individet til høgre overlever fordi han gjennom arveleg variasjon er vorten i stand til å ta i bruk ressursar dei andre ikkje klarar å nyttegjera seg. Dette gjev han høve til å formeira seg, noko som fører til at gena hans over tid vert meir talrike enn dei andre sine.

Naturleg utval er ein av hovudfaktorane i evolusjonen av livsformer, og går ut på at individ med ulike eigenskapar har ulik grad av suksess i å vidareføra gen. Teorien er at dei best tilpassa individa i ein populasjon vanlegvis vil ha størst sjanse for å lata etter seg avkom.

I biologisk samanheng vart teorien lansert i 1858 av Charles Darwin og Alfred Russel Wallace. Dei var båe inspirerte av arbeidet til sosiologen Thomas Malthus.

Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.