Ormegift

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ormegift er dyregift som vert produsert av giftormar. Ho er sett saman av mellom anna protein, der nokre av desse er enzym.

Ormegift vert danna i giftkjertlane til ormen, som er er omdanna spyttkjertlar. Giftkjertlane ligg parvis på sidene av munnhòle og svelg. Gifta frå giftkjertlane endar opp i hole eller renneforma gifttenner som ormen nyttar til å setja gifta i såret med når han høgg til.

Ormegift kan verka på ulike måtar. I menneske kan ho gje vevsskadar på mellom anna blodårer, hjarta, lunger og nyrer. Ho kan òg påverka nervesystemet og hemja storkninga av blodet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

«slangegift» i Store norske leksikon, snl.no. Henta 30. desember 2016.

Spire Denne biologiartikkelen som har med medisin å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.