Sjå kjelda til Rwanda

{{Fakta om Rwanda}}
'''Rwanda''' er ein [[republikk]] sentralt i [[Afrika]]. Landet er eit av dei minste på det afrikanske fastlandet, og grensar mot [[Den demokratiske republikken Kongo]] (DR Kongo), [[Uganda]], [[Tanzania]] og [[Burundi]]. Rwanda har over tolv millionar innbyggjarar fordelt på 26 338&nbsp;km², noko som gjer landet til eit av dei tettast folkesette i Afrika. Hovudstaden er [[Kigali]], som ligg sentralt i landet. Rwanda ligg like sør for [[ekvator]], og landskapet er prega av fjell i vest og [[Savanne|savannar]] i aust, og over heile landet finst det mange innsjøar. Landet har eit [[tropisk klima]], med to [[regntid]]er og to [[tørketid]]er kvart år.

[[Fil:Rwanda-CIA WFB Map.png|mini|venstre|Kart over Rwanda]]

Folkesetnaden er ung, og dei fleste av innbyggjarane i landet bur i landlege område. Innbyggjarane er i hovudsak samansett av dei tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Den største religionen i landet er [[Kristendommen|kristendom]], og det meste utbreidde språket er [[njaruanda]]. Engelsk, fransk og swahili har òg offisiell status. Landet er ein republikk med presidenten som statsoverhovud. Den sitjande presidenten er [[Paul Kagame]], som har sete i vervet sidan 2000. Rwanda er eitt av berre tre land i verda med kvinneleg fleirtal i parlamentet, saman med Bolivia og Cuba. Landet har sidan 2006 vore inndelt i fem provinsar.

Området blei folkesett av [[Jakt og sanking|jegerar og samlarar]] i [[Steinalderen|stein-]] og [[Jarnalderen|jernalderen]], og seinare av [[bantu]]folk. Rwanda var opphavleg eit kongedøme, og var styrt av eit aristokrati av tutsiar. Landet blei kolonisert av [[Tyskland]] i 1884 som ein del av [[Tysk Austafrika]] saman med Tanzania og Burundi, og deretter av [[Belgia]], som invaderte landet i 1916 under [[Den fyrste verdskrigen|fyrste verdskrigen]]. Etter første verdskrigen blei området som dekker dagens Rwanda og nabolandet [[Burundi]] avstått som krigsutbytte til Belgia. Begge dei europeiske nasjonane støtta tutsiane, og i 1959 gjorde hutuane opprør, som enda med at mange tutsiar blei drepne. I 1962 blei det skipa ein sjølvstendig, hutu-dominert republikk. Aukande etniske konfliktar mellom hutuane og tutsiane førte fram til [[folkemordet i Rwanda]] i 1994, der eit anslått tal på 500 000–1 000 000 tutsiar og moderate hutuar blei drepne.

Økonomien i landet leid kraftig som følgje av folkemordet i 1994, men har sidan henta seg opp. President Kagame gjennomførte fleire tiltak for å modernisera økonomien i landet. Omtrent 90 % av innbyggjarane er sysselsette i landbruket, som for det meste er sjølvbergingsjordbruk. Dei viktigaste eksportvarene er [[kaffi]] og [[te]]. Landet har få naturressursar og lite utvikla industri. Fleire turistar har byrja å koma til Rwanda, særleg for å oppleva naturen i landet. Musikk og dans er sentralt i den rwandiske kulturen, med trommer som det viktigaste instrumentet. Tradisjonell kunst og kunsthandverk blir produsert over heile landet.

== Geografi ==
[[Fil:KageraRuvubu.jpg|alt=Fotografi av samløpet mellom elvene Kagera og Ruvubu.|mini|Samløpet mellom elvene [[Kagera]] og Ruvubu. {{foto|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
[[Fil:RwandaVolcanoAndLake_cropped2.jpg|alt=Fotografi av en innsjø og en vulkan i Virungafjellene vest i landet.|mini|Ein innsjø og ein vulkan i Virungafjella vest i landa. Landskapet i Rwanda er prega av fjell og åsar, noko som har gjeve landet tilnamnet ''Pays des mille collines'' («Landet med tusen åsar») på fransk. {{foto|2009CIAT/NeilPalmer}}]]
Med sine 26 338&nbsp;km² er det fjerde minste landet på det afrikanske fastlandet etter [[Gambia]], [[Eswatini]] og [[Djibouti]].<ref name="CIA II">{{Cite web|last=Central Intelligence Agency (CIA)|title=Rank Order – Area|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html|access-date=2020-08-20|publisher=Central Intelligence Agency|archive-date=2014-02-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20140209041128/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html|url-status=yes}}</ref> Rwanda er på storleik med nabolandet [[Burundi]], eller med [[Haiti]] og [[Albania]].<ref name="CIA I">{{Cite web|last=Central Intelligence Agency (CIA)|title=Africa :: Rwanda|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rw.html|access-date=2020-08-20|publisher=Central Intelligence Agency|archive-date=2018-12-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20181224211116/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rw.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|last=Richards, Charles|date=1994-07-24|title=Rwanda: Question Time: How could it happen?: Rebellion, slaughter, exodus, cholera: the catastrophe in Rwanda is beyond our worst imaginings. Who is to blame? Who are the Hutus and Tutsis? Can peace ever be restored? Some answers ...|url=https://www.independent.co.uk/news/world/rwanda-question-time-how-could-it-happen-rebellion-slaughter-exodus-cholera-the-catastrophe-in-1415794.html|access-date=2020-08-20|issn=0951-9467}}</ref> Heile landet er [[høgland]]; det lågaste punktet er elva [[Ruzizi]], 950 meter over havet.<ref name="CIA I" /> Rwanda ligg i det sentrale [[Aust-Afrika]], og grenser mot [[Den demokratiske republikken Kongo]] i vest, [[Uganda]] i nord, [[Tanzania]] i aust og [[Burundi]] i sør.<ref name="CIA I" /> Landet ligg like sør for [[ekvator]], og er ein [[Innlandsstat|innlandstat]].<ref name="USDOS 2004"/> Hovudstaden [[Kigali]] ligg omtrent midt i landet.<ref name="Britannica">{{Cite web|last=Lemardchan, René|date=2020-02-06|title=Rwanda|url=https://www.britannica.com/place/Rwanda|access-date=2020-08-20}}</ref>

Grensa mellom nedbørsfelta til elvene [[Nilen]] og [[Kongoelva|Kongo]] går gjennom Rwanda frå nord til sør. Rundt 80 % av landet er del av nedbørsfeltet til Nilen, medan resten (20 %) tilhøyrer nedbørsfeltet til Kongo.<ref>{{Cite web|date=2010-10-22|title=Nile Basin Countries|url=http://www.nilebasin.org/newsite/index.php?option=com_content&view=article&id=48%3Anbi-country-profiles&catid=35%3Anbi-country-profiles&Itemid=67&lang=en|archive-url=https://web.archive.org/web/20120314045831/http://www.nilebasin.org/newsite/index.php?option=com_content&view=article&id=48%3Anbi-country-profiles&catid=35%3Anbi-country-profiles&Itemid=67&lang=en|archive-date=2012-02-16|access-date=2020-08-20|publisher=Nile Basin Initiative}}</ref> Dei fleste større elvene i landet ligg på austsida av [[vasskilje]]t mellom Kongo og Nilen. Unntaket er [[Ruzizi]], som munnar ut i [[Tanganyikasjøen]]. Den lengste elva i landet er [[Nyabarongo]], som byrjar i den nordvestlige delen av landet, renn nordover, austover og deretter søraustover før ho renn saman med [[Ruvubu]] og dannar [[Kagera]], som vidare renn nordover langs grensa mot Tanzania. Nyabarongo–Kagera munnar omsider ut i [[Victoriasjøen]] og dannar Nilen. Kjelda i Nyungweskogen er blant stadane som kan reknast for å vera den fjernaste kjelda til Nilen.<ref>{{Cite web|date=2006-03-31|title=Team reaches Nile's 'true source'|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/hampshire/4864782.stm|access-date=2020-08-20|publisher=BBC News}}</ref>

Den største innsjøen er [[Kivusjøen]] som dekkjer botnen av den vestre delen av [[Riftdalen]] ([[Albertinerifta]]) langs grensa mot DR Kongo. Med ei maksimal djupne på 480 meter<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=pcJoaA85A48C|tittel=Lake and reservoir management|forfatter=Jørgensen, Sven Erik|utgiver=Elsevier|år=2005|isbn=978-0-444-51678-7|utgivelsessted=Amsterdam|side=93}}</ref> er han blant dei tjue djupaste innsjøane i verda.<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/naturalwondersof00sche|tittel=Natural Wonders of the World|utgiver=Reader's Digest|år=1980|isbn=9780895770875|redaktør=Scheffel, Richard L.|utgivelsessted=New York|side=206–207|språk=en|redaktør2=Wernert, Susan J.}}</ref> Andre store innsjøar er [[Burerasjøen]], [[Ruhondosjøen]], [[Muhazisjøen]], [[Rwerusjøen]] og [[Ihemasjøen]].

Sentrale og vestlege Rwanda er fjell- og åslendt. Difor blir landet nokre gonger gjeve den franske nemninga ''Pays des mille collines'' ('Landet med tusen åsar').<ref>{{Cite web|last=Christophe Migeon|date=2018-05-26|title=Voyage au Rwanda, le pays des Mille Collines|url=https://www.lepoint.fr/art-de-vivre/voyage-au-rwanda-le-pays-des-mille-collines-26-05-2018-2221523_4.php|access-date=2020-08-20|language=fr}}</ref> Dei høgaste toppane ligg i den vulkanske fjellkjeda [[Virungafjella|Virunga]] i nordvest. Fjellkjeda strekkjer seg inn i nabolanda Kongo og Uganda, og består av åtte større vulkanar. Ein av desse er [[Karisimbi]], det høgaste punktet i landet på 4507 meter over havet.<ref>{{Cite web|last=Mehta, Hitesh|date=januar 2005|title=Virunga Massif Sustainable Tourism Development Plan|url=http://www.igcp.org/wp-content/themes/igcp/docs/pdf/VirungaTourismMasterPlan_%20Final%20Report.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20140304055030/http://www.igcp.org/wp-content/themes/igcp/docs/pdf/VirungaTourismMasterPlan_%20Final%20Report.pdf|archive-date=2014-03-04|access-date=2020-08-20|publisher=International Gorilla Conservation Programme (IGCP)}}</ref> Den vestlege delen av landet er ein del av ein økoregion som består av fjellskogen i Albertinerifta.<ref>{{Cite web|date=2001|title=Terrestrial Ecoregions: Albertine Rift montane forests (AT0101)|url=https://secure.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/at/at0101_full.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20041222014550/https://secure.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/at/at0101_full.html|archive-date=2004-12-22|access-date=2020-08-20}}</ref> Området ligg mellom 1 500 og 2 500 meter over havet.{{sfn|Munyakazi|Ntagaramba|2005|p=7}} Sentrale delar av Rwanda er prega av bølgjande åsar og dalar, medan den austre delen av landet i hovudsak består av savannar, sletter og sumpar som strekkjer seg ned mot Kageradalen, 1 220 meter over havet.{{Sfn|Munyakazi|Ntagaramba|2005}}

== Klima og miljø ==
Klimaet i Rwanda er [[tropisk regnklima]] med nedbør fordelt over størstedelen av året, men minst i tida mai-august. Regelmessig årleg [[tørketid]] gjev [[savanneklima]] i delar av landet, mest utprega i aust. I blant kan det kome lengre tørkeperiodar. Den geografiske fordelinga av nedbøren er prega av den kompliserte topografien og årsnedbør på 1000–1500&nbsp;mm er vanleg. Temperaturen varierer særs lite frå månad til månad og middeltemperaturen er kring 20&nbsp;°C i omkring 1500 meters høgd, og i fjella kan det kome både frost og snø. Særleg i den tørre årstida kan det vere store skilnad på dag- og nattetemperaturen. [[Rubona]] har ein årleg nedbørsnormal på 1179&nbsp;mm.

Rwanda har mildare temperaturar enn det som er typisk for område nær ekvator, noko som kjem av høgda landet ligg på.<ref name="USDOS 2004"/> Temperaturen i hovudstaden Kigali, som ligg i sentrum av landet, varierer mellom 12 og 27&nbsp;°C på dagleg basis, med lite variasjon gjennom året.<ref name="WMO">{{Cite web|title=World Weather Information Service – Kigali|url=https://worldweather.wmo.int/en/city.html?cityId=254|access-date=2020-08-20|publisher=Verdens meteorologiorganisasjon}}</ref> Fjellområda i vest og nord er stort sett kjøligare enn den lågareliggande delen av landet i aust.<ref>{{Cite web|last=Best Country Reports|date=2007|title=Temperature Map of Rwanda|url=http://www.bestcountryreports.com/Temperature_Map_Rwanda.php|archive-url=https://web.archive.org/web/20121117203642/http://www.bestcountryreports.com/Temperature_Map_Rwanda.php|archive-date=2012-11-17|access-date=2020-08-20|publisher=World Trade Press}}</ref> Det er to [[regntid]]er i løpet av året. Den første varer frå februar til juni, og den andre frå september til desember. Desse er skilde av to [[tørketid]]er. Den lengste varer frå juni til september, då det ofte ikkje kjem nedbør i det heile, og ei kortare tørketid frå desember til februar.{{sfn|King|2007|s=10}} Klimaet er fuktigare vest og nordvest i landet enn i aust og søraust.{{Sfn|King|2007}}

Nokre av miljøproblema i Rwanda er avskoging med etterfylgjande jorderosjon, utarming av jorda og utbreidd tjuvjakt. Nesten all elektrisitet blir produsert av [[vasskraft]].

[[Global oppvarming]] har forårsaka ei endring i mønsteret i regntida i Rwanda. Ifølgje ein rapport frå Strategic Foresight Group har klimaendringar redusert talet på regnvêrsdager i året, og har òg ført til hyppigare styrtregn.<ref name="SFG 2013">{{Cite web|date=2013|title=Blue Peace for the Nile|url=https://www.strategicforesight.com/publication_pdf/84153Blue%20Peace%20for%20the%20Nile.pdf|publisher=Strategic Foresight Group|pages=29}}</ref> Begge endringane har ført til vanskar for bønder og redusert produktiviteten i landbruket.<ref>{{Cite web|last=Bucyensenge, Jean-Pierre|date=2014-09-17|title=Farmers wary as new weather patterns threaten production|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/181003|access-date=2020-08-20}}</ref> Ifølgje Strategic Foresight opplever Rwanda òg ei aukande oppvarming – gjennomsnittstemperaturen har auka på mellom 0,7&nbsp;°C og 0,9&nbsp;°C i løpet av dei siste femti åra, og det er estimert at dette vil auka til 2&nbsp;°C innan 2050.<ref name="SFG 2013" />

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Akagera_1980_1_Topi.jpg|mini|Topi (''Damaliscus lunatus jimela''), ein underart av halvmåneantilope, i Akagera nasjonalpark.]]
[[Fil:Gorilla_mother_and_baby_at_Volcans_National_Park.jpg|alt=Fotografi av fjellgorillaer i nasjonalpark|mini|Volcanoes nasjonalpark er heim til ein estimert tredjedel av fjellgorillabestanden i verda. Fjellgorillaene i fjella i Rwanda er ein viktig attraksjon, som tiltrekkjer seg fleire tusen turistar årleg.{{foto|Sarel Kromer}}]]
I forhistorisk tid var ein tredel av dagens Rwanda dekt av fjellskog. Slik urvegetasjon er no stort sett avgrensa til dei tre nasjonalparkane i landet – [[Nyungweskogen]], [[Volcanoes nasjonalpark|Volcanoes]] og [[Akagera nasjonalpark|Akagera]] – medan område med terrassedyrking stort sett dominerer resten av landet.{{Sfn|Briggs|Booth|2006}} I 2007 var rundt 2 407,5&nbsp;km² av landet dekt av skog. Det var ein nedgang på 64 % frå 1960, då landet hadde 6 590&nbsp;km² skog.<ref>{{Cite web|title=Chap VI. Forest and protected areas|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap6.php|access-date=2020-09-04|publisher=Rwanda State of Environment and Outlook Report}}</ref> Det største gjenverande skogområdet, Nyungweskogen, har 200 ulike treslag, i tillegg til eit mangfald av [[Orkidéfamilien|orkidéar]] og [[Begoniafamilien|begoniaer]].{{sfn|King|2007|s=11}} Vegetasjonen i Volcanoes er stort sett [[bambus]] og lyngheier, med små skogområde.{{Sfn|King|2007}} Akagera har derimot eit savanne-økosystem der [[Akasieslekta|akasietre]] dominerer floraen. Det er fleire sjeldne eller truga plantearter i Akagera.<ref>{{Cite web|date=2009|title=Chap V. Biodiversity and Genetic Resources|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap5.php|access-date=2020-08-20|publisher=Rwanda Environment Management Authority (REMA)}}</ref>

Det største mangfaldet av store [[pattedyr]] finst i dei tre nasjonalparkane. Nyungweskogen har tretten [[primatar]]tar, inkludert [[Sjimpanse|sjimpansar]] og [[Kolobusaper|kolobusapar]], medan Volcanoes huser anslagsvis ein tredel av [[fjellgorilla]]bestanden i verda.<ref>{{Cite web|title=The 13 Primates of Nyungwe|url=https://www.nyungweforestnationalpark.org/the-13-primates-of-nyungwe/|access-date=2021-01-15|publisher=Nyungwe Forest National Park|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=World Environment Day & Kwita Izina|url=http://www.rwandatourism.com/test/contentdetail.php?tbl=press&serial=6&PHPSESSID=f991fb81d778f37460c75c17dcf18eb7|archive-url=https://web.archive.org/web/20120511231521/http://www.rwandatourism.com/test/contentdetail.php?tbl=press&serial=6&PHPSESSID=f991fb81d778f37460c75c17dcf18eb7|archive-date=2012-05-11|access-date=2020-08-20|publisher=Rwanda Development Board (RDB)}}</ref> I Akagera finst typiske savannedyr som [[sjiraff]], [[Elefantfamilien|elefant]], [[leopard]], [[Nashorn|neshorn]], [[sebra]] og [[afrikabøffel]].<ref>{{Cite web|title=Akagera National Park – Flora & Fauna|url=https://www.africanparks.org/the-parks/akagera/fauna-flora|access-date=2020-08-20}}</ref> [[Løve]]bestanden i Rwanda døydde ut etter folkemordet i 1994, då nasjonalparkar blei gjort om til leire for fordrivne menneske, og dei gjenverande dyra blei forgifta og avliva av storfegjetarar. Rwanda fekk på nytt ein løvebestand i juni 2015 då Akagera nasjonalpark fekk sju løver frå to sørafrikanske parkar.<ref>{{Cite web|last=Smith, David|date=2015-06-28|title=Lions to be reintroduced to Rwanda after 15-year absence following genocide|url=https://www.theguardian.com/world/2015/jun/28/rwanda-lions-reintroduced-south-africa-akagera-national-park|access-date=2020-08-20|issn=1756-3224}}</ref><ref>{{Cite web|date=2015-07-28|title=VIDEO: The lions are now free to stroll Akagera Park|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/191018|access-date=2020-08-20}}</ref>

Det er kjend rundt 670 fugleartar i Rwanda, og fuglelivet varierer mellom dei austlege og vestlege delane av landet.{{sfn|King|2007|s=15}} Nyungweskogen i vest har 280 registrerte arter, der 26 er endemiske for Albertinerifta.{{Sfn|King|2007}} Fugleartane [[edelfrankolin]] og [[regnbueturako]] er endemiske for området.<ref>{{Cite web|title=Birds, endemic to the Albertine Rift|url=http://www.albertinerift.org/portals/49/media/file/endemicbirds.PDF|access-date=2020-08-20|publisher=Wildlife Conservation Society (WCS)}}</ref> I det austlege Rwanda finn ein savannefuglar som [[Svarthodegonolek|svarthovudgonolek]], i tillegg til fuglar som hovudsakleg held til i sumpar og innsjøar, som [[Storkefamilien|storkar]] og [[Tranefamilien|traner]].{{Sfn|King|2007}}

[[Entomologi]]ske undersøkingar i landet har avslørt eit rikt mangfald av [[knelarar]], mellom dei ein nyoppdaga art.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A survey of the praying mantises of Rwanda, including new records (Insecta, Mantodea)|publikasjon=Zootaxa|doi=10.11646/zootaxa.4027.1.3|url=http://zoobank.org/References/A106E756-1D48-4034-9A40-9C1818A9DE54|dato=2015-10-01|etternavn=Riley, Teodrow m.fl.|bind=4027|hefte=1|sider=67–100|pmid=26624167}}</ref><ref>{{Cite web|last=Maynard, James|date=2014-05-22|title=Newly discovered bush tiger praying mantis in Rwanda is a vicious hunter|url=https://www.techtimes.com/articles/7365/20140522/newly-discovered-bush-tiger-praying-mantis-in-rwanda-is-a-vicious-hunter.htm|access-date=2020-08-20}}</ref>

== Historie ==

=== Eldre historie ===
[[Fil:Rwanda_Nyanza_Mwami_Palace.jpg|mini|Rekonstruksjon av eit kongepalass i Nyanza. {{foto|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
Området som utgjer dagens Rwanda har vore grønt og fruktbart i mange tusen år, sjølv i løpet av [[den siste istida]].{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=6}} Det er ikkje kjent når området først blei folkesett, men ein går ut frå at menneske flytta inn kort tid etter den siste istida, anten i [[Yngre steinalder|neolittisk tid]], for rundt ti tusen år sidan, eller i perioden som følgde, opp til rundt 3000 f.Kr.{{sfn|Chrétien|2003|s=44}} Ein rekner med at dei tidlegaste innbyggjarane i regionen var forfedrane til twa-folket, ei gruppe [[pygméfolk]] som framleis lever i Rwanda.{{Sfn|Mamdani|2002}}<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=a84jBzA76-oC&pg=PA102&redir_esc=y|tittel=Out of America: A Black Man Confronts Africa|forfatter=Richburg, Keith B.|utgiver=Houghton Mifflin Harcourt|år=1998|isbn=0-15-600583-2|utgivelsessted=San Diego|side=102}}</ref> Arkeologiske utgravingar utførte frå 1950-åra og seinare har funne bevis for sparsam busetjing av jegerar og samlarar i regionen i sein steinalder, følgd av ein større del busetjarar frå tidleg jernalder.<ref>{{Kilde bok|tittel=Historical Dictionary of Rwanda|forfatter=Dorsey, Learthen|utgiver=Scarecrow Press|år=1994|isbn=978-0-8108-2820-9|utgivelsessted=Metuchen|side=36}}</ref>{{Sfn|Briggs|Booth|2006}} Twa-folket blei seinare fordrivne av innvandrande bantufolk,{{sfn|King|2007|s=75}} fyrst hutuane på 1000-talet, som rydda jord for å driva jordbruk,{{sfn|Mamdani|2002|s=61}}{{sfn|Chrétien|2003|s=58}} og deretter tutsiane, som var eit kvegfolk, i løpet av 1400-talet.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=nvQlAgAAQBAJ|tittel=Historical Dictionary of Rwanda|forfatter=Twagilimana, Aimable|utgiver=Scarecrow Press|år=2007|isbn=9780810864269|side=80}}</ref>

Det første tutsikongedømmet skal ha blitt oppretta av kong [[Gihanga]] kring 1090, men det finst inkje bevis på at han faktisk eksisterte.<ref>{{Kilde bok|tittel=Histoire de l'Afrique noire|forfatter=Ki-Zerbo, Joseph|utgiver=Haite|år=1978|side=310}}</ref> Den tidlegaste forma for sosial organisering i området var klanar (''ubwoko'').{{sfn|Chrétien|2003|s=88}} Frå 1400-talet byrja klanane å samla seg til kongerike, og innan 1700 eksisterte rundt åtte kongerike i dagens Rwanda.{{Sfn|Chrétien|2003}} Eit av desse var [[Kongeriket Rwanda]], styrt av tutsi-klanen [[nyiginya]], som blei stadig meir dominerande frå midten av 1700-talet.{{sfn|Chrétien|2003|s=160}} Riket nådde si største utstrekking på 1800-talet under kong [[Kigeli IV Rwabugiri|Kigeli Rwabugiri]], som erobra fleire mindre statar og utvida kongeriket mot vest og nord.{{sfn|Chrétien|2003|s=160}}{{sfn|Mamdani|2002|s=69}} Kongen innførte fleire administrative reformer som førte til at skilnadene voks mellom hutu- og tutsifolkesetnaden.{{sfn|Mamdani|2002|s=69}} Desse inkluderte ''uburetwa'', eit system med tvangsarbeid som hutuane måtte utføra for å få tilgang til landområde som var blitt beslaglagt frå dei, og ''ubuhake'',{{sfn|Pottier|2002|s=13}} der hutuar hadde høve til å nytta kveg som tilhøyrte tutsiar i byte mot økonomiske og personlege tenester.{{Sfn|Chrétien|2003}}

=== Kolonitida ===
{{detaljar|Tysk Aystafrika|Ruanda-Urundi}}

Under [[Berlinkonferansen|Berlin-konferansen]] i 1884 blei området tildelt [[Tyskland]] som ein del av [[Tysk Austafrika]] saman med Burundi og Tanzania, noko som markerte byrjinga på kolonitida. Den første europearen som vitja Rwanda var austerrikske Oskar Baumann tidleg i 1890-åra.<ref>{{Kilde bok|url=https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00008404/images/index.html?seite=257|tittel=Allgemeine Deutsche Biographie|forfatter=Meyer, Hans|år=1902|volum=46|side=255|språk=de|artikkel=Baumann, Oskar}}</ref> Den tyske oppdagaren [[Gustav Adolf von Götzen]] var den første europearen som i betydeleg grad utforska landet, då han i 1894 reiste frå Tanganyika til Kivusjøen i vest, og møtte kongen på vegen.{{sfn|Chrétien|2003|s=217}}{{sfn|Prunier|1999|s=9}} Den tyske kolonimakta styrte Rwanda indirekte gjennom det eksisterande monarkiet, og den sosiale strukturen i landet blei ikkje nemneverdig endra.{{Sfn|Chrétien|2003}}<ref>{{Kilde bok|tittel=Geschenkte Kolonien. Ruanda und Burundi unter deutscher Herrschaft|forfatter=Strizek, Helmut|utgiver=Ch. Links Verlag|år=2006|isbn=978-3861533900|språk=de}}</ref> Tyskarane fremja idéen om at tutsiane var den overlegne rasen i landet, noko som bidrog til auka skilje mellom hutuane og tutsiane.<ref name="Appiah & Gates3">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=A0XNvklcqbwC&redir_esc=y|tittel=Encyclopedia of Africa, Volume 1|forfatter=Appiah, Anthony|utgiver=Oxford University Press|år=2010|isbn=978-0-19-533770-9|utgave=illustrert|utgivelsessted=Oxford|side=450|forfatter2=Gates, Henry Louis}}</ref><ref>Heeger, Carsten (1998). «Die Erfindung der Ethnien in der Kolonialzeit : "Am Anfang stand das Wort"». I: Harding, Leonhard (red.). ''Ruanda – Der Weg'' {{Språkikon|de}}. Hamburg: Lit Verlag. {{ISBN|9783825837525}}.</ref>

Belgiske styrkar tok kontroll over Rwanda og Burundi i 1916, under [[den fyrste verdskrigen]], og starta ein periode med meir direkte kolonistyre.{{Sfn|Chrétien|2003}} Belgia styrte både Rwanda og Burundi som eit [[mandatområde]] under [[Folkeforbundet]] kalla [[Ruanda-Urundi]]. Belgiarane forenkla og sentraliserte òg maktstrukturen,{{sfn|Chrétien|2003|s=270}} og introduserte store prosjekt innan utdanning, helse, offentleg arbeid og landbruk, mellom dei nye avlingar og forbetra landbruksmetodar for å freista å redusera førekomsten av svolt.{{Sfn|Chrétien|2003}} Belgiarane heldt fram med å favorisera tutsiane framfor hutuane, slik tyskarane hadde gjort.<ref name="Appiah & Gates3"/> I 1935 innførte Belgia identifikasjonskort som viste etnisk tilhøyre. Tidlegare hadde det vore mogleg for spesielt velståande hutuar å bli «æres-tutsiar», men desse identifikasjonskorta hindra dette.{{Sfn|Gourevitch|2002}}
[[Fil:Juvénal_Habyarimana_(1980).jpg|mini|Juvénal Habyarimana tok makta i Rwanda i eit militærkupp i 1973, og var presidenten i landet frå 1973 til 1994.]]
Belgia heldt fram å administrera Ruanda-Urundi som eit tilsynsområde under SN etter [[andre verdskrigen]], med planar om at landet etterkvart skulle bli sjølvstendig.<ref>{{Cite web|title=UN Documentation: Trusteeship Council|url=https://research.un.org/en/docs/tc/territories|access-date=2020-08-23|publisher=Forente nasjoner}}</ref> Spenningar mellom tutsiane og hutuane i 1950-åra førte til den såkala huturevolusjonen i 1959, der fleire av hutuane i landet drap tutsiar og øydela heimane deira.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=DgXoAAAAIAAJ&redir_esc=y|tittel=Church and Revolution in Rwanda|forfatter=Linden, Ian|utgiver=Manchester University Press|år=1977|isbn=978-0719-00-671-5|utgave=illustrert|utgivelsessted=Manchester|side=267|forfatter2=Linden, Jane}}</ref> Meir enn 100 000 menneske blei nøydde til å søkja tilflukt i nabolanda.{{sfn|Prunier|1999|s=51}}{{sfn|Gourevitch|2000|s=58–59}} I 1961 heldt Belgia, som hadde starta å støtta hutuane i staden for tutsiane, ei folkerøysting der landet stemte for å avskaffa monarkiet. Rwanda blei skilt frå Burundi og blei sjølvstendig frå Belgia den 1. juli 1962.{{sfn|Prunier|1999|s=53}} Datoen blir i dag markert som sjølvstendedagen til Rwanda, ein nasjonal heilagdag.<ref>{{Cite web|last=Karuhanga, James|date=2018-06-30|title=Independence Day: Did Rwanda really gain independence on July 1, 1962?|url=https://www.newtimes.co.rw/news/independence-day-did-rwanda-really-gain-independence-july-1-1962|access-date=2020-08-24}}</ref>

=== Sjølvstende ===
[[Grégoire Kayibanda]] blei innsett som den fyrste presidenten i Rwanda etter valet den 26. oktober 1962, og landet blei styrt som ein hutu-dominert eittpartistat under ''Parti du Mouvement et dei l'émancipation hutu'' ([[Parmehutu]]), som hadde fått full kontroll over nasjonal politikk.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=39JMAgAAQBAJ|tittel=Dictionary of African Biography|forfatter=Emmanuel Kwaku Akyeampong|utgiver=Oxford University Press|år=2012|isbn=978-0-19-538207-5|side=315|forfatter2=Henry Louis Gates|forfatter3=Mr. Steven J. Niven}}</ref> I 1963 blei Rwanda invadert av ein tutsi-gerilja frå Burundi. Angrepet blei slått ned og nye, omfattande valdshandlingar mot tutsiane byrja, der over 10 000 tutsiar blei drepne mellom desember 1963 og januar 1964. Alle dei gjenverande tutsi-politikarane i landet blei avretta.{{Sfn|Prunier|1999}}

I juli 1973 tok forsvarsministeren [[Juvénal Habyarimana]] makta i eit [[Kupp|militærkupp]]. All politisk verksemd i landet blei forboden, og diskriminering mot tutsiane heldt fram, sjølv om dei opplevde mindre vald enn tidlegare og landet naut større økonomisk velstand.{{Sfn|Prunier|1995}} I 1975 danna president Habyarimana partiet ''Mouvement révolutionnaire national pour le développement'' (MRND), med mål om å fremja fred, eining og nasjonal utvikling. Den nye regjeringa innførte ein ny grunnlov som gjorde landet til ein totalitær eittpartistat der alle innbyggjarar var nøydde til tilhøyra MRND. Grunnloven blei godkjend i ei folkerøysting i desember 1978.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=KseuCgAAQBAJ|tittel=From War to Genocide: Criminal Politics in Rwanda, 1990–1994|forfatter=Guichaoua, André|utgiver=University of Wisconsin Press|år=2015|isbn=9780299298203|side=15–19}}</ref> Det blei halde presidentval nokre veker seinare, og Habyarimana var som president for MRND den einaste kandidaten på stemmesetelen. Han blei gjenvald i 1983 og igjen i 1988, kvar gong som einaste kandidat.<ref>{{Cite web|title=Elections in Rwanda|url=http://africanelections.tripod.com/rw.html|access-date=2020-08-24|publisher=African Election Database}}</ref>

=== Borgarkrig og folkemord ===
[[Fil:Nyamata_Memorial_Site_13.jpg|mini|Hovudskallar utstilt ved minnesenteret for folkemordet i Rwanda i Nyamata. {{foto|Fanny Schertzer}}]]
I oktober 1990 invaderte opprørsgruppa [[Front patriotique rwandais|Rwandas patriotiske front]] (RPF) det nordlege Rwanda frå basen sin i Uganda. RPF bestod av nesten 500 000 tutsi-flyktningar. Angrepet innleidde [[borgarkrigen i Rwanda]].{{sfn|Prunier|1999|s=93}} Den rwandiske hæren, med støtte frå troppar frå Frankrike, fekk overtaket og RPF var stort sett overvunne i slutten av oktober.{{Sfn|Prunier|1999}} Nokre månader seinare, under leiing av [[Paul Kagame]], innleidde RPF ein [[gerilja]]krig som heldt fram fram til midten av 1992. Ingen av partane fekk overtaket i krigen,{{sfn|Prunier|1999|s=135–136}} men massedemonstrasjonar tvinga president Juvénal Habyarimana til å starta fredsforhandlingar med RPF. Partane blei einige om ein våpenkvileavtale i [[Arusha]] i Tanzania i 1992.{{Sfn|Prunier|1999}}

Den 6. april 1994 blei eit fly med presidentane Juvénal Habyarimana frå Rwanda og [[Cyprien Ntaryamira]] frå Burundi, skote ned då det var i ferd med å landa i Kigali. Begge presidentane døydde.<ref>{{Cite web|title=Hutus 'killed Rwanda President Juvenal Habyarimana'|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8453832.stm|access-date=2020-08-24|publisher=BBC News}}</ref>

Dette utløyste [[folkemordet i Rwanda]], som byrja få timar etter. Dei neste hundre dagane blei opp mot ein million tutsiar drepne og mishandla i eit koordinert [[folkemord]] på ordre frå den mellombelse regjeringa.{{Sfn|Dallaire|2005}} Mange twa-folk blei òg drepne, sjølv om dei ikkje var part i konflikten.<ref>{{Cite web|last=Henley, Jon|date=2007-10-31|title=Scar tissue|url=https://www.theguardian.com/world/2007/oct/31/rwanda.theatre|access-date=2020-08-23|issn=1756-3224}}</ref><ref>{{Cite web|date=2018-06-14|title=Batwa|url=http://www.unpo.org/members/7861|access-date=2020-08-23|publisher=Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO)}}</ref>
Ein fredsbevarande styrke frå SN som var i landet for å støtta [[Arusha-avtalen|ein fredsavtale]] mellom den tidlegare regjeringa og tutsi-opprørsgruppa [[Front Patriotique Rwandais]] (RPF). Ingen utanfrå greip inn for å stoppa massakrane før RPF tok kontroll over Kigali i juli 1994. Den militære leiaren deira, [[Paul Kagame]], blei seinare vise-president og etterkvart president i Rwanda.

Kagame sine tutsi-leidde RPF-troppar gjenopptok raskt borgarkrigen etter at folkemordet starta, og tok gradvis kontroll over Rwanda. Innan juli 1994 hadde dei kontroll over heile landet.{{Sfn|Dallaire|2005}} Opprørarane overvann hutu-regimet og avslutta folkemordet. Av frykt for represaliar etter RPF si overtaking flykta omtrent to millionar hutuar til nabolanda Burundi, Tanzania, Uganda og Zaire,{{sfn|Prunier|1999|s=312}} noko som resulterte i ei større flyktningkrise i regionen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population Overhang and the Great Lakes Crisis: Rwanda and Her Neighbours|publikasjon=Journal of African Union Studies|doi=10.31920/2050-4306/2018/v7n2a7|år=2018|etternavn=Ashe, Muesiri O.|bind=7|hefte=2|side=127–147}}</ref>

[[Det internasjonale tribunalet for Rwanda]] (ICTR) blei oppretta av [[Tryggingsrådet i SN]] i 1995 for å dømma dei ansvarlege for folkemordet, og det tradisjonelle rwandiske rettssystemet ''[[gacaca]]'' blei gjeninnført i 2001.<ref>{{Cite web|last=Bowcott, Owen|date=2014-04-02|title=Rwanda genocide: the fight to bring the perpetrators to justice|url=https://www.theguardian.com/world/2014/apr/02/rwanda-genocide-fight-justice|access-date=2020-08-23|issn=1756-3224}}</ref>

=== Nyare historie ===
I 1996 invaderte militære styrkar frå Rwanda nabolandet Zaïre (dagens DR Kongo) for å slå ned på fleire opprørargrupper av hutuar som hadde flykta dit etter folkemordet og som brukte landet som ein base for å gjennomføra angrep i Rwanda. Saman med Uganda allierte Rwanda seg med [[Laurent-Désiré Kabila]], ein opprørsleiar frå det austlege Zaïre som var motstandar av den mangeårige diktatoren i landet, [[Mobutu Sese Seko]]. Rwanda deltok aktivt i opprøret, som blei kjent som [[Den første krigen i Kongo|den fyrste krigen i Kongo]]. Seko fall i mai 1997 og Kabila blei innsett som leiar same året.<ref>{{Kilde bok|tittel=Modern African Wars (4): The Congo 1960–2002|forfatter=Abbott, Peter|utgiver=Osprey Publishing|år=2014|isbn=978-1-78200-076-1|side=33–35}}</ref> I 1998 bad Kabila rwandiske og ugandiske styrkar om å forlata landet, men verken Rwanda eller Uganda gjekk med på dette, noko som resulterte i [[den andre krigen i Kongo]]. Etter mange forsøk på ei løysing av konflikten blei det i 2002 inngått ei fredsavtale som innebar tilbaketrekking av rwandiske troppar frå Kongo mot at ekstremistiske hutu-militsar blei avvæpna.<ref>{{Cite web|date=2002-08-08|title=Secretary-General hails Pretoria Agreement as Political Milestone for Peace in Congolese Conflict {{!}} Meetings Coverage and Press Releases|url=https://www.un.org/press/en/2002/sc7479.doc.htm|access-date=2020-09-06|publisher=De forente nasjoner}}</ref>

I 2000 blei Paul Kagame innsett som den nye presidenten i landet, og i 2003 vann han det første presidentvalet sidan 1994. Same året blei det vedteke ein ny grunnlov Rwanda etter ei folkerøysting. Kagame blei gjenvald igjen i 2010 og 2017.<ref name="Burke 2017">{{Cite web|last=Burke, Jason|date=2017-08-05|title=Paul Kagame re-elected president with 99% of vote in Rwanda election|url=https://www.theguardian.com/world/2017/aug/05/paul-kagame-secures-third-term-in-rwanda-presidential-election|access-date=2020-08-22|issn=1756-3224}}</ref> I løpet av 2000-talet har det blitt gjennomført fleire tiltak for å modernisera økonomien i landet, og landet har opplevd større økonomisk vekst og utvikling.<ref>{{Cite web|title=The World Bank In Rwanda|url=https://www.worldbank.org/en/country/rwanda/overview|access-date=2020-09-24|publisher=Verdensbanken}}</ref> Landet sin [[Human Development Index|HDI]] (indeks for menneskeleg utvikling) har hatt kraftig vekst, og delen fattige i landet blei redusert frå 57 % i 2006 til 45 % i 2011.<ref>{{Cite web|title=Human Development Index trends, 1980–2010|url=http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table2.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20120401190207/http://hdr.undp.org/en/media/HDR_2010_EN_Table2.pdf|archive-date=2012-04-01|access-date=2020-09-06|publisher=United Nations Development Programme (UNDP)}}</ref><ref>{{Cite web|date=februar 2012|title=The third Integrated Household Living Conditions Survey (EICV 3) – Main indicators Report|url=http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20151120014210/http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|archive-date=2015-11-20|access-date=2020-09-06|publisher=National Institute of Statistics of Rwanda}}</ref> Den forventa levealderen har òg auka, frå 46,6 år i 2000 til 59,7 år i 2015.<ref name="CIA I"/>

== Folkesetnad ==
[[Fil:Bevölkerungspyramide_Ruanda_2016.png|alt=Diagram over befolkningspyramide for Rwanda, 2016.|mini|Folkesetnadspyramide for Rwanda, 2016.{{Byline|Central Intelligence Agency: ''The World Factbook''}}]]
I 2019 anslo National Institute of Statistics of Rwanda (NISR) folketalet i landet til 12 374 397.<ref name="NISR">{{Cite web|title=Size of the resident population|url=http://www.statistics.gov.rw/publication/size-resident-population|access-date=2020-08-22|publisher=National Institute of Statistics of Rwanda}}</ref> Ved folketeljinga i 2012 hadde landet 10 515 973 innbyggjarar.<ref name="NISR Census 2012">{{Cite web|title=Fourth Population and Housing Census, Rwanda, 2012—Final Results: Main indicators report|url=http://www.statistics.gov.rw/sites/default/files/user_uploads/files/books/Main%20Indicators%20Report.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924105913/http://www.statistics.gov.rw/sites/default/files/user_uploads/files/books/Main%20Indicators%20Report.pdf|archive-date=2015-09-24|access-date=2020-08-22|publisher=National Institute of Statistics of Rwanda}}</ref>

Rwanda har ein ung folkesetnad; ved folketeljinga i 2012 var 43,3 % av folkesetnaden under 15 år og 53,4 % mellom 16 og 64.<ref name="NISR Census 2012"/> I 2020 var den årlege fødselsraten estimert til 27,9 fødslar per 1 000 innbyggjar og dødsraten til 6,1 døde per 1 000 innbyggjar.<ref name="CIA I"/> Den forventa levealderen er 65,1 år (67,1 år for kvinner og 63,2 år for menn), noko som er den 37. lågaste blant 224 av landet i verda og territorium.<ref name="CIA I" /><ref>{{Cite web|title=Country Comparison: Life Exptectancy at Birth|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html|access-date=2020-08-22|publisher=Central Intelligence Agency (CIA)|archive-date=2018-12-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20181229134543/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html|url-status=yes}}</ref>

Rwanda er eit av dei tettast folkesette landa i Afrika, med 470 innbyggjarar per kvadratkilometer (estimert 2019).<ref name="NISR"/><ref>{{Cite web|last=Banda, Honoré|date=2015-02-12|title=Rwanda's job crunch|url=https://www.theafricareport.com/3361/rwandas-job-crunch/|access-date=2020-08-22}}</ref> Historikarar som Gérard Prunier trur at årsaka til den høge folketettleiken delvis kan tilskrivast folkemordet i 1994.{{Sfn|Prunier|1999}} Det meste av folkesetnaden i landet bur i landlege strøk, og landsbyar og bustadhus er jamt fordelt over heile landet.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=WyIdXtnTe7EC&redir_esc=y|tittel=The Order of Genocide: race, power, and war in Rwanda|forfatter=Straus, Scott|utgiver=Cornell University Press|år=2013|isbn=978-0-8014-6714-1|utgivelsessted=Ithaca|side=215}}</ref> Det einaste tynt folkesette området i landet er savanneområdet i den tidlegare provinsen [[Umutara]] og Akagera nasjonalpark i aust.<ref>{{Cite web|last=Streissguth, Thomas|title=Rwanda in Pictures|url=https://books.google.no/books?id=Rfjw_5JL0DsC&redir_esc=y|publisher=Twenty-First Century Books|pages=11|isbn=978-0-8225-8570-1}}</ref>

Den største byen er hovudstaden [[Kigali]] sentralt i landet, med over éin million innbyggjarar.<ref name="NISR Census 2012"/> Den raske folkeveksten i byen har lagt press på infrastrukturen.<ref name="CIA I"/><ref name="Percival & Homer-Dixon 1995">{{Cite web|last=Percival, Valerie|title=Environmental Scarcity and Violent Conflict, The Case of Rwanda|url=http://www.library.utoronto.ca/pcs/eps/rwanda/rwanda1.htm|archive-url=https://web.archive.org/web/20120222154937/http://www.library.utoronto.ca/pcs/eps/rwanda/rwanda1.htm|archive-date=2012-02-22|access-date=2020-08-22|publisher=University of Toronto}}</ref><ref>{{Cite web|date=2009|title=Chap II. Population, Health and human settlements|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap2.php|access-date=2020-08-22|publisher=Rwanda Environment Management Authority (REMA)}}</ref> I 2012 var grensebyen [[Gisenyi]] i nordvest den nest største byen, med 126 000 innbyggjarar.<ref name="NISR Census 2012" /> Andre større byar er [[Ruhengeri]], [[byen Butare|Butare]] og [[Muhanga]], som alle har under 100 000 innbyggjarar.<ref>{{Cite web|date=2012|title=Rwanda – Cities|url=https://www.citypopulation.de/en/rwanda/cities/|access-date=2020-08-22}}</ref>

Delen folk som budde i tettbygde strøk steg frå 6 % i 1990 til 16,6 % i 2006, og var anslege til å vera 17,4 % i 2020.<ref name="CIA I"/><ref name="Percival & Homer-Dixon 1995"/><ref name="NISR 2">{{Cite web|date=februar 2012|title=The third Integrated Household Living Conditions Survey (EICV 3) – Main indicators Report|url=http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20151120014210/http://www.statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/Main%20EICV3%20report.pdf|archive-date=2015-11-19|access-date=2020-08-22|publisher=National Institute of Statistics of Rwanda}}</ref>

=== Folkegrupper ===
[[Fil:Rwandan_children_at_Volcans_National_Park.jpg|alt=Fotografi av rwandiske barn i en landsby ved Volcanoes nasjonalpark.|mini|Rwandiske born i ein landsby ved Volcanoes nasjonalpark. {{Byline|Sarel Kromer}}]]
Folkesetnaden er i hovudsak samansett av dei tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Den største gruppa er hutuane, som i 1994 utgjorde omtrent 85 % av folkesetnaden. Tutsiane utgjorde omtrent 14 % og twaane omtrent 1 %.<ref>{{Cite web|title=Rwanda: A Brief History of the Country|url=https://www.un.org/en/preventgenocide/rwanda/historical-background.shtml|access-date=2020-08-22|publisher=Forente nasjoner}}</ref>

Twa er eit [[pygméfolk]] som stammar frå dei tidlegaste busetjarane i landet. Korleis ein skil hutuar og tutsiar frå kvarandre er meir omstridd.{{Sfn|Mamdani|2002}}

Det finst to teoriar om opphavet til hutuane og tutsiane. Den eine er at dei stammar frå to ulike folkeslag, medan den andre er at dei opphavleg var eitt folkeslag, som sidan er blitt delt på ein kunstig måte gjennom ei inndeling i to kastar.{{Sfn|Mamdani|2002}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ethnicity as Myth: The View from the Central Africa|publikasjon=Occasional paper|url=https://pdfs.semanticscholar.org/9fcf/02cfad06b7fb85f943ab03959b690a7477c0.pdf?_ga=2.194506925.1630852759.1599389158-1262868499.1599389158|etternavn=Lemarchand, René|utgiver=Centre of African Studies, Københavns Universitet|isbn=9788798674115|issn=0905-4642}}</ref> Nyare genetiske undersøkingar har vist at tutsiar har eit større genetisk innslag frå nilosahariske folk (14,9 %) enn hutuar (4,3 %).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Levant versus the Horn of Africa: Evidence for Bidirectional Corridors of Human Migrations|publikasjon=American Journal of Human Genetics|doi=10.1086/382286|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14973781|etternavn=Luis, J.R. m.fl.|bind=74|hefte=3|side=532–544|pmc=1182266|pmid=14973781}}</ref>

Historisk sett har det vore sosiale skilnader mellom hutuane og tutsiane. Før hutuopprøret i 1959 var tutsiane den dominerande overklassa med politisk kontroll, sjølv om dei var i mindretal (rundt 24 % av folkesetnaden). Hutuane var jordbrukarar, medan twafolk var [[Jakt og sanking|jegerar og samlarar]] busette i skogområde.{{sfn|Prunier|1999|s=11–12}}<ref name="HRW2">{{Kilde artikkel|tittel=The Meaning of "Hutu", "Tutsi", and "Twa"|verk=Leave None to Tell the Story: Genocide in Rwanda|url=https://www.hrw.org/reports/1999/rwanda/|dato=1999|forfatter=Desforges, Allison|utgiver=Human Rights Watch|side=31–34|isbn=1-56432-171-1}}</ref> Under hutuopprøret som byrja i 1959 blei 336 000 tutsiar tvinga ut av landet, noko som gjorde dei til ein endå mindre minoritet.{{Sfn|Prunier|1999}}<ref name="HRW">{{Kilde artikkel|tittel=The Meaning of "Hutu", "Tutsi", and "Twa"|publikasjon=Leave None to Tell the Story: Genocide in Rwanda|url=https://www.hrw.org/reports/1999/rwanda/|dato=1999|etternavn=Desforges, Allison|utgiver=Human Rights Watch|side=31–34|isbn=1-56432-171-1}}</ref> Den noverande regjeringa råder mot å skilja mellom hutu, tutsi og twa, og har fjerna slik etnisk klassifisering frå identifikasjonskort.<ref>{{Cite web|last=Coleman, Isobel|date=2010-04-07|title=Rwanda: Road to Recovery|url=https://www.huffingtonpost.com/isobel-coleman/rwanda-road-to-recovery_b_529366.html?ncid=engmodushpmg00000006|access-date=2020-08-22}}</ref> Folketeljinga i 2002 var den første sidan 1933<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=uGclH0p46ogC&redir_esc=y|tittel=Ethnic Politics and Democratic Transition in Rwanda|forfatter=Kiwuwa, David E.|utgiver=Routledge|år=2012|isbn=978-0-415-61608-9|utgivelsessted=Abingdon|side=71}}</ref> som ikkje delte den rwandiske folkesetnaden i dei tre gruppene.<ref>{{Cite web|last=Agence France-Presse|date=2002-08-16|title=Ethnic origins ignored in Rwanda's first census since genocide|url=http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|archive-url=https://web.archive.org/web/20160203195050/http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|archive-date=2016-02-03|access-date=2020-08-22}}</ref>

Det bur eit lite tal europearar, asiatar og afrikanarar frå nabolanda i Rwanda.<ref name="Britannica"/> Ved ei folketeljing i 1996 blei det òg rapportert andre minoritetar: banyenkombo (rundt 57 000 personar), bagogwe (500–1500 personar) og banyambo (rundt 400 personar).<ref name="Leclerc 2010">{{Cite web|last=Leclerc, Jacques|date=2010|title=Rwanda|url=http://www.axl.cefan.ulaval.ca/afrique/rwanda.htm|access-date=2020-08-22|publisher=Université Laval|language=fr}}</ref>

I 2008 budde det omtrent 54 200 flyktningar og asylsøkarar i Rwanda, inkludert 51 300 frå Den demokratiske republikken Kongo og meir enn 2 900 frå Burundi.<ref>{{Cite web|date=2008-06-19|title=World Refugee Survey 2008 - Rwanda|url=https://www.refworld.org/publisher,USCRI,ANNUALREPORT,RWA,485f50cdc,0.html|access-date=2020-09-26|publisher=United States Committee for Refugees and Immigrants}}</ref>

=== Språk ===
Nesten heile folkesetnaden i Rwanda snakkar [[njaruanda]] (''kinyarwanda''). Språket er eit [[bantuspråk]] i nigerkongo-familien, og er nært i slekt med [[rundi]], som blir tala i nabolandet Burundi. Njaruanda har offisiell status saman med [[engelsk]], [[fransk]] og [[swahili]], som ikkje er førstespråk for meir enn 1 % kvar av folkesetnaden.<ref name="CIA I"/> Innbyggjarar på [[Nkomboøya]] i Kivusjøen vest i landet snakkar [[mashi]], eit språk som er nært i slekt med njaruanda.<ref>{{Cite web|date=2010-06-11|title=Nkombo Island’s hope for the future|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/20795|access-date=2020-09-18}}</ref>

Under kolonitiden var dei største europeiske språka [[tysk]] og [[fransk]]. Sistnemnde blei introdusert av Belgia i 1916, og blei verande eit offisielt og mykje utbreitt språk etter at Rwanda blei uavhengig i 1962.<ref name="Leclerc 2010"/> Både fransk og engelsk har historisk sett blitt brukt av svært få, men engelsk blei vanlegare då engelsktalande rwandiske flyktningar flytta attende til landet i 1990-åra.<ref name="Leclerc 2010" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Language policy, multilingual education, and power in Rwanda|publikasjon=Language Policy|doi=10.1007/s10993-010-9170-7|url=https://escholarship.org/uc/item/64s4k0nx|dato=2010|etternavn=Samuelson, Beth Lewis|bind=9|hefte=3|side=191–215}}</ref> På grunn av det anstrengde tilhøvet mellom styresmaktene i Rwanda og Frankrike blei det i 2008 bestemt at engelsk skulle erstatta fransk som undervisingsspråk i vidaregåande skule og høgare utdanning, med verknad frå 2010.<ref>{{Cite web|last=d'Ersu, Laruent|date=2010-10-08|title=A la rentrée, le Rwanda passe du français à l'anglais|url=https://www.la-croix.com/Actualite/Monde/A-la-rentree-le-Rwanda-passe-du-francais-a-l-anglais-_NG_-2010-08-10-555429|access-date=2020-09-26|language=fransk|issn=0242-6056}}</ref> I desember 2014 blei dei nye franc-setlene gjevne ut på engelsk og njaruanda, og fransk blei fjerna.<ref>{{Cite web|date=2015-01-06|title=Rwanda new 2,000- and 5,000-franc notes confirmed|url=https://banknotenews.com/?p=8067|access-date=2020-09-26|language=en}}</ref>

Swahili blir òg nytta ein del som andrespråk, særleg blant returnerte flyktningar frå Uganda, Kenya, Tanzania og Kongo, og dei som bur i landsbyane langs grensa til sistnemnde.<ref name="Britannica"/><ref name="Africanews">{{Cite web|date=2017-02-10|title=Rwanda moves to make Swahili its fourth official language|url=https://www.africanews.com/2017/02/10/rwanda-moves-to-make-swahili-its-fourth-official-language/|access-date=2020-08-22}}</ref> I februar 2017 blei det vedteke å gjera swahili til eit offisielt språk. Språket blir brukt i nabolanda Uganda og Tanzania, og fleire rwandere flykta til desse landa under folkemordet i 1994, og heldt fram å bruka språket etter at dei flytta attende igjen. Dessutan blei Rwanda medlem i det austafrikanske fellesskapet i 2007, der medlemmane er forplikta til å ha swahili som eit offisielt språk.<ref name="Africanews" />

=== Religion ===
[[Fil:RwamaganaChurch.jpg|alt=Fotografi av en romersk-katolsk kirke i Rwamagana. Katolsk kristendom er den største religionen i landet.|mini|Ei katolsk kyrkje i Rwamagana. Katolsk kristendom er den største religionen i landet. {{Byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
Den største religionen i Rwanda er [[Kristendommen|kristendom]]. Ved folketeljinga i 2012 var 43,7 % av folkesetnaden [[Den katolske kyrkja|katolikkar]], 37,7 % var [[Protestantisme|protestantar]], 11,8 % var [[sjuandedagsadventist]]ar, 2 % var [[Islam|muslimar]] (primært [[Sunniislam|sunnimuslimar]]), 0,7 % var [[Jehovas vitne]] og 2,5 % var ikkje religiøse.<ref>{{Cite web|title=Census 2012|url=http://statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/RPHC4_Socio_cultural_characteristics_population.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20150319060208/http://statistics.gov.rw/system/files/user_uploads/files/books/RPHC4_Socio_cultural_characteristics_population.pdf|archive-date=2015-03-19|access-date=2020-08-22}}</ref>

Ein del tutsiar reknar seg for å vera [[jødar]] som er etterkommarar av migranter frå [[Kongedømet Kusj]] (dagens Etiopia).<ref>{{Cite web|last=Berg, Irwin M.|date=2003|title=Jews in Central Africa|url=https://kulanu.org/communities/tutsi/jews-central-africa/|access-date=2020-08-22}}</ref><ref>{{Cite web|title=The "Jews" of Africa|url=https://www.economist.com/middle-east-and-africa/2004/08/19/the-jews-of-africa|access-date=2020-08-22|issn=0013-0613}}</ref> Det finst òg små samfunn av hinduar og buddhistar, som for det meste er forretningsfolk frå Kina og India, universitetstilsette og studentar.{{Sfn|Adekunle|2007}}

Sjølv om berre 0,1 % av folkesetnaden praktiserer tradisjonelle religionar, har slike religionar ein innverknad på lokale trusførestillinger. Mange ser på den kristne Gud og den tradisjonelle rwandiske guden Imana som den same.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=0HIbKtzjcQYC&redir_esc=y|tittel=A companion to African philosophy|forfatter=Wiredu, Kwasi|utgiver=Wiley-Blackwell|år=2006|isbn=978-1-4051-4567-1|utgivelsessted=Malden|side=236–237|forfatter2=Abraham, William E.|forfatter3=Irele, Abiola|forfatter4=Menkiti, Ifeanyi}}</ref>

Kristne misjonærar kom til landet i dei tyske og belgiske koloniperiodane.{{Sfn|Adekunle|2007}} Då katolske misjonærar kom til Rwanda på slutten av 1880-åra, bidrog dei til teorien om hutuane og raseopphavet til tutsiane, og at tutsiane var den overlegne rasen. Kyrkja skal ha spelt ei viktig rolle i å skapa rasemessige konfliktar mellom hutuane og tutsiane, delvis fordi hutuane, som utgjorde fleirtalet av folkesetnaden, var meir villige til å konvertera.<ref>{{Kilde bok|tittel=Dictionary of Genocide|forfatter=Totten, Samuel|utgiver=Greenwood Publishing Group|år=2008|isbn=0-313-34644-5|side=380|forfatter2=Bartrop, Paul B.|forfatter3=Jacobs, Steven L.}}</ref> Islam blei introdusert av arabiske elfenbein- og slavehandlarar frå slutten av 1700-talet, men religionen blei ikkje særleg utbreidd i folkesetnaden. Dette kjem hovudsakleg av at arabarane var meir opptekne av handel enn av misjon, og at kristendomen hadde vunne fotfeste mot slutten av 1800-talet og blei favorisert av den tyske koloniadministrasjonen.{{Sfn|Adekunle|2007}} Mange rwandarar konverterte til islam etter folkemordet i 1994, blant anna på grunn av rolla til katolske og protestantiske leiarar i folkemordet.<ref>{{Cite web|last=Wax, Emily|date=2002-09-23|title=Islam Attracting Many Survivors of Rwanda Genocide|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A53018-2002Sep22.html|access-date=2020-09-26|issn=0190-8286}}</ref>

Grunnlova i Rwanda garanterer [[religionsfridom]], og styresmaktene i landet respekterer stort sett denne retten i praksis.<ref>{{Cite web|title=International Religious Freedom Report, 2013: Rwanda|url=https://2009-2017.state.gov/documents/organization/222297.pdf|access-date=2020-08-22|publisher=United States Bureau of Democracy, Human Rights and Labor}}<br /><br />{{Cite web|title=International Religious Freedom Report, 2011: Rwanda|url=https://2009-2017.state.gov/documents/organization/192958.pdf|access-date=2020-08-22|publisher=United States Bureau of Democracy, Human Rights and Labor}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Paul_Kagame_2014.jpg|mini|[[Paul Kagame]] har vore president  i Rwanda sidan 2000.]]
Rwanda er ein [[republikk]] med presidenten som statsoverhovud.<ref name="CJR 2003"/> Presidenten blir vald kvart sjuande år, og utnemner statsministeren og alle regjeringsmedlemmane. Presidenten er òg leiaren for dei væpna styrkane i landet.<ref name="CJR 2003" /> Den sitjande presidenten er [[Paul Kagame]], som blei innsett etter at forgjengaren [[Pasteur Bizimungu]] trekte seg i 2000. Kagame vann presidentvala i 2003 og 2010.<ref>{{Cite web|last=Lacey, Marc|date=2003-04-26|title=Rwandan President Declares Election Victory|url=https://www.nytimes.com/2003/08/26/world/rwandan-president-declares-election-victory.html|access-date=2020-08-22|issn=1553-8095}}</ref><ref>{{Cite web|date=2010-08-11|title=Rwanda President Kagame wins election with 93% of vote|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-10935892|access-date=2020-08-22|publisher=BBC News}}</ref> Artikkel 101 i grunnloven hadde tidlegare avgrensa presidentar til to valperiodar, men dette blei endra i ei folkerøysting frå 2015, som blei utført etter ein underskriftskampanje underskriven av 3,8 millionar rwandarar.<ref>{{Cite web|last=Mufulukye, Fred|date=2015-01-22|title=Analysing Rwanda's presidential term limits|url=http://constitutionnet.org/news/analysing-rwandas-presidential-term-limits|access-date=2020-08-22}}</ref><ref>{{Cite web|last=Uwiringiyamana, Clement|date=2015-07-14|title=Rwanda elections: MPs back move to let President Paul Kagame run for unprecedented third term|url=https://www.independent.co.uk/news/world/africa/rwanda-elections-mps-back-move-to-let-president-paul-kagame-run-for-unprecedented-third-term-10388744.html|access-date=2020-08-22|issn=0951-9467}}</ref> Gjennom denne endringa i grunnlova kunne Kagame halda fram som president til 2034.<ref>{{Cite web|last=Uwiringiyamana, Clement|date=2015-10-29|title=Rwandan parliament agrees to extend Kagame's rule|url=https://www.reuters.com/article/us-rwanda-president-idUSKCN0SN24W20151029|access-date=2020-08-22}}</ref> Kagame blei vald for ein tredje periode i 2017 med 98,79 % av stemmane.<ref name="Burke 2017"/><ref>{{Cite web|date=2017-08-18|title=Rwanda: Politically Closed Elections|url=https://www.hrw.org/news/2017/08/18/rwanda-politically-closed-elections|access-date=2020-08-22|publisher=Human Rights Watch}}</ref>

Grunnloven i Rwanda blei vedteken etter ei nasjonal folkerøysting i 2003.<ref>{{Cite web|date=2003-05-26|title=Rwanda votes on constitution|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/2937890.stm|access-date=2020-08-23|publisher=BBC News}}</ref> Under grunnloven har Rwanda eit flerpartisystem med ei regjering og politikk basert på demokrati og val.<ref name="CJR 2003"/> Grunnlova set likevel betingelser for korleis politiske parti kan operera. Artikkel 54 seier at «det er forbode for politiske organisasjonar å basera seg på rase, etnisk gruppe, stamma, klan, region, kjønn, religion eller andre faktorar som kan føra til diskriminering.» Regjeringa har òg vedteke lovar som kriminaliserer idelogi basert på folkemord, som kan inkludera truslar, ærekrenkjande talar, fornekting av folkemord og hån mot offer.<ref name="CJR 2003" /><ref>{{Cite web|date=2008-10-15|title=Law No 18/2008 of 23/07/2008 Relating to the Punishment of the Crime of Genocide Ideology|url=http://cnlg.gov.rw/sites/cnlg.gov.rw/files/genocide_laws/Law%20relating%20to%20the%20punishment%20of%20the%20crime%20of%20genocide%20ideology.doc|archive-url=https://web.archive.org/web/20120425152442/http://cnlg.gov.rw/sites/cnlg.gov.rw/files/genocide_laws/Law%20relating%20to%20the%20punishment%20of%20the%20crime%20of%20genocide%20ideology.doc|archive-date=2012-04-25|access-date=2020-08-22|publisher=National Commission for the Fight against Genocide, Republic of Rwanda}}</ref> Til trass for at landet har ein demokratisk grunnlov, har president Kagame fått kritikk for ein autoritær leiarskap. Det politiske landskapet i landet har vore dominert av Kagame sitt parti [[Rwandan Patriotic Front]] (RPF) sidan 1994. Partiet har hatt jamn oppslutning ved val, opposisjonspolitikarar har blitt truga, arrestert og tvinga i eksil og media i landet driv regelmessig sjølvsensur.<ref>{{Cite web|title=World Report 2019: Rwanda|url=https://www.hrw.org/world-report/2019/country-chapters/rwanda|access-date=2020-08-22|publisher=Human Rights Watch}}</ref><ref>{{Cite web|title=Freedom in the World 2020: Rwanda|url=https://freedomhouse.org/country/rwanda/freedom-world/2020|access-date=2020-08-22|publisher=Freedom House}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rwanda, Ten Years on: From Genocide to Dictatorship|publikasjon=African Affairs|doi=10.1093/afraf/adh045|url=https://www.jstor.org/stable/3518608?seq=1|dato=april 2004|etternavn=Reyntjens, Filip|utgiver=Oxford University Press|bind=103|hefte=411|side=177–210|issn=0001-9909}}</ref><ref>{{Cite web|last=Thomson, Susan|date=2016-05-22|title=Democracy Rwanda Style: You Can Have any President You Want, As Long as Its Paul Kagame|url=https://www.huffpost.com/entry/democracy-rwanda-style-yo_b_9164976|access-date=2020-08-22}}</ref>

Parlamentet i Rwanda består av to kammer. Overhuset er Senatet (''Umutwe wa Sena''), som har 26 medlemmar som blir valde for åtte år. Tolv av dei blir valde av lokale styresmakter, åtte blir utnemnde av presidenten, fire blir utnemnde av politiske organisasjonar og to frå høgare læraranstaltar. Minst 30 % av medlemmane skal vera kvinner.<ref name="CJR 2003">{{Cite web|date=2003-05-26|title=Constitution of the Republic of Rwanda|url=http://www.cjcr.gov.rw/eng/constitution_eng.doc|archive-url=https://web.archive.org/web/20090325021301/http://www.cjcr.gov.rw/eng/constitution_eng.doc|archive-date=2009-03-25|access-date=2020-08-22|publisher=Commission Juridique Et Constitutionnelle Du Rwanda (CJCR)}}</ref> Underhuset er Huset til representantane (''Umutwe w'Abadepite''), som har 80 medlemmar valde for femårsperiodar. 24 av plassane er reserverte for kvinner, som blir valde av lokale styresmakter, tre er fo unge og uføre, som blir valde av organisasjonar, og dei attverande 53 plassane blir valde i direkte val.<ref name="CJR 2003" /> Etter valet i 2013 var det 51 kvinnelege medlemmar, opp frå 45 i 2008.<ref>{{Cite web|last=Munyaneza, James|date=2013-09-18|title=Women take 64% seats in Parliament|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/69300|access-date=2020-08-22}}</ref><ref>{{Cite web|last=McGreal, Chris|date=2008-12-17|title='We are the future'|url=https://www.theguardian.com/world/2008/dec/17/rwanda-women-politics-humnan-rights|access-date=2020-08-22|issn=1756-3224}}</ref> Frå 2019 var Rwanda eitt av berre tre land med kvinneleg fleirtal i det nasjonale parlamentet.<ref>{{Cite web|last=Thornton, Alex|date=2019-02-12|title=These countries have the most women in parliament|url=https://www.weforum.org/agenda/2019/02/chart-of-the-day-these-countries-have-the-most-women-in-parliament/|access-date=2020-08-22|publisher=Verdens økonomiske forum}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:RwandaGeoProvinces.png|alt=Kart over Rwandas provinser.|mini|Kart over provinsane i Rwanda{{Byline|CIA World Factbook|type=Kartskisse av}}]]
Rwanda er delt inn i provinsar (''intara''), distrikt (''uturere''), byar, kommunar, sektorar (''imirenge''), «celler» (''utugari'') og landsbyar (''imidugudu''). Dei større administrative einingane og grensene deiar er oppretta av parlamentet.<ref name="CJR 2003"/> Dei fem provinsane fungerer som eit mellomledd mellom den nasjonale regjeringa og dei konstituerande distrikta deira for å sikra at nasjonal politikk blir gjennomført på distriktsnivå. Kvar provins er leia av ein guvernør som er utnemnd av presidenten og godkjend av senatet.<ref>{{Cite web|title=Governor|url=http://www.southernprovince.gov.rw/spip.php?article88|archive-url=https://web.archive.org/web/20120304022050/http://www.southernprovince.gov.rw/spip.php?article88|archive-date=2012-03-04|access-date=2020-08-23|publisher=Republic of Rwanda Southern Province}}</ref> Distrikta er ansvarlege for å koordinera levering av offentleg tenesteyting og økonomisk utvikling. Dei er delt inn i sektorar, som er ansvarlege for levering av offentlege tenester som pålagde av distrikta.<ref name="MINALOC 2007">{{Cite web|date=2007|title=Rwanda Decentralization Strategic Framework|url=http://www.minecofin.gov.rw/webfm_send/2014|archive-url=https://web.archive.org/web/20130329024025/http://www.minecofin.gov.rw/webfm_send/2014|archive-date=2013-04-03|access-date=2020-08-23|publisher=Ministry of Local Government (MINALOC), Republic of Rwanda}}</ref> Distrikt og sektorar har direkte valde råd, og er leia av ein komité vald av rådet.<ref name="MINALOC">{{Cite web|title=Administrative Units|url=https://www.minaloc.gov.rw/index.php?id=450|archive-url=https://web.archive.org/web/20200919094937/http://www.minaloc.gov.rw/index.php?id=450|archive-date=2020-09-19|access-date=2020-08-23|publisher=Ministry of Local Government (MINALOC), Republic of Rwanda}}</ref> Cellene og landsbyane er dei minste politiske einingane, og fungerer som eit samband mellom folket og sektorane.<ref name="MINALOC 2007" /> Alle vaksne innbyggjarar er medlemmar av det lokale cellerådet, som det blir vald ein komité frå.<ref name="MINALOC" />

Dei noverande provinsgrensene blei utforma i 2006 med mål om å desentralisera makta og fjerne assosiasjonar til det gamle systemet og folkemordet. Den førre strukturen med tolv provinsar knytte til dei største byane blei erstatta av fem provinsar hovudsakleg basert på geografi.<ref>{{Cite web|date=2006-01-03|title=Rwanda redrawn to reflect compass|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4577790.stm|access-date=2020-08-23|publisher=BBC News}}</ref> Dei fem provinsane er [[Nordprovinsen i Rwanda|Nordprovinsen]], [[Sørprovinsen i Rwanda|Sørprovinsen]], [[Vestprovinsen i Rwanda|Vestprovinsen]], [[Østprovinsen i Rwanda|Austprovinsen]] og [[Kigali]] (hovudstaden).

=== Forsvars- og utanrikspolitikk ===
Rwanda er medlem av [[Dei sameinte nasjonane]] (SN), [[Den afrikanske unionen]], [[Det austafrikanske fellesskap]]et (EAC), [[Samveldet|Samveldet av nasjonar]] og [[Organisation internationale de la francophonie]] (OIF). Under Juvénal Habyarimana hadde landet sterk tilknyting til [[Frankrike]], i tillegg til [[Belgia]], den tidlegare kolonimakta.{{Sfn|Prunier|1999}} Under RPF har landet derimot skapt tettare band til nabolanda i Det austafrikanske fellesskapet og med den engelsktalende verda. Diplomatiske samband med Frankrike blei brotne i 2006 etter at ein fransk dommar tiltalte ni rwandere i samband med drapet på Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira i 1994, og blei oppretta igjen i 2009.<ref>{{Cite web|last=Porter, Andrew|date=2008-08-07|title=Europe ‘ignoring French role in genocide’|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/africaandindianocean/rwanda/2512776/Europe-ignoring-French-role-in-genocide.html|access-date=2020-08-23|issn=0307-1235}}</ref><ref>{{Cite web|title=France and Rwanda|url=https://www.diplomatie.gouv.fr/en/country-files/rwanda/|access-date=2020-08-23|publisher=Ministère de l'Europe et des Affaires étrangères}}</ref> Tilhøvet til [[Den demokratiske republikken Kongo]] var anspent etter Rwanda is deltaking i den første og den andre krigen i Kongo.<ref>{{Cite web|date=2012-11-20|title=Q&A: DR Congo conflict|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-11108589|access-date=2020-08-23|publisher=BBC News}}</ref> Den kongolesiske hæren hevda at Rwanda angreip troppane deira, medan Rwanda skulda den kongolesiske regjeringa for ikkje å slå ned på hutuopprørarar i Nord- og Sud-Kivu-provinsane aust i Kongo.<ref>{{Cite web|date=2008-10-29|title=Congolese army claims attack by Rwandan troops|url=http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2008-10-29-congo-fighting_N.htm|access-date=2020-08-23}}</ref><ref>{{Cite web|date=2007-09-20|title=Rwanda blames DR Congo for violence|url=https://www.aljazeera.com/news/africa/2007/09/2008525143037439552.html|access-date=2020-08-23}}</ref> Tilhøva blei forverra då kongolesiske styresmakter skulda Rwanda for å støtta opprørargruppa [[M23 (opprørargruppe)|M23]] under [[konflikten i Aust-Kongo i 2012]].<ref>{{Cite web|date=2012-11-20|title=Goma: M23 rebels capture DR Congo city|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-20405739|access-date=2020-08-23|publisher=BBC News}}</ref> I 2015 var freden mellom landa retta opp igjen og tilhøvet var blitt forbetra.<ref>{{Cite web|date=2015-07-24|title=Rwanda, DR Congo open trade talks|url=http://www.apanews.net/abonnes/connection.php?id=829578&lg=fr|archive-url=https://web.archive.org/web/20151003092331/http://apanews.net/abonnes/connection.php?id=829578&lg=fr|archive-date=2013-10-03|access-date=2020-08-23|publisher=Agence Africaine de Presse}}</ref> Rwanda sitt tilhøve til [[Uganda]] var òg anspent gjennom store delar av 2000-åra etter eit samanstøyt mellom dei to landa i 1999, då dei støtta motstridande opprørsgrupper under den andre krigen i Kongo, men blei betydeleg forbetra på byrjinga av 2010-åra.<ref>{{Cite web|last=Heuler, Hilary|date=2011-12-12|title=Uganda, Rwanda Move to Mend Troubled Relations|url=http://www.voanews.com/english/news/africa/Uganda-and-Rwanda-Move-to-Mend-Troubled-Relations-135437603.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211031714/http://www.voanews.com/english/news/africa/Uganda-and-Rwanda-Move-to-Mend-Troubled-Relations-135437603.html|archive-date=2012-02-11|access-date=2020-08-23}}</ref><ref>{{Cite web|date=2011-11-03|title=Rwanda gives DR Congo back tonnes of smuggled minerals|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-15570648|access-date=2020-08-23|publisher=BBC News}}</ref><ref>{{Cite web|last=Maboja, Wilhelmina|date=2015-02-12|title=Rwanda and Uganda Move to Strengthen Relations|url=http://www.cnbcafrica.com/news/east-africa/2013/10/14/rwanda-and-uganda-relations-to-be-strengthened/|archive-url=https://web.archive.org/web/20150923205011/http://www.cnbcafrica.com/news/east-africa/2013/10/14/rwanda-and-uganda-relations-to-be-strengthened/|archive-date=2015-09-23|access-date=2020-08-23}}</ref> I 2019 blei tilhøvet mellom dei to landa forverra igjen, og Rwanda stengte grensene til Uganda.<ref>{{Cite web|last=Malingha, David|date=2019-03-08|title=Why a Closed Border Has Uganda, Rwanda at Loggerheads|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2019-03-08/why-a-closed-border-has-uganda-rwanda-at-loggerheads-quicktake|access-date=2020-08-23}}</ref>
[[Fil:Rwanda_Defense_Force_MEDEVAC_skills,_January,_2011_-_Flickr_-_US_Army_Africa.jpg|alt=Fotografi av soldater fra RDF sammen med amerikanske soldater.|mini|Soldatar frå RDF saman med amerikanske soldatar. {{Byline|Staff Sgt. Kathrine McDowell}}]]
Det rwandiske er den nasjonale hæren i landet. Han består hovudsakleg av soldatar frå den tidlegare Rwandan Patriotic Army (RPA), og inkluderer Hæren (''Rwanda Land Force''), Luftforsvaret (''Rwanda Air Force'') og spesialeiningar.<ref>{{Cite web|title=Rwanda Defence Force|url=https://mod.gov.rw/about-the-rdf/rwanda-defence-force/#.X0GiJcgzY2w|archive-url=https://web.archive.org/web/20200724195536/https://mod.gov.rw/about-the-rdf/rwanda-defence-force/#.X0GiJcgzY2w|archive-date=2020-07-24|access-date=2020-08-23|publisher=Rwanda Ministry of Defence}}</ref> Etter den vellukka erobringa av landet i 1994 etter folkemordet i Rwanda, bestemte Rwandas patriotiske front (RPF) seg for å dela seg i ein politisk divisjon (som heldt på RPF-namnet) og RDF, ein militær divisjon som skulle tena som den offisielle hæren for den rwandiske staten. I 2019 hadde forsvaret i Rwanda ein styrke på 33 000 aktivt personell, i tillegg til 2000 paramilitære styrkar.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Military Balance 2019|forfatter=International Institute for Strategic Studies|utgiver=Routledge|år=2019|isbn=9781857439885|utgivelsessted=London|side=484}}</ref>

Forsvarsutgiftene representerer enno ein viktig del av nasjonalbudsjettet, hovudsakleg på grunn av tryggleiksproblem langs grensene mot Kongo, Burundi og Uganda. I 2017 brukte Rwanda 1 % av bruttonasjonalproduktet på forsvaret.<ref>{{Cite web|date=2018|title=Military expenditure by country as percentage of gross domestic product, 2003-2017|url=https://www.sipri.org/sites/default/files/3_Data%20for%20all%20countries%20from%201988%E2%80%932017%20as%20a%20share%20of%20GDP.pdf|access-date=2020-09-25|publisher=Stockholm International Peace Research Institute}}</ref> I 2010 gav SN ut ein rapport som skulda den rwandiske hæren for å begå omfattande menneskerettsbrot og lovbrot mot menneskja i Den demokratiske republikken Kongo under den fyrste og andre krigen i Kongo, men desse anklagane blei nekta for av den rwandiske regjeringa.<ref>{{Cite web|last=McGreal, Chris|date=2010-10-01|title=Delayed UN report links Rwanda to Congo genocide|url=https://www.theguardian.com/world/2010/oct/01/un-report-rwanda-congo-genocide|access-date=2020-08-23|issn=1756-3224}}</ref>

=== Rettsvesen ===
Rwandas rettssystem er i stor grad basert på tyske og belgiske sivilrettssystemet og [[sedvanerett]].<ref name="CIA I"/> I følgje grunnlova har Rwanda eit uavhengig rettsvesen, sjølv om presidenten og senatet er involvert i utnemninga av høgsterettsdommarar.<ref name="CJR 2003"/> Domstolane er delte i to grupper, ordinære og spesialiserte domstolar. Dei ordinære domstolane består av høgsterett, øvre rett (''High Court'') og regionale domstolar, medan dei spesialiserte domstolane er militære domstolar og eit system med handelsdomstolar oppretta i 2011 for å framskynde rettstvistar innan handel.<ref name="CJR 2003" /><ref>{{Cite web|last=Kamere, Emmanuel|date=2011-03-17|title=Enforcing Contracts: The Experience of Rwanda|url=https://www.wbginvestmentclimate.org/advisory-services/regulatory-simplification/doing-business-reform-advisory/upload/2-Site-Visit-2-Justice-Emmanuel-Kamere-Enforcing-Contracts-in-Rwanda-2.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304051606/https://www.wbginvestmentclimate.org/advisory-services/regulatory-simplification/doing-business-reform-advisory/upload/2-Site-Visit-2-Justice-Emmanuel-Kamere-Enforcing-Contracts-in-Rwanda-2.pdf|archive-date=2016-03-04|access-date=2020-08-23|}}</ref> Mellom 2004 og 2012 fanst eit system med gacaca-domstolar.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=tBmfDQAAQBAJ|tittel=Inside Rwanda's Gacaca Courts: Seeking Justice After Genocide|forfatter=Ingelaere, Bert|utgiver=University of Wisconsin Press|år=2016|isbn=9780299309701|utgivelsessted=Madison|side=27}}</ref> ''Gacaca'' er tradisjonelle rwandiske domstolar som blei drivne av landsbyar og lokalsamfunn, og blei gjeninnført for å stilla folk som var mistenkte for folkemord for retten.<ref>{{Cite web|last=Walker, Robert|date=2004-03-30|title=Rwanda still searching for justice|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/3557753.stm|access-date=2020-08-23|publisher=BBC News}}</ref>

== Økonomi ==
[[Fil:MarabaCoffeeDryingRacks.jpg|alt=Svarte bord med hvite bønner spredt utover.|mini|[[Kaffiplante|Kaffibøner]] til tørk i Maraba. Kaffi er blant Rwandas viktigaste eksportvarer. {{Byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
[[Fil:Tea_field_workers_in_rwanda.jpg|alt=Kvinne i forgrunnen i en grønn åker i et kupert landskap.|mini|Arbeidarar på ein [[te]]plantasje.]]
Den rwandiske økonomien blei hardt ramma under folkemordet i 1994, då landet hadde store tap av liv, manglande vedlikehald av infrastruktur, plyndring og øydelegging av viktige avlinger. Dette gav eit stort fall i BNP og øydela høvet til å tiltrekkja seg private og eksterne investeringar.<ref name="CIA I"/> Økonomien i landet var i sterk vekst på 2000-talet, og i 2019 var BNP per innbyggjar (PPP) rekna til 2444 dollar, samanlikna med 416 dollar i 1994.<ref>{{Cite web|date=2020-07-08|title=The World Bank In Rwanda: Overview|url=https://www.worldbank.org/en/country/rwanda/overview|access-date=2020-08-31|publisher=Verdensbanken}}</ref><ref>{{Cite web|title=Report for Selected Countries and Subject|url=https://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2019/01/weodata/weorept.aspx?pr.x=96&pr.y=7&sy=2017&ey=2024&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=714&s=NGDPD,PPPGDP,NGDPDPC,PPPPC&grp=0&a=|access-date=2020-08-31|publisher=Det internasjonale pengefondet}}</ref><ref>{{Cite web|title=Gross domestic product based on purchasing-power-parity (PPP) per capita GDP, Rwanda, 1994|url=https://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2012/02/weodata/weorept.aspx?sy=1994&ey=1994&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&pr1.x=59&pr1.y=8&c=714&s=PPPPC&grp=0&a=|access-date=2020-08-31|publisher=Det internasjonale pengefondet}}</ref> Denne vedvarande økonomiske veksten har ført til redusert fattigdom i landet, og perioden med økonomiske vekst mellom 2006 og 2011 reduserte delen av folkesetnaden i landet som levde i fattigdom frå 57 % til 45 %.<ref>{{Cite web|last=Terrill, Steve|date=2012-04-01|title=Economic growth pulls Rwandans out of poverty|url=https://www.pri.org/stories/2012-04-01/economic-growth-pulls-rwandans-out-poverty|access-date=2020-08-31}}</ref> Infrastrukturen i landet har òg blitt forbetra, blant anna fordi kinesiske selskap har gjort investeringar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chinese external assistance to Rwanda|publikasjon=Rwanda Journal|doi=10.4314/RJ.V19I1.61852|url=https://www.ajol.info/index.php/rj/article/view/61852/49926|år=2010|etternavn=Byusa, Vincent|bind=19|side=66–83|issn=2305-2678}}</ref>
[[Fil:Kigali2018Cropped.jpg|alt=Oversiktsbilde av bymiljø i skumringen, med lave hus i forgrunnen, tente gatelys og skyskrapere i bakgrunnen.|mini|Hovudstaden [[Kigali]] er Rwandas økonomiske og finansielle sentrum. {{Byline|Adrien K}}]]
Den rwandiske økonomien er dominert av jordbruk til innanlandsk bruk.<ref name="USDOS 2004">{{Cite web|last=United States Department of State|date=2004|title=Background Note: Rwanda|url=https://2009-2017.state.gov/outofdate/bgn/rwanda/40249.htm|access-date=2020-08-20|publisher=United States Department of State}}</ref><ref>{{Cite web|date=1997-07-01|title=Special Report: FAO/WFP Crop and Food Supply Assessment Mission to Rwanda|url=http://www.fao.org/3/w5836e/w5836e00.htm|access-date=2020-08-29|publisher=Food and Agriculture Organization / World Food Programme (FAO / WFP)}}</ref> Rundt 90 % av folkesetnaden er sysselsett i jordbruksindustrien, særleg innan [[sjølvbergingsjordbruk]], og jordbruk utgjorde anslagsvis 32,5 % av [[bruttonasjonalprodukt]]et i landet i 2014.<ref name="CIA I"/>  Dei viktigaste landbruksprodukta som blir dyrka i landet er [[kokebanan]]ar, [[potet]]er, [[bønne]]r, [[søtpotet]]er, [[maniok]], [[kveite]] og [[mais]]. [[Kaffi]] og [[te]] er dei viktigaste eksportvarene.<ref>{{Cite web|title=FAO in Rwanda: Rwanda at a glance|url=http://www.fao.org/rwanda/our-office-in-rwanda/rwanda-at-a-glance/en/|access-date=2020-08-29|publisher=FNs organisasjon for ernæring og landbruk}}</ref> Matproduksjonen held ofte ikkje tritt med befolkningsveksten, og import av mat er difor naudsynt.<ref name="CIA I" /> Det blir drive oppdrett av husdyr som kyr, geiter, sauer, griser, kylling og kaninar.<ref>{{Cite web|date=2006-06-10|title=Livestock production|url=http://www.minagri.gov.rw/index.php?option=com_content&view=article&id=156%3Alivestock&Itemid=48&lang=en|archive-url=https://web.archive.org/web/20120323131055/http://www.minagri.gov.rw/index.php?option=com_content&view=article&id=156%3Alivestock&Itemid=48&lang=en|archive-date=2012-03-23|access-date=2020-08-29|publisher=Ministry of Agriculture (MINAGRI), Republic of Rwanda}}</ref> Fiske er relativt lite utbreidd, og føregår hovudsakleg i [[Kivusjøen]] vest i landet.<ref>{{Cite web|last=Ntirenganya, Emmanuel|date=2017-09-13|title=Unlocking the potential in fishing industry|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/219811|access-date=2020-08-29}}</ref>

Industrisektoren er avgrensa og lite eksportorientert.<ref name="USDOS 2004"/> Han stod for 14,8 % av BNP i 2014. Landet produserer sement, landbruksprodukt, drikkevarer, såpe, møblar, skor, plastvarer, tekstilar og sigarettar.<ref name="CIA I"/> Gruveindustrien i Rwanda er ein viktig bidragsytar til økonomien i landet, med utvinning av metall og mineral som som [[kassiteritt]], [[wolframitt]], [[gull]] og [[coltan]].<ref>{{Cite web|date=2009-01-14|title=Mining industry generated $93 million in 2008|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/6692|access-date=2020-08-29}}</ref> Coltan blir  brukt til produksjon av elektroniske apparat og [[mobiltelefon]]ar.<ref>{{Cite web|last=Delawala, Imtiyaz|date=2006-01-06|title=What Is Coltan?|url=https://abcnews.go.com/Nightline/story?id=128631&page=1|access-date=2020-08-29}}</ref>

I 2017 var dei største eksportmarknadene Dei sameinte arabiske emirata, Kenya, [[Sveits]], DR Kongo, [[USA]] og [[Singapore]], medan landet importerte mest frå Kina, Uganda, [[India]], [[Kenya]], Tanzania og Dei sameinte arabiske emirata. Dei viktigaste importvarene er maskineri og utstyr, stål, petroleumsprodukt, matvarer, sement og byggemateriale.<ref name="CIA I"/>

Valutaen i landet er [[rwandisk franc]]. Etter at Rwanda blei medlem av Det austafrikanske fellesskapet i 2007 blei det lagt planar for ein felles valuta kalla [[austafrikansk shilling]] med ei planlagt innføring 2024, etter å ha blitt utsett i 2012 og 2015.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Literature Survey on Proposed African Monetary Unions|publikasjon=Journal of Economic Surveys|doi=10.1111/joes.12174|url=https://mpra.ub.uni-muenchen.de/70234/1/MPRA_paper_70234.pdf|dato=2016-08-01|etternavn=Asongu, Simplice|bind=31|hefte=3|side=878–902|issn=1467-6419}}</ref>

Servicesektoren i landet lei under [[resesjon]]en i slutten av 2000-åra då banklån og utanlandske bistandsprosjekt og investeringar blei reduserte.<ref name="Nantaba 2010">{{Cite web|last=Nantaba, Eriosi|date=2010-10-18|title=East Africa: Rwanda Services Sector Boosts GDP|url=https://allafrica.com/stories/201010181360.html|access-date=2020-08-29}}</ref> Sektoren kom seg igjen i 2010, då han bidrog med 43,6 % av BNP i landet.<ref name="CIA I"/> Servicesektoren omfattar finans, handel, hotell og restaurantar, transport, lagring, kommunikasjon, forsikring, eigedom, forretningstenester og offentleg administrasjon, inkludert utdanning og helse.<ref name="Nantaba 2010" /> Turisme er blant dei raskaste veksande næringane i landet, og er spesielt knytt til den mangfaldige naturen og dyrelivet i landet. Rwanda er saman med Uganda eit av berre to land i verda der menneske kan sjå gorillaer i trygge omgivnader, og fleire tusen turistar vitjar landa årleg for dette føremålet. 864 000 personar vitja landet i 2013, opp frå 504 000 i 2010.<ref>{{Cite web|last=Nielsen, Hannah|date=april 2001|title=The success of tourism in Rwanda – Gorillas and more|url=http://siteresources.worldbank.org/AFRICAEXT/Resources/258643-1271798012256/Tourism_Rwanda.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20140320185656/http://siteresources.worldbank.org/AFRICAEXT/Resources/258643-1271798012256/Tourism_Rwanda.pdf|archive-date=2014-03-20|access-date=2020-08-29|publisher=Verdensbanken & SNV Netherlands Development Organisation}}</ref><ref>{{Cite web|title=International tourism, number of arrivals|url=https://data.worldbank.org/indicator/ST.INT.ARVL|access-date=2020-08-29|publisher=Verdensbanken}}</ref>
[[Fil:WaterPumpRwanda.jpg|mini|Ei vasspumpe i eit landleg område i Rwanda. {{foto|Jon Gos}}]]
Den rwandiske regjeringa prioriterte vassforsyninga i landet på 2000-talet ved å auka delen av nasjonalbudsjettet til dette føremålet betydeleg.<ref name="IDA 2009">{{Cite web|title=Rwanda: Bringing Clean Water to Rural Communities|url=http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTABOUTUS/IDA/0,,contentMDK:21256336~menuPK:3266877~pagePK:51236175~piPK:437394~theSitePK:73154,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20100711002322/http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTABOUTUS/IDA/0,,contentMDK:21256336~menuPK:3266877~pagePK:51236175~piPK:437394~theSitePK:73154,00.html|archive-date=2010-07-11|access-date=2020-09-10|publisher=International Development Association}}</ref> I 2014 hadde 84,8 % av folkesetnaden i landet tilgang til trygt drikkevatn.<ref name="undp">[https://www.rw.undp.org/content/rwanda/en/home/countryinfo/ Countryinfo Rwanda] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210608185351/https://www.rw.undp.org/content/rwanda/en/home/countryinfo/ |date=2021-06-08 }}; undp.org</ref> Tilgangen til sanitæranlegg er òg forbetra, og i 2014 anslo UNDP at 83,4 % av folkesetnaden hadde tilgag til ''forbetra'' sanitæranlegg.<ref name="undp" />
[[Fil:KigaliAirport.jpg|alt=Asfalt og veiskilt foran en bygning som tilhører en flyplass.|mini|Kigali internasjonale lufthamn i Kigali. {{Byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]]
Kraftforsyninga i Rwanda var fram til tidleg på 2000-talet basert på [[Vassenergi|vasskraft]], der kraftverk knytte til innsjøane [[Burera]] og [[Ruhondo]] stod for 90 % av elektrisitetsproduksjonen i landet. Ein kombinasjon av mindre nedbør og menneskeleg aktivitet, mellom dei drenering av Rugezi-våtmarkene til dyrking og beiting, førte til at vasstanden i dei to innsjøane fall frå 1990 og utover. I 2004 var nivåa redusert med 50 %, noko som førte til nedgang i kraftproduksjonen. Regjeringa rehabiliterte Rugezi-våtmarkene, som forsyner Burera og Ruhondo med vatn, og investerte i ei ordning for å utvinna [[metan]]gass frå Kivusjøen, som i sin første fase var forventa å auka kraftproduksjonen i landet med 40 %.<ref>{{Cite web|title=Boosting Rwanda's Energy Sector: AfDB, other Lenders Commit USD 91.25 million to Kivuwatt Project|url=https://www.afdb.org/en/news-and-events/article/boosting-rwandas-energy-sector-afdb-other-lenders-commit-usd-91-25-million-to-kivuwatt-project-8338|access-date=2020-09-06|publisher=African Development Bank}}</ref> Per 2014 hadde 19,8 % av folkesetnaden tilgang til elektrisitet.<ref name="undp"/>

Transport i Rwanda er basert på vegnettet. Til saman har landet 12 000&nbsp;km med veg, 1000&nbsp;km av han asfaltert. Det finst asfalterte vegar mellom Kigali og dei fleste andre større byar og tettstader i landet. Rwanda har òg vegsamband med nabolanda.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=fpEFOR6WmfYC|tittel=African Economic Outlook 2006|forfattere=OECD, African Development Bank|utgiver=OECD Publishing|år=2006|isbn=9789264022430|side=439}}</ref> Den viktigaste forma for kollektivtransport er [[Buss|minibussar]], som står for meir enn halvparten av all passasjerkapasitet.<ref>{{Cite web|date=juni 2013|title=Ministry of Infrastructure Final Report on Transport Sector Strategic Plan for EDPRS2|url=http://www.minecofin.gov.rw/fileadmin/templates/documents/sector_strategic_plan/Transport__SSP_June_2013.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304222432/http://www.minecofin.gov.rw/fileadmin/templates/documents/sector_strategic_plan/Transport__SSP_June_2013.pdf|archive-date=2016-03-04|access-date=2020-09-06|publisher=Ministry of Infrastructure, Republic of Rwanda}}</ref>

[[Kigali internasjonale lufthamn]] i Kigali har flygingar til fleire internasjonale reisemål. Dei travlaste rutene går til [[Jomo Kenyatta internasjonale lufthamn]] i Kenya og [[Entebbe internasjonale lufthamn|Entebbe]] i Uganda.<ref name="Centre For Aviation 2014">{{Cite web|date=2014-12-22|title=RwandAir plans further regional expansion in 2015 and launch of long-haul services in 2017|url=https://centreforaviation.com/analysis/reports/rwandair-plans-further-regional-expansion-in-2015-and-launch-of-long-haul-services-in-2017-202148|access-date=2020-09-06|publisher=Centre for Aviation}}</ref> Det er éi innanriksrute i landet, mellom Kigali og [[Kamembe lufthamn]] nær byen [[Cyangugu]] i vest.<ref>{{Cite web|date=2015-06-13|title=Kamembe airport reopens to flights|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/189683|access-date=2020-09-06}}</ref> I 2017 starta bygginga av [[Bugesera internasjonale lufthamn]] sør for Kigali.<ref>{{Cite web|date=2017-08-09|title=New Bugesera International Airport construction works kick-off|url=http://mininfra.gov.rw/index.php?id=19&tx_ttnews%5Btt_news%5D=248&cHash=77c29a7b4d7453a6824a6e98bf01b943|archive-url=https://web.archive.org/web/20180221155229/http://mininfra.gov.rw/index.php?id=19&tx_ttnews%5Btt_news%5D=248&cHash=77c29a7b4d7453a6824a6e98bf01b943|archive-date=2018-02-21|access-date=2020-09-06|publisher=Ministry of Infrastructure, Republic of Rwanda}}</ref> Det nasjonale flyselskapet er [[RwandAir]], og landet er også tent av sju utanlandske flyselskap.<ref name="Centre For Aviation 2014" />

Det finst ingen jernbaner i Rwanda, men det er planlagt fleire jernbanelinjer, mellom dei ei linje til nabolandet Tanzania.<ref>{{Cite web|date=2018-01-15|title=Magufuli: Construction of Isaka-Kigali standard gauge railway to start this year|url=https://www.thecitizen.co.tz/News/Magufuli--Construction-of-Isaka-Kigali/1840340-4263448-dcpsjhz/index.html|access-date=2020-09-06}}</ref>

== Samfunn ==

=== Kalender og heilagdagar ===
I løpet av året er det 15 offentlege fridagar i Rwanda.<ref name="holidays">{{Cite web|title=Holidays|url=https://www.gov.rw/holidays|access-date=2020-09-26|publisher=Republic of Rwanda|language=en}}</ref> Den siste laurdagen i kvar månad er ''umuganda'', der det over heile landet blir utført obligatorisk samfunnsarbeid frå kl. 08.00 til kl. 11.00 . Deltaking i umuganda er lovpålagt, og unnlating frå å delta kan resultera i bot.<ref>{{Cite web|last=Archer, Bert|date=2020-01-06|title=The most inviting city in Africa?|url=http://www.bbc.com/travel/story/20200105-the-most-inviting-city-in-africa|access-date=2020-09-26|language=en}}</ref> Sjølvstendedagen til Rwanda er den 1. juli, og blir feira til minne om sjølvstendet i landet frå Belgia den 1. juli 1962. I tillegg blir frigjeringsdagen feira den 4. juli, som markerer at Rwandas patriotiske front (RPF) overvann Habyarimana-regimet og dermed avslutta folkemordet i 1994.<ref>{{Cite web|date=2017-07-04|title=In Rwanda, July 4 Isn't Independence Day — It's Liberation Day|url=https://www.npr.org/sections/parallels/2017/07/04/535501938/the-other-country-where-july-4-is-a-national-holiday?t=1601156166585|access-date=2020-09-26|language=en}}</ref> Minnedagen for folkemordet i 1994 blir markert den 7. april, og den påfølgjande veka er ei offisiell sorgveke.{{Sfn|Briggs|Booth|2006}}

Av religiøse høgtidsdagar er [[opptakinga av Jomfru Maria til himmelen]] (15. august), [[Juledag|første]] og [[andre juledag]] (25. og 26. desember), dei bevegelege kristne høgtidene [[langfredag]] og [[påskedag]] og dei muslimske høytidene [[Id ul-fitr|id al-fitr]] og [[Id ul-adha|id al-adha]] offentlege fridagar. I tillegg er [[nyttårsdag]] (1. januar) og dagen etter (2. januar) og [[Første mai|Den internasjonale kampdagen til arbeidarane]] (1. mai) fridagar.<ref name="holidays"/>

=== Utdanning ===
[[Fil:Ecole_muhihi_entree_en_classe.jpg|alt=Fotografi av St Vincent de Paul-skolen i Muhihi.|mini|St Vincent dei Paul-skulen i Muhihi.]]
Alle elevar i Rwanda har plikt til å fullføra seksårig [[grunnskule]] og treårig lågare [[vidaregåande skule]].<ref>{{Cite web|date=2010-07-13|title=Achievements (2003 - 2010)|url=http://www.mineduc.gov.rw/IMG/article_PDF/article_a27.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20120311165948/http://www.mineduc.gov.rw/IMG/article_PDF/article_a27.pdf|archive-date=2012-03-11|access-date=2020-08-21|publisher=Ministry of Education (MINEDUC), Republic of Rwanda|pages=2}}</ref> Skulen er gratis, men foreldre er forventa å bidra med kostnadene til utdanninga til borna ved å blant anna kjøpa skuleutstyr, støtte lærarutvikling og gje eit bidrag til bygging av skular.<ref>{{Kilde artikkel|tittel='Education at our school is not free': the hidden costs of fee-free schooling in Rwanda|publikasjon=Compare: A Journal of Comparative and International Education|doi=10.1080/03057925.2014.938611|år=2015|etternavn=Williams, Timothy P.|bind=45|hefte=6|side=931–952}}</ref> Rwanda er blant landa i Afrika sør for Sahara med høgast del elevar i grunnskulen, med 96,9 % i 2015. Likevel er det berre 60,4 % av dei som fullfører grunnskulen.<ref>{{Cite web|date=juni 2016|title=2015 Education Statistical Yearbook|url=https://mineduc.gov.rw/fileadmin/user_upload/Amatangazo/2015%20Education%20Staiatical%20YearbookF.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20170305194604/http://www.mineduc.gov.rw/fileadmin/user_upload/Amatangazo/2015%20Education%20Staiatical%20YearbookF.pdf|archive-date=2017-03-05|access-date=2020-08-21|publisher=Republic of Rwanda Ministry of Education|pages=24}}</ref>

I 2018 var det 40 institusjonar for høgare utdanning i Rwanda, 12 av dei offentlege og 32 private.<ref>{{Cite web|date=desember 2018|title=Statistical YearBook 2018 {{!}} 2018 Education Statistics|url=https://www.statistics.gov.rw/publication/statistical-yearbook-2018|access-date=2020-08-21|publisher=Republic of Rwanda Ministry of Education|pages=xvi}}</ref> Det første universitetet i Rwanda, [[Université nationale du Rwanda]], blei opna av styresmaktene i 1963, med 49 studentar. I 2013 blei det offentlege [[Universitetet i Rwanda]] (University of Rwanda, UR) oppretta ved ei samanslåing av fleire utdanningsinstitusjonar i landet.<ref>{{Cite web|last=Koenig, Ann M.|date=2014-09-09|title=Rwanda: Reorganization of public higher education underway|url=http://aacrao.org/resources/resources-detail-view/rwanda--reorganization-of-public-higher-education-underway|archive-url=https://web.archive.org/web/20150430092320/http://aacrao.org/resources/resources-detail-view/rwanda--reorganization-of-public-higher-education-underway|archive-date=2015-04-30|access-date=2020-08-21}}</ref><ref>{{Cite web|last=MacGregor, Karen|date=2014-06-21|title=A new university, new international leader, new future|url=https://www.universityworldnews.com/post.php?story=20140620093600774|access-date=2020-08-21}}</ref>

I 2018 var [[Lesekunne|lesekunna]] blant folkesetnaden i Rwanda over 15 år 73 %.<ref>{{Cite web|title=Literacy rate, adult total (% of people ages 15 and above)|url=https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS|access-date=2020-08-21}}</ref>

=== Massemedium ===
Dei største radio- og TV-stasjonane er statlege, og fleirtalet av avisene i landet er eigde av regjeringa. Til saman var det 34 radiostasjonar, 14 TV-stasjonar og 46 avisar i 2019.<ref name="BBC News Media">{{Cite web|date=2019-07-29|title=Rwanda profile - Media|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-14093244|access-date=2020-08-22}}</ref> Dei fleste rwandarar har tilgang til radio. Den største radiostasjonen er den statlege [[Radio Rwanda]].<ref name="BBC News Media" /> Tilgang på fjernsyn er avgrensa, og dei fleste heimar i landet har ikkje eige fjernsynsapparat.<ref>{{Cite web|last=Gasore, Ben|date=2014-12-31|title=Digital broadcasting stirs up local TV industry, but ...|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/184538|access-date=2020-08-22}}</ref> [[Digitalt fjernsyn|Digital-TV]] blei tilgjengeleg i 2014, og eit år seinare var det sju operative nasjonale stasjonar.<ref>{{Cite web|last=Opobo, Moses|date=2015-05-24|title=Digital TV is opening the floodgates of opportunities for local content producers – Watta|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/189067|access-date=2020-08-22}}</ref>

Den største og eldste avisa i landet er engelskspråklege ''The New Times'', som blei skipa i 1995.<ref>{{Cite web|title=Our Company|url=https://www.newtimes.co.rw/our-company|archive-url=https://web.archive.org/web/20200902074408/https://www.newtimes.co.rw/our-company|archive-date=2020-09-02|access-date=2020-09-26|publisher=The New Times|language=en}}</ref> Det finst òg andre engelskspråklege aviser, mellom dei ''Rwanda Eye'', ''Business Daily'', ''News of Rwanda'' og ''The Rwandan''; dei to sistnemnde blir òg gjevne ut på njaruanda.<ref>{{Cite web|title=Rwandan newspapers|url=http://www.onlinenewspapers.com/rwanda.htm|access-date=2020-09-26|language=en}}</ref>

Pressen i Rwanda er strengt avgrensa. På World Press Freedom Index, ei årleg rangering av land etter [[Trykkefridom|pressefridom]] gjort av [[Reporterar utan grenser|Reportere uten grenser]], er Rwanda rekna som nummer 155 blant 180 land.<ref>{{Cite web|title=2020 World Press Freedom Index|url=https://rsf.org/en/ranking#|access-date=2020-08-22|publisher=Reportere uten grenser}}</ref> Aviser i landet driv rutinemessig sjølvsensur på grunn av frykt for trakassering, truslar og nedleggingar.<ref name="BBC News Media"/><ref>{{Cite web|last=Matthaei, Katrin|date=2014-12-09|title=Rwanda: Censorship or self-censorship?|url=https://www.dw.com/en/rwanda-censorship-or-self-censorship/a-18118956|access-date=2020-08-22}}</ref><ref>{{Cite web|last=Sundaram, Anjan|date=2016-01-03|title=How President Paul Kagame crushed Rwanda’s free press|url=https://www.theguardian.com/world/2016/jan/03/rwanda-president-paul-kagame-crushed-free-press|access-date=2020-08-22}}</ref>

=== Helse og levekår ===
[[Fil:Butaro_Hospital.jpg|alt=Fotografi av Butaro sykehus i Burera i Nordprovinsen.|mini|Butaro sjukehus i Burera i Nordprovinsen. {{Byline|François Terrier}}]]
Rwanda skårar dårleg på dei fleste levekårsundersøkingar, og blei rangert som nummer 157 av 189 på lista over land etter HDI i 2019.<ref>{{Cite web|title=Human Development Report 2019|url=http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr_2019_overview_-_english.pdf|access-date=2020-08-22|publisher=FNs utviklingsprogram}}</ref> Delen personar som lever i ekstrem [[fattigdom]] (under 1,90 dollar om dagen) var 55,5 % i 2011.<ref>{{Cite web|title=Poverty headcount ratio at $1.90 a day (2011 PPP) (% of population)|url=https://data.worldbank.org/indicator/SI.POV.DDAY|access-date=2020-08-22}}</ref>

Helsemessige tilhøve i Rwanda har historisk sett vore dårlege, både før og like etter folkemordet i 1994.<ref>{{Cite web|last=Drobac, Peter|date=2014-06-15|title=Health Equity in Rwanda: The New Rwanda, Twenty Years Later|url=http://hir.harvard.edu/health-equity-in-rwanda/|archive-url=https://web.archive.org/web/20151208111222/http://hir.harvard.edu/health-equity-in-rwanda/|archive-date=2015-12-08|access-date=2020-08-21}}</ref> I 1998 døydde meir enn eitt av fem barn før dei fylte fem, ofte av [[malaria]].<ref>{{Cite web|title=Mortality rate, under-5 (per 1,000 live births)|url=https://data.worldbank.org/indicator/SH.DYN.MORT?page=3|access-date=2020-08-21}}</ref><ref>{{Cite web|last=Bowdler, Neil|date=2010-05-14|title=Apprentice adviser Nick Hewer's Rwanda mission|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/8672889.stm|access-date=2020-08-21|publisher=BBC News}}</ref> På byrjinga av 2000-talet har Rwanda derimot fått betringar på ei rekkje viktige helseindikatorar. Mellom 2005 og 2013 auka den forventa levealderen frå 55,2 til 64,0 år, døydelegheiten for barn under 5 år fall frå 106,4 til 52,0 per 1000 fødslar, og førekomsten av [[tuberkulose]] har falle frå 101 til 69 per 100 000 menneske.<ref>{{Cite web|title=Life expectancy at birth, total (years)|url=https://data.worldbank.org/indicator/SP.DYN.LE00.IN|access-date=2020-08-21}}</ref><ref>{{Cite web|title=Mortality rate, under-5 (per 1,000 live births)|url=https://data.worldbank.org/indicator/SH.DYN.MORT|access-date=2020-08-21}}</ref><ref>{{Cite web|title=Incidence of tuberculosis (per 100,000 people)|url=http://data.worldbank.org/indicator/SH.TBS.INCD/countries/RW?display=graph|access-date=2020-08-21}}</ref> Utbreiinga av HIV/AIDS, med ein anslegen førekomst på 3,1 % i 2016, er framleis relativt høg.<ref>{{Cite web|title=Rwanda HIV Country Profile: 2016|url=https://www.who.int/hiv/data/Country_profile_Rwanda.pdf?ua=1|access-date=2020-08-21|publisher=Verdens helseorganisasjon}}</ref> Førekomsten av hiv har hovudsakleg halde seg stabil, med ein nedgang sidan slutten av 1990-år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Current trends in Rwanda's HIV/AIDS epidemic|publikasjon=Sexually Transmitted Infections|doi=10.1136/sti.2006.019588|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2593071/|dato=2006-04-01|etternavn=Kayirangwa, E.|bind=92 Suppl 1|side=i27–i31|issn=1368-4973|pmc=2593071|pmid=16581756}}</ref> Malaria og tuberkulose er framleis alvorlege helseproblem i Rwanda, men begge sjukdomane har hatt ein nedgang i førekomst på starten av 2000-talet.<ref>{{Cite web|title=Rwanda|url=https://www.pmi.gov/docs/default-source/default-document-library/country-profiles/rwanda_profile.pdf?sfvrsn=26|access-date=2020-08-21|archive-date=2020-10-16|archive-url=https://web.archive.org/web/20201016163357/http://www.pmi.gov/docs/default-source/default-document-library/country-profiles/rwanda_profile.pdf?sfvrsn=26|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tuberculosis in Rwanda: challenges to reaching the targets|publikasjon=Bulletin of the World Health Organization|doi=10.2471/06.036525|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2636639/|dato=2007-05-01|etternavn=Gasana, Michel m.fl|bind=85|hefte=5|side=383–384|issn=1564-0604|pmc=2636639|pmid=26767172}}</ref>

Helsesystemet i landet er rekna for å vera blant dei med høgast kvalitet i Afrika.<ref>{{Cite web|last=Rosenberg, Tina|date=2012-07-03|title=In Rwanda, Health Care Coverage That Eludes the U.S.|url=https://opinionator.blogs.nytimes.com/2012/07/03/rwandas-health-care-miracle/?_r=0|access-date=2020-08-22}}</ref> Helseforsikring blei obligatorisk for alle innbyggjarar i 2008, og i 2010 var over 90 % av folkesetnaden dekt.<ref name="WHO">{{Kilde artikkel|tittel=Sharing the burden of sickness: mutual health insurance in Rwanda|publikasjon=Bulletin of the World Health Organization|url=https://www.who.int/bulletin/volumes/86/11/08-021108/en/|dato=2008|etternavn=Verdens helseorganisasjon|bind=86|hefte=11|side=817–908|issn=0042-9686}}</ref><ref>{{Cite web|last=McNeil, Donald G.|date=2010-06-14|title=In Desperately Poor Rwanda, Most Have Health Insurance|url=https://www.nytimes.com/2010/06/15/health/policy/15rwanda.html?_r=1|access-date=2020-08-22}}</ref> President Kagame gjorde helsevesenet til ei av prioriteringene for utviklingsprogrammet «Visjon 2020» (''Vision 2020''), og auka utgiftene til helsehjelp til 6,5 % av bruttonasjonalproduktet i landet i 2013, samanlikna med 1,9 % i 1996.<ref>{{Cite web|last=Evans, Ruth|date=2014-01-20|title=Rwanda's health service evolution – podcast|url=https://www.theguardian.com/global-development/audio/2014/jan/20/rwanda-health-global-development-podcast|access-date=2020-08-22}}</ref> Rwandiske styresmakter har arbeidd for å styrkja rolla til lokalsamfunna i styring og medfinansiering av helsetenester gjennom eit system med helseforsikringsordninger kjend som ''mutuelles de santé'' eller berre ''mutuelles''.<ref name="WHO" /> Helsevesenet i landet driv 499 helsesenter, 476 helsestasjonar som hovudsakleg er involvert i polikliniske program som immunisering og familieplanleggingstenester, og dessutan 36 distriktssjukehus.<ref>{{Cite web|title=Primary Health Care Systems (PRIMASYS): Case study from Rwanda|url=https://www.who.int/alliance-hpsr/projects/AHPSR-PRIMASYS-Rwanda-Abridged.pdf?ua=1|access-date=2020-08-22|publisher=Verdens helseorganisasjon}}</ref>

=== Likestilling ===
Rwanda er eit av dei meste likestilte landa i Afrika, og i 2020 blei landet plassert på 9. plass på Global Gender Gap Report, ein årleg rapport om likestilling i over 150 land.<ref>{{Cite web|last=Paquette, Danielle|date=2015-11-20|title=Rwanda is beating the United States in gender equality|url=https://www.washingtonpost.com/news/wonk/wp/2015/11/20/rwanda-is-beating-the-united-states-in-gender-equality/|access-date=2020-08-22|issn=0190-8286}}</ref><ref>{{Cite web|last=Warner, Gregory|date=2018-01-10|title=Rwanda Ranks In The Top 5 For Gender Equity. Do Its Teen Girls Agree?|url=https://www.npr.org/sections/goatsandsoda/2018/01/10/577018509/rwanda-ranks-in-the-top-5-for-gender-equity-do-its-teen-girls-agree?t=1598050672927|access-date=2020-08-22}}</ref><ref>{{Cite web|title=Global Gender Gap Report 2020|url=http://www3.weforum.org/docs/WEF_GGGR_2020.pdf|access-date=2020-08-22|publisher=Verdens økonomiske forum|isbn=978-2-940631-03-2}}</ref> Parlamentet har den høgaste prosentdelen kvinner i noko parlament i verda, med 63,8 % (2015), og Rwanda er eitt av berre tre land med eit kvinneleg fleirtal i det nasjonale parlamentet, saman med [[Bolivia]] og [[Cuba]].<ref>{{Cite web|last=Bruce-Lockhart, Anna|date=2015-09-01|title=Which countries have the most women in parliament?|url=https://www.weforum.org/agenda/2015/09/countries-most-women-in-parliament/|access-date=2020-08-22}}</ref>

== Kultur ==

=== Musikk og dans ===
[[Fil:Intore.jpg|alt=Fotografi av tradisjonelle intore-dansere. Dans er en sentral del av den rwandiske kulturen.|mini|Tradisjonelle intore-dansarar. Dans er ein sentral del av den rwandiske kulturen. {{Byline|Fanny Schertzer}}]]
[[Musikk]] og [[dans]] er sentrale delar av den rwandiske kulturen, og inngår i lokale seremoniar, festivalar, sosiale høve og i historieforteljing. Dei mest kjende tradisjonelle dansane, ''intore'' og ''amaraba'', består av tre komponentar: balletten (''umushagiriro''), som blir utført av kvinner;<ref name="Rwanda Development Gateway">{{Cite web|title=National Ballet - Urukerereza|url=http://www.rwandagateway.org/spip.php?article211|archive-url=https://web.archive.org/web/20120314152054/http://www.rwandagateway.org/spip.php?article211|archive-date=2012-03-14|access-date=2020-08-24|publisher=Rwanda Development Gateway}}</ref> «heltedansen» (''intore''), som blir utført av menn;<ref name="Rwanda Development Gateway" /> og tromminga, òg tradisjonelt utført av menn, på trommer kjende som ''ingoma''.<ref>{{Cite web|title=Ingoma|url=http://music.africamuseum.be/instruments/english/rwanda/ingoma.html|access-date=2020-08-24|publisher=Royal Museum for Central Africa (RMCA)}}</ref><ref>{{Cite web|last=Asiimwe, Moses|date=2015-02-11|title=Traditional music in Rwanda|url=https://www.musicinafrica.net/magazine/traditional-music-rwanda|access-date=2020-08-22}}</ref> Den meste kjende dansegruppa er Urukerereza (National Ballet of Rwanda), som blei skopa av president Habyarimana i 1974, og som opptrer både nasjonalt og internasjonalt.<ref>{{Cite web|last=Briggs, Jimmy|date=august 2004|title=A dance of hope in Rwanda|url=https://www.questia.com/read/1G1-119951358/a-dance-of-hope-in-rwanda|access-date=2020-08-24|issn=0011-6009}}</ref>

Musikk har tradisjonelt sett blitt overført munnleg, med musikkstilar som varierer mellom ulike folkegrupper i landet. Til dømes har hutuane humoristiske songtekstar om jakt og innhøsting, tutsiane har songar som er sentrerte rundt mot, krig og erobring, i tillegg til kveg,<ref>{{Cite web|last=Nkulikiyinka, Jean Baptiste|title=Music and Dance in Rwanda|url=http://music.africamuseum.be/instruments/english/rwanda/rwanda.html|access-date=2020-08-24|publisher=Royal Museum for Central Africa (RMCA)}}</ref> og twaane har songar om sin bakgrunn som jegerar.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=YjoVCwAAQBAJ|tittel=Africa: An Encyclopedia of Culture and Society [3 volumes]|utgiver=ABC-CLIO|år=2015|isbn=9781598846669|redaktør=Falola, Toyin|side=977|redaktør2=Jean-Jacques, Daniel}}</ref> Trommer er det viktigaste instrumentet innan rwandisk musikk, og dei kongelege trommeslagarane hadde høg status hjå kongen (''mwami'') i kongeriket Rwanda.{{sfn|Adekunle|2007|s=135–136}} Trommeslagarar spelar saman i grupper av varierande storleik, vanlegvis mellom sju og ni personar.{{Sfn|Adekunle|2007}} Landet har ein veksande populærmusikkindustri, som er påverka av regional musikk frå områda rundt dei store sjøane i Afrika og av kongolesisk og amerikansk musikk. Den mest populære musikksjangeren er [[hiphop]], med ei blanding av [[dancehall]], [[Rapping|rap]], [[ragga]], R&B og [[Danse-pop|dansepop]].<ref>{{Cite web|date=2008-05-11|title=Hip hop dominating Rwanda’s music industry|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/3642|access-date=2020-08-24}}</ref>

=== Kunst ===
[[Fil:Igiseke.jpg|alt=Fotografi av en rwandisk vevd kurv (agaseke).|mini|Ei rwandisk voven korg (''[[agaseke]]''). {{Byline|Fanny Schertzer}}]]
Tradisjonell kunst blir laga over heile landet, og [[Nyttekunst|brukskunst]] som vovne korger (''[[agaseke]]'') og bollar er spesielt utbreidd.{{Sfn|Adekunle|2007}} Landet er kjent for ''[[imigongo]]'', ei unik form for biletkunst der ein bruker kumøkk. Ho blir hovudsakleg laga søraust i Rwanda, og har ei historie som blir ført tilbake til då regionen var ein del av det uavhengige Gisaka-riket. Kumøkka blir blanda med jord i ulike fargar, gjerne raudt, blått, kvitt og svart, lagt i treformer og forma i spiralar og ulike geometriske mønster.<ref>{{Cite web|last=Denisyuk, Yulia|date=2019-07-08|title=From the Ashes: Rwanda’s Traditional Imigongo Art Is on the Rise|url=https://www.afar.com/magazine/from-the-ashes-rwandas-traditional-imigongo-art-is-on-the-rise/amp|access-date=2021-01-16|language=en|issn=1947-4377|archive-date=2021-01-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20210121030213/https://www.afar.com/magazine/from-the-ashes-rwandas-traditional-imigongo-art-is-on-the-rise/amp|url-status=yes}}</ref> Andre vanlege handverksprodukt inkluderer [[keramikk]] og [[treskjering]].{{Sfn|Briggs|Booth|2006}}

Tradisjonelle bustadsstilar nyttar hovudsakleg lokalt tilgjengelege materiale. Sirkulære eller rektangulære hus bygd i gjørme med stråtak (kjend som ''nyakatsi'') er dei vanlegaste. Rwandiske styresmakter har sett i gang eit program for å erstatta desse med meir moderne materiale som bølgjeblikk.{{Sfn|Adekunle|2007}}<ref>{{Cite web|last=Ntambara, Paul|date=2019-12-30|title=Minister Irked By Big Number of Grass-Thatched Houses|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/15193|access-date=2020-08-24}}</ref>

=== Film og litteratur ===
Rwanda har ikkje ei lang historie med skriven litteratur, men rwanderne har ein sterk [[munnleg tradisjon]] som blant anna omfattar [[Dikt|poesi]] og [[Folkeminne|folkehistorier]]. Mange moralske verdiar og historiske detaljar er blitt ført frå generasjon til generasjon på denne måten.{{sfn|King|2007|s=105}} Den best kjende rwandiske forfattaren var [[Alexis Kagame]] (1912–1981), som forska på og samla mykje av den munnlege historia i landet i bokform og skreiv eigen [[Dikt|poesi]].{{Sfn|King|2007}}

Folkemordet i 1994 resulterte i framvoksteren av litteratur med vitneberetninger, essay og fiksjon frå ein ny generasjon forfattarar. Det er produsert ei rekkje filmar om folkemordet i Rwanda, mellom dei [[Golden Globe]]-nominerte ''[[Hotel Rwanda]]'', ''100 Days'', ''Shake Hands with the Devil'', ''Sometimes in April'' og ''Shooting Dogs''; dei fire sisteblei filma i Rwanda og hadde overlevande frå folkemordet i rollebesetninga.<ref>{{Cite web|last=Milmo, Cahal|date=2006-03-29|title=Flashback to terror: Survivors of Rwandan genocide watch screening of Shooting Dogs|url=https://www.independent.co.uk/news/world/africa/flashback-to-terror-survivors-of-rwandan-genocide-watch-screening-of-shooting-dogs-6105247.html|access-date=2020-08-24|issn=0951-9467}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=A History of Rwandan Identity and Trauma: The Mythmakers' Victims|forfatter=Fegley, Randall|utgiver=Lexington Books|år=2016|isbn=978-1-49851944-1|utgivelsessted=Langham|side=55–56}}</ref>

=== Mat og drikke ===
Rwandisk mat byggjer på lokale [[basismatvare]]r frå det tradisjonelle sjølvbergingsjordbruket. Historisk har det variert blant dei ulike folkegruppene i landet. Basismat inkluderer [[banan]]ar, [[kokebanan]]er (kjende som ''ibitoke''), [[belgfrukt]]er, [[søtpotet]]er, [[bønne]]r og [[maniok]]. Mange rwandarar et kjøt berre nokre få gonger i månaden. [[Tilapia]] er populært blant dei som bur i nærleiken av innsjøar og har tilgang til fisk.{{sfn|Adekunle|2007|s=81}} [[Potet]], som ein reknar med blei introdusert til Rwanda av tyske og belgiske kolonistar, er svært populært.{{Sfn|Adekunle|2007}} [[Ugali]], lokalt kjend som ''ubugari'' eller ''umutsima'', består av maniok- eller maismjøl kokt med vatn til det får ein grautaktig konsistens, og er ein vanleg rett som blir eten i store delar av Aust-Afrika.<ref>{{Kilde bok|tittel=Petit Futé Rwanda|forfatter=Auzias, Dominique|utgiver=Petit Futé|år=2007|isbn=978-2-7469-2037-8|utgivelsessted=Paris|side=74|språk=fr}}</ref> ''Isombe'' er laga av mosa maniokblad og servert med tørka fisk.{{Sfn|Adekunle|2007}} Ein typisk lunsj i Rwanda er vanlegvis ein buffet kjent som ''melange'' og sett saman av rettar nemnd over, og av og til kjøt. Grillspyd er den meste populære maten når ein et ute om kvelden, og er vanlegvis laga av geitekjøt, men nokre gonger òg av storfekjøt, svinekjøt eller fisk.{{Sfn|Briggs|Booth|2006}}<ref>{{Cite web|last=Anyango, Gloria I.|date=2010-02-04|title=The Barbecue Chef who masters his roast|url=http://www.newtimes.co.rw/news/index.php?a=2784&week=5|archive-url=https://web.archive.org/web/20140422184112/http://www.newtimes.co.rw/news/index.php?a=2784&week=5|archive-date=2014-04-22|access-date=2020-08-24}}</ref>

Mjølk, særleg i ei gjæra form kalla ''ikivuguto'', er ein vanleg drikk i heile landet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Milk Production and Hygiene in Rwanda|publikasjon=African Journal of Food, Agriculture, Nutrition and Development|url=http://www.ajfand.net/Volume5/No2/commentaryDominicus.html#gsc.tab=0|dato=2005|etternavn=Nzabuheraheza, François Dominicus|bind=5|hefte=2|issn=1684-5374}}</ref> Andre drikkevarer inkluderer eit tradisjonelt øl kalla ''urwagwa'', som er laga av [[Sorghum|durra]] eller bananar, og som blir drukke under tradisjonelle ritual og seremoniar.{{Sfn|Adekunle|2007}}

=== Idrett ===
[[Fil:MTB_cycling_2012_Olympics_M_cross-country_RWA_Adrien_Niyonshuti.jpg|alt=Fotografi av den rwandiske syklisten Adrien Niyonshuti som deltar på rundbanesykling under Sommer-OL 2012.|mini|Den rwandiske syklisten Adrien Niyonshuti deltek på rundbanesykling under Sommar-OL 2012. {{Byline|Tim Regan}}]]
Tradisjonelt sett har idrett i Rwanda vore ei form for feiring i form av konkurransar mellom personar under høgtider eller som ein måte å heidra vitjande høgtståande personar på. Vener og familie, særleg unge menn, viste ferdigheter og styrke ved slike hendingar, og idrettar som [[bryting]], [[høgdehopp]] og [[bogeskyting]] har tradisjonelt vore utbreidd.<ref>{{Cite web|date=2011-03-24|title=Sports is patriotic|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/97111|access-date=2020-08-28}}</ref> Dei mest populære idrettane i Rwanda i moderne tid er [[fotball]], [[volleyball]], [[Korgball|basketball]] og [[friidrett]].<ref>Ndengeye, Joseph (2014). «Country Report: Rwanda». I {{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=8jsrAwAAQBAJ&redir_esc=y|tittel=Sport and Development Policy in Africa: Results of a Collaborative Study of Selected Country Cases|utgiver=SUN Press|isbn=978-1-920689-40-7|redaktør=Keim, Marion|utgivelsessted=Stellenbosch|side=125–128|redaktør2=de Coning, Christo}}</ref> [[Cricket]] har vakse i popularitet, på grunn av tilbakevendte flyktningar frå Kenya, som hadde lært å spela det der.<ref>{{Cite web|last=Aglietti, Stephanie|date=2014-09-11|title=Rwanda cricket, growing a game of hope|url=https://sports.yahoo.com/news/rwanda-cricket-growing-game-hope-064714133--spt.html?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly9lbi53aWtpcGVkaWEub3JnLw&guce_referrer_sig=AQAAALTsWosBTjl1C89JQdQ6qJbxr6GZL4paQGqnoAgBa3g7dVqEpLB-SwIMk1bZ77WtcWTXVAfIc9PhI_fC0KltE1dqJVsFiO_z8mKco7G1dNUp8iLgCRVlesDAXNiDdJITXTkR1Nctgr_qhPNF5p8Qrs4-s0pYU0n_3MDbv7uKs03G|access-date=2020-08-28|publisher=Agence France-Presse|archive-date=2021-05-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20210514172904/https://sports.yahoo.com/news/rwanda-cricket-growing-game-hope-064714133--spt.html?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly9lbi53aWtpcGVkaWEub3JnLw&guce_referrer_sig=AQAAALTsWosBTjl1C89JQdQ6qJbxr6GZL4paQGqnoAgBa3g7dVqEpLB-SwIMk1bZ77WtcWTXVAfIc9PhI_fC0KltE1dqJVsFiO_z8mKco7G1dNUp8iLgCRVlesDAXNiDdJITXTkR1Nctgr_qhPNF5p8Qrs4-s0pYU0n_3MDbv7uKs03G|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|date=2012-12-24|title=Why cricket is gaining in popularity in Rwanda|url=https://www.bbc.com/news/av/world-africa-20798480|access-date=2020-08-28}}</ref> [[Sykling]], som tradisjonelt sett først og fremst har fungert som ein transportmåte i Rwanda, har òg vakse i popularitet som idrett.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=KL8cBgAAQBAJ&redir_esc=y|tittel=Sport Management: Principles and Applications|forfatter=Hoye, Russell|utgiver=Routledge|år=2015|isbn=978-1-138-83960-1|utgave=4|utgivelsessted=Abingdon|side=206|forfatter2=Smith, Aaron C.T|forfatter3=Nicholson, Matthew|forfatter4=Stewart, Bob}}</ref>

Rwanda har konkurrert i [[Olympiske leikar|dei olympiske leikane]] sidan 1984,<ref>{{Cite web|last=Nsabimana, Eddie|date=2019-09-14|title=Tokyo 2020: Will Rwanda finally win an Olympic medal?|url=https://www.newtimes.co.rw/sports/tokyo-2020-will-rwanda-finally-win-olympic-medal|access-date=2020-08-28}}</ref> og i dei [[Dei paralympiske leikane|paralympiske leikane]] sidan 2004.<ref>{{Cite web|date=2015-03-04|title=Rwandan para-sport develops at pace|url=https://www.paralympic.org/news/rwandan-para-sport-develops-pace|access-date=2020-08-28|publisher=Den internasjonale paralympiske komité}}</ref> Landet har òg delteke i [[Samveldeleikane]] sidan det blei medlem av Samveldet av nasjonar i 2009.<ref>{{Cite web|date=2010-09-27|title=Commonwealth Games 2010: Participating nations in Africa|url=http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/commonwealth_games/delhi_2010/9037806.stm|access-date=2020-08-28}}</ref> Basketballandslaget har vakse og blitt meir framtredande sidan midten av 2000-åra, og herrelaget kvalifiserte seg til finalane i den afrikanske basketballmeisterskapen fire gonger på rad frå 2007.<ref>{{Cite web|last=Bishumba, Richard|date=2015-02-07|title=Meet Mutokambali, the national hoops team coach|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/185708|access-date=2020-08-28}}</ref> Det rwandiske fotballandslaget har dukka opp i Afrikamesterskapet i fotball éin gong, i 2004, men klarte ikkje å gå vidare frå gruppespelet.<ref>{{Cite web|last=Carlin, John|date=2003-07-13|title=Rwanda's magic moment|url=https://www.theguardian.com/football/2003/jul/13/sport.comment3|access-date=2020-08-28}}</ref><ref>{{Cite web|last=Copnall, James|date=2004-02-02|title=Camara breaks Rwanda hearts|url=https://www.theguardian.com/football/2004/feb/02/africannationscup2004.africannationscup|access-date=2020-08-28}}</ref> Laget har ikkje klart å kvalifisera seg til konkurransen sidan, og har aldri kvalifisert seg til VM.<ref>{{Kilde bok|tittel=Thirty-One Nil: On the Road With Football's Outsiders, A World Cup Odyssey|forfatter=Montague, James|utgiver=Bloomsbury Publishing|år=2014|isbn=978-1-4081-5884-5|utgivelsessted=London|side=67}}</ref> Den øvste fotballdivisjonen i landet er Rwanda Premier League.<ref>{{Cite web|date=2014-08-18|title=Who will win the 2014/15 national football league?|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/182075|access-date=2020-08-28}}</ref> Rwandiske klubbar deltek i Kagame Interclub Cup, ein fotballkonkurranse for sentral- og austafrikanske lag, som sidan 2002 er blitt sponsa av president Kagame.<ref>{{Cite web|title=Kagame Cup Championships|url=http://www.cecafafootball.org/kagame-cup-championships/|access-date=2020-08-28|publisher=CECAFA}}</ref>

==Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rwanda|Rwanda]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 10. august 2021.''  
 {{refslutt}}

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Adekunle, Julius|år=2007|url=https://books.google.no/books?id=g0FC40EQujwC&redir_esc=y|tittel=Culture and customs of Rwanda|utgivelsessted=Westport|utgiver=Greenwood Press|isbn=978-0-313-33177-0|ref={{SfnRef|Adekunle2007}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Briggs, Philip|forfatter2=Booth, Janice|år=2006|tittel=Rwanda – The Bradt Travel Guide|utgave=3|utgivelsessted=London|utgiver=Bradt Travel Guides|isbn=978-1-84162-180-7|url=https://books.google.no/books?id=L2Sq4S3P5fQC&redir_esc=y|ref={{SfnRef|BriggsBooth2006}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Carney, J.J.|år=2013|tittel=Rwanda Before the Genocide: Catholic Politics and Ethnic Discourse in the Late Colonial Era|utgiver=Oxford University Press|isbn=9780199982288|url=https://books.google.no/books?id=lKFpAgAAQBAJ&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Carney2013}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Chrétien, Jean-Pierre|år=2003|tittel=The Great Lakes of Africa: Two Thousand Years of History|utgivelsessted=Cambridge, MA|utgiver=MIT Press|isbn=978-1-890951-34-4|url=https://books.google.no/books?id=Ezo5PQAACAAJ&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Chrétien2003}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=[[Roméo Dallaire|Dallaire, Roméo]]|år=2005|tittel=Shake Hands with the Devil: The Failure of Humanity in Rwanda|utgivelsessted=London|utgiver=Arrow Books|isbn=978-0-09-947893-5|url=https://books.google.no/books?id=Ja2hQgAACAAJ&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Dallaire2003}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Gourevitch, Philip|år=2000|tittel=We Wish To Inform You That Tomorrow We Will Be Killed With Our Families|utgivelsessted=London og New York|utgiver=Picador|isbn=978-0-330-37120-9|url=https://books.google.no/books?id=8OiMfpTiApQC&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Gourevitch2000}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=King, David C.|år=2007|url=https://books.google.no/books?id=1yLx1zSuh_QC&redir_esc=y|tittel=Rwanda (Cultures of the World)|utgivelsessted=New York|utgiver=Benchmark Books|isbn=978-0-7614-2333-1}}
*{{Kilde bok|forfatter=Mamdani, Mahmood|år=2002|tittel=When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda|utgivelsessted=Princeton, NJ|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-10280-1|url=https://books.google.no/books?id=QUEamxb89JcC&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Mamdani2002}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Melvern, Linda|år=2004|tittel=Conspiracy to Murder: The Rwandan Genocide|utgivelsessted=London og New York|utgiver=Verso|isbn=978-1-85984-588-2|url=https://archive.org/details/conspiracytomurd00melv|ref={{SfnRef|Melvern2004}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Munyakazi, Augustine|forfatter2=Ntagaramba, Johnson Funga|år=2005|tittel=Atlas of Rwanda|språk=fr|utgivelsessted=Oxford|utgiver=Macmillan Education|isbn=0-333-95451-3|ref={{SfnRef|MunyakaziNtagaramba2005}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Pottier, Johan|år=2002|tittel=Re-Imagining Rwanda: Conflict, Survival and Disinformation in the Late Twentieth Century|utgivelsessted=Cambridge|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-5215-2873-3|url=https://books.google.no/books?id=iRz_QzoVdJcC&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Pottier2002}}}}
*{{Kilde bok|forfatter=Prunier, Gérard|år=1999|tittel=The Rwanda Crisis: History of a Genocide|utgave=2|utgivelsessted=Kampala|utgiver=Fountain Publishers Limited|isbn=978-9970-02-089-8|url=https://books.google.no/books?id=O3aNPwAACAAJ&redir_esc=y|ref={{SfnRef|Prunier1999}}}}

{{Aust-Afrika}}
{{AU}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rwanda| ]]
[[Kategori:Land i Afrika]]
[[Kategori:Kystlause land]]
[[Kategori:AU-land]]
[[Kategori:Statar og territorium skipa i 1962]]