Sjå kjelda til Samaveda

{{multiple image
 | align = right
 | direction = vertical
 | width = 320
 | footer = Samaveda skrive med to indiske skrifter. Øvst [[devanagari]], nedst [[grantha]].
 | image1 = 1636 CE Samaveda, Sadvimsha Brahmana, Varanasi Sanskrit college, Edward Cowell collection, sample iii, Sanskrit, Devanagari.jpg
 | image2 = 1863 CE palm leaf manuscript, Jaiminiya Aranyaka Gana, Samaveda (unidentified layer of texts), Sanskrit, Southern Grantha script, Malayali scribe Kecavan, sample ii.jpg
}}
'''Samaveda''' ([[sanskrit]] सामवेद, ''sāmaveda'', frå ''{{IAST|sāman}}'' 'song' og ''{{IAST|veda}}'' 'kunne') er ein gammal [[vedisk tid|vedisk]] [[sanskrit]]tekst, ein av dei fire [[Veda]]ene som er gamle overleveringar knytte til [[hinduismen]]. Denne vedaen tek for seg melodiar og messing.<ref name=staal107/> 

Samaveda er ein liturgisk tekst som omfattar 1&nbsp;549 vers. Bortsett frå 75 vers er alle også med i [[Rigveda]].<ref name=witzelsamaveda/> Det finst tre hovudoverleveringar av Samaveda, med manuskripvariantar av Vedaen funne att i ulike delar av [[India]].<ref name=rgriffith/><ref name=hastings/>

Medan dei eldste delane av tekstsamlinga er rekna for å stamma frå så tidleg som den rigvediske perioden, er samlinga slik ho framstår i dag frå den post-rigvediske mantra-perioden av [[vedisk sanskrit]], ca. 1200 eller 1000 f.Kr., om lag frå same tidsrom som [[Atharvaveda]] og [[Yajurveda]].<ref>Michael Witzel [http://www.people.fas.harvard.edu/~witzel/canon.pdf The Development of the Vedic Canon and its Schools : The Social and Political Milieu] Harvard University</ref>

Samaveda inneheld [[Chandogya Upanishad]] og [[Kena Upanishad]], to viktige [[upanisjad]]ar som er mykje studerte og har påverka dei seks skulane av [[hindufilosofi]], særleg [[vedanta]]skulen.<ref name=maxmullerfull/> [[Klassisk indisk musikk]] og [[klassisk indisk dans|dans]] fører røtene sine tilbake til songane og melodiane i Samaveda.<ref name=guybeck107/>

==Tekst==
''Samaveda'' er blitt kalla lagerhuset av messekunnskap.<ref>Frits Staal (2009), Discovering the Vedas: Origins, Mantras, Rituals, Insights, Penguin, {{ISBN|978-0143099864}}, page xvi-xvii, Quote: "The Vedas are an Oral Tradition and that applies especially to two of the four: the Veda of the Verse (Rigveda) and the Veda of Chants (Samaveda). (...) The Vedas are not a religion in any of the many senses of that widespread term. They have always been regarded as storehouses of knowledge, that is: ''veda''."</ref> Ifølgje [[Frits Staal]] er verket «Rigveda sett til musikk».<ref name=fritsstaal4>Frits Staal (2009), Discovering the Vedas: Origins, Mantras, Rituals, Insights, Penguin, {{ISBN|978-0143099864}}, s. 4-5</ref> Det set saman eldre melodiar (''sāman'') og Rig-versa.<ref name=fritsstaal4/> Samaveda har mange færre vers enn Rigveda,<ref name=hastings>James Hastings, ''Encyclopaedia of Religion and Ethics'', Vol. 7, Harvard Divinity School, TT Clark, s. 51-56</ref> men har meir tekst ettersom verket listar opp alle tilpassingane av versa knytte til messing og rituale.<ref name=fritsstaal4/>

Teksten i Samaveda omfattar nedskrivne melodiar som truleg er dei eldste melodinotane  som er overleverte.<ref name=brunonettle/> Notane står vanlegvis like over og nokre gonger inni tekstlina, anten i stavings- eller i nummerform alt etter kvva samavedisk ''sakha'' eller skule som er følgd.<ref>KR Norman (1979), Sāmavedic Chant by Wayne Howard (Book Review), Modern Asian Studies, Vol. 13, No. 3, page 524;<br>Wayne Howard (1977), Samavedic Chant, Yale University Press, {{ISBN|978-0300019568}}</ref>

===Teksttradisjonar===
Ifølgje R.T.H. Griffith finst det tre teksttradisjonar for Samaveda Samhita:<ref name=rgriffith>Griffith, R. T. H. ''The {{IAST|Sāmaveda Saṃhitā}}'', {{ISBN|978-1419125096}}, page vi</ref>
* Kauthuma-tradisjonen som er utbreidd i [[Gujarat]], [[Uttar Pradesh]], [[Odisha]] og i seinare tiår i Darbhanga i [[Bihar]],
* {{IAST|Rāṇāyanīya}} i [[Maharashtra]], [[Karnataka]], [[Gokarna i India|Gokarna]], [[Andhra Pradesh]] og delar av Odisha
* Jaiminiya i [[Karnataka]], [[Tamil Nadu]] og [[Kerala]]

===Inndeling===
[[Fil:Priests performing Yagnya as part of Kumbhaabhishekam at Gunjanarasimhaswamy Temple, T. Narasipur.jpg|mini|Utføringa av eit eldoffer ved Gunjanarasimhaswamy-tempelet i Karnataka.]]
Samaveda har to hovuddelar. Den første delen omfattar fire melodisamlingar (gāna, गान) og den andre delen har tre «versebøker» (ārcika, आर्चिक).<ref name=witzelsamaveda/> Ein melodi i meldoibøkene svarer til eit vers i ''arcika''-bøkene.<ref name=witzelsamaveda/> ''Gana''-samlinga er vidare inndelt i ''Gramageya'' og ''Aranyageya'', medan ''Arcika'' er delt inn i ''Purvarcika'' og ''Uttararcika''.<ref name=guybeck/> Purvarcika-delen av teksten inneheld 585 strofar og er ordna etter guddom, medan Uttararcika er ordna etter ritual.<ref name=guybeck/> Gramageya-melodiane er for offentleg framføring, medan Aranyageya-melodiane er for personleg meditativ bruk som når ein er åleine i skogen.<ref name=guybeck/> Purvarcika-tekstane blei typisk sungne til melodiar skildra i Gramageya-Gānas, og reglane for korleis versa frå dei ulike delane passar er omtalt i sanskrittekstar som ''Puspasutra''.<ref name=guybeck>Guy Beck (1993), Sonic Theology: Hinduism and Sacred Sound, University of South Carolina Press, {{ISBN|978-0872498556}}, s. 230 note 85</ref>

Som i Rigveda byrjar tidlege delar av Samaveda typisk med hymnar til [[Agni]] og [[Indra]], men går etterkvart over til abstrakt spekulasjon og filosofi.<ref name=witzelsamaveda/> Føremålet med Samaveda er til liturgi, og tekstane var repertoaret til [[udgatr|''{{IAST|udgātṛ}}'']] eller syngeprestar.<ref name=witzelsamaveda/>

Samaveda er som andre Vedaer sett saman av ulike tekstlag, med [[Samhita]] som det eldste og [[upanisjad]]ane som det yngste.<ref name=staal74/>

{| class="wikitable"
|+ Samaveda<ref name=staal74>Frits Staal (2009), Discovering the Vedas: Origins, Mantras, Rituals, Insights, Penguin, {{ISBN|978-0143099864}}, s. 80, 74-81</ref>
|-
! Vedisk skule!![[Brahmana]]!![[Upanisjad]]!! Shrauta Sutra
|-
| Kauthuma-Ranayaniya|| Pancavimsa Sadvimsa|| [[Chandogya Upanishad]] || Latyayana Drahyayana
|-
| Jaiminiya eller Talavakara|| Jaiminiya || [[Kena Upanishad]]<br>Jaiminiya Upanishad || Jaiminiya
|}

===Analysar===
Samaveda inneheld 1&nbsp;549 ulike vers, nesten alle frå Rigveda, bortsett frå 75 vers.<ref name=witzelsamaveda>[[Michael Witzel]] (1997), "[http://www.people.fas.harvard.edu/~witzel/canon.pdf The Development of the Vedic Canon and its Schools : The Social and Political Milieu]" i ''Inside the Texts, Beyond the Texts: New Approaches to the Study of the Vedas'', Harvard University Press, pages = 269-270</ref><ref>Axel Michaels (2004), Hinduism: Past and Present, Princeton University Press, {{ISBN|0-691-08953-1}}, s. 51</ref> Dei største talet vers kjem frå Bok 8 og 9 i Rigveda.<ref name=mwitzel76>Michael Witzel (2003), "Vedas and Upaniṣads", i The Blackwell Companion to Hinduism (red. Gavin Flood), Blackwell, {{ISBN|0-631215352}}, s. 76</ref> Nokre av Rigveda-versa blir gjentekne fleire gonger. Tek ein med desse repetisjonane omfattar finst det totalt 1&nbsp;875 vers i Samaveda-utgåva omsett av Griffith.<ref>For 1875 total verses, see numbering given in Ralph T. H. Griffith.  Griffith's introduction mentions the recension history for his text.  Repetitions may be found by consulting the cross-index in Griffith pp. 491-99.</ref>

==Innhald==
[[Fil:धेनुसाम Dhenu sama.ogg|mini|Døme på ein sama-song under pravargya-ritualet i Gargeyapuram i [[Karnool]].]]
Samaveda [[samhita]] er ikkje meint å bli lesen som ein tekst, men er som eit noteark eller partitur meint for å høyrast.<ref name=staal107>Frits Staal (2009), Discovering the Vedas: Origins, Mantras, Rituals, Insights, Penguin, {{ISBN|978-0143099864}}, s 107-112</ref>

Staal skriv at melodiane truleg eksisterte før versa blei til i det gamle India, og at orda i Rigveda-versa blei passa til melodiane som fanst allereie, fordi nokre tidlege ord passar inn og flyt, medan seinare ord ikkje heilt passar til melodien i same verset.<ref name=staal107/> Teksten brukar kreative strukturar, ''stobha'', til å pynta, forvandla eller leika med ord slik at dei betre passar inn i ein ønkst musikalsk harmoni.<ref>R Simon og JM van der Hoogt, [http://www.ibiblio.org/guruguha/MusicResearchLibrary/Books-English/BkE-Faddegon-StudiesOnTheSamaveda-1951-0022.pdf Studies on the Samaveda] North Holland Publishing Company, s. 47-54, 61-67</ref><ref>Frits Staal (1996), Ritual and Mantras, Motilal Banarsidass, {{ISBN|978-8120814127}}, s. 209-221</ref> Nokre vers har meiningslause bånsull-aktige lydar lagt til, truleg av same grunn, seier Staal.<ref name=staal107/> 

Ein del av den fyrste songen i Samaveda illustrerer lenkja og innpassinga av rigvediske vers i ei melodisk messing:<ref name=staal107/>
[[Fil:Veena.png|mini|Instrumentet [[vina]] er omtalt i Samaveda.<ref>Guy Beck (1993), Sonic Theology: Hinduism and Sacred Sound, University of South Carolina Press, {{ISBN|978-0872498556}}, s. 107-109</ref>]]

{{Quote|
<poem>
अग्न आ याहि वीतये – [[Rigveda]] 6.16.10<ref>[https://sa.wikisource.org/wiki/ऋग्वेद:_सूक्तं_६.१६ ६.१६ ॥१०॥] Wikisource, Rigveda 6.16.10;<br>Sanskrit:<br>'''अग्न आ याहि वीतये''' गृणानो हव्यदातये <nowiki>।</nowiki><br>नि होता सत्सि बर्हिषि <nowiki>॥१०॥</nowiki></ref>
Agna ā yāhi vītaye

Samaveda-transformasjon (Jaiminiya-manuskriptet): 
o gnā i / ā yā hi vā i / tā yā i tā yā i /

Omsetjing:
Å [[Agni]], kom til gjestebodet.
</poem>
|Samaveda 1.1.1|Etter engelsk omsetjing av [[Frits Staal]]<ref name=staal107/>}}

===Upanisjadar===
To upanisjadar som er viktige for hinduismen er el av Samaveda – Chandogya Upanishad og Kena Upanishad. Særleg Chandogya har spelt ei historisk rolle i utviklinga av ulike skular i [[hindufilosofi]]. Dei filosofiske premissa i Chandogya Upanishad har, til dømess, vore grunnleggjande for [[vedanta]]skulen av hinduisme.<ref name=maxmullerfull>Max Muller, [https://archive.org/stream/upanishads01ml#page/n93/mode/2up Chandogya Upanishad], The Upanishads, Part I, Oxford University Press, pages LXXXVI-LXXXIX, 1-144 with footnotes</ref> Det er ein av dei mest siterte tekstane i seinare ''Bhasya''-verk (gjennomganga og kommentarverk) av tenkjarar frå ulike hinduretningar. [[Adi Shankara]] siterte til dømes Chandogya Upanishad 810 gonger i sitt ''Vedanta Sutra Bhasya'', meir enn nokon annan oldtidstekst.<ref>Paul Deussen, The System of Vedanta, {{ISBN|978-1432504946}}, s. 30-31</ref>

====Chandogya Upanishad====
{{main|Chandogya Upanishad}}
[[Fil:Chandogya Upanishad sample ii, Samaveda, Sanskrit, Devanagari script, 1865 CE manuscript.jpg|mini|Del av ''Chandogya Upanishad'' med devanagari-skrift.]]
Chandogya Upanishad høyrer til ''Tandya''-skulen av Samaveda.<ref name=patrickolivellepreface/> Som [[Brhadaranyaka Upanishad]] er Chandogya Upanishad ein antologi av tekstar som må ha eksistert tidlegare som separate tekstar, og som blei samla i eit større verk av ein eller fleire indiske lærde.<ref name=patrickolivellepreface>Patrick Olivelle (2014), The Early Upanishads, Oxford University Press, {{ISBN|978-0195124354}}, s. 166-169</ref> Den nøyaktige tidfestinga av Chandogya Upanishad er usikker, men upanisjaden er del av det yngste tekstlaget i Samaveda, og er blitt datert til å vera fofatta mellom 700- og 500-talet f.Kr.<ref name=olivelleintro>Patrick Olivelle (2014), The Early Upanishads, Oxford University Press, {{ISBN|978-0195124354}}, s. 12-13</ref><ref name=stephenphillips>Stephen Phillips (2009), Yoga, Karma, and Rebirth: A Brief History and Philosophy, Columbia University Press, {{ISBN|978-0231144858}}, Chapter 1</ref>

Teksten i Chandogya kombinerer ein metrisk, melodisk struktur med ei rad vidtrekkjande spekulasjonar og filosofiske emne. Teksten i åttande og niande del av det første kapittelet tek til dømes for seg ein debatt mellom tre menn som er godt kjende med ''Udgitha'', om opphavet ''Udgitha'' og all empirisk eksistens.<ref name=roberthume19>Robert Hume, [https://archive.org/stream/thirteenprincipa028442mbp#page/n205/mode/2up Chandogya Upanishad] 1.8.7 - 1.8.8, The Thirteen Principal Upanishads, Oxford University Press, s 185-186</ref> Teksten oppsummerer diskusjonen deira som:
{{quote|
<poem>
What is the origin of this world?<ref name=maxmuller19>Max Muller, [https://archive.org/stream/upanishads01ml#page/n127/mode/2up Chandogya Upanishad 1.9.1], The Upanishads, Part I, Oxford University Press, page 17 with footnote 1</ref>
Space, said he. Verily, all things here arise out of space. They disappear back into space, for space alone is greater than these, space is the final goal.
This is the most excellent ''Udgitha''. This is endless. The most excellent is his, the most excellent worlds does he win, who, knowing it thus, reveres the most excellent ''Udgitha'' ([[aum|Om]], ॐ}.
</poem>
|Chandogya Upanishad 1.9.1-1.9.2<ref name=roberthume19/>}}

Max Muller merka at omrepet «space» (rommet) i sitatet over seinare blei brukt i Vedanta Sutra-vers 1.1.22 til å symbolisera det vediske konseptet [[brahman]].<ref name=maxmuller19/> Paul Deussen explains the term ''Brahman'' means the "creative principle which lies realized in the whole world".<ref>Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 1, Motilal Banarsidass, {{ISBN|978-8120814684}}, s. 91</ref> Teksten tek også for seg [[dharma]] og mange andre emne:

{{Quote|
<poem>
There are three branches of [[Dharma]] (righteous life, duty): [[Yajna]] (sacrifice), [[Svādhyāya]] (self study) and [[Dāna]] (charity) are the first,
[[Tapas på sanskrit|Tapas]] (austerity, meditation) is the second, while dwelling as a [[Brahmacharya]] for education in the house of a teacher is third,
All three achieve the blessed worlds. But the ''Brahmasamstha'' – one who is firmly grounded in Brahman – alone achieves immortality. 
</poem>
|Chandogya Upanishad 2.23.1<ref name=gjha223>[https://archive.org/stream/Shankara.Bhashya-Chandogya.Upanishad-Ganganath.Jha.1942.English#page/n117/mode/2up Chandogya Upanishad with Shankara Bhashya] Ganganath Jha (Translator), pages 103-116</ref><ref name=maxmuller223>Max Muller, [https://archive.org/stream/upanishads01ml#page/34/mode/2up Chandogya Upanishad Twenty Third Khanda], The Upanishads, Part I, Oxford University Press, page 35 with footnote</ref><ref name=pauldeussen223>Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 1, Motilal Banarsidass, {{ISBN|978-8120814684}}, pages 97-98 with preface and footnotes</ref>}}

====Kena Upanishad====
{{main|Kena Upanishad}}
Kena Upanishad er ein del av den siste seksjonen i ''Talavakara Brahmanam''-tradisjonen av Samaveda.<ref>Johnston, Charles (1920-1931), The Mukhya Upanishads, Kshetra Books, {{ISBN|9781495946530}} (Reprinted in 2014)</ref><ref>Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 1, Motilal Banarsidass, {{ISBN|978-8120814684}}, s. 207-213</ref> Han er ein mykje kortare tekst enn Chandogya Upanishad, men tek også for seg filosofiske og andelege spørsmål. I fjerde kapittel seier til dømes Kena Upanishad at alle vesen har ei medfødd lengsl etter andeleg kunnskap, etter å vera sjølvmedviten.<ref name=pauldeussen208>Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 1, Motilal Banarsidass, {{ISBN|978-8120814684}}, page 208</ref> Denne kjennskapen til [[Atman]]-Brahman er ''Tadvanam'' (transcendental  lukke).<ref>[https://archive.org/stream/kena-upanishad00xxxxuoft#page/31/mode/2up Kena Upanishad] Mantra 6, G Prasadji (Translator), pages 32-33</ref> I dei siste avsnitta legg Kena Upanishad fram eit etisk liv som grunnlaget for sjøvmedvit og for kjennskap til Atman-Brahman.

{{Quote|
Tapas,<ref>Meditation, Penance, Inner heat, See: WO Kaelber (1976), "Tapas", Birth, and Spiritual Rebirth in the Veda, History of Religions, 15(4), pages 343-386</ref> [[Damah]],<ref>Self-restraint, see: M Heim (2005), Differentiations in Hindu ethics, in William Schweiker (Editor), The Blackwell companion to religious ethics, {{ISBN|0631216340}}, pages 341-354</ref> Work - these are the foundations, the Vedas are the limbs of the same,  the [[Satya|Truth]] is its fulcrum.
|opphav=Kena Upanishad, 4.8 (paragraph 33)<ref name=pauldeussen34>Paul Deussen, Sixty Upanishads of the Veda, Volume 1, Motilal Banarsidass, {{ISBN|978-8120814684}}, pages 211-213</ref>}}

==Datering og historisk kontekst==
Ifølgje [[Michael Witzel]] kan ein ikkje datera Samaveda eller nokon av dei andre vediske tekstane heilt nøyaktig.<ref name=mwitzel68/> Han har estimert at samhita-laget av teksten blei forfatta etter Rigveda, i eit truleg tidsrom frå 1200 til 1000 f.Kr., omtrent det same som [[Atharvaveda]] og [[Yajurveda]].<ref name=mwitzel68>Michael Witzel (2003), "Vedas and Upaniṣads", i The Blackwell Companion to Hinduism (Editor: Gavin Flood), Blackwell, {{ISBN|0-631215352}}, s. 68-70</ref>

Det fanst omlag eit dusin former for Samaveda-messing. Av dei tre overlevande tradisjonen inneheld Jaiminiya den eldste forma.<ref name=brunonettle>Bruno Nettl, Ruth M. Stone, James Porter and Timothy Rice (1999), The Garland Encyclopedia of World Music, Routledge, {{ISBN|978-0824049461}}, s. 242-245</ref>

==Manuskript og omsetjingar==
Kauthuma-tradisjonen er blitt gjeven ut (Samhita, Brahmana, Shrautasutra and ancillary Sutras, hovudsakleg av B.R. Sharma), medan delar av Jaiminiya-tradisjonen framleis ikkje er blitt gjevne ut.<ref>A. Parpola. The literature and study of the Jaiminīya Sāmaveda. In retrospect and prospect. Studia Orientalia XLIII:6.  Helsinki 1973</ref> Det finst ei utgjeving av den første delen av Samhita av W. Caland<ref>W. Caland, Die Jaiminīya-Saṃhitā mit einer Einleitung über die Sāmaveda-literatur. Breslau 1907</ref> og av Brahmana av Raghu Vira  og Lokesh Chandra,<ref>Raghu Vira and Lokesh Chandra. 1954. Jaiminīya-Brāhmaṇa of the Sāmaveda. (Sarasvati-Vihara Series 31.) Nagpur. 2nd revised ed., Delhi 1986</ref> i tillegg til ein gløymd upanisjad,<ref>H. Oertel. The Jaiminīya or Talavakāra Upaniṣad Brāhmaṇa. Text, translation, and notes. JAOS 16,1895, 79–260</ref> men berre delar av Shrautasutra. Songbøkene er ikkje blitt gjevne ut.<ref>A. Parpola. The decipherment of the Samavedic notation of the Jaiminīyas. Finnish Oriental Society 1988</ref>

I 1848 gav [[Theodor Benfey]] ut ei tysk utgåve av Samaveda,<ref>Theodor Benfey, [https://archive.org/stream/bub_gb_0C_oEB7TkVgC#page/n3/mode/2up Die Hymnen des Samaveda] FA Brockhaus, Leipzig</ref> og Satyavrata Samashrami gav ut ei redigert sanskrit-utgåve i 1873.<ref>Satyavrata Samashrami, {{Google books| i9dRAAAAcAAJ|Sama Veda Sanhita}}</ref> [[Filipp Fortunatov]] gav ut ei russisk omsetjing i 1875. <ref>https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=File:%D0%A4%D0%BE%D1%80%D1%82%D1%83%D0%BD%D0%B0%D1%82%D0%BE%D0%B2_%D0%A4_%D0%A4_%D0%A1%D0%B0%D0%BC%D0%B0%D0%B2%D0%B5%D0%B4%D0%B0_%D0%90%D1%80%D0%B0%D0%BD%D1%8F%D0%BA%D0%B0_%D0%A1%D0%B0%D0%BC%D1%85%D0%B8%D1%82%D0%B0_1875.pdf&page=4</ref> Ralph Griffith gav ut ei engelsk omsetjing i 1893.<ref>Griffith, Ralph T. H. ''The {{IAST|Sāmaveda Saṃhitā}}''. Text, Translation, Commentary & Notes in English.  Translated by Ralph T. H. Griffith. First published 1893; Revised and enlarged edition, enlarged by Nag Sharan Singh and Surendra Pratap, 1991 (Nag Publishers: Delhi, 1991) {{ISBN|81-7081-244-5}}; This edition provides the text in [[Devanagari]] with full metrical marks needed for chanting.</ref> 

Samaveda-teksten har ikkje fått like mykje merksemd som Rigveda, fordi bortsett frå dei musikalske og melodiske delane er det meste av det litterære innhaldet allereie kjent frå Rigveda.<ref>SW Jamison and M Witzel (1992), [http://www.people.fas.harvard.edu/~witzel/vedica.pdf Vedic Hinduism], Harvard University, s. 8</ref>

==Kulturell påverknad==
Indisk klassisk musikk og dans har, ifølgje Guy Beck, djupe røter i dei musikalske og lydlege dimensjonane av Samaveda, i tillegg til upanisjadane og agamaene.<ref name=guybeck107/> I tilleggt il omtalen av synging og messing nemner Samaveda også instrument. Reglane og oppmodingane for speling av ulike instrument er del av ei eiga tekstsamling kalled ''Gandharva-Veda'', og denne Upavedaen er knytt til .<ref name=guybeck107/><ref>H Falk (1992), Samaveda und Gandharva (tysk), i Ritual, State, and History in South Asia (Editors: Heesterman et al), BRILL, {{ISBN|978-9004094673}}, s. 141-158</ref> Teorien kring og strukturen til messing i Samaveda har inspirert grunnleggjande prinsipp i indiske klassiske kunster og opptredenar, og desse røtene er vidt aksepterte av musikkforskarar som tek for seg historia til [[indisk musikk]].<ref name=guybeck107/><ref>SS Janaki (1985), The role of Sanskrit in the Development of Indian Music, Journal of the Music Academy, Vol. 56, pages 67, 66-97</ref>

{{Quote|
Our music tradition [Indian] in the North as well as in the South, remembers and cherishes its origin in the Samaveda... the musical version of the Rigveda.
|opphav=V. Raghavan<ref name=guybeck107>Guy Beck (1993), Sonic Theology: Hinduism and Sacred Sound, University of South Carolina Press, {{ISBN|978-0872498556}}, s. 107-108</ref>}}

== Kjelder==
{{reflist|3}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Samaveda|Samaveda]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 1. mars 2020.''  
 {{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{wikisource|språk=sa|सामवेदः|Samaveda (original Samskrit text)}}
{{wikiquote|språk=en|Sama Veda}}
* [[Ralph T. H. Griffith|Ralph Griffith]],  [http://www.sacred-texts.com/hin/sv.htm ''Hymns of the Samaveda''] 1895, full text, (online at sacred-texts.com)
* [http://www.vedchant.com/#sama Veda Prasar Samiti (MP3 examples of vedic chants)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160303170034/http://www.vedchant.com/#sama |date=2016-03-03 }}
* [http://www.sanskritweb.net/samaveda/ Samaveda Song Books in Devanagari with svara marks and musical notes  file for download]

[[Kategori:Hinduskrifter]]
[[Kategori:Indisk musikk]]