Stibnitt
| Stibnitt | |||
 Stibnitt i Carnegie Museum of Natural History | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Sulfidmineral | ||
| Kjemisk formel | Sb2S3 | ||
| Strunz-klassifisering | 02.DB.05a | ||
| Krystallsymmetri | Ortorombisk dipyramideforma H-M-symbol: (2/m 2/m 2/m) Romgruppe: Pbnm | ||
| Einingscelle | a = 11.229 Å, b = 11.31 Å, c = 3.8389 Å; Z = 4 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Blygrå, misfarga svartaktig eller skimrande; kvit i polerte delar | ||
| Krystallform | Massiv, strålande og langstrekte krystallar. Massiv ogkorna | ||
| Krystallsystem | Ortorombisk | ||
| Tvilling | Sjeldan | ||
| Kløyv | perfekt og lett på {010}; uperfekt på {100} og {110} | ||
| Brot | Undermuslig | ||
| Fastleik | Særs fleksibel, men ikkje elastisk | ||
| Mohs hardleiksskala | 2 | ||
| Strekfarge | Liknande fargen | ||
| Transparens | Ugjennomsiktig | ||
| Spesifikk vekt | 4.63 | ||
| Oppløyselegheit | bryt ned med saltsyre | ||
| Andre eigenskapar | Anisotropisme: Kraftig | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Stibnitt, antimonglans, antimonitt er eit mineral som krystalliserer i grå, spydliknande krystall med rombisk symmetri. Han er ein særs viktig antimonerts som inneheld 72 % antimon og 28 % svovel (Sb2S3 ). Det finst mellom anna i Romania, Mexico, Japan og Hunan-provinsen i Kina. Ved forvitring av stibnitt og andre antimonertser kan det dannast kermesitt, Sb2S2O (raudspydglans), eventuelt valentinitt (antimonblomst) eller senarmontitt, som begge er polymorfe former av Sb2O3.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Stibnitt. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/stibnitt.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Stibnitt
- Chisholm, Hugh, red. (1911). «Stibnite». Encyclopædia Britannica (på engelsk) (11. utg.). Cambridge University Press.