Stibnitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Stibnitt

Stibnitt i Carnegie Museum of Natural History
Generelt
KategoriSulfidmineral
Kjemisk formelSb2S3
Strunz-klassifisering02.DB.05a
KrystallsymmetriOrtorombisk dipyramideforma
H-M-symbol: (2/m 2/m 2/m)
Romgruppe: Pbnm
Einingscellea = 11.229 Å, b = 11.31 Å,
c = 3.8389 Å; Z = 4
Identifikasjon
FargeBlygrå, misfarga svartaktig eller skimrande; kvit i polerte delar
KrystallformMassiv, strålande og langstrekte krystallar. Massiv ogkorna
KrystallsystemOrtorombisk
TvillingSjeldan
Kløyvperfekt og lett på {010}; uperfekt på {100} og {110}
BrotUndermuslig
FastleikSærs fleksibel, men ikkje elastisk
Mohs hardleiksskala2
StrekfargeLiknande fargen
TransparensUgjennomsiktig
Spesifikk vekt4.63
Oppløyselegheitbryt ned med saltsyre
Andre eigenskaparAnisotropisme: Kraftig
Kjelder[1][2][3]

Stibnitt, antimonglans, antimonitt er eit mineral som krystalliserer i grå, spydliknande krystall med rombisk symmetri. Han er ein særs viktig antimonerts som inneheld 72 % antimon og 28 % svovel (Sb2S3 ). Det finst mellom anna i Romania, Mexico, Japan og Hunan-provinsen i Kina. Ved forvitring av stibnitt og andre antimonertser kan det dannast kermesitt, Sb2S2O (raudspydglans), eventuelt valentinitt (antimonblomst) eller senarmontitt, som begge er polymorfe former av Sb2O3.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Stibnite. Handbook of Mineralogy
  2. Stibnite. Mindat.org
  3. Stibnite. Webmineral

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Stibnitt