Stibnitt
Stibnitt | |
![]() Stibnitt i Carnegie Museum of Natural History | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Sulfidmineral |
Kjemisk formel | Sb2S3 |
Strunz-klassifisering | 02.DB.05a |
Krystallsymmetri | Ortorombisk dipyramideforma H-M-symbol: (2/m 2/m 2/m) Romgruppe: Pbnm |
Einingscelle | a = 11.229 Å, b = 11.31 Å, c = 3.8389 Å; Z = 4 |
Identifikasjon | |
Farge | Blygrå, misfarga svartaktig eller skimrande; kvit i polerte delar |
Krystallform | Massiv, strålande og langstrekte krystallar. Massiv ogkorna |
Krystallsystem | Ortorombisk |
Tvilling | Sjeldan |
Kløyv | perfekt og lett på {010}; uperfekt på {100} og {110} |
Brot | Undermuslig |
Fastleik | Særs fleksibel, men ikkje elastisk |
Mohs hardleiksskala | 2 |
Strekfarge | Liknande fargen |
Transparens | Ugjennomsiktig |
Spesifikk vekt | 4.63 |
Oppløyselegheit | bryt ned med saltsyre |
Andre eigenskapar | Anisotropisme: Kraftig |
Kjelder | [1][2][3] |
Stibnitt, antimonglans, antimonitt er eit mineral som krystalliserer i grå, spydliknande krystall med rombisk symmetri. Han er ein særs viktig antimonerts som inneheld 72 % antimon og 28 % svovel (Sb2S3 ). Det finst mellom anna i Romania, Mexico, Japan og Hunan-provinsen i Kina. Ved forvitring av stibnitt og andre antimonertser kan det dannast kermesitt, Sb2S2O (raudspydglans), eventuelt valentinitt (antimonblomst) eller senarmontitt, som begge er polymorfe former av Sb2O3.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Stibnitt. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/stibnitt.
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

- Tekst frå Encyclopædia Britannica si 11. utgåve, eit leksikon som i dag er offentleg eigedom.