The Victorian Society
| The Victorian Society | |||
 Hovudkontoret til organisasjonen i Priory Gardens | |||
| Type | veldedig organisasjon | ||
|---|---|---|---|
| Skipa | 1958 | ||
| Hovudkontor | 1 Priory Gardens, London, England | ||
| Omsetjing | 618 166 britisk pund (2016)  | ||
| Donasjonar | 427 252 britisk pund (2016) | ||
| Tilsette | 6 (2016, 2017) | ||
| Nettstad | http://www.victoriansociety.org.uk/ | ||
The Victorian Society er ein britisk veldedig organisasjon som arbeider for å verna og fremja interesse for viktoriansk og edvardiansk arkitektur frå mellom 1837 og 1914 i England og Wales. Han har ein juridisk status som amenity society som gjer at ein må underretta han om arbeid som medfører riving eller strukturelle endringar av relevante bygg.[1]
Organisasjonen har arbeidd for å redda talrike byggverk, som St Pancras Station i London,[2] Albert Dock i Liverpool, Foreign Office og Oxford University Museum.[3] Han har ikkje alltid hatt suksess med kampanjane sine, og makta til dømes ikkje å redda Euston Arch frå riving i 1961.[4]
Historie[endre | endre wikiteksten]
Stiftinga av laget blei foreslått i november 1957 av Anne Parsons, grevinna av Rosse, i den godt bevarte viktorianske heimen hennar ved 18 Stafford Terrace i Kensington (Linley Sambourne House. Målet med skipinga[5] var å motverka den utbreidde antipatien mot arkitekturen frå 1800- og tidleg på 1900-tal.[6][3][a] Frå 1890-talet til 1900-talet var viktoriansk kunst under åtak, kritikarar skreiv om «den arkitektoniske tragedien frå det nittande hundreåret»,[8] spotta «den kompromisslause styggdomen»[9] til bygningane i tida og angreip «det sadistiske hatet mot venleik»[10] som arkitektane skal ha vist.[11][3] Det utbreidde synet blei uttrykt av P.G. Wodehouse i romanen Summer Moonshine frå i 1933: «Whatever may be said in favour of the Victorians, it is pretty generally admitted that few of them were to be trusted within reach of a trowel and a pile of bricks.»[12]
Det fyrste møtet blei halde i Linley Sambourne House den 28. februar 1958.[13] Mellom dei tretti grunnleggar medlemmene var den fyrste sekretæren John Betjeman, Henry-Russell Hitchcock og Nikolaus Pevsner, som blei formann i 1964.[14][3]
Organisasjonen har arbeidd for å redda talrike byggverk, som St Pancras Station i London,[15] Albert Dock i Liverpool, Foreign Office og Oxford University Museum.[3] Han har ikkje alltid hatt suksess med kampanjane sine, og makta til dømes ikkje å redda Euston Arch frå riving i 1961.[4]
I 2015 lanserte samfunnet ein kampanje for å verna viktorianske gasslager, gasometers, etter at energiføretak hadde kunngjort planar om å rive nesten 200 av dei no foreldra bygningene. Leiaren for foreininga, Christopher Costelloe, uttalte: «Gasometers, by their very size and structure, cannot help but become landmarks. [They] are singularly dramatic structures for all their emptiness.»[16]
Tidsskriftet The Victorian[endre | endre wikiteksten]
Laget har gjeve ut medlemsbladet The Victorian tre gongar i året sidan 1998. Det inneheld bokmeldingar, nyheiter om laget og hendingar knytte til det, rapportar og intervju.[3][17]
Victorian Society i Amerika[endre | endre wikiteksten]
The Victorian Society har ein systerorganisasjon i USA, The Victorial Society in America, som blei grunnlagd i 1966 i New York av slike kjemper for historisk bevaring som Brendan Gill, Henry-Russell Hitchcock og Margot Gayle. Skipinga bygde på raseriet dei følte ved øydelegginga av den storslåtte Pennsylvania Station i New York i 1964. I 2017 hadde Victorian Society in America base i Philadelphia og 12 registrerte lokallag, dei fleste i det austlege USA.[18]
Merknadar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ Timothy Mowl, the architectural historian, records that Anne Rosse's house, with its decoration by her grandfather Linley Sambourne, had "the most stunning and completely unaltered Victorian interiors" in London.[7]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- ↑ Department for Communities and Local Government (24 March 2015), Arrangements for handling heritage applications Direction 2015, Gov.uk, henta 5 August 2015
- ↑ Jenkins, Simon (9 November 2007). «Not just a building, but a joy to behold. Ken Livingstone must hate St Pancras». The Guardian (London). Henta 19. desember 2017.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Filmer-Sankey, William (1998). «History of the Victorian Society». The Victorian (The Victorian Society) 1. Henta 10. april 2019.
- ↑ 4,0 4,1 Harries 2011.
- ↑ Turnor 1950.
- ↑ Heald, Henrietta. «Parsonstown: The genius of the Parsons family: London Links». Parsonstown website. Henta 19. desember 2017.
- ↑ Mowl 2000, s. 147.
- ↑ Turnor 1950, s. 111.
- ↑ Turnor 1950, s. 91.
- ↑ Clark 1983, s. 191.
- ↑ Heald, Henrietta. «Parsonstown: The genius of the Parsons family: London Links». Henta 19. desember 2017.
- ↑ Harries 2011, s. 569.
- ↑ Harries 2011, s. 573.
- ↑ Harries 2015, s. 33.
- ↑ Jenkins, Simon (9. november 2007). «Not just a building, but a joy to behold. Ken Livingstone must hate St Pancras». The Guardian (London). Henta 19. desember 2017.
- ↑ O'Hagan, Sean (14 June 2015). «Gasworks wonders». The Guardian. Henta 10 September 2020.
- ↑ «The Victorian». The Victorian Society. Henta 20. desember 2017.
- ↑ «About Us». The Victorian Society in America. Henta 19. desember 2017.
- Denne artikkelen bygger på «The Victorian Society» frå Wikipedia på engelsk, den 20. august 2023.
- Bibliografi
- Clark, Kenneth (1983). The Gothic Revival: An Essay in the History of Taste. London: John Murray. ISBN 978-0-719-53102-6.
- Ferriday, Peter (1963). Victorian Architecture. London: Jonathan Cape. OCLC 270335.
- Harries, Susie (2011). Nikolaus Pevsner - The Life. London: Chatto & Windus. ISBN 978-0-701-16839-1.
- Harries, Susie, red. (2015). Pevsner and Victorian Architecture. London: The Victorian Society. ISBN 978-0-901-65754-1.
- Mowl, Timothy (2000). Stylistic Cold Wars: Betjeman versus Pevsner. London: John Murray. ISBN 978-0-719-55909-9.
- Turnor, Reginald (1950). Nineteenth Century Architecture in Britain. Batsford. OCLC 520344.