Hopp til innhald

Arthur Balfour

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Arthur Balfour

Fødd25. juli 1848
Whittingehame
Død19. mars 1930 (81 år)
Statsborgar avStorbritannia, Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland
PartiDet konservative partiet i Storbritannia
ReligionPresbyterianisme
Yrkepolitikar, skribent, filosof
Utdanna vedTrinity College i Cambridge
Eton College
MorBlanche Mary Harriet Gascoyne-Cecil
FarJames Maitland Balfour
MedlemRoyal Society
American Academy of Arts and Sciences
Alle verv
  • britisk statsminister (19021905)
  • president for Det kongelige råd (19251929)
  • Storbritannias utenriksminister (19161919)
  • medlem av Overhuset (19221930)
  • lordseglsbevarer (19021903)
  • leder av Det konservative parti (19021911)
  • Chief Secretary for Ireland (18871891)
  • Minister for Skottland (18861887)
  • Member of the Privy Council of Ireland (1887)
  • Medlem av Det kongelige råd (1885)
  • medlem av Storbritannias 31. parlament (19181922)
  • member of the 30th Parliament of the United Kingdom (19101918)
  • member of the 29th Parliament of the United Kingdom (19101910)
  • medlem av Storbritannias 28. parlament (19061910)
  • medlem av Storbritannias 27. parlament (19001906)
  • member of the 26th Parliament of the United Kingdom (18951900)
  • medlem av Storbritannias 25. parlament (18921895)
  • medlem av Storbritannias 24. parlament (18861892)
  • medlem av Storbritannias 23. parlament (18851886)
  • member of the 22nd Parliament of the United Kingdom (18801885)
  • member of the 21st Parliament of the United Kingdom (18741880)
  • First Lord of the Admiralty (19151916)
  • leder av Underhuset (18911892)
  • leder av Underhuset (18951905)
  • opposisjonsleder (18921895)
  • opposisjonsleder (19051906)
  • opposisjonsleder (19061911) Sjå dette på Wikidata

Arthur James Balfour (25. juli 184819. mars 1930 var ein britisk konservativ politikar som var statsminister i Storbritannia frå juli 1902 til desember 1905.

Liv og gjerning

[endre | endre wikiteksten]

Allereie 21 år gammal arva Balfour stor rikdom. Frå 1874 til 1905 var han medlem av parlamentet og på ny frå 1906 til 1922. I 1885 fekk han i plass onkelen, Lord Salisbury, si konservative regjering. To år seinare vart han minister for Irland, i den rolla slo han ned opprør mellom bøndene, samstundes som han innførte tiltak mot fråverande godseigarar. År 1891 vart han parlamentarisk leiar for det konservative partiet i Underhuset. Han vart minister att då Salisbury i 1895 danna si tredje regjering. Under boarkrigen 1899-1902 syrgde han for at kinesiske arbeidarar var importert til gruvearbeid i Sør-Afrika, på vilkår som kritikken kalla slaveri.

12. juli 1902 gjekk statsminister Salisbury av og systersonen Balfour tok over embetet. I den rolla motarbeidde han irsk sjølvstyre. Han inngjekk Entente cordiale, avtalen som slutta fred mellom dei gamle fiendane Storbritannia og Frankrike. Avtalen var elles sterkt medverkande til at Storbritannia i 1914 gjekk til krig mot Tyskland. Balfour vart rekna som ein svak statsminister, han gjekk av 4. desember 1905.

Perioden 1906-11 var Balfour førar for opposisjonen i parlamentet. I mai 1915 tok han over som marineminister i samlingsregjeringa leia av Herbert Asquith. Halvtanna år seinare, då David Lloyd George var statsminister, fekk Balfour posten som utanriksminister. Endå om han ikkje høyrde til den indre regjerings-sirkelen, kom han i 1917 til å stå bak Balfour-deklarasjonen som lovde jødane ein «nasjonalheim» i Palestina. Etter å ha underteikna Versaillestraktaten gjekk han av som utanriksminister i oktober 1919, men vart verande i regjeringa til 1922.

Balfour hadde ei filosofisk og tvitydig innstilling til livet. Han skal ha uttala at «Inkje noko er særleg viktig og få ting spelar ei rolle i det heile». Han levde ugift.