Bente Onsager Lund

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Bente Onsager Lund
FøddBente Onsanger Fredriksen
13. mars 1921
Død6. mars 1995
NasjonalitetNoreg
Yrkepsykolog
InstitusjonarInstitutt for samfunnsforskning
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
EktefelleBernt H. Lund
BarnDiderik Lund
MedlemNorsk Kvinnesaksforening
Human-Etisk Forbund
Amnesty International

Bente Onsager Lund (13. mars 19216. mars 1995) var ein norsk psykolog, forskar, kvinnesaksforkjempar, sjokoladefabrikkeigar og filantrop.

Bakgrunn[endre | endre wikiteksten]

Lund var dotter av banksjefen i Andresens Bank, Oscar Fredriksen, som kjøpte seg stort opp i sjokoladefabrikken Freia tidleg på 1900-talet.

Lund var gift med diplomaten Bernt H. Lund, kjend som departementsråd i Departementet for utviklingshjelp og assisterande utanriksråd. Sonen deira er Diderik Lund, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.[1] Svigermora hennar var Sigrid Helliesen Lund; svigerfaren hennar Diderich H. Lund var ein pioner innan norsk utviklingshjelp og også medlem i Norsk Kvinnesaksforening.[2]

Karriere og samfunnsengasjent[endre | endre wikiteksten]

Lund tok examen artium ved reallinja på Frogner skule i 1939 og blei cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1953. Ho arbeidde frå 1963 som forskar ved Institutt for samfunnsforskning og sidan ved Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (INAS; no NOVA). Ho gjennomførte blant anna eit større forskingsprosjekt om livssituasjonen til einslege mødrer, i samarbeid med Per Olav Tiller.[3][1]

Lund var aktivt engasjert i kvinnesaka, miljøsaka, fredsrørsla, Amnesty International og Human-Etisk Forbund. Ho var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening frå 1958, nestleiar 1960–1962 og leiar i Oslo Kvinnesaksforening og landsstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening frå 1970 til 1972. Ho var opphavleg med i Arbeidarpartiet, men var medstiftar av Sosialistisk Folkeparti i 1961.[4]

Lund hadde ein stor formue og var kjend som storaksjonær i sjokoladefabrikken Freia; ho og systera Grete arva aksjane etter faren. I 1990-åra fekk ho mykje merksemd då ho motsette seg sal av verksemda til eit amerikansk storkonsern.[5] Ho gav betydelege gåver, fleire millionar, til både Norsk Kvinnesaksforening, Amnesty International og tiltak for psykisk helsehjelp til barn og unge. Norsk Kvinnesaksforening fekk sine lokale i Majorstuveien 39 i gåve frå Lund,[6] og ho finansierte også eit forskingsprosjekt ved Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo om foreininga si historie som resulterte i boka Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913.[7][8]

Birgit B. Wiig skreiv at engasjementet til Lund var prega av ei udogmatisk interesse for å formidle nye idear; «Bente Lund var ikke selv kveker, men hun fikk sterke impulser i det åndelige fellesskap hun hadde med sin svigermor Sigrid Helliesen Lund. Indira Gandhi, Indias senere statsminister, oppholdt seg en tid i familien, og satte spor etter seg».[9]

Bibliografi i utval[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 Studentene fra 1939. Bokkomiteen for studentene fra 1939. 1964. 
  2. «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936. 
  3. Aftenposten. 13. mars 1995. 
  4. Dagens Næringsliv. 5. oktober 1992. 
  5. VG. 31. oktober 1992. 
  6. Turid Loewe (2013). «Majorstuveien 39» (PDF). Kvinnesaksnytt 64 (2): 22–23. 
  7. Årsmelding 1994. Senteret. 1995. ISBN 8275860296. 
  8. Lønnå, Elisabeth (1996). Stolthet og kvinnekamp. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 8205244952. 
  9. Arbeiderbladet. 11. mars 1995. s. 25.