Bilbrev
Bilbrev er eit heimelsdokument i form av eit byggjesertifikat som stadfestar at eit fartøy skal byggjast av verftet til eigaren. Slike dokument var i vanleg bruk på 1600- og 1700-talet for å dokumentera panterett i eit skip som var under bygging. Bilbrevet vart utskrive til ein person som hadde bidrege med pengar til bygginga av skipet. Føremålet var å gje tryggleik for investeringa. I seinare tid vert bilbrev brukt om ein attest – skipsbyggingsattest – utskriven på tru og ære av skipsbyggmeisteren. Etymologisk kjem ordet frå lågtysk bielbref
I bilbrevet finn ein namn på verftet, byggjenummer og namnet til kjøparen. Det skal òg innehalde opplysningar om fartøyet, som namn, kjennemerke, byggeår, storleik, byggjemateriale og framdriftsmiddel.[1]
Frå 1860 vart bilbrev utskrivne av magistrat eller sorenskrivar. Frå 1901 hadde notarius publicus denne oppgåva.
Bergen Byarkiv tek vare på skipsbyggingsattestar. Attestane finn ein i arkivet etter Magistraten. Materialen dekker tidsrommet 1749–1902.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Skjema bilbrev, Sjøfartsdirektoratet (PDF), henta 4. november 2021
- Kiil, Alf: Arkivkunnskap. Statsarkiva. Universitetsforlaget 1969
- Denne artikkelen bygger på «Bilbrev» frå Wikipedia på bokmål, den 31. juli 2020.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Bilbrev - oppslagsverket oVe, artikkel av Åsta Vadset, Bergen Byarkiv.
- Bilbrev frå Skipsregisterne Arkivert 2006-10-08 ved Wayback Machine.