Sjå kjelda til Den europeiske unionen

{{fakta om EU}}
{{Nobelprisvinnar|type=[[Nobels fredspris]]|år=2012}}
'''Den europeiske unionen''' (EU) er ein mellomstatleg organisasjon av [[Europa|europeiske]] statar. Den vart etablert etter ei underteikning av representatar frå [[De europeiske fellesskapene]] (EF) i byen [[Maastricht]] i [[Nederland]], nemleg [[Maastricht-traktaten]]. Det juridiske grunnlaget i dag er Nice-traktaten, som vart gjeldande frå 1. mars 2003.

EU er den mektigaste regionalt avgrensa, mellomstatlege organisasjon ein kjenner i historia, og går attende til den tysk-franske kol- og stålunionen frå 1950. Leiande personar i dette miljøet var pådrivarar for ein politisk prosess som førte fram til Roma-traktaten som la det formelle grunnlaget for det fellesskapet som har utvikla seg til Den europeiske unionen.

== Historie ==
[[Fil:EGKS.png|mini|venstre]]

Organisasjonen vart grunnlagd under namnet Det europeiske kol- og stålfellesskapet. Tanken var at ein ved å samarbeide om desse nøkkelindustriane ville motiva for ein ny krig i Europa falle bort. Organisasjonen skifta namn til Det europeiske økonomiske fellesskapet. Namnet vart seinare endra til Det europeiske fellesskapet (EF), og sidan til Den europeiske unionen (EU).

I Noreg har det vore to folkeavstemmingar om landet skulle gå inn i EU. Både i 1972 og i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap.

Den europeiske unionen fekk i 2012 [[Nobels fredspris]].<ref>{{cite web|url=http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.8355716|title=EU får Nobels fredspris|publisher=NRK}}</ref>

== Organisering ==
[[Fil:European-parliament-strasbourg-inside.jpg|mini|Frå [[Europaparlamentet]] i [[Strasbourg]].]]

EU har fem institusjonar:
* [[Europaparlamentet]]
* [[Rådet for Den europeiske unionen]]
* [[Europakommisjonen]]
* EU[[EF-domstolen|-domstolen]]
* [[Revisjonsretten i EU|Revisjonsretten]]

I tillegg kjem fem viktige organ:
* [[Den økonomiske og sosiale komiteen i EU|Den økonomiske og sosiale komiteen]]
* [[Regionskomiteen i EU|Regionskomiteen]]
* [[Den europeiske sentralbanken]]
* [[Den europeiske ombudsmannen]]
* [[Den europeiske investeringsbanken]]

== EUs tre søyler ==
EU byggjer på tre hovudområde, kalla søyler:

* 1. søyle: [[Dei europeiske fellesskapa]] (overstatleg); omfattar [[tollunion]]en, [[landbruk]], [[fiske]] og alt som går inn under den indre marknaden. Europakommisjonen førebur saker, set dei ut i livet når vedtak er gjort og overvakar at regelverket vert etterlevd i den enkelte medlemsstaten. EF-domstolen er øvste [[domsinstans]].
* 2. søyle: [[Felles utanriks- og tryggleikspolitikk i EU|Felles utanriks- og tryggleikspolitikk]] (mellomstatleg); omfattar felles utanriks- og tryggleiksspolitikk i EU. Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen [[domsrett]].
* 3. søyle: [[Politi- og strafferettsleg samarbeid i EU|Politi- og strafferettsleg samarbeid]] (mellomstatleg); omfattar det strafferettslege samarbeidet (kamp mot kriminalitet, politisamarbeid med meir). Europakommisjonen kan fremje forslag, men har ingen utøvande oppgåver. Hovudregelen er at vedtak må fattast einstemmig. EF-domstolen har ingen domsrett.

Alt samarbeid som finn stad i EU, skjer i dei tre søylene og er heimla i dei ulike traktatane og traktatreglane som utgjer samarbeidet. EU er slik ikkje ein eigen internasjonal organisasjon, men er eit samlebegrep for dei tre søylene. Fordi EU ikkje er eit eige rettssubjekt, kan den heller ikkje opptre utad på vegner av medlemslanda. Skal EU opptre utad som ei eining, må medlemslanda opptre i fellesskap som [[stat]]ar - dei har ingen felles organ som har myndigheit til å forplikte dei. Organa som kan opptre utad på vegner av medlemsstatane og til å gje reglar som er bindande for dei, høyrer til Det europeiske fellesskap, dvs. den første «søyla» i samarbeidet.

== Medlemsland ==
{| class="wikitable"
! År || Land || Areal (km²) || Innbyggarar (2011) || Hovudstad || Valuta
|- 
| 1957 || {{flaggland|Belgia}} ||align="right"| 30 528 ||align="right"| 10 431 477 || [[Brussel]] || [[Euro]]
|-
| 1957 || {{flaggland|Frankrike}} ||align="right"| 674 843  ||align="right"| 65 821 885 || [[Paris]] || [[Euro]]
|-
| 1957 || {{flaggland|Vest-Tyskland}}<sup id="ref_1">[[#endnote 1|[1]]]</sup> ||align="right"| 357 022 ||align="right"| 81 471 834 || [[Berlin]] || [[Euro]]
|-
| 1957 || {{flaggland|Italia}} ||align="right"| 301 340 ||align="right"| 61 016 804 || [[Roma]] || [[Euro]]
|- 
| 1957 || {{flaggland|Luxembourg}} ||align="right"| 2 586 ||align="right"| 503 302 || [[Luxembourg by|Luxembourg]] || [[Euro]]
|-
| 1957 || {{flaggland|Nederland}} ||align="right"| 41 543 ||align="right"| 16 847 007 || [[Amsterdam]] || [[Euro]]
|-
| 1973 || {{flaggland|Danmark}} ||align="right"| 43 094 ||align="right"| 5 529 888 || [[København]] || [[Dansk krone]]
|-
| 1973 || {{flaggland|Irland}} ||align="right"| 70 273 ||align="right"| 4 670 976 || [[Dublin]] || [[Euro]]
|-
| 1981 || {{flaggland|Hellas}} ||align="right"| 131 957 ||align="right"| 10 760 136 || [[Athen]] || [[Euro]]
|-
| 1986 || {{flaggland|Portugal}} ||align="right"| 92 090 ||align="right"| 10 760 305 || [[Lisboa]] || [[Euro]]
|-
| 1986 || {{flaggland|Spania}} ||align="right"| 505 370 ||align="right"| 46 754 784 || [[Madrid]] || [[Euro]]
|-
| 1995 || {{flaggland|Austerrike}} ||align="right"| 83 871 ||align="right"| 8 217 280 || [[Wien]] || [[Euro]] 
|-
| 1995 || {{flaggland|Finland}} ||align="right"| 338 145 ||align="right"| 5 259 250 || [[Helsingfors]] || [[Euro]]
|-
| 1995 || {{flaggland|Sverige}} ||align="right"| 450 295 ||align="right"| 9 088 728 || [[Stockholm]] || [[Svensk krona]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Kypros}} ||align="right"| 9 251 ||align="right"| 1 120 489 || [[Levkosía]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Tsjekkia}} ||align="right"| 78 867 ||align="right"| 10 190 213 || [[Praha]] || [[Tsjekkisk koruna]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Estland}} ||align="right"| 45 228 ||align="right"| 1 282 963 || [[Tallinn]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Ungarn}} ||align="right"| 93 028 ||align="right"| 9 976 062 || [[Budapest]] || [[Forint]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Latvia}} ||align="right"| 64 589 ||align="right"| 2 204 708 || [[Riga]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Litauen}} ||align="right"| 65 300 ||align="right"| 3 535 547 || [[Vilnius]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Malta}} ||align="right"| 316 ||align="right"| 408 333 || [[Valletta]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Polen}} ||align="right"| 312 685 ||align="right"| 38 441 588 || [[Warszawa]] || [[Polsk złoty]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Slovakia}} ||align="right"| 49 035 ||align="right"| 5 477 038 || [[Bratislava]] || [[Euro]]
|-
| 2004 || {{flaggland|Slovenia}} ||align="right"| 20 273 ||align="right"| 2 000 092 || [[Ljubljana]] || [[Euro]]
|-
| 2007 || {{flaggland|Bulgaria}} ||align="right"| 110 879 ||align="right"| 7 093 635 || [[Sofia]] || [[Bulgarsk lev]] 
|-
| 2007 || {{flaggland|Romania}} ||align="right"| 238 391 ||align="right"| 21 904 551 || [[Bucureşti]] || [[Rumensk leu]]
|-
| 2013 || {{flaggland|Kroatia}} ||align="right"| 56 594 ||align="right"| 4 284 889 || [[Zagreb]] || [[Euro]]
|-
| '''Totalt''' || '''{{flaggland|EU}}''' ||align="right"| '''4 511 003''' ||align="right"| '''507 752 126''' ||   || 
|}

<div class="references-small">
* 1 <span id="endnote_1"></span>[[#ref 1|^]] I 1990 vart [[Tyskland]] gjennforent, og [[Aust-Tyskland]] vart ein del av EU.
</div>

== Kandidatar ==
[[Nord-Makedonia]], [[Montenegro]] og [[Island]] er offisielle søkarland. Tyrkia har forhandla om eit eventuelt medlemskap heilt sidan 1987, men det har ikkje vore så stor framdrifta. Det er mange grunnar til dette, både politiske og økonomiske. Dei politiske grunnane er i stor grad relaterte til manglande demokratiske rettar i Tyrkia og til striden med den [[Kurdarar|kurdiske]] folkesetnaden.

== Noreg sitt tilhøve til EU ==	 
Noreg er ikkje medlem av EU. I to folkerøystingar, den fyrste i 1972 og den andre i 1994 vart det eit knapt fleirtal mot medlemskap. Begge røystingane førte til ei splitting av opinionen, der eksportretta industri gjekk inn for norsk medlemskap i EU medan særleg representantane for landbruksnæringa var imot. Store delar av den kulturelle, økonomiske og politiske eliten var for medlemskap. Dei fleste avisene var for. Denne debatten viste ei elite som var i utakt med fleirtalet av folket. [[Motkulturane]] har svekka seg, men i denne saka kom dei fram igjen.  Det var også regionale skilnader. Mange av dei politiske partia er splitta i synet på norsk EU-medlemskap, noko som har ført til at saka i dag ikkje er på den politiske dagsorden. Ja-sida sitt argument var, at Noreg skulle verte medlem, for å kunne påverke europeisk politikk, medan nei-sida frykta redusert norsk sjølvstyre ved ein medlemskap. Noreg sitt medlemskap i [[EFTA]] kan på mange måtar sjåast på som eit kompromiss mellom fullt EU-medlemskap og det å stå heilt utanfor det europeiske samarbeidet {{kjelde manglar}}. Etter røystinga i 1972, så vart det underskriven ein frihandelsavtale mellom EFTA og EEC, som EU heite då. Den avtalen vart seinare erstatta av EØS-avtalen. [[Thorbjørn Jagland]] var ein sentral politikar på 1990-talet. Han vart seinare leiar for [[nobelkomiteen]], som gav [[Nobels Fredspris]] til [[EU]] i 2012 for organisasjonen sitt arbeid for [[fred]], forsoning, [[demokrati]] og [[utvikling]] i [[Europa]]. På grunn av Noreg sitt tilhøve til EU, så var dette ei omstridd tildeling {{kjelde manglar}}.

<!--Dette er ikkje lenger aktuelt, men delar av det er av historisk interesse. Klipp, lim og oppdater, den som har tid.

== Aktuelt ==	 
-	Folkeavrøystinga i [[Frankrike]] om [[den europeiske forfatningstraktaten]] 29. mai 2005 gav som resultat eit nei med 54,7 %. Nokre dagar seinare vart nei-fleirtalet enda klarare i [[Nederland]], der 61,6 % av røystene var mot [[traktat]]en. I begge landa har dei fleste store partia i nasjonalforsamlingane uttrykt at dei vil respektere resultatet av folkerøystinga. Traktaten kan ikkje tre i kraft om den ikkje vert [[ratifikasjon|ratifisert]] av alle medlemsstatane.	 
			
-	Aktuelle emne no er utvidinga av EU mot aust og sør den 1. mai 2004, den europeiske forfatningstraktaten vedteken 18. juni 2004, unionen sitt tilhøve til [[USA]] og [[NATO]], og medlemskap i [[den økonomiske og monetære unionen]] (ØMU) for dei statane som framleis er utanfor [[eurosona]].	 
-		 
-	=== Grunnlova ===	 
-	[[fil:EU constitution es 01.png|mini|Framsida til den føreslåtte europeiske grunnlova på spansk.]]	 
-		 
-	Den nye grunnlova vil føre til eit felles rammeverk for alle traktatane som allereie er etablert. Den fører til andre store endringar, mellom anna for å gjere styringa av organisasjonen smidigare, etter at den er utvida til å omfatte 25 medlemmer. Europakommisjonen står for den daglege leiinga, men alle medlemslanda får ikkje ein fast [[kommisær]] slik dei hadde tidlegare. Frå [[2014]] skal Europakommisjonen reduserast til to tredelar av medlemslanda. Vidare fastset grunnlova prinsipp for det doble fleirtal for å fatte vedtak, som inneber at vedtak i Ministerrådet må ha eit fleirtal av landa som er representert og eit fleirtal av befolkninga i EU bak seg. Europaparlamentet får meir makt over EU-budsjettet og lovgjevingsprosessen, og vetoretten til det einskilde land vert innskrenka. Det vil likevel framleis vere vetorett innan skatte-, tryggings- og sosialpolitiske spørsmål. 	 
-		 
-	Talet medlemmer i parlamentet er fastsett til 750. Det minste talet på plassar eit land kan ha i Europaparlamentet er 6, og det høgste er sett til 96.	 
-		 
-	EU får ein eigen president vald for to og et halvt år om gangen, noko som gjer at det roterande formannskapet fell bort. Unionen får dessutan eigen utanriksminister, og EU-medlemmene gjev kvarandre ein militær tryggingsgaranti, som inneber at dei er forplikta til å støtte eit medlem som vert utsett for terrorisme eller væpna åtak. 	 
-		 
-	Grunnlova inneheld ikkje referanse til [[kristendom]]men, slik nokre land har kravd, men ei referanse til den kulturelle, religiøse og humanistiske arven i Europa.	 
-		 
-	Den nye europeiske grunnlova, som erstatta Roma-traktaten (1957), «Enhetsakten» (1986), Maastricht-traktaten (1991), Amsterdam-traktaten (1997) og Nice-traktaten (2000), vil gjelde for 450 millionar europearar i alle dei 25 EU-landa, etter at den er ratifisert av dei enkelte medlemsland sine parlament. Nokre land vil halde folkerøystingar om grunnlova. Etter den sterke motvilja mot grunnlova er det lite truleg at han kan tre i kraft i den forma han no har. Han skulle etter planane ha komme i kraft i 2006.
-->

== Andre relevante artiklar ==	 
* [[EFTA]]
* [[EØS]]	 
* [[NATO]]	

'''Norske organisasjonar som arbeider med EU-spørsmål'''	 
* [[Europarørsla]]	 
* [[Europeisk Ungdom]]	 
* [[Nei til EU]]	 
* [[Folkeaksjonen mot EU-medlemskap]]	 
* [[Ungdom mot EU]]

<gallery>
Image:Quai d'Orsay.jpg
Image:Eurotower in Frankfurt.jpg
</gallery>

== Referansar ==
{{kjeldeliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commons2|European Union}}
* [http://europa.eu/ Offisiell side]
* [http://www.eu-norge.org/ Noregs delegasjon til EU]
* [http://www.ecb.int Den europeiske sentralbanken i Frankfurt am Main]
* [http://www.EUobserver.com EU Observer]
* [http://www.euronews.net Euronews]
* [http://www.europedia.moussis.eu/books/Book_2/ Europedia]
* [http://www.mehr-europa.de/ Informasjon om EU-utvidinga]

{{EU}}

{{opprydding}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:EU| ]]
[[Kategori:Konføderasjonar]]
[[Kategori:G20-land]]
[[Kategori:G7-land]]
[[Kategori:G8-land]]
[[Kategori:Europeiske organisasjonar]]
[[Kategori:Organisasjonar tildelt Nobels fredspris]]
[[Kategori:Organisasjonar skipa i 1993]]
[[Kategori:Politiske system]]
[[Kategori:Handelsblokker]]
[[Kategori:Observatørar ved SNs generalforsamling]]
[[Kategori:Permanente observatørar i SN|Europeiske union]]
[[Kategori:Skipingar i 1993 i Nederland]]
[[Kategori:Statar og territorium skipa i 1993]]