Diskusjon:Max Weinreich

"A shprakh iz a dialekt mit an armey un flot".

Finst det noen definisjon på dialekt vs. språk som er mer lingvistisk/filologisk begrunna enn denne? --Oddeivind 9. juni 2008 kl. 23:05 (CEST)

Det gjer det nok, men eg trur sitatet ofte blir brukt for å visa at skiljet mellom «dialekt» og «språk» er vilkårleg. Viss ein set ei grense i eit språkkontinuum og let henne stå ei tid, vil ein få noko dei fleste rekner som to ulike språk, som norsk og svensk. Viss ein stat omfatter eit språkområde og legg vekt på dette fellesspråket, vil det av mange oppfattast som akkurat det, trass i store indre forskjellar. Kinesisk er eit kjend døme, og fransk er også kjend for å ha definert nærskylde språk tala i franske område som (mindreverdige) dialektar av fransk, sjølv om dei er svært ulike (t.d. oksitansk og fransk kreol). --Ranveig 10. juni 2008 kl. 00:03 (CEST)

Først, beklager at jeg tar det på bokmål (bruker for mye tid på å slå opp i ordboka, så tror jeg nøyer meg med å skrive nynorsk i artiklene inntil jeg blir litt bedre i rettskriving). Ja, det var vel det jeg hadde inntrykk av. Husker at jeg diskuterte dette med en kjenning som den gangen dreiv med doktorgraden i nordisk. Jeg spurte ham om han ikke var enig i at man kunne regne norsk, svensk og dansk som ulike varianter av samme språk, siden de (stort sett) er innbyrdes forståelige, noe han var enig i. Når det gjelder skillene mellom talemålet nær grensene mellom de ulike landa så er dette et interessant fenomen. Jeg kommer sjøl opprinnelig fra Askim, der jeg bodde til jeg var 19 år. Når vi dro over grensa for å handle, så merka jeg med en gang at de snakka svensk, sjøl om det bare var noen få kilometer over grensa. Riktignok var det mange fellestrekk med dialekta i Østfold, men mye av ordtilfanget var klart svensk. Jeg regner med at dette må skyldes påvirkning fra skriftspråket, altså at skriftspråket er med å påvirke dialektene over tid (?). Jeg forstår innlegget ditt sånn at dette skyldes at dialektene blir påvirka av skriftspråket? Jeg vil anta at dersom man går noen hundre år tilbake i tid til da de fleste ikke kunne lese og skrive, så var det langt mer flytende overganger når det gjelder talemålet mellom de ulike landa. Det får meg til å tenke på en del kategoriseringer man kommer over rundt omkring. På bokmål wikipedia kom jeg over en inndeling i nordiske språk i henholdsvis vestnordiske og østnordiske språk. Hvor høytidelig skal man egentlig ta slike inndelinger? Var ikke overgangene langt mer flytende enn det man kan få inntrykk av her?

Og hva med språkskillet mellom dansk og tysk. Hvorfor har det blitt så stort? Man skulle tro at det ville være mer av et språkkontinuum? Men her er jo overgangen langt større enn mellom de skandinaviske språkene.

Ja, det med å stemple andres språk som mindreverdig skjer også her i Norge. Jeg har sjøl opplevd herskerteknikker på bokmålswikipedia i forhold til bruken av mer såkalt "radikalt bokmål" (egentlig et litt teit begrep, nynorsknær eller bare norsk bokmål ville vært en bedre betegnelse) --Oddeivind 10. juni 2008 kl. 20:44 (CEST)

Arne Torp tek for seg mykje av dette i artikkelen «Nordiske språk i fortid og nåtid» som er tilgjengeleg i Nordens språk med røtter og føtter (.pdf på nettstaden til Nordisk råd). --Jorunn 10. juni 2008 kl. 21:37 (CEST)