Hopp til innhald

Flapp

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ein flapp er ein konsonant som blir uttala ved at ein nedre, aktiv artikulator fyrst blir dregen bakover og så kasta framover att, slik at han slår borti ein øvre, passiv artikulator «i forbifarten». Eit døme er apikal eller retrofleks flapp, som blir skriven med IPA-symbolet [ɽ] og som blir uttala ved at apeks (tungespissen) slår borti postalveoli. [ɽ] er vanleg i mange norske dialektar, til dømes som uttale av l i Ola og jålete. Ein anna flapp er den labiale [ѵ], som blir uttala ved at underlippa slår borti overleppa, som i mbum-ordet Hven [ѵen] 'Gud'.

IPA-symbol

[endre | endre wikiteksten]

The tap and flap consonants identified by the International Phonetic Alphabet are:

IPA Skildring Døme
Språk Ortografi IPA Tyding
ɾ alveolar tapp spansk pero [peɾo] ‘men’
ɺ alveolar lateral flapp venda vula [vuɺa] ‘å opna’
ɽ retrofleks flapp warlpiri rdupa [ɽupa] ‘vindle’
𝼈 retrofleks lateral flapp kobon ƚawƚ [𝼈aw𝼈] ‘å skyta’
labiodental flapp karang vbara [ara] ‘dyr’