Frankisk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Frankisk
*Frenkisk
Klassifisering Indoeuropeisk
 Germanske språk
  Vestgermanske språk
Bruk
Område Vest-Europa
Frankisktalande i alt Utdøydd
Språkkodar
ISO 639-3 frk
Glottolog fran1264

Frankisk er ei gruppe germanske språk eller dialektar som blei tala i Frankarriket i noverande Nord-Frankrike og det tyske Rhinlandet frå 300- til 700-talet. Språket er lite dokumentert, men danna opphav for mange lånord i gammalfransk. Frankiske dialektar tala i Nederlanda utvikla seg til gammalnederlandsk, som utvikla seg til mellomnederlandsk på 1100-talet.

Ubtreiinga til frankarane kring 475.
Kopi av runene i Bergakker-inskripsjonen.

Det rekonsturerte frankiske namnet for frankisk er *frenkisk.[1][2] Frankisk som tala før karolingartida er hovudsakleg rekonstruert frå gammalfranske lånord og frå gammalnederlandske nedteikningar frå 500- til 1100-talet. Ein runeinskripsjon på ei sverdslire, Bergakker-inskripsjonen frå ca. 425–450, kan vera eit døme på frankisk. Eit anna er ei formulering frå Den saliske lova frå tidleg 500-tal, brukt til å fri ein liveigen:

Maltho thi afrio lito
Eg seier, eg frir deg, halv-frie.[a]

Desse språkdøma er også blitt kalla gammalnederlandske.

Merknadar[endre | endre wikiteksten]

  1. Engelsk omsetjing: I say, I free you, half-free.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar
  1. Willemyns, Roland (11. april 2013). Dutch: Biography of a Language. OUP USA. s. 5. ISBN 9780199858712. 
  2. Tor, D. G. (20. oktober 2017). The ʿAbbasid and Carolingian Empires: Comparative Studies in Civilizational Formation (på engelsk). BRILL. ISBN 9789004353046.