Ikkevold-saka
Ikkevold-saka var ein razzia mot tidsskriftet Ikkevold i Oslo som fann stad den 13. oktober 1983.[1]
Bakgrunn
[endre | endre wikiteksten]Razziaen vart utløyst av ein artikkel om eit hemmeleg anlegg på Andøya som var ein del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS).[note 1][note 2][note 3] Same kvelden blei heimane til 12 medlemmer av redaksjonen ransaka.[1]
15. juni 1984 la dei sakkunnige, Jacob Børresen og Finn Lied, fram sin rapport der dei konkluderte på same vis som aktoratet. Ved å publisere ein artikkel om forsvarets lyttestasjon for ubåtar på Andøya hadde dei gjort seg skuldige i å spreie løyndomar frå Forsvaret. Redaksjonsmedlemmane i avisa hadde brote spionparagrafene.[1]
Den første rettssaka gjekk i Oslo byrett (frå 2002 Oslo tingrett) til 29. mai 1985, for brot på paragraf 90 og 91 i straffelova, dei såkalla «spionparagrafane». Strafferamma for dette var tjue år.[1]
Då saken vart anka til Høgsteretten vart han oppheva på grunn av mangelfulle domsgrunnar.[1][note 4][2]
Tilbake i Oslo byrett vart dei tiltalte dømde på nytt den 9. desember 1986.[note 5][3] Også denne dommen enda i Høgesteretten og dei tiltalte blei frifunne med tre mot to stemmer.[1][note 6]
Tiltalte
[endre | endre wikiteksten]- Ivar Johansen, kontorsjef[note 7]
- Jørgen Ottar Johansen, gardbrukar og journalist[note 8]
- Magne Kvalbein, typograf[note 9]
- Ole Georg Moseng, student og frilansjournalist[note 10]
- Helge Strand Østtveiten, student og journalist[note 11]
- Tormod Bakke, førstesekretær[note 12]
- Petter Nilsen, skogteknikar[note 13]
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Ukjend s. 10-26
- ↑ Ukjend s. 61-71
- ↑ Wilkes, Owen s. 123-150, merk figur på s. 126
- ↑ Aarønæs, Lars s. 15
- ↑ Aarønæs, Lars s. 292
- ↑ Aarønæs, Lars s. 335
- ↑ Aarønæs, Lars s. 28
- ↑ Aarønæs, Lars s. 64
- ↑ Aarønæs, Lars s. 65
- ↑ Aarønæs, Lars s. 67
- ↑ Aarønæs, Lars s. 69
- ↑ Aarønæs, Lars s. 70
- ↑ Aarønæs, Lars s. 72
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- 1 2 3 4 5 6 «- Forsvaret fikk en ukritisk presse». Ny Tid (på norsk bokmål). Henta 2015-12-24.
- ↑ «Ikkevold-saken. Høyesterettsdom nr. 1». www.ivarjohansen.no. Arkivert frå originalen 2015-12-25. Henta 2015-12-25.
{{cite web}}: Invalid|url-status=yes(hjelp) - ↑ «Ikkevold-saken. Høyesterettsdom nr. 2». www.ivarjohansen.no. Arkivert frå originalen 2015-12-25. Henta 2015-12-25.
{{cite web}}: Invalid|url-status=yes(hjelp)
- Denne artikkelen bygger på «Ikkevold-saken» frå Wikipedia på engelsk, den 17. februar 2018.
Litteratur
[endre | endre wikiteksten]- S.O.S. U.S. Andøya: ikkevoldssaken og amerikansk antiubåtkrigføring. Oslo: Folkereisning mot krig. 1986. ISBN 8290409281.
{{cite book}}: Invalid|ref=harv(hjelp) - Aarønæs, Lars (1989). - truer rikets sikkerhet -: ikkevold-saken og ytringsfriheten. Oslo: Tiden. ISBN 8210032070.
{{cite book}}: Invalid|ref=harv(hjelp) - Bombemålet Norge: atomstrategi, ytringsfrihet og razzia. Oslo: Folkereising mot krig. 1984. ISBN 8290409168.
{{cite book}}: Invalid|ref=harv(hjelp) - Wilkes, Owen (1981). Onkel Sams kaniner: teknisk etterretning i Norge. Oslo: Pax. ISBN 8253011423.
{{cite book}}: Invalid|ref=harv(hjelp)