Josef Stefan
| Josef Stefan
slovensk Jožef Stefan | |||
 Jožef Stefan (1835–1893) | |||
| Fødd | Josef Stefan 24. mars 1835 St. Peter (i dag i Klagenfurt am Wörthersee) i Det austerrikske riket | ||
|---|---|---|---|
| Død | 7. januar 1893 (57 år) Wien i Austerrike-Ungarn | ||
| Bustad | Austerrike | ||
| Statsborgarskap | Det austerrikske riket | ||
| Nasjonalitet | Slovenar | ||
| Område | Fysikk | ||
| Yrke | matematikar, fysikar, lyrikar, akademikar, skribent, professor | ||
| Institusjonar | Universitetet i Wien | ||
| Alma mater | Universitetet i Wien | ||
| Doktorgradsrettleiar | Andreas von Ettingshausen | ||
| Doktorgradsstudentar | Ludwig Boltzmann Marian Smoluchowski Johann Josef Loschmidt | ||
| Kjend for | Stefan–Boltzmann-lova Stefan–Boltzmann-konstanten Stefan-problemet Stefan-likninga Stefan-formelen Stefanstrauem Stefantal Maxwell–Stefan-diffusjon | ||
| Utmerkingar | Lieben-prisen (1865) | ||
| Medlem | Det austerrikske vitskapsakademiet Det bayerske vitskapsakademiet Göttingens vitenskapsakademi | ||
Josef Stefan (24. mars 1835–7. januar 1893) var ein austerriksk fysikar.
Frå 1863 var han professor i Wien, kjent for undersøkingar av svart stråling (varmestråling), og særskild for eksperimentelt å ha funne Stefan-Boltzmann-lova. Han er òg kjent for arbeid innan kinetisk gassteori, hydrodynamikk og for undersøkingar av elektromagnetisk induksjon.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Josef Stefan. (15. februar 2009). Store norske leksikon. Henta 10. november 2013.