Kieseritt
Kieseritt | |
![]() Kieseritt | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Sulfatmineral |
Kjemisk formel | MgSO4·H2O |
Strunz-klassifisering | 07.CB.05 |
Dana-klassifisering | 29.6.2.1 |
Krystallsymmetri | 2/m |
Identifikasjon | |
Farge | fargelaus, gråaktig-kvit eller gulaktig |
Krystallform | Massiv, korna |
Krystallsystem | Monoklin |
Kløyv | {110} og {111} perfekt |
Brot | Ujamn |
Fastleik | Skjør |
Mohs hardleiksskala | 3.5 |
Glans | glasaktig til matt |
Strekfarge | Kvit |
Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg |
Spesifikk vekt | 2.57 |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Toaksa (+) |
Brytingsindeks | nα = 1.520 nβ = 1.533 nγ = 1.584 |
Kjelder | [1][2] |
Kieseritt er eit kvitt, monoklint mineral, eit vasshaldig magnesiumsulfat, MgSO4·H2O. Det finst i store mengder på saltleiene i Tyskland.
Det er kalla opp etter tyskaren Dietrich Georg von Kieser.
Tidleg i 2005 oppdaga Mars Express, spor av kieseritt i Valles Marineris (den største canyonen på Mars), i lag med gips og polyhydrerte sulfat. Dette er direkte bevis på at Mars har hatt vatn i fortida.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Kieseritt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/kieseritt.
- ↑ http://webmineral.com/data/Kieserite.shtml Webmineral data
- ↑ http://www.mindat.org/min-2204.html Mindat