Kieseritt
| Kieseritt | |
.jpg) Kieseritt | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Sulfatmineral |
| Kjemisk formel | MgSO4·H2O |
| Strunz-klassifisering | 07.CB.05 |
| Dana-klassifisering | 29.6.2.1 |
| Krystallsymmetri | 2/m |
| Identifikasjon | |
| Farge | fargelaus, gråaktig-kvit eller gulaktig |
| Krystallform | Massiv, korna |
| Krystallsystem | Monoklin |
| Kløyv | {110} og {111} perfekt |
| Brot | Ujamn |
| Fastleik | Skjør |
| Mohs hardleiksskala | 3.5 |
| Glans | glasaktig til matt |
| Strekfarge | Kvit |
| Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg |
| Spesifikk vekt | 2.57 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Toaksa (+) |
| Brytingsindeks | nα = 1.520 nβ = 1.533 nγ = 1.584 |
| Kjelder | [1][2] |
Kieseritt er eit kvitt, monoklint mineral, eit vasshaldig magnesiumsulfat, MgSO4·H2O. Det finst i store mengder på saltleiene i Tyskland.
Det er kalla opp etter tyskaren Dietrich Georg von Kieser.
Tidleg i 2005 oppdaga Mars Express, spor av kieseritt i Valles Marineris (den største canyonen på Mars), i lag med gips og polyhydrerte sulfat. Dette er direkte bevis på at Mars har hatt vatn i fortida.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Kieseritt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/kieseritt.
- ↑ http://webmineral.com/data/Kieserite.shtml Webmineral data
- ↑ http://www.mindat.org/min-2204.html Mindat