Sjå kjelda til Krimkrigen

{{Infoboks militærkonflikt
|konflikt    = Krimkrigen
|bilete     = Chasseurs d'Afrique à Balaclava.jpg
|dato        = [[1854]]–[[1856]]
|stad        = [[Krim-halvøya]], [[Balkanhalvøya|Balkan]], [[Svartehavet]], [[Austersjøen]] og [[Stillehavet]]
|resultat    = Alliert siger
|territorium = 
|part1       = {{flagg|Frankrike}}<br />
{{flagg|Storbritannia}}<br />
{{flagg|Tyrkia|namn=Det osmanske riket}}<br />
{{flagg|Italia|1861-stat|namn=Kongedømet Sardinia}}
|fører1      =
|styrke1     = 
|tab1        = 90 000 franske<br />35 000 tyrkiske<br />17 500 britiske<br />2 050 sardiske<br />drepne, såra og døde av sjukdom
|part2       = {{flagg|Russland}}<br />{{flagg|Bulgaria|namn=Bulgarske frivillige}}
|fører2      = 
|styrke2     = 
|tab2        = 256 000 drepne, såra eller døde av sjukdom
}}
'''Krimkrigen''' var ein [[krig]] utkjempa frå [[1853]] til [[1856]] mellom [[Russland]] på den eine sida og eit forbund mellom [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[Sardinia]]-[[Piemonte]] og [[Det osmanske riket]] på den andre. Krigen har namn etter [[Krimhalvøya]], der dei fleste slaga stod, men det blei også kjempa vest i [[Tyrkia]], i [[Austersjøen]], [[Kvitehavet]] og i det russiske [[fjerne Austen]].

== Opptakt ==
Bakgrunnen til krigen var europeisk maktkamp i [[Midtausten]].<ref name="Britannica"/> Russland ønskte å auka innverknaden sin på [[Balkanhalvøya]] og sikra seg passasje frå [[Svartehavet]] til [[Middelhavet]] gjennom sundet ved [[Dardanellane]]. Ei anna årsak var religiøs strid; [[tsar]] [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]] følte seg audmjuka over at [[Det osmanske riket|osmanarane]] hadde forbigått [[den ortodokse kyrkja]] og gjeve [[den katolske kyrkja]] tilgang til heilage stader i [[Palestina]]. Russland gjorde krav på retten til å verna ortodokse kristne i det osmanske riket, og dette blei ein meir direkte krigsårsak. Osmanarane stod imot dei russiske krava med støtte frå Storbritannia.<ref name="Britannica"/> Ein kan også sjå krigen i samband med «[[det store spelet]]» der britane og russarane kiva om innverknad i Sentral-Asia.

== Krigens gang ==
[[Fil:Battle of Sinop.jpg|mini|'Slaget ved Sinop' av [[Ivan Ajvazovskij]].]]
Krigen braut ut etter at russarane rykte inn i Donau-fyrstedøma [[Moldavia]] og [[Vallakia]] på grensa mellom Russland og Det osmanske riket i juli 1853.<ref name="Britannica"/> I september blei den britiske marinen send til Konstantinopel (Istanbul).<ref name="Britannica"/> 4. oktober erklærte osmanarane krig mot Russland og byrja ein offensiv i Donau-fyrstedøma.<ref name="Britannica"/> Seinare same året øydela den russiske svartehavsflåten store delar av den tyrkiske flåten ved [[Sinop]].<ref name="Britannica"/> 

3. januar 1854 sigla franske og britiske marineskip inn i Svartehavet for å verna osmansk transport. 28. mars erklærte dei to landa krig mot Russland.<ref name="Britannica"/> I juli måtte dei russiske styrkane trekka seg ut av Donau-fyrstedøma, som så blei okkupert av Austerike.<ref name="Britannica"/> I september gjekk dei allierte i land på den russiske Krimhalvøya.<ref name="Britannica"/> Hovudslaga i krigen blei utkjempa rundt den russiske flåtebasen ved Sevastopol, der den russiske svartehavsflåten høyrde heime. Byen var omlægra frå september 1854 til september [[1855]]. Viktige slag dette året fann stad ved [[Alma]] og [[Balaklava]] i september og ved [[Inkerman]] i november.<ref name="Britannica"/> I [[Austersjøen]] blei festningen [[Sveaborg]] bomba.

[[Kongedømet Sardinia]] sende 10&nbsp;000 soldatar etter å ha gått med i krigen 26. januar 1855. I september tok franske stykar Malakhov, eit viktig forsvarspunkt for russarane. 11. september evakuerte russarane Sevastopol etter å ha øydelagd festningsverka og skipa der.<ref name="Britannica"/> 

== Etterspel ==
Krigen slutta etter det russiske nederlaget ved [[Sevastopol]] den [[11. september]] [[1855]], under trugsmål om at også Austerrike ville kjempa mot Russland.<ref name="Britannica"/> Ein førebels fredsavtale blei inngått 1. februar [[1856]]. Tsar [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]], som hadde overteke styret då faren [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]] døydde 2. mars, underskreiv fredsavtalen ved [[Paris-kongressen]] den 30. mars 1856. Russland mista fleire territorium og [[Donau]] og [[Svartehavet]] blei opna for internasjonal skipsfart. Det osmanske riket fekk tilbake nominelt herredøme over Donau-fyrstedøma og Åland blei demilitarisert.

[[Fil:71st Highlanders by Roger Fenton, 1856.png|mini|71st Highlanders fotografert av Roger Fenton i 1856.]]

==Verknader==
Krimkrigen var eit ledd i utviklinga av moderne krigføring, gjennom taktisk bruk av [[jernbane]] og [[telegraf]], [[sjukepleie]], gjennom arbeidet til [[Florence Nightingale]] og [[Mary Seacole]] og [[nyhende]]reportasje gjennom krigskorrespondentar som [[William Russell]] og fotografar som [[Roger Fenton]]. Sivile langt unna kunne følgja nesten direkte med på krigshandlingane og tilstanden til soldatane. I Storbritannia fall regjeringa [[George Hamilton-Gordon, 4. jarl av Aberdeen|Aberdeen]] gjennom eit mistillitsforslag<ref name=Marx/> i 1855 etter at statsministeren ikkje ville gå med på ein plan om å halda fram med krigen.<ref name="Figes2010" />

Leiinga på begge sider var særs dårleg, og sjukdom var ein av dei større dødsårsakene under krigen.<ref name="Britannica"/> 
Blant dei best kjende hendingane frå Krimkrigen er det fåfengde åtaket til den lette brigaden frå den britiske hæren, som blei vidkjend mellom anna gjennom [[Alfred Tennyson]] sitt dikt «The Charge of the Light Brigade». 

[[Finlandshette]] fekk namnet «[[balaklava]]» som følgje av Krimkrigen etter å ha blitt strikka og send til britiske soldatar der.

== Slag under Krimkrigen ==

* [[Slaget ved Sinope]]
* [[Slaget ved Alma]]
* Omleiringa av Sevastopol
* [[Slaget ved Balaklava]]
* Slaget ved [[Inkerman]]
* Slaget ved [[Eupatoria]]
* Omleiringa av [[Taganrog]]
* Slaget ved [[Tsjernaja]]
* Omleiringa av [[Kars]]
* Slaget ved [[Kinburn]]

==Bakgrunnsstoff==
{{commons|Crimean War}}

== Kjelder ==
{{refstart|liste=
<ref name="Britannica">{{citation|contribution=Crimean War|year=2011|title=Encyclopædia Britannica|publisher= Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite|place=  Chicago}}</ref>
<ref name="Figes2010">{{cite book |last=Figes |first=Orlando |title=Crimea: The Last Crusade |year=2010 |location=London |publisher=Allen Lane |isbn=978-0-7139-9704-0 }} Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref>
<ref name=Marx>{{cite book |first=Karl |last=Marx |first2=Frederick |last2=Engels |chapter=The Late British Government |title=Collected Works of Karl Marx and Frederick Engels |volume=13 |publisher=International Publishers |location=New York |year=1980 |origyear=1853–54 |isbn=0-7178-0513-1 |pages=620–621 }} Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.</ref>
}}
{{snl}}
----
*''Denne artikkelen bygger på «[[:da:Krimkrigen|Krimkrigen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}},  den 26. mars 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|da}} oppgav desse kjeldene:''
*** Gads Historieleksikon
*** [http://www.futura-dtp.dk/ FUTURA DTP grafisk design] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20130612182425/http://futura-dtp.dk/ |date=2013-06-12 }}
----
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Crimean War|Crimean War]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 26. mars 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* Bridge and Bullen, ''The Great Powers and the European States System 1814–1914'', (Pearson Education: London), 2005
* Bamgart, Winfried ''The Crimean War, 1853–1856'' (2002) Arnold Publishers ISBN 0-340-61465-X
* Figes, Orlando, ''Crimea: The Last Crusade'' (2010) Allen Lane. ISBN 978-0-7139-9704-0
* Ponting, Clive ''The Crimean War'' (2004) Chatto and Windus ISBN 0-7011-7390-4
* Pottinger Saab, Anne ''The Origins of the Crimean Alliance'' (1977) University of Virginia Press ISBN 0-8139-0699-7
* Puryear, Vernon J. "New Light on the Origins of the Crimean War," ''Journal of Modern History'' Vol. 3, No. 2 (Jun., 1931), pp.&nbsp;219–234 [http://www.jstor.org/stable/1871715 in JSTOR]
* Rich, Norman ''Why the Crimean War: A Cautionary Tale'' (1985) McGraw-Hill ISBN 0-07-052255-3
* Royle, Trevor ''Crimea: The Great Crimean War, 1854–1856'' (2000) Palgrave Macmillan ISBN 1-4039-6416-5
* Schroeder, Paul W. ''Austria, Great Britain, and the Crimean War: The Destruction of the European Concert'' (1972) Cornell University Press ISBN 0-8014-0742-7
* Schmitt, Bernadotte E. "The Diplomatic Preliminaries of the Crimean War," ''American Historical Review,'' Vol. 25, No. 1 (Oct., 1919), pp.&nbsp;36–67 [http://www.jstor.org/stable/1836373 in JSTOR]
* Taylor, A.J.P. ''The Struggle for Mastery in Europe: 1848-1918'' (1954)
* Wetzel, David ''The Crimean War: A Diplomatic History'' (1985) Columbia University Press ISBN 0-88033-086-4
{{refslutt}}

{{spire|militær|historie}}
[[Kategori:Krimkrigen| ]]
[[Kategori:1853]]
[[Kategori:1854]]
[[Kategori:1855]]
[[Kategori:1856]]
[[Kategori:Russisk historie]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2014]]