Kromitt
| Kromitt | |
 | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Oksydmineral Spinellgruppa Spinel structural group |
| Kjemisk formel | (Fe, Mg)Cr2O4 |
| Strunz-klassifisering | 04.BB.05 |
| Krystallsymmetri | Isometrisk heksoktahedral H-M-symbol: (4/m3 2/m) Romgruppe: F d3m |
| Einingscelle | a = 8.344 Å; Z = 8 |
| Identifikasjon | |
| Farge | Svart til brunsvart; brun til brunsvart på tynne kantar i transmittert lys |
| Krystallform | Åttesidig sjeldan; massive til korna |
| Krystallsystem | Isometrisk |
| Tvilling | Spinell-lov på {1ll} |
| Kløyv | Ingen, deling kan utvikle seg langs {111} |
| Brot | Ujamn |
| Fastleik | Sprø |
| Mohs hardleiksskala | 5.5 |
| Glans | Undermetallisk |
| Strekfarge | brun |
| Transparens | Gjennomskinneleg til ugjennomsiktig. |
| Spesifikk vekt | 4.5 - 4.8 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Isotrop |
| Brytingsindeks | n = 2.08-2.16 |
| Andre eigenskapar | Svakt magnetisk |
| Kjelder | [1][2][3][4] |
Kromitt er det viktigaste krommineralet og er metallisk med brunsvart farge. Det krystalliserer kubisk og har den kjemisk samansetjinga FeCr2O4. Mineralet finst særleg i peridotittar og serpentinittar, og er den einaste krommalmen.
Dei viktigaste produsentane er Sør-Afrika og Russland. Den årlege verdsproduksjonen er på ca 12 mill. tonn. Det finst fleire mindre førekomstar i Noreg, mellom anna ved Feragen austom Røros, der det tidlegare var ei ganske stor drift. Kromittmalmen vart sendt til Trondheim, der det var ein kromsaltfabrikk ved Leirfossen.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Kromitt. (2012, 24. februar). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/kromitt.
- ↑ http://www.handbookofmineralogy.com/pdfs/chromite.pdf Handbook of Mineralogi
- ↑ Klein, Corneis and Cornelius S. Hurlbut, Manual of Mineralogi, Wiley, 20th ed., s. 312-313 ISBN 0-471-80580-7
- ↑ http://webmineral.com/data/Chromite.shtml Webmineral data
- ↑ http://www.mindat.org/min-1036.html Mindat.org