Pafnutij Tsjebysjov

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Pafnutij Tsjebysjov

Pafnutij Lvovitsj Tsjebysjov
FøddПафну́тий Льво́вич Чебышёв
16. mai 1821
Borovsk, Kaluga i Det russiske imperiet
Død8. desember 1894 (73 år)
St. Petersburg
NasjonalitetRussisk
Områdesannsynsrekning, talteori, bruksmatematikk, ingeniørmekanikk, matematisk analyse, geometri, matematikk, mekanikk, statistikk, analytisk geometri
YrkeMatematikar
InstitusjonarStatsuniversitetet i St. Petersburg
Det keiserlige universitet i St. Petersburg
Alma materfakultet for fysikk og matematikk ved Det keiserlige universitet i Moskva
Statsuniversitetet i St. Petersburg
DoktorgradsrettleiarNikolai Brashman
Kjend forMekanikk og analytisk geometri
MedlemRoyal Society
Det russiske vitskapsakademiet
Vitskapsakademiet i St. Petersburg
Det franske vitskapsakademiet
Kungliga Vetenskapsakademien
Det prøyssiske vitskapsakademiet
Accademia delle Scienze dell'Istituto
Accademia d'Italia
Det matematiske selskap i St. Petersburg

Pafnutij Lvovitsj Tsjebysjov (16. mai 18218. desember 1894) var ein russisk matematikar. Han vert ofte rekna som grunnleggjaren av den russiske matematiske skulen.

Han var ein av studentane til Nikolai Brashman. Den av studentane til Tsjebysjov som sjølv vart mest respektert var Andrej Markov.

Han var professor i St. Petersburg. Han gjorde viktig arbeid om fordelinga til primtala som vert kjend som den såkalla den tsjebysjovske satsen og lova om dei store tala.

Tsjebysjev-ulikskapen seier at sannsynet for at ein tilfeldig variabel ikkje er meir enn a standardavvik frå forvetninga ikkje er meir enn 1/a2:

Tsjebysjev-ulikskapen vert nytta ti å bevise den svake lova om dei store tala og Bertrand-Tsjebysjevteoremet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]