Pronomen i grenlandsmålet

Pronomen i grenlandsmålet.

Personlege pronomen

Innleiing

• Som andre søraustlandske dialektar har grenlandsmålet nominativformer i 1sg. som tek til med j: ¹jæi ~ ¹jæː 'eg'.
• I 1pl. tek både nominativ- og oblikforma til med v: ¹viː - ¹voʃ 'vi - oss'.
• I 2pl. er nominativ- og oblikformene ulike hos eldre talarar: ¹diː 'de' - ²deːre 'dykk', men dette systemet er på veg ut, og dei fleste nyttar berre ²deːre 'de, dykk'. Hos eldre talarar står skiljet sterkast når (²)deːre elles ville førekome to gonger meir eller mindre rett etter kvarandre: ²kuːsæri deːre 'kosar de dykk?' høyrest for mange talarar betre ut enn ²kuːsæ ɖeːre deːre.
• I 3sg. og 3pl. finst eit komplisert system, mellom anna med eit viktig skilje mellom uavhengige og enklitiske former.
• Trykksterke og trykkveike former er ofte svært ulike, som i 1sg. oblik ¹mæi - ma 'meg' og 2sg. oblik ¹dæi - da 'deg'. Dei trykkveike formene med a (ma, da og sa) finst truleg berre i grenlandsmålet; andre søraustlandske dialektar har former med æ (mæ, dæ og sæ).

1. og 2. person

Ved dei personlege pronomena i 1. person og 2. person er desse to skilja viktige:

• Trykksterke former mot trykkveike former.
• Nominativ-former mot oblike former.

Heile systemet kan setjast opp slik:

Personlege pronomen i grenlandsmålet:<br\>1. og 2. person

	Trykksterk		Trykkveik
	Nominativ	Oblik	Nominativ	Oblik
1. person singularis	¹jæi ~ ¹jæː	¹mæi	jæ	ma
2. person singularis	¹dʉː	¹dæi	dʉ ~ rʉ	da ~ ra
1. person pluralis	¹viː	(¹vos); ¹voʃ	vi	(vos); voʃ
2. person pluralis	¹diː; ²deːre	²deːre	di ~ ri; de:re	de:re

Når det i éi rute står fleire former med semikolon (;) mellom, er formene føre semikolon eldre former som er på veg ut; står formene i parentes, tyder det at dei truleg har gått heilt av bruk. Når det i ei rute står fleire former med ~ mellom, er det full valfridom mellom dei i enklitisk posisjon, mens berre formene føre ~ kan nyttast elles.

Former med d~r-veksling

I nokre tilfelle er dei ei veksling mellom d og r fremst i ei form. Regelen for bruken av formene er slik:

• Etter verbformer som endar på r, skal formene på r- brukast, og r i verbet fell bort, som alltid føre ord som byrjar med konsonant.
• Etter verbformer som endar på vokal, kan formene på r- eller d brukast.
• I andre tilfelle skal formene på d- brukast.

Her er nokre døme, med dʉ~rʉ:

• ²çenerʉ ²uːɽa 'Kjenner du Ola?'
• ²çentedʉ eller ²çenterʉ ²uːɽa 'Kjente du Ola?'
• ¹seːrʉ ²uːɽa 'Ser du Ola?'
• ¹soːdʉ ²uːɽa eller ¹soːrʉ ²uːɽa 'Såg du Ola?'
• ¹ʃøyvdʉ ²uːɽa 'Skauv du Ola?'

3. person

I 3. person kjem eit anna skilje inn mellom dei trykkveike formene, i staden for nominativ mot oblik:

• Uavhengige former mot enklitiske former.

Systemet er slik:

Personlege pronomen i grenlandsmålet:<br\>3. person

	Trykksterk		Trykkveik
	Nominativ	Oblik	Uavhengig	Enklitisk
3. person singularis maskulinum	¹han / ¹den	²hanum; ¹han / ¹den	han / den	n
3. person singularis femininum	¹hʉː / ¹den	²henær / ¹den	hʉ / den	a
3. person singularis nøytrum	¹deː	¹deː	de	de ~ re
3. person pluralis	¹diː	²deme ~ ¹diː	di	di ~ ri

Når det i éi rute står fleire former med semikolon (;) mellom, er formene føre semikolon eldre former som er på veg ut. Når det i ei rute står fleire former med ~ mellom, er det full valfridom mellom dei i enklitisk posisjon, mens berre formene føre ~ kan nyttast elles. Når det i ei rute står fleire former med skråstrek (/) mellom, blir formene etter skråstreken, nærmare bestemt ¹den, den og ¹diː, nytta om hankjønns- og hokjønnsord som ikkje viser til menneske. Eldre talarar nyttar formene etter skråstreken mindre, bortsett frå ¹diː.

Ein del eldre bygdemål har noko andre former i 3sg f:

	Trykksterk		Trykkveik
	Nominativ	Oblik	Uavhengig		Enklitisk
					Nominativ	Oblik
3. person singularis femininum	¹huː / ¹den	²henær / ¹den	hu / den		u	a